Vil besøke farmor, men foreldrene mine liker det ikke

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente midt i 20-årene, har alltid hatt et godt forhold til min farmor. Men har skjønt siden jeg var liten at min mor ikke liker henne, tror hun er misunnelig på henne. Jeg har et vanskelig forhold til mine foreldre og det er vanskelig å prate med dem om ting. Derfor ringer jeg ofte min farmor når jeg trenger å prate, hun vet også at jeg har hatt det vanskelig når jeg bodde hjemme. Nå bor jeg i en annen by, og er ikke så ofte på besøk hos mine foreldre. Jeg har lyst til å besøke henne alene, men dette har foreldrene mine sagt tydelig ifra om at de ikke liker. Det er min mor som bestemmer og jeg føler hun alltid har hatt en slags makt over meg og min far. Jeg har tenkt mye på at jeg ikke lenger kan la meg styre av min mor og er voksen nok til å gjøre som jeg vil. Jeg vet at hun vil føle seg fornærmet og bli sint på meg og la dette gå dårlig utover meg senere. Jeg føler meg nesten unormal som vil besøke farmor men vet jeg at jeg ikke trenger det egentlig. Jeg bare vet ikke om jeg takler min mors reaksjon når/om hun får vite at jeg har besøkt henne uten at jeg har vært på besøk hos dem samtidig ( siden de bor ca 10 min unna med bil)  Farmor begynner å bli gammel og jeg vet ikke hvor lenge jeg har henne i livet mitt. Så jeg tenker mye på hva jeg skal gjøre og jeg føler sterkt for å besøke henne, er bare som sagt redd for min mors reaksjon. Jeg blir psykisk sliten av å være hos foreldrene mine og har ikke spesielt lyst å reise hjem for påsken heller. Er fælt at det skal være sånn men min mor har en veldig krevende personlighet som jeg ikke orker å forholde meg til så derfor er jeg heller ikke hjemme så ofte. Håper noen kan gi meg noen råd. 

Anonymkode: 3a843...52b

[AnonymBruker]

Besøk farmoren din du 😊 Du er jo trossalt voksen nok til å bestemme det selv. 

Anonymkode: 6adae...a88

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Besøk farmoren din du 😊 Du er jo trossalt voksen nok til å bestemme det selv. 

Anonymkode: 6adae...a88

Enig,

Anonymkode: 0e7fb...ea9

[AnonymBruker]

Besøk farmoren din og drit i hva foreldrene dine sier. Du er voksen og bestemmer helt selv hva du vil gjøre. 

Anonymkode: 17d74...7dd

[AnonymBruker]

Besøk farmoren din! 

Anonymkode: 1a4c5...c5f

[exictence]

Besøk farmoren din. Behøver egentlig din mor få vite det? Du har din fulle rett til å gjøre som du vil. Du vil glede din farmor hvis du gjør det.

[FruGlad]

Besøk farmoren din og ta et oppgjør med moren din! Hun har ingen rett til å bestemme hvem du skal eller ikke skal tilbringe tid med 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, exictence skrev:

Besøk farmoren din. Behøver egentlig din mor få vite det? Du har din fulle rett til å gjøre som du vil. Du vil glede din farmor hvis du gjør det.

Denne.

så slipper du drama.

Anonymkode: 0e7fb...ea9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, exictence skrev:

Besøk farmoren din. Behøver egentlig din mor få vite det? Du har din fulle rett til å gjøre som du vil. Du vil glede din farmor hvis du gjør det.

De har sagt klart ifra at de ikke synes noe om det, og det vet farmoren min også. Men hun føler at hun må si ifra selvom moren min blir sint, for hun får dårlig samvittighet hvis hun ikke forteller. Hvis vi skal holde det hemmelig føler hun at hun gjør noe galt og hun er redd for at hun skal forsnakke seg senere til dem.  Hun tørr nesten ikke å få besøk av meg heller fordi moren min ikke liker det.  Hun er også litt redd for dem. Det er så vondt at det skal bli så mye følelser rundt dette.  

Anonymkode: 3a843...52b

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

De har sagt klart ifra at de ikke synes noe om det, og det vet farmoren min også. Men hun føler at hun må si ifra selvom moren min blir sint, for hun får dårlig samvittighet hvis hun ikke forteller. Hvis vi skal holde det hemmelig føler hun at hun gjør noe galt og hun er redd for at hun skal forsnakke seg senere til dem.  Hun tørr nesten ikke å få besøk av meg heller fordi moren min ikke liker det.  Hun er også litt redd for dem. Det er så vondt at det skal bli så mye følelser rundt dette.  

Anonymkode: 3a843...52b

Hun MÅ ta hensyn til deg (og seg selv.)

Dette her høres tåpelig ut,sorry

Anonymkode: 0e7fb...ea9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun MÅ ta hensyn til deg (og seg selv.)

Dette her høres tåpelig ut,sorry

Anonymkode: 0e7fb...ea9

Er helt enig, men sånn er det   Jeg orker bare ikke at det skal gå utover meg senere. Mine foreldre får meg til å føle at jeg også gjør noe galt og at det jeg gjør er unormalt. 

Anonymkode: 3a843...52b

[Maleficenta]

Besøk farmoren din og dersom moren din blir forbannet så tar du mot til deg og forteller rett ut hvorfor det er slik at du hrller besøker henne enn foreldrene dine. Du trenger ikke si det på en stygg måte. Bare si det som det er.

[Fjaselina]

Drit i kva mor di vil føle. Besøk farmor så mykje du vil, du har henne ikkje for evig.

[Maleficenta]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er helt enig, men sånn er det   Jeg orker bare ikke at det skal gå utover meg senere. Mine foreldre får meg til å føle at jeg også gjør noe galt og at det jeg gjør er unormalt. 

Anonymkode: 3a843...52b

Men hvorfor står du ikke opp for deg selv? Ikke la foreldrene dine deg føle deg slik. Om de gjør det så bryt kontakten med de. Vet det ikke kan være lett, men det er på tide å ta et oppgjør. Foreldrene dine er ikke farlige. Du skal ikke gå rundt å være redd dem 

[AnonymBruker]

Skulle ønske det var så lett men det er det ikke  jeg er enebarn og har bare dem som mine nærmeste, har også lite nettverk så ikke så lett for meg å gå til andre hvis jeg trenger det. Har slitt psykisk i mange år så det er ikke så lett å fortelle henne. Vet ikke  engang hvordan jeg skal si det. Min mor er temperamentsfull og det går veldig utover meg og min far. Hun manipulerer oss, og får oss til å føle at vi gjør noe galt og gir oss dårlig samvittighet. Min far tørr heller ikke si imot henne å tar hennes parti, så føler meg veldig presset og alene når de begge står sammen. Hun tenker bare på seg selv og at jeg svikter henne. Er egentlig hun som ikke har vært den moren som jeg ønsket å ha. Nå er jeg adoptert så da er alt mye vanskligere mellom meg og min mor. Hun har mye stolthet i seg og er ekstremt vanskli å forholde seg til. 

Anonymkode: 3a843...52b

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske det var så lett men det er det ikke  jeg er enebarn og har bare dem som mine nærmeste, har også lite nettverk så ikke så lett for meg å gå til andre hvis jeg trenger det. Har slitt psykisk i mange år så det er ikke så lett å fortelle henne. Vet ikke  engang hvordan jeg skal si det. Min mor er temperamentsfull og det går veldig utover meg og min far. Hun manipulerer oss, og får oss til å føle at vi gjør noe galt og gir oss dårlig samvittighet. Min far tørr heller ikke si imot henne å tar hennes parti, så føler meg veldig presset og alene når de begge står sammen. Hun tenker bare på seg selv og at jeg svikter henne. Er egentlig hun som ikke har vært den moren som jeg ønsket å ha. Nå er jeg adoptert så da er alt mye vanskligere mellom meg og min mor. Hun har mye stolthet i seg og er ekstremt vanskli å forholde seg til. 

Anonymkode: 3a843...52b

Og det lar dere henne gjøre.

Hva ønsker du at vi si? Hva er fomålet med tråden?

Det er jo ingenting vi kan komme med løsninger da med den innstillingen.

Anonymkode: 0e7fb...ea9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske det var så lett men det er det ikke  jeg er enebarn og har bare dem som mine nærmeste, har også lite nettverk så ikke så lett for meg å gå til andre hvis jeg trenger det. Har slitt psykisk i mange år så det er ikke så lett å fortelle henne. Vet ikke  engang hvordan jeg skal si det. Min mor er temperamentsfull og det går veldig utover meg og min far. Hun manipulerer oss, og får oss til å føle at vi gjør noe galt og gir oss dårlig samvittighet. Min far tørr heller ikke si imot henne å tar hennes parti, så føler meg veldig presset og alene når de begge står sammen. Hun tenker bare på seg selv og at jeg svikter henne. Er egentlig hun som ikke har vært den moren som jeg ønsket å ha. Nå er jeg adoptert så da er alt mye vanskligere mellom meg og min mor. Hun har mye stolthet i seg og er ekstremt vanskli å forholde seg til. 

Anonymkode: 3a843...52b

Dine foreldres følelser er ikke ditt ansvar og det er ikke riktig at du skal gå på tå hev for å tilfredsstille dem. Du har rett til å leve ditt liv uten dårlig samvittighet og frykt. Jeg vet at det er en vanskelig situasjon å være i og at det kan kjennes umulig i blant. Jobb med å sette grenser for dem. Du er voksen og du trenger ikke godkjennelse fra dem for å valg du tar eller hvordan du skal leve livet ditt. Du skylder dem ingenting.

Anonymkode: 54be8...9b3

[Gjest Blomsterert]

Du kan besøke farmoren din selvfølgelig! Og vær ærlig om det. Tror det bare blir unødig stress å skjule ting i så nære relasjoner.

Du kan ikke bare stikke innom foreldrene dine en liten tur da,og ta med en påskeblomst eller noe på turen hjem? Eller på vei til farmoren din? 

Mye tull en iblant må oppleve i familier. Noe er det nesten over alt: -) noen tilfeller er bare litt verre. Men stå opp for deg selv,prøv å ignorer moren din uten å "ta igjen". Det er sikkert ikke å forvente at hun vil forandre seg,så du må finne din taktikk for å takle henne. 

 

[Macro]

Hva er grunnen til at din mor ikke liker farmor?

[AnonymBruker]

Har du prøvd å virkelig snakke med din mor om dette? Det kan hende det er en grunn til at hun ikke liker din farmor, at det er mer bak dette enn du vet.

Har du snakket med din far? Under to øyne, eller to telefoner for den saks skyld, med å fortelle hvordan du har det oppi dette og hva du føler angående å besøke din farmor og hvordan moren din er om dette? Er det kun dere to, så er det ingen mamma til å manipulere dere. Noe din mor kan fortsette med så lenge dere lar henne gjøre det.

Tenk deg godt om - kommer du til å angre på at du ikke turte å besøke henne når farmor dør? Kommer du til å være mer frustrert over din mor da? Ja, du er enebarn, du har ikke så mange, du har hatt ditt å slite med.. Men farmor har da vært der, så gi noe tilbake. Så lenge dere fortsetter å være så himla redde for en person, kan den personen fortsette å styre dere med jernhånd. Hvis hun atpåtil bare tenker på seg selv, hvorfor kan ikke du det og? 

Anonymkode: 4da45...0ea