AnonymBruker Skrevet 28. mars 2016 #1 Skrevet 28. mars 2016 Jeg føler at min er konstant sint, irritert og vanskelig å ha med å gjøre. Han er stygg i munn og det er konflikter rundt han hele tiden. Det verste er vel den verbale mishandlingen jeg må godta hver dag. Det fins ikke en eneste ord i boka han ennå har tilgode å bruke mot meg. Veldig utakknemlig, og klager på alt, samtidig som han aldri gjør feil, og alt er alle andres skyld. Jeg kan ikke huske en eneste dag uten konflikter de siste årene, og Dessverre blir dette verre og verre. Han er 14 år og allerede et i puberteten 5 år. Ja han startet lenge før alle andre. Setter pris på konkrete råd og tips til hvordan vi skal komme oss gjennom dette. Han er alene barn og da har vi alle ressurser tilgjengelig for han. Anonymkode: 14a22...343
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2016 #2 Skrevet 28. mars 2016 Min er ganske lik det du beskriver der , men alle handlinger får konsekvenser samma diagnose. Han å bruker noen saftige gloser mot meg, men aldri ustraffet Anonymkode: b25fd...6f0 1
AnonymBruker Skrevet 31. mars 2016 #4 Skrevet 31. mars 2016 Flytt fokuset fra diagnose til person, og tenk at diagnosen gjør at ungen har noen ekstra utfordringer som må tas hensyn til. Faste rammer. Vite hvilken oppførsel som får hvilken konsekvens. Ros og belønning når de har arbeidet for å nå et mål. Jeg har to barn med Adhd, og de er høflige unger med ekstra utfordringer. Å takle sinne eller andre følelser trenger de ekstra hjelp til, og om det "går en kule varmt " snakker vi om det i etterkant, men vi har også snakket om strategier i forkant, slik at ungene vet "lure " måter å reagere på. Når det er sagt, så er det normalt for tenåringer å bli i opposisjon til sine foreldre, diagnose eller ikke. Anonymkode: 76ece...88d 3
Gjest GulSol Skrevet 3. april 2016 #5 Skrevet 3. april 2016 Har dere prøvd å forandre kosten til barna? Uten melk og gluten og med ekstra omega3 skal være veldig gunstig for barn med disse problemene. Blir barna aktivisert? Spiser de regelmessig og sunt? Sukker er djevelen.. Lillebroren min hadde adhd, livet var som du beskriver, med ødeleggelser i huset og all slags galskap.. Han begynte med omega3 og begynte å trene mye i slutten av ungdomsskolen, etter vgs begynte han i en fysisk krevende jobb. I dag er han 19 år og symptomfri. Før dette hadde han ingen aktivitet eller interesse bortsett fra spillkonsollen... Dette er et tema som interesserer meg VELDIG, da jeg vet at mitt ufødte barn kan bli utfordrende. Faren hadde også kraftig ADHD som barn, men har vokst det av seg i dag. Jeg vil være den beste støttespilleren i livet til barnet mitt og derfor er jeg veldig nysgjerrig på deres erfaringer, tips og triks. Håper denne tråden ikke dør
minister-mio Skrevet 3. april 2016 #6 Skrevet 3. april 2016 6 minutter siden, augustmami skrev: Har dere prøvd å forandre kosten til barna? Uten melk og gluten og med ekstra omega3 skal være veldig gunstig for barn med disse problemene. Blir barna aktivisert? Spiser de regelmessig og sunt? Sukker er djevelen.. Lillebroren min hadde adhd, livet var som du beskriver, med ødeleggelser i huset og all slags galskap.. Han begynte med omega3 og begynte å trene mye i slutten av ungdomsskolen, etter vgs begynte han i en fysisk krevende jobb. I dag er han 19 år og symptomfri. Før dette hadde han ingen aktivitet eller interesse bortsett fra spillkonsollen... Dette er et tema som interesserer meg VELDIG, da jeg vet at mitt ufødte barn kan bli utfordrende. Faren hadde også kraftig ADHD som barn, men har vokst det av seg i dag. Jeg vil være den beste støttespilleren i livet til barnet mitt og derfor er jeg veldig nysgjerrig på deres erfaringer, tips og triks. Håper denne tråden ikke dør Alle barn kan jo potensielt få det utfordrende. ADHD er vel genetisk og om broren og mannen din hadde det, har de det enda (om de lever).
AnonymBruker Skrevet 3. april 2016 #7 Skrevet 3. april 2016 ADHD gjør ikke barn nødvendigvis aggressive. Slutt å gi ADHDen skylden for dårlig oppdragelse. Anonymkode: 21cf0...797
Gjest GulSol Skrevet 3. april 2016 #8 Skrevet 3. april 2016 14 minutter siden, minister-mio skrev: Alle barn kan jo potensielt få det utfordrende. ADHD er vel genetisk og om broren og mannen din hadde det, har de det enda (om de lever). Jeg vet jo det, det er jo derfor jeg tenker på det allerede. Mange vokser av seg symptomene og hele diagnosen i voksen alder, andre lærer å leve med det. De tar ingen medisiner. Feildiagnoseres mange? Ja. Kan det ha skjedd? Kanskje. ADHD er en fellesbetegnelse på en haug symptomer som garantert i mange tilfeller kan unngås om man ser barnet som et menneske og behandler det godt, tilrettelegger osv.. Alle er ikke skapt for å lære og være på samme måte.
minister-mio Skrevet 3. april 2016 #9 Skrevet 3. april 2016 9 timer siden, augustmami skrev: Jeg vet jo det, det er jo derfor jeg tenker på det allerede. Mange vokser av seg symptomene og hele diagnosen i voksen alder, andre lærer å leve med det. De tar ingen medisiner. Feildiagnoseres mange? Ja. Kan det ha skjedd? Kanskje. ADHD er en fellesbetegnelse på en haug symptomer som garantert i mange tilfeller kan unngås om man ser barnet som et menneske og behandler det godt, tilrettelegger osv.. Alle er ikke skapt for å lære og være på samme måte. Å vokse av seg hele diagnosen stemmer ikke, da er det vel som du sier en diagnose som var satt feil
Gjest Jessica Skrevet 3. april 2016 #10 Skrevet 3. april 2016 12 timer siden, AnonymBruker skrev: ADHD gjør ikke barn nødvendigvis aggressive. Slutt å gi ADHDen skylden for dårlig oppdragelse. Anonymkode: 21cf0...797 Enig med dette, men det er ofte en tillegsdiagnose. Atferdsforstyrrelse og adhd henger jo ofte sammen
AnonymBruker Skrevet 3. april 2016 #11 Skrevet 3. april 2016 Hei Jessica. Vi har ikke barn, men kjenner noen som har denne diagnosen. Jeg føler vel ikke at et barn burde utfordres for mye i en situasjon du beskriver. Det høres ikke helt normalt ut. Jeg forstår at det kan ta mye tid når barnet ditt lider av en psykisk sykdom som dette, og ville anbefalt en spesialist i stedet for å spørre her. Du får bare dårlige råd her uansett. Anonymkode: 7a827...a49
Gjest Jessica Skrevet 3. april 2016 #12 Skrevet 3. april 2016 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hei Jessica. Vi har ikke barn, men kjenner noen som har denne diagnosen. Jeg føler vel ikke at et barn burde utfordres for mye i en situasjon du beskriver. Det høres ikke helt normalt ut. Jeg forstår at det kan ta mye tid når barnet ditt lider av en psykisk sykdom som dette, og ville anbefalt en spesialist i stedet for å spørre her. Du får bare dårlige råd her uansett. Anonymkode: 7a827...a49 Hæ? Jeg bare kommenterte nå jeg 😛
AnonymBruker Skrevet 7. april 2016 #13 Skrevet 7. april 2016 Når det stormer så mest, når du føler det er virkelig gale. Få han til å sitte seg ned, og lag kakao, med krem! Haha, og ja. Det høres helt grusomt feil ut, premiere "dårlig" oppførsel? Husk på at det er en grunn til at han er som han er, det er diagnosen, MEN du vet at til tross for dette er han en godgutt som du er veldig glad i . Når det stormer for deg, tenk hvordan det er for han? Skulle ikke du ønske at noen bare satt deg ned å lagde en kopp kakao med krem og viste at de er glad i deg. Får man den tilliten er det enklere for ham å åpne seg. Enten da eller seinere. Kanskje det gir han en annen motivasjon når han ser at du prøver så hardt? Min gutt har ikke ADHD, men har store temprements problemer og problemer med hvordan oppføre seg rundt mennesker han ikke er trygg på som igjen kan føre til uaggerende adferd. Når jeg fikk dette tipset var jeg desperat. Jeg gråt når jeg pisket sammen den jævla kakaoen, men JAGGU har det virkelig åpnet en dør. Han snakket plutselig om alt mulig, og om følelsene sine, hva som var urettferdig, hvem hadde sagt ditten, hvem hadde fått gjøre datten. Anonymkode: 8795a...b33 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå