"Bonus"mamma trenger råd

[Anonym1990]

Hei! 

Samboeren min har en datter på 5 år fra et tidligere forhold, og dette har bydd på mye problemer for forholdet våres. Før vi  flyttet sammen var jeg mye sammen med han og datteren, men følte at jeg ikke nådde helt frem med datteren, og at hun så på meg som en venninne til faren hennes, og ikke som en stemor. Jeg var kanskje litt godtroende når vi flyttet sammen og håpte at dette ville endre seg når vi bodde sammen og at jeg ikke bare var på besøk. Det som skjedde ganske kjapt etter at vi alle tre begynte å bo sammen, var at jeg fikk se mer og mer av hvordan datteren egentlig er, og ikke minst blitt kjent med faren på en helt annen måte.  Hun har surret han godt rundt lillefingeren og han syns det er helt greit. Jeg har tatt det opp mange ganger, men da blir han sur og anklager meg for å hakke måten han oppdrar datteren sin på. Hun er hos oss annenhver helg og en dag i uka. Når hun er hos oss må hun underholdes hele dagen, og hvis vi ikke sitter med henne når hun ser barnetv og lignende, går hun og snarer rundt føttene og maser på at faren må sitte sammen med henne. Jeg orker ikke å se på nrk super hele formiddagene, så jeg styrer gjerne med andre ting. Jeg prøver å få faren til å innse at datteren må bli mer selvstendig, og ikke minst kunne leke og se på tv selv. Såklart kan vi bli med avogtil, men ikke hele tiden. Hun får velge middag, hun får stå opp på første forsøk om morgenen (samme om kl er 6 eller halv8), de lager planer for oss uten at jeg får bli med å planlegge, og han blir sur om jeg ikke har lyst til å bli med. Han lar datteren få sitte oppe til 21-21:30 hvis jeg ikke sier noe annet, men jeg har gjentatte ganger bedt om at hun skal være i seng før kl 20. Dette for at roen kan senke seg før det er natt. Vi er veldig ulike på hvordan vi vil oppdra barn (når vi får et sammen). Jeg har ikke barn selv, men jeg har hatt en fantastisk barndom som jeg har lyst å ta videre til mine egne barn. Med klar grensesetting, men med en god dose kjærlighet har jeg vokst opp til å bli det jeg selv mener, (uten å være kvalm), en flott og selvstendig kvinne. Hvis jeg var ulydig fikk jeg en sjangse til, og hvis jeg ikke hørte etter til neste gang tok mamma eller pappa grep og kjeftet sånn at ting "gikk inn", og det gjorde det. De forklarte selvsagt hva som var galt og hvorfor. Jeg slapp å få msnge beskjeder. Med stedatteren min er det stikk motsatt. Hun får et "nei, ikke gjør det. Slutt opp" ørten ganger på rad, men han gir opp istedet for å ta grep, i frykt for at hun skal bli lei seg. Hvis han først sier imot henne blir hun sutrete, og han får dårlig samvittighet og bruker tiden etter på å godsnakke med henne. Jeg syns det er helt på trynet, men det hjelper ikke å si noe til han. Han skaper en bortskjemt jentunge, og når jeg sier at hvis ikke han vil disiplinere, må jeg gjøre det, blir han forbannet og sier ting som "du har ikke barn, så du har ikke peiling" og "du får ikke disiplinere henne, for hun er ikke din datter". Hva skal jeg gjøre? Jeg sluttet på p-pillene for en stund siden fordi vi har snakket om egne barn lenge, men nå har jeg mest lyst til å begynne påigjen. Jeg vil ikke ha felles barn med en som ikke vil sette grenser. Jeg kommer ikke overens med datteren hans og gruer meg til hver gang hun skal komme til oss, pga hans oppførsel mot henne. Sånn kan det ikke være. Nå han vi bodd sammen i snart 5 måneder, men vært sammen mye lenger. Bør jeg ende forholdet, eller gi det litt mer tid? Han sier jo enkelt og greit at jeg ikke får ta del i datterens oppdragelse.

Hjelp!

Endret 29. mars 2016 av Anonym1990

[AnonymBruker]

Du har forsåvidt ikke stort du skal ha sagt, men hadde nok begynt på pillen igjen  

Dette er en veldig vanlig problemstilling.

Anonymkode: 41137...63f

[AnonymBruker]

.....bare for å advare. Du får nok noen på nakken når du kaller deg "bonus" mor, og skriver et så negativt ladet innlegg

Anonymkode: 41137...63f

[AnonymBruker]

Først, begynn på ppiler i dag! Du og han trenger ikke en baby og mer kaos oppi dette. Det å få barn er tungt nok i seg selv, om man ikke skal være uenige i grunnleggende oppdragelse og verdier på toppen av det hele.

Her må du velge, du kan ikke forandre han. Kan du klare å leve med han og hans oppdragelse? Vil han endre seg selv? (Kan være lurt med en samtale på fvk). Får du noen gang lov til å irrettesette han eller barnet?

 

Mulig han har dårlig samvittiget ovenfor ungen, men det er jo noe han må jobbe med, eller så blir det ett helvete fremover når hun blir eldre! Orker du å leve med det? En uttagerende bortskjemt 14åring som knuser dører og raser fordi at hun ikke fikk viljen sin..

Anonymkode: 9b94e...922

[Anonym1990]

Var derfor jeg skreiv det i hermetegn, for det er desverre ikke en bonus når det har blitt slik.

[Anonym1990]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Først, begynn på ppiler i dag! Du og han trenger ikke en baby og mer kaos oppi dette. Det å få barn er tungt nok i seg selv, om man ikke skal være uenige i grunnleggende oppdragelse og verdier på toppen av det hele.

Her må du velge, du kan ikke forandre han. Kan du klare å leve med han og hans oppdragelse? Vil han endre seg selv? (Kan være lurt med en samtale på fvk). Får du noen gang lov til å irrettesette han eller barnet?

 

Mulig han har dårlig samvittiget ovenfor ungen, men det er jo noe han må jobbe med, eller så blir det ett helvete fremover når hun blir eldre! Orker du å leve med det? En uttagerende bortskjemt 14åring som knuser dører og raser fordi at hun ikke fikk viljen sin..

Anonymkode: 9b94e...922

Han mener bestemt på at han han "føya seg" mye, men da lurer jeg mer pø hvordan det var før. Han kjefter på meg om jeg irettesetter datteren hans, for sånn bruker ikke han å gjøre. Småting som sitt fint, og vask hendene går fint, men noe annet blir suring av. Sier jeg noe kontruktivt, så sier han at jeg hakker, så jeg fåt enkelt og greit ikke lov å si noe negativt vinklet uten at det blir styr..

[Kristanna]

Er jo ikke rart hun vil tilbringe all tid med faren sin når hun bare ser han annenhver helg og en dag i uken. Alenetid på kveldene får dere nesten ha de dagene hun ikke er der. 

[Outlander]

Hun er 5 år!! Og usikre og savner pappaen sin. Skjerp deg og la henne være opp i fangen hans 24 timer hvis det er det hun/han vil.  En ting til- hvis du ikke klarer å se på barnetv en hele ettermiddag annenhver helg har du virkelig noe problemer.  Planlegge noe morsomt for dere tre å gjøre da og slutte å sutre.....som en 5åring. 

Endret 29. mars 2016 av IamGroot

[AnonymBruker]

det der hadde jeg ikke orket... jeg har nok samme syn på oppdragelse som deg. en far må klare å gjøre ungen selvstendig. jeg var hos pappa annenhver helg å det var ikke noe dulling der bare fordi jeg var der så sjeldent. der var rutinene og reglene de samme som hos mamma. 

Anonymkode: 47241...877

[Kontormus]

Hun må være i seng innen kl 20 fordi du vil ha alenetid med faren, og hun er hos dere kun annenhver helg? Resten ble bare skumlest, men du DISIPLINERE?! Nei. Bare, NEI! Du skulle aldri flyttet sammen med denne mannen, og etter hvordan han reagerer kommer du til å gå på hodet ut døra. 

[AnonymBruker]

Synes du virker sjalu på datteren hans. Hu er bare 5 år! Alle barn er ulike, og noen trenger foreldrene mer enn andre! Han vet nok hva han gjør, da han kjenner datteren sin! Jobb med deg selv.

Anonymkode: 2d57f...011

[AnonymBruker]

Absolutt riktig beslutning å starte på p-pillen igjen. Godt du fant det ut før graviditet. 

Anonymkode: ae0ae...339

[Veslefrikk]

Det første dere må slutte med er jo å se på nrk-super i timesvis. Skru av tvn og finn på noen relasjonsbyggende aktiviteter. Det kan jo være hva som helst fra å bake boller, mate ender i en park, gå på tur, tenne bål og grille pølser og marshmallows, kino, biblioteket, gå i butikker og titte litt på vårnyheter (kanskje spandere en ny kjole på henne), lakke negler, ha hjemmespa, perle, you name it... Jeg kan fortsette i det uendelige. 

Vi har, i tillegg til egne barn, fosterbarn og er besøkshjem og det viktigste ovenfor disse barna er jo å skape positive relasjoner og det gjør man jo ved aktiviteter som både store og små kan ha glede av og ikke av å se på tv. 

Og det er ingen grunn til at hun skal "se på deg som en stemor", hun skal se på deg som et positivt tilskudd i familien og ikke som ei vanskelig masekjærring som prøver å ta fra henne pappas oppmerksomhet. 

[AnonymBruker]

Hei! Dette er som å lese vår situasjon, til forskjell av at jenta her er syv år. Vi har henne annenhver helg og når hun er her, har det blitt vanskeligere og vanskeligere... 

Meg og far, til forskjell fra dere, er enige i det meste når deg kommer til hverdagen du beskriver, samtidig som jeg opplever at jeg må rette på mannen og korrigere ting han sier, vise til klokken når den er 20:30 og hun skulle vært i seng til 20:00 osv. Han glemmer seg på mye og tenker 'det er ikke så nøye'. Her også står han opp 05:30 om det så er, og barnet er ufattelig trøtt og vil ingenting hele dagen, fordi hun ikke sovner før mellom ti og elleve på kvelden. Hun er her lite og ønsker å bruke mest mulig tid med far. Og det er greit. Men det er IKKE greit når vi ikke får gjort noe i løpet av hele dagen, fordi hun ikke orker, er trøtt eller klager over at hun ikke vil. 

Og når det kommer til å henge i beina på far?? Hele dagen, til en hver tid. Går han ut av rommet, spør hun hvor han skl og følger etter. Hun kan ikke være på rommet alene for å leke, og må ha hadekos om mannen skal på do eller dusje (?). 

Så hva gjør vi med situasjonen? Vi har satt oss ned for å diskutere hvordan vi skal ta tak i utfordringene. Det er ikke normal oppførsel, og det bærer stort preg av savn og for liten tid med far (annenhver helg er svært lite tid). Vi har SAMMEN begynt å følge en plan for hvordan hun kan bli tryggere, sove bedre og hvordan man kan gjøre at det er greit at pappa går ut av et rom uten at hun løper etter. Nøkkelordet er VI hvor meg og mannen sammen stiller likt som omsorgspersoner i VÅRT hjem. 

Spørsmålet er da: Hvem er du i dette hjemmet? Blir du egentlig respektert som en likeverdig som sammen med far skal sette grenser for barnet? Noen mener nok her at dette er fars jobb alene, og at du skal holde deg unna. Men slik fungerer det faktisk ikke. Får dere egne barn, skal det da være separate regler? Det er viktig å finne en felles plattform. 

Spør han rett ut om hvordan han ser på deg og din rolle i familien. Dersom han ikke ønsker å inkludere deg eller ser for seg en fremtid der du er inkludert i oppdragelse, da er vil ikke dette bli bedre. Sett dere ned og snakk ut om hva han egentlig ønsker fra deg. For her virker det ikke som om dere har snakket ut sammen om disse tingene, kun at du har kommet med innspill her og der, som etterhvert oppleves som 'hakking' og kritisering. Selv om det ikke er ment som det, så vil det virke slik for han... 

Håper dere finner en løsning. Og vit at barnets oppførsel ikke er normal eller bra og du har rett i at far og du må sette grenser. Men dere må også da finne ut av grunnen til hvorfor hun oppfører seg slik. Og ut fra hvor lik situasjon vi er i, vil jeg si at barnet er svært glad i sin far og savner han mye. Å ha minste samvær, det er ikke greit. Om det hadde vært mulig, ville situasjonen nok vært annerledes dersom barnet fikk mer samvær hos dere. Da ville barnet roet seg ned. Når vi har barnet i ferier (lengre enn annenhver halv i strekk), så er hun helt annerledes. 

Og forresten: IKKE få barn nå, men på vegne av barnet. Jeg er gravid og barnet har blitt mye verre nå som hun plutselig skal dele pappaen med et barn som skal være her 100%. Anbefaler å begynne på p-pillene igjen. 

Klem 

Anonymkode: 43bd1...b46

[AnonymBruker]

Nå skal det sies at jeg stort sett er på stemors side i slike saker, for jeg mener mange av dem får ufortjent mye kritikk, men les det du har skrevet en gang til, vær så snill.

Dere har bodd sammen i kun 5 måneder? Så klart reagerer barnet på å ikke få ha pappaen sin helt for seg selv. Samtidig som hun ser ham så sjeldent. Det er greit at dere har regler i hjemmet, men du kan ikke overstyre og kjefte på far bare fordi du vil at datteren skal legge seg kl. 20.

Det er vanskelig å være stemor, jeg er det selv. Og jeg var faktisk som deg i begynnelsen, men fant fort ut at det ikke kunne fortsette slik for alles del. Hvordan tror du barnet føler det hvis du går rundt å kjefter på henne hele tiden? Hvordan tror du far opplever at du kritiserer oppdragelsen hans hele tiden? Det er lov å være uenig, men da kan du heller fortelle det på en rolig måte, så får det være opp til han om han vil høre på deg. Og ikke fordi han føler han må for å please deg. Barnet hans er 5 år. La henne få sitte i fanget på pappaen sin og se nrk super. Husk at du selv kan komme med forslag til familieaktiviteter. Og den irritasjonen du har over datteren hans kan du bare legge av deg med en gang.

Anbefaler deg å bli kjent med barnet i stedet, så får du se hvor mye enklere det blir  

Anonymkode: 2a6b1...95b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå skal det sies at jeg stort sett er på stemors side i slike saker, for jeg mener mange av dem får ufortjent mye kritikk, men les det du har skrevet en gang til, vær så snill.

Dere har bodd sammen i kun 5 måneder? Så klart reagerer barnet på å ikke få ha pappaen sin helt for seg selv. Samtidig som hun ser ham så sjeldent. Det er greit at dere har regler i hjemmet, men du kan ikke overstyre og kjefte på far bare fordi du vil at datteren skal legge seg kl. 20.

Det er vanskelig å være stemor, jeg er det selv. Og jeg var faktisk som deg i begynnelsen, men fant fort ut at det ikke kunne fortsette slik for alles del. Hvordan tror du barnet føler det hvis du går rundt å kjefter på henne hele tiden? Hvordan tror du far opplever at du kritiserer oppdragelsen hans hele tiden? Det er lov å være uenig, men da kan du heller fortelle det på en rolig måte, så får det være opp til han om han vil høre på deg. Og ikke fordi han føler han må for å please deg. Barnet hans er 5 år. La henne få sitte i fanget på pappaen sin og se nrk super. Husk at du selv kan komme med forslag til familieaktiviteter. Og den irritasjonen du har over datteren hans kan du bare legge av deg med en gang.

Anbefaler deg å bli kjent med barnet i stedet, så får du se hvor mye enklere det blir  

Anonymkode: 2a6b1...95b

Interessant innfallsvinkel du kommer med her. At far ikke setter grenser er ikke bra for et barn. Å legge seg nærmere halv ti når barnet er fem år, det er ikke greit. 

Et barn har godt av å leke alene. De skal ikke sitte oppå foreldrene hele dagen. De har faktisk også godt av å kjede seg. 

At barnet får liten tid med far, detil er satt av samværet, ikke at ts har flyttet inn. Det jeg derimot er enig i, er at far og barnet burde få litt tid alene. Jeg er stemor selv, og de kan være i badeland en hel dag alene eller ut på tur i skogen etc. Dette fordi det er viktig for deres relasjon. 

Men familiebildet er endret. Barnet har to hjem, og foreldrene i denne situasjonen virker til å ha tatt et dårlig valg av fordeling. Barnet har helt klart behov for mer tid med sin far, men ikke ut fra klenging 24/7 når far har samvær, men faktisk at far får økt samværet. 

Mannen vil få flere barn, det vil endre seg for barnet i det lange løp, og grensesetting vil bli veldig viktig. Jeg mener det er bedre at overgangen skjer gradvis enn at det plutselig smeller når far velger å få flere barn. 

Jeg synes far i denne situasjonen virker tafatt og leker "jeg er bedre enn mamma", slik som mange foreldre gjør etter et brudd. Alt for at barnet skal ha lyst til å være der. Om barnet gråter eller blir snakket til, blir det deretter dullet med og det er så stygt gjort mot barna! De skal lære seg å bli selvstendige individer og har behov for regler! Det far gjør her er å skape en skikkelig drittunge.

Anonymkode: 43bd1...b46

[AnonymBruker]

Det jeg reagere mest på er at gang på gang er det klaging av små stebarn.  Vet du hva?  De opplever sammenbrudd en del mer en folk tror - i ÅREVIS.  5 måneder og du allerede tror du vet hva er best for henne?  Det som er best for disse stebarn er at en ny kvinne eller mann som kommer inn til livet deres vise dem kjærlighet, tålmodighet, respekt og forståelse for situasjon de havnet opp i men ikke har bedt om.  Jeg garanterer at hvis du fortsetter som du gjøre, se på den 5 åring som en trussel, kommer denne barna til å HATE deg og du blir ikke lenge med barnefaren, garantert. 

Anonymkode: 7570f...584

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg reagere mest på er at gang på gang er det klaging av små stebarn.  Vet du hva?  De opplever sammenbrudd en del mer en folk tror - i ÅREVIS.  5 måneder og du allerede tror du vet hva er best for henne?  Det som er best for disse stebarn er at en ny kvinne eller mann som kommer inn til livet deres vise dem kjærlighet, tålmodighet, respekt og forståelse for situasjon de havnet opp i men ikke har bedt om.  Jeg garanterer at hvis du fortsetter som du gjøre, se på den 5 åring som en trussel, kommer denne barna til å HATE deg og du blir ikke lenge med barnefaren, garantert. 

Anonymkode: 7570f...584

Jeg gjorde som TS, og barnet fikk fort en veldig god relasjon til meg. Barnet fikk tydelige grenser, og lever et veldig fint liv likevel. Mannen min var litt sløv i oppdragelse, men var åpen for at vi begge hadde 'samme rolle'i felles hjem. Dette har bare vært positivt for barnet. 

Her er det måten far er mot barnet på som ikke er bra for utviklingen. Synes det er flott at TS allerede bryr seg så mye over barnet at hun ønsker å hjelpe slik at barnet slutter å klenge og kan lære seg å bli mer og mer selvstendig. 

Eller man kan gjøre som min mor, der min søsken i en alder av 13 år sover i mor sin seng, fordi hun driver med samme oppdragelse som TS sin samboer gjør... 

Anonymkode: 43bd1...b46

[frk91]

1 time siden, Kontormus skrev:

Hun må være i seng innen kl 20 fordi du vil ha alenetid med faren, og hun er hos dere kun annenhver helg? Resten ble bare skumlest, men du DISIPLINERE?! Nei. Bare, NEI! Du skulle aldri flyttet sammen med denne mannen, og etter hvordan han reagerer kommer du til å gå på hodet ut døra. 

Er det vanlig at et barn på 5 år får sitte oppe så lenge det vil? Det har da ingenting med at TS ønsker alenetid med faren, det handler om at barnet trenger søvn. Det må være mulig å prøve å være saklig selv om TS er et "stemorshelvetedrittkjerringsomhaterbarnet". 

Og hva er så ille med DISIPLINERING? Man kan ikke la barnet fly rundt som det vil fordi det er hos faren bare annenhver helg, ingen rutiner skaper drittunger som overkjører sine foreldre. Og nei jeg har ikke barn selv, men hadde strenge foreldre som forhindret at jeg ble en drittunge.

[Anonym1990]

Nå skaldet sies at foreldrene skilte lag når datteren vae to måneder, so hun han ikke opplevd noe samlivsbrudd. 

Vi har også flyttet inn sammen i et nytt hjem, so det er nytt for alle. Jeg laget til et kjempefint rom til henne med ny seng, nye gardiner og nye sengeklær. 

Jeg tar henne ofte med på aktiviteter som bading, turer til lekeplassen og på butikker. Når jeg og hun er sammen alene går det fint, men med det samme faren er i nærheten forandrer hun seg totalt, og det er bare far som er bra nok. Jeg har sagt så mange ganger til han at jeg trenger alenetid med datteren for å få et godt forhold til henne, og det klarer jeg ikke om jeg ikke får være med henne alene. Jeg syns han må ofre litt av sin tid med henne for at vi skal få et godt forhold, og bli som en familie vi tre. Hvis det kun er pappa som duger når vi er hjemme, så kommer ikke jeg noe lenger.. 

Det er også dom noen andre skreiv at det sutring og farvell når pappaen skal på do eller dusje. Jeg har tidligere reagert på at hun er inne på badet når han går på do (det er et lite gjestetoalett), og at de dusjer sammen når hun fint klarer å dusje selv. I dagens samfunn han far/datter-nakenhet blitt mer tabu, men jeg mener ikke at det er noe som skjer hjemme. Men må innrømme at jeg syns det er fryktelig ubehagelig at hun kommenterer og spør om utstyret hans, og at han faktisk forteller meg om det. Jeg mener at slik nakenhet bør reduseres når barna begynner å spørre om det. Greit å være nyskjerrig og sånt, men en jente på 5 år har ikke noe behov for å se hvordan det ser ut når pappa tisser og hva som ligger bak tissen hans. Dette er sånt som det er fort gjort for femåringer å diskutere i barnehagen, og for "feil folk" å plukke opp med ørene. Dette har jeg sagt til han, og heldigvis har han sakte begynt å gå på do alene. Det er fortsatt mye suring for at hun ikke får bli med han på do. Hun er også veldig gira på å se meg naken, men jeg har et veldig dårlig forhold til nakenhet, og det har ikke vært naturlig i min familie etter jeg rundet 3 år (og det var kun mamma jeg så naken). 

 

Når et barn på 5 sitter oppe til over kl 21, så har jeg noe jeg skulle sagt JO! Hun vil bare se på tv fordi hun er så sliten at hun ikke orker noe annet. Jeg må ofte tvinge far og datter til å bli med på aktiviteter, men sålenge faren ikke vil bake eller tegne, så er ikke det interessant for henne heller, fordi mine aktiviteter ikke er bra nok sålenge faren vil se på tv. Da er det mer spennende. 

 

Far og datter er mye alene da jeg ofte jobber til kl 20, så her er ikke problemet at de ikke får alenetid. Heller tvert imot. 

 

Nå kjefter jeg heller ikke på hverken henne eller faren. Bi har rolige diskusjoner etter hun har lagt seg, og det er heller han som hever stemmen og kjefter på meg. Når du får høre at "du har ikke barn så du har ikke peiling" og "du får ikke disiplinere henne for det er ikke din unge", så mister man jo lysten på det hele. Vi eier huset sammen like mye, og jeg mener at jeg skal ha noen (om ikke mange) ord med i laget når det kommer til husets regler. Han har også sagt tim meg at hvis jeg har et problem med sånn som det er, så kan jeg dra bort de helgene han har datteren. Hvem sier noe sånt? Han vil heller jage meg bort annenhver helg enn å sikre seg at jeg og datteren får et bra forhold.