Er jeg urimelig?

[Eighth Planet]

Jeg traff bonusbarn etter 2mnder. Det gikk kjempefint. Det har gått 2 år og skal gifte meg med denne faren til sommeren. 

I TS sin situasjon vet jeg for lite til å si hva som er rett og galt. Det kan jo hende de er rette for hverandre, dog det finnes jo de som introduserer barna for ørten steforeldre. Barna blir helt klart påvirket av mors holdning. Hadde ikke bonusbarn sin mor hatt et postitivt holdning til meg vet jeg at minstemann ville tatt etter. Men når hun er positiv så er barnet det også. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Helene90 skrev:

Det er ikke bare jeg som reagere på at ting har gått fort i svingene. Selv eks svigers reagerer. 

Jeg synes du skal ta en time på familievernkontoret og legge frem momentene som du reagerer på der.

Jeg synes også det er altfor tidlig og jeg er enig med deg i at hun ikke burde være med på alt av samvær med en gang. På ett eller annet tidspunkt er det naturlig å introdusere kjæresten til barna, men ikke så fort og ikke på denne måten, med overnattinger osv. Det er problematisk at dette er andre gang han gjør dette og det er trist å høre at barna føler de må dele pappaen når de har samvær.

Det er også litt trist at kjæresten til faren ikke klarer å tre litt til side, det er tross alt snakk om tre små barn som trenger å være med faren sin når de har samvær.

Anonymkode: a9f39...542

[Gorgonzola]

43 minutter siden, Helene90 skrev:

Hvor lenge bør man vente med å introdusere en ny partner for barna? Jeg mener man bør vente en stund og ta ting rolig. Men exen min er helt uenig. Jeg fikk vite at han allerede før han var blitt sammen med den nye dama si hadde han latt henne møte ungene og sovet hos henne med ungene bare 14 dager etter de ble sammen. 

Kjente jeg ble kjempe fortvilet og oppgitt.  Syns det var hakket litt for raskt å involvere ungene i og jeg gav grei beskjed om hva jeg syns om det. Han tok ikke det så bra at jeg "blandet" meg, men etter mye om og men forstod han hva jeg mente. 

Nå har jeg sagt at han ikke får sove der med ungene mer før det er blitt mer seriøst og de har vært sammen lengre. Noe som var greit. Sa han. Men jeg vet at han skjuler det at de tilbringer tid der og at hun er hos han/dem. Ungene forteller det jo når de kommer hjem og vil ikke være hos pappa når hun er der. Hva skal jeg si og gjøre? 

Er jeg urimelig som syns det er for tidlig? De har vært sammen i kun 1 mnd nå.

Hvor lenge man skal vente med å fortelle ungene om ny kjæreste henger tett sammen alder på barn og samarbeidsevne og dialog foreldrene i mellom. I ditt tilfelle har det siste åpenbart sviktet. Du skriver ikke noe om alder på ungene. Jeg mener at jo yngre barna er, jo mer varsomt skal man gå fram med tanke på ny kjæreste i livet sitt. Av egen erfaring avtalte jeg med min eks, når ungene var små (5 og 3 år) at nytt forhold ikke ble en del av barna før etter minimum tre måneder. Jeg holdt avtalen. 

At du dikterer hva og hvordan han skal håndtere endel rundt dette fremover lukter bråk og støy. Fra dere begge og definitivt også fra hans nye kjæreste. Hun kommer garantert ikke til å finne seg i at eks'en "blander seg inn", vi har nok av tråder her inne som bekrefter det. 

Min konklusjon: Dere samarbeider ikke spesielt bra nå du dikterer og han skjuler. Ta en prat, face to face, og lag gjerne en skriftlig avtale der begge har hatt påvirkning på innholdet og begge kjenner seg forpliktet. Det betyr som regel litt gi og ta, fra begge. 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Eighth Planet skrev:

Jeg traff bonusbarn etter 2mnder. Det gikk kjempefint. Det har gått 2 år og skal gifte meg med denne faren til sommeren. 

Det går tydeligvis fort i svingene, men du skjønner vel at du er et unntak?

Å gifte seg med noen etter to år er jo bare galskap.

Anonymkode: a9f39...542

[Helene90]

6 minutter siden, Gorgonzola skrev:

Hvor lenge man skal vente med å fortelle ungene om ny kjæreste henger tett sammen alder på barn og samarbeidsevne og dialog foreldrene i mellom. I ditt tilfelle har det siste åpenbart sviktet. Du skriver ikke noe om alder på ungene. Jeg mener at jo yngre barna er, jo mer varsomt skal man gå fram med tanke på ny kjæreste i livet sitt. Av egen erfaring avtalte jeg med min eks, når ungene var små (5 og 3 år) at nytt forhold ikke ble en del av barna før etter minimum tre måneder. Jeg holdt avtalen. 

At du dikterer hva og hvordan han skal håndtere endel rundt dette fremover lukter bråk og støy. Fra dere begge og definitivt også fra hans nye kjæreste. Hun kommer garantert ikke til å finne seg i at eks'en "blander seg inn", vi har nok av tråder her inne som bekrefter det. 

Min konklusjon: Dere samarbeider ikke spesielt bra nå du dikterer og han skjuler. Ta en prat, face to face, og lag gjerne en skriftlig avtale der begge har hatt påvirkning på innholdet og begge kjenner seg forpliktet. Det betyr som regel litt gi og ta, fra begge. 

 

Jeg har skrevet barnas alder lengre oppe. De er 6, 4 og 1.5 år. Vi hadde avtaler på hvordan det skulle gjøres når nye partnere kom inn i bildet, men den blåser han i. Vi har pratet face to face om dette, vi har avtaler hvor vi begge har måtte gi og ta. Eneste elementet i vårt samarbeid som ikke fungerer akkurat nå er at vi er uenig om dette med nye kjæresten. Jeg mener det er fortidlig og at han må kunne ha noe samvær med ungene uten at hun er tilstede. Han mener det er lettere og kjekkere med samvær når hun er med.  

[Helene90]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal ta en time på familievernkontoret og legge frem momentene som du reagerer på der.

Jeg synes også det er altfor tidlig og jeg er enig med deg i at hun ikke burde være med på alt av samvær med en gang. På ett eller annet tidspunkt er det naturlig å introdusere kjæresten til barna, men ikke så fort og ikke på denne måten, med overnattinger osv. Det er problematisk at dette er andre gang han gjør dette og det er trist å høre at barna føler de må dele pappaen når de har samvær.

Det er også litt trist at kjæresten til faren ikke klarer å tre litt til side, det er tross alt snakk om tre små barn som trenger å være med faren sin når de har samvær.

Anonymkode: a9f39...542

Nå i påsken er første samværet han har med ungene uten henne tilstede. Og det kun pga at de er på hytten med foreldrene. Vi skal samles i dag for middagsselskap, og da hadde han villet ha henne med, men moren hadde sagt nei fordi det var en familie middag.  

Ja jeg syns det er trist når ungene føler de ikke får tid med pappaen sin. For de har alltid hatt et så godt forhold. 

Eneste restriksjonene jeg har satt er at jeg ikke syns det er greit at de sover hos henne. Da får de være hos han. Der ungene er vant til å være og har alle sine ting, venner og nærmiljø. På sikt når forholdet ikke er nytt så legger jeg meg ikke opp i det så lenge det ikke påvirker ungene. Men enn så lenge syns jeg ting har gått for fort. Klarer jeg å ha ny partner og ha tid til han utenom barna, bør far klare det også. 

[AnonymBruker]

Jeg har latt min datter hilse på kjærester opp igjennom, når det har vært naturlig, også uten at forholdene hadde vart så lenge. Men det var ikke slik at datteren min knyttet bånd til disse og så forsvant de fra livet vårt. 

Nå ble jeg pappa ganske ung (18), og i dag angrer jeg på at jeg var så lite "restriktiv". Ikke fordi jeg tror hun tok skade av det, men fordi " pappas nye dame(r)" ikke er noe godt forbilde. Hun hadde ikke trengt å bli introdusert for den delen av pappas liv, og det har nok gitt henne et inntrykk av at kjærlighet ikke er noe varig, snart kommer en ny liksom.. 

I dag er jeg snart 32 og kommer ikke til å introdusere en ny dame før jeg vet det blir av en seriøs og varig karakter, så datteren min kan se at pappa (omsider) er en seriøs mann han også

Anonymkode: 9bf09...41d

[Helene90]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har latt min datter hilse på kjærester opp igjennom, når det har vært naturlig, også uten at forholdene hadde vart så lenge. Men det var ikke slik at datteren min knyttet bånd til disse og så forsvant de fra livet vårt. 

Nå ble jeg pappa ganske ung (18), og i dag angrer jeg på at jeg var så lite "restriktiv". Ikke fordi jeg tror hun tok skade av det, men fordi " pappas nye dame(r)" ikke er noe godt forbilde. Hun hadde ikke trengt å bli introdusert for den delen av pappas liv, og det har nok gitt henne et inntrykk av at kjærlighet ikke er noe varig, snart kommer en ny liksom.. 

I dag er jeg snart 32 og kommer ikke til å introdusere en ny dame før jeg vet det blir av en seriøs og varig karakter, så datteren min kan se at pappa (omsider) er en seriøs mann han også

Anonymkode: 9bf09...41d

Høres ut som en veldig sunn holdning...! 😊 Han ble selv pappa tidlig (20). Han har en datter på 10 fra før meg og våre barn. Så han har jo da faktisk 4 barn til sammen.. Jeg tror ikke barna tar skade av å møte disse damene, men tenker likt som deg om det.. At man finner seg nye partnere er uunngåelig når mor og far ikke holder sammen og det er greit. Men det finnes gode og mindre gode måter å håndtere det på. Han blir 30 snart og burde kunne tenke litt lengre enn nesen syns jeg. 

[Gjest Blondie65]

Jeg synes man skal vente med å introdusere kjærester til barna. Men man kan jo gjerne introdusere venner.

Men det er jo ikke presentasjon av kjæreste som er problemet, men at kjæresten deltar i alt samvær alt for tidlig. Og det er noe man tar på familievernkontoret for det er åpenbart at ikke far forstår at barna lider under å ikke få den ønskede kontakt med faren sin.

Du kan ikke blande deg i det å "forby" dette, men du trenger hjelp til å få far til å forstå det dersom han ikke vil høre på deg. Det at han snakker deg etter munnen og går bak ryggen din er begrunnelse nok for å be om møte på familievernkontoret.

[Gjest Mythic]

Jeg synes ikke du er urimelig. Når barna er så små, og det er dame nr 2 på et år, er det ikke spesielt heldig for dem å måtte forholde seg til nye damer stadig vekk. Jeg synes du bør bestille en time på FVK, slik at dere kan få til en dialog omkring dette med en objektiv tredjeperson. Kanskje han kan få et litt annet perspektiv på saken da.

En del menn synes det er praktisk og kjekt med en dame i livet sitt som kan bidra med barn og hjem når de er blitt alene igjen, og tenker ikke på hva dette gjør med barna. Det er jo så godt med litt hjelp og avlastning...
At barn kan bli forvirret, føle seg tilsidesatt, og fortsatt sørge over samlivsbruddet, tenker de ikke på. Dessverre er det alt for mange voksne som setter egne behov foran barnas, og mener barn skal tilpasse seg alt veldig kjapt. 

[Helene90]

Ja kansje en tur på FVK hadde vært greit.. Nå hadde vi en skikkelig prat før påske så tenkte å se om det vi ble enig om da holder eller om det bare blir feid under teppet. Men tror at en samtale sammen på FVK er neste steg eventuelt om det ikke bedrer seg nå. Skal bli godt å se ungene igjen i dag og enda bedre å få de hjem i morgen. 

[Eighth Planet]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går tydeligvis fort i svingene, men du skjønner vel at du er et unntak?

Å gifte seg med noen etter to år er jo bare galskap.

Anonymkode: a9f39...542

hun kan da være unntak hun også vel? Poenget mitt var at vi visste for lite til å kunne si hvordan ting er der. Moren til barna kan umulig ha såpass med innsyn i fars nye forhold. Jeg sa også at det var dessverre mange som introduserer barn for en haug med steforeldre på kort tid. Innlegget fra TS var veldig subjektivt!!

Herlighet. Folk venter lenger enn aldri før med å gifte seg, likevel er skilsmissestatistikken på det høyeste noen sinne. Er det riktig så er det riktig. Ferdig med det, uansett tid. Den usikkerheten der får du holde i dine egene forhold. 

[Helene90]

1 minutt siden, Eighth Planet skrev:

hun kan da være unntak hun også vel? Poenget mitt var at vi visste for lite til å kunne si hvordan ting er der. Moren til barna kan umulig ha såpass med innsyn i fars nye forhold. Jeg sa også at det var dessverre mange som introduserer barn for en haug med steforeldre på kort tid. Innlegget fra TS var veldig subjektivt!!

Herlighet. Folk venter lenger enn aldri før med å gifte seg, likevel er skilsmissestatistikken på det høyeste noen sinne. Er det riktig så er det riktig. Ferdig med det, uansett tid. Den usikkerheten der får du holde i dine egene forhold. 

Jeg har egentlig et ganske godt innsyn i fars nye forhold. Uten at jeg prøver å ha innsyn i det. Vi snakker sammen om så og si alt. Han er nok en av dem som vet mest om mitt nye forhold også og var den første som viste om det. 

Ja det er dessverre mange barn som blir introdusert til mange nye "steforeldre" og jeg ønsker ikke at mine barn skal bli av de barna. Selvsagt folk må gjøre som de syns er rett for sine barn. Men jeg for min del ønsker ikke at mine barn skal se tilbake som eldre og tenke på alle mamma eller pappas kjærester opp over årene. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Helene90 skrev:

Jeg har ingen ønsker om å bestemme hva han gjør. Min reaksjon er når dette blir fortalt meg av barna at de har møtt henne og når jeg spør han så lyger han på det. En liten heads up hadde hjulpet veldig.

Du har jo et ønske om å bestemme når du sier til han at han ikke får sove der. Jeg er enig i at det er tidlig, men du kan ikke bestemme over en voksen mann. 

Anonymkode: c179d...eff

[mammamy]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det går tydeligvis fort i svingene, men du skjønner vel at du er et unntak?

Å gifte seg med noen etter to år er jo bare galskap.

Anonymkode: a9f39...542

Hvorfor er det galskap? Hvor lenge mener du man skal være sammen før man gifter seg..?? 

[AnonymBruker]

Deres eldste felles barn er 4 år yngre enn hans eldste fra tidligere forhold. Ikke for å være frekk, men har ikke du gjort noe av det samme? Dere var vel kjærester en stund før dere fikk felles barn? Selv om far kanskje aldri var sammen med mor til sitt eldste barn, så var jo du også en ny kjæreste en gang i tiden. Det virker som dere fikk barn raskt etter det bruddet...

Anonymkode: bc988...172

[Helene90]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spoiler

Spoiler

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

 

 

Endret 27. mars 2016 av Helene90

[Helene90]

Han og mor til eldste gikk fra hverandre mens hun gikk gravid. Vi ble sammen når det barnet var nesten 2 år. Da hadde vi allerede kjent hverandre i mange år og vært bestevenner et par år. Det gikk ikke så lang tid fra vi ble et par til jeg ble gravid. Som du kan se i og med det er 4 år mellom dem og barnet var nesten 2 år npr vi ble et par offesielt. Eldste hos oss var ikke planlagt. Men ja jeg har vært den nye kjæresten jeg også, men hendelsesforløpet på hvordan jeg ble tatt inn i det barnets liv og det som skjer nå er to helt forskjellige ting. 

For det første kjente jeg både moren og han fra før. Jeg kjente barnet igjennom både mor og han som venner, hun var under 2 år. Hun overnattet ikke hos faren med meg tilstede før vi var samboere. Deretter gikk ting litt raskere i og med at vi ble samboere og ventet barn sammen. Så nei jeg føler ikke jeg har gjort noe av det samme. Hans eldste barn kjente meg fra før, hun ble gradvis introdusert for oss som et par før vi ble samboere og hele den prosessen var moren klar over og ok med. 

Endret 27. mars 2016 av Helene90

[Helene90]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har jo et ønske om å bestemme når du sier til han at han ikke får sove der. Jeg er enig i at det er tidlig, men du kan ikke bestemme over en voksen mann. 

Anonymkode: c179d...eff

Nei jeg har et ønske om at barna mine skal ha faste voksne å forholde seg til, trygge og kjente rammer å vokse opp i og at de føler seg sett av foreldre og andre voksne i sitt liv. Så når jeg da ser at mine barn føler seg oversett og tilsidesatt av hva far velger å prioritere så gir jeg beskjed.