Barn som ikke vil til far.

[AnonymBruker]

Hei!

Faren til barnet mitt har alltid vært lite tilstedeværende i barnet sitt liv, og de første årene var han helt fraværende. Dette er på grunn av hans interesse, ikke på grunn av manglende mulighet. I dag har han en overnatting kanskje to ganger i måneden. Ellers involverer han seg ingenting i barnet sitt liv; aldri vært i barnehagen, vært med på legetimer, sykehus ol. Generelt aldri vært med barnet utenom samværet ha har. Han spør aldri heller om hvordan det går, eller hva som skjer i hverdagen. Tidligere fortalte jeg han litt og sendte noen meldinger , men opplevde å få svært liten respons og interesse så jeg har sluttet med det. I tilegg så glemte han ofte det jeg hadde skrevet i meldingene om ting som hadde skjedd. Så jeg har totalt aleneansvaret for barnet, bortsett fra de få gangene barnet er hos han vet han ingenting mer om barnet eller barnets liv.

Når han har samvær må jeg pakke med alt som trengs. Han har ingenting hos seg som er barnet sitt (ikke noen leker, dyne eller noe). Jeg har kjøpt noen ting som kan være der av leker, pute, tegnesaker ol. Problemet er nå at barnet ikke vil ditt lenger.. Barnet sier at det er kjedelig der, at han ikke bryr seg og er sur hele tiden, ikke forstår hva barnet mener. Jeg må bruke MYE til på å forbrede barnet på at det skal dra ditt og oppmuntre ekstremt mye for å forsøke å få barnet til å se positivt på samværet.

Nå har det kommet til det punktet hvor det begynner å tære veldig mye på meg som mor, og jeg føler at jeg svikter barnet mitt ved å sende henne bort.. Likevel så er det jo ikke bare sånn at jeg kan nekte samvær. Jeg har forsøkt å ta det opp med han, men han sier at jeg bare finner på alt for å lage drama og at de har det kjempebra sammen.. Han sier også at han føler at han stiller opp nok i barnets liv.  Jeg ser jo også det at hvis jeg går videre med dette kommer jeg til å bli sett på som en mor som forsøker å nekte far samvær med barnet. Barnet har det jo heller ikke vondt der og får dekket alle de grunnleggende behovet den korte tiden det er der. Derfor kan jeg ikke argumentere med det heller. Barnet er heller ikke gammelt nok til at det har "rett" på å si sin mening i samværet. I tillegg ønsker jeg jo at de skal danne en relasjon for barnet sin del.

Jeg tror det dreier seg om at han ikke kjenner barnet og heller ikke interesserer seg for å bli kjent med barnet utover det samværet han har. I tillegg til at barnet ikke kjenner seg hjemme der, og er veldig knyttet til meg i og med at han har vært så lite tilstede som han har vært..

Noen andre som har vært borti en lignende situasjon, eller som har noen råd?

Anonymkode: 0e709...f89

[AnonymBruker]

Hvorfor skal barnet opmuntres til å dra til en far som er sur, som har vært lite tilstede, som ikke engasjerer seg og som ikke stiller noe særlig opp? Det er en stor oppgave for et lite barn og det er heller ikke barnets oppgave å skape en god og trygg relasjon til sin far. Det er fars oppgave. HAN bør oppmuntres, muligens på familievernkontoret, og få litt fart i ræva til å skjerpe seg, engasjere seg og vise interesse. Så kan barnet ha samvær - på barnets premisser.

Lov om barn og foreldre sier: " Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet"

Jeg legge til: "Skerpings til far"

Anonymkode: 21a58...06d

[Minlillesky]

En tur til familievernkontoret er noe dere må få til..
 

[AnonymBruker]

FVK ja. Og la barnet få snakke med en voksenperson der, som er uavhengig. (Det har blitt mer og mer vanlig) 

Jeg har aldri sendt barnet mtt til noen det ikke ville være hos. Om det gjelder far, besteforeldre eller venner spiller ingen rolle. Så lenge det ikke er høyst nødvendig fordi jeg må noe spesielt, så blir barnet hjemme om det ønsker. 

Anonymkode: 2e521...e17

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Minlillesky skrev:

En tur til familievernkontoret er noe dere må få til..
 

Det er allerede prøvd uten virkning. Han sier at jeg finner på alt, og at det ikke stemmer at barnet ikke vil ditt. Han sier også at han stiller opp så mye som han har mulighet til. Da blir det jo bare ord mot ord og vi kommer ingen vei. Han sier at relasjonen mellom han og barnet er kjempebra og at han ikke ser noen problemer i det hele tatt.. Terapauten har forsøkt å bevisstgjøre han, men til ingen nytte.. Hun har også sagt at det skal VELDIG mye til for å nekte en forelder samvær og at jeg ikke har noe grunnlag for det så lenge det ikke skjer noe straffbart der og barnet får dekket de grunnleggende behovene sine. Jeg mistenker ikke at det skjer noe straffbart der og jeg vet at han ikke er slem mot barnet..

Anonymkode: 0e709...f89

[Femme79]

Er det nødt til å være overnatting hver gang far skal ha samvær? Kanskje det er lettere for far å gi barnet noen gode opplevelser hvis de kan tilbringe noen timer sammen noen ettermiddager eller lørdager/søndager, hvor de kan gjøre konkrete ting sammen i stedet for å sitte i hans leilighet å "trøkke". Det bør være fokus på hvordan far og barn kan ha/få et godt forhold, så meningen med dette var bare å prøve å se nye løsninger. Kanskje du kan ta dette opp som en idé når dere er på fvk.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Femme79 skrev:

Er det nødt til å være overnatting hver gang far skal ha samvær? Kanskje det er lettere for far å gi barnet noen gode opplevelser hvis de kan tilbringe noen timer sammen noen ettermiddager eller lørdager/søndager, hvor de kan gjøre konkrete ting sammen i stedet for å sitte i hans leilighet å "trøkke". Det bør være fokus på hvordan far og barn kan ha/få et godt forhold, så meningen med dette var bare å prøve å se nye løsninger. Kanskje du kan ta dette opp som en idé når dere er på fvk.

Ja.. Jeg har snakket med barnet om HVA det er det ikke ønsker: å være der eller sove der. Barnet svarer at det er det å sove der som det ikke ønsker. Og at det vil være der hvis det kan sove hjemme. Tidligere var det kun samvær uten overnatting og da var ikke dette problemet like mye tilstede. Men faren sier at det er bortkastet med samvær dersom det bare er dagssamvær, siden da får de ikke tid til noe. Derfor er han veldig fast bestemt på at det SKAl være overnatting.

Anonymkode: 0e709...f89

[Minlillesky]

Men er ikke far interessert i han i det hele tatt? Eller er han interessert i barnet, MEN vet ikke hvordan han skal forholde seg til barnet? Prøver bare å forstå her, så jeg kan komme med tips.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Minlillesky skrev:

Men er ikke far interessert i han i det hele tatt? Eller er han interessert i barnet, MEN vet ikke hvordan han skal forholde seg til barnet? Prøver bare å forstå her, så jeg kan komme med tips.

 

Et øyeblikk siden, Minlillesky skrev:

Men er ikke far interessert i han i det hele tatt? Eller er han interessert i barnet, MEN vet ikke hvordan han skal forholde seg til barnet? Prøver bare å forstå her, så jeg kan komme med tips.

 

Det vet jeg ærlig talt ikke.. Han vil jo ha samvær med barnet, så det må jo ligge en viss interesse til grunn. Det ligger nok sikket mye i at han ikke vet hvordan han skal forholde seg til barnet også. Det er jo naturlig med tanke på hvor lite tilstede han har vært, og er i livet til barnet. Han vet jo ingenting om interessene barnet har, lekekameratene, hverdagen i barnehagen osv. Ikke spør han om det,og når jeg spør om han vil være med på ting så sier han at han ikke har tid. Problemet er bare at i hans øyne stiller han nok opp, og han ser ikke nødvendigheten med å engasjere seg uteom. Han mener den tiden de har sammen er god nok for å bli kjent.

Anonymkode: 0e709...f89

[Femme79]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja.. Jeg har snakket med barnet om HVA det er det ikke ønsker: å være der eller sove der. Barnet svarer at det er det å sove der som det ikke ønsker. Og at det vil være der hvis det kan sove hjemme. Tidligere var det kun samvær uten overnatting og da var ikke dette problemet like mye tilstede. Men faren sier at det er bortkastet med samvær dersom det bare er dagssamvær, siden da får de ikke tid til noe. Derfor er han veldig fast bestemt på at det SKAl være overnatting.

Anonymkode: 0e709...f89

Ja, jeg skjønner at far kan føle det sånn. Men det bør være mulig for far å sette seg inn i barnets følelser også. Dere hadde en ordning med dagssamvær som fungerte bra for barnet, og nå som det skal være overnatting ønsker ikke barnet lenger å ha samvær. Det er jo et tydelig språk fra barnet, tenker jeg. 

Men man må vel ta med i betraktningen hvor lenge denne nye ordningen med overnatting har pågått, for det bør jo prøves mer enn et par ganger før man evt endrer det igjen. Bor dere langt unna hverandre, forresten?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Femme79 skrev:

Ja, jeg skjønner at far kan føle det sånn. Men det bør være mulig for far å sette seg inn i barnets følelser også. Dere hadde en ordning med dagssamvær som fungerte bra for barnet, og nå som det skal være overnatting ønsker ikke barnet lenger å ha samvær. Det er jo et tydelig språk fra barnet, tenker jeg. 

Men man må vel ta med i betraktningen hvor lenge denne nye ordningen med overnatting har pågått, for det bør jo prøves mer enn et par ganger før man evt endrer det igjen. Bor dere langt unna hverandre, forresten?

Ordningen med overnattinger har vart i et år nå.. Gikk greit i starten, men nå blir det bare vanskeligere og vanskeligere. Forklaringen ligger vel i at barnet har blitt eldre og flinkere til å uttrykke egne følelser og meninger.

Vi bor 40 minutter unna hverandre.

Anonymkode: 0e709...f89

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er allerede prøvd uten virkning. Han sier at jeg finner på alt, og at det ikke stemmer at barnet ikke vil ditt. Han sier også at han stiller opp så mye som han har mulighet til. Da blir det jo bare ord mot ord og vi kommer ingen vei. Han sier at relasjonen mellom han og barnet er kjempebra og at han ikke ser noen problemer i det hele tatt.. Terapauten har forsøkt å bevisstgjøre han, men til ingen nytte.. Hun har også sagt at det skal VELDIG mye til for å nekte en forelder samvær og at jeg ikke har noe grunnlag for det så lenge det ikke skjer noe straffbart der og barnet får dekket de grunnleggende behovene sine. Jeg mistenker ikke at det skjer noe straffbart der og jeg vet at han ikke er slem mot barnet..

Anonymkode: 0e709...f89

Det er jo ikke du som nekter samvær om du informerer far før samvær at barnet ikke ønsker å komme. Det er ikke din avgjørelse, men når barnet ikke vil er det din plikt som mor å beskytte barnet ditt. Ring FVK og informer før samvær når barnet ikke vil, si fra at du vil ha det registrert og så sender du sms til far om at barnet ikke ønsker å komme. 

Men hvor gammelt er barnet det gjelder? 

Anonymkode: 2e521...e17

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke du som nekter samvær om du informerer far før samvær at barnet ikke ønsker å komme. Det er ikke din avgjørelse, men når barnet ikke vil er det din plikt som mor å beskytte barnet ditt. Ring FVK og informer før samvær når barnet ikke vil, si fra at du vil ha det registrert og så sender du sms til far om at barnet ikke ønsker å komme. 

Men hvor gammelt er barnet det gjelder? 

Anonymkode: 2e521...e17

På FVK sier de også at det er min plikt å legge til rette for samvær. Og at det er naturlig at barn som er mye sammen med den ene forelderen ikke vil til den andre, men at man ikke kan la være å sende barnet kun fordi det ikke vil. Det kan bli sett negativt på dersom det f.eks blir rettsak, og kan bli brukt mot meg som mor. Derfor er jeg redd for at det vil gjøre vondt verre..Og at han kanskje krever annenhver helg med to overnattinger etter hverandre dersom "jeg" ikke vil sende barnet. For å fars øyne så er det JEG som nekter å sende barnet hvis han ikke får det. Han sier jo at barnet vil til han, og at jeg finner på det.

Barnet er 4.år.

Anonymkode: 0e709...f89

[KG deltager]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

På FVK sier de også at det er min plikt å legge til rette for samvær. Og at det er naturlig at barn som er mye sammen med den ene forelderen ikke vil til den andre, men at man ikke kan la være å sende barnet kun fordi det ikke vil. Det kan bli sett negativt på dersom det f.eks blir rettsak, og kan bli brukt mot meg som mor. Derfor er jeg redd for at det vil gjøre vondt verre..Og at han kanskje krever annenhver helg med to overnattinger etter hverandre dersom "jeg" ikke vil sende barnet. For å fars øyne så er det JEG som nekter å sende barnet hvis han ikke får det. Han sier jo at barnet vil til han, og at jeg finner på det.

Barnet er 4.år.

Anonymkode: 0e709...f89

Er du redd for at han skal kreve mer samvær?

Er forøvrig veldig vanlig at en fireåring "ikke vil " .. Dette går seg til  - og det er viktig at du som mor ikke kaster bensin på bålet..

Endret 28. mars 2016 av KG deltager

[AnonymBruker]

23 minutter siden, KG deltager skrev:

Er du redd for at han skal kreve mer samvær?

Er forøvrig veldig vanlig at en fireåring "ikke vil " .. Dette går seg til  - og det er viktig at du som mor ikke kaster bensin på bålet..

Når han bryr seg så lite om hverdagen og er så lite engasjert som han er, så ja; det er jeg. Hadde han stilt opp og engasjert seg hadde jeg selvfølgelig ikke vært det. Og dersom barnet hadde villet være der så hadde jeg heller ikke vært redd for det. Dessuten klarer han ikke å opprettholde den avtalen vi har i dag en gang med to netter i måneden, og avlyser ofte. Grunnene er at han skal på møter, fester, bursdager, reise på ferie osv. Jeg synes han først får vise at han klarer å prioritere barnet sit de gangene han faktisk skal ha det før det blir mer samvær. Tidligere da vi har hatt konflikter har han alltid svart med å "kreve" å ha barnet mer, men når vi blir venner igjen har han plutselig ikke så veldig lyst likevel. Men selvfølgelig er det ingenting jeg heller ønsker enn at han skal vise en oppriktig interesse og prioritere barnet sitt. Da hade jeg heller ikke vært redd for mer samvær.

 

Og jeg føler ikke at jeg kaster bensin på bålet. Hadde ikke jeg oppmuntret i så stor grad som jeg gjør, så hadde det ikke blitt samvær. Jeg sender også med ALT som behøves til samværet (leker, bøker, filmer, DYNE osv.) siden han ikke har noe der. Jeg har også kjøpt noen leker som kan være der fast, sånn at barnet skal føle en tilhørighet og at det er ønsket der.  Jeg har også kjøpt pute som kan være der+ trekk. Han sier at han ikke skal behøve å kjøpe noe siden han betaler barnebidrag, og jeg har heller ikke orket å lage noe konflikt ut av det. Da konflikter bare vil skade barnet

Anonymkode: 0e709...f89

[AnonymBruker]

Kansje barnet har for lite samvær med far så det ikke føles naturlig og være der.

Har vært i samme situasjon.nå som barnet er der fast annenhver helg + litt til blir det mindre og mindre av det at han ikke vil dit.sønn min er 6.

Anonymkode: 367ae...50e