Hjelp med tilknytningsvansker

[AnonymBruker]

Kan man få det?

Jeg sliter ikke ned sosial angst. Å møte nye mennesker, småprat og jobbintervjuer går som en lek, men jeg klarer ikke å danne vennskap. Har ikke klart det ordentlig siden jeg var barn. Prøvde å ta det opp da jeg gikk til psykolog, men han mente jeg bare var noe jeg innbilte meg som en følge av depresjon. Nå er jeg kvitt depresjonen, men er fortsatt like ensom og mislykket på vennefronten. Har prøvd alle de typiske tipsene: drive med hobbyer og frivillige organisasjoner, være hyggelig og imøtekommende, ta initiativ, men jeg klarer det likevel ikke. Det at jeg ikke skjønner hva jeg gjør feil gjør heller ikke underverker for selvtilliten.

Så jeg lurer på om dette kan være et dypere problem og/eller noe jeg kan få profesjonell hjelp med? Eller er det bare å innse at dette med vennskap ikke er helt min ting?

Anonymkode: 363f3...d8b

[Lykkehjerte]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan man få det?

Jeg sliter ikke ned sosial angst. Å om sker, småprat og jobbintervjuer går som en lek, men jeg klarer ikke å danne vennskap. Har ikke klart det ordentlig siden jeg var barn. Prøvde å ta det opp da jeg gikk til psykolog, men han mente jeg bare var noe jeg innbilte meg som en følge av depresjon. Nå er jeg kvitt depresjonen, men er fortsatt like ensom og mislykket på vennefronten. Har prøvd alle de typiske tipsene: drive med hobbyer og frivillige organisasjoner, være hyggelig og imøtekommende, ta initiativ, men jeg klarer det likevel ikke. Det at jeg ikke skjønner hva jeg gjør feil gjør heller ikke underverker for selvtilliten.

Så jeg lurer på om dette kan være et dypere problem og/eller noe jeg kan få profesjonell hjelp med? Eller er det bare å innse at dette med vennskap ikke er helt min ting?

Anonymkode: 363f3...d8b

Det kan sikkert hjelpe med hjelp, men høres jo ut som Om du har gjort de rette tingene, dvs tolker det slik i alle fall. Hvis du har prøvd å være imøtekommende, og tatt initiativ, skal det mye til for at det ikke går veien. Er stor forskjell på hvor man bor og hvilken aldersgruppe man er i. Hvor gammel er du? Kanskje du bare har vært uheldig med miljøet rundt? Slik du forklarer hvordan du ellers er i møte med andre, føler jeg at det kanskje er andre faktorer rundt deg som gjør  det vanskelig å knytte vennskap, at det ikke er du som gjør noe feil... For meg høres du ut til å være en person som tar ansvar for din situasjon og gjør det du kan:) Kanskje du må være mer direkte i evt forespørseler om sosiale aktiviteter?:)

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Lykkehjerte skrev:

Det kan sikkert hjelpe med hjelp, men høres jo ut som Om du har gjort de rette tingene, dvs tolker det slik i alle fall. Hvis du har prøvd å være imøtekommende, og tatt initiativ, skal det mye til for at det ikke går veien. Er stor forskjell på hvor man bor og hvilken aldersgruppe man er i. Hvor gammel er du? Kanskje du bare har vært uheldig med miljøet rundt? Slik du forklarer hvordan du ellers er i møte med andre, føler jeg at det kanskje er andre faktorer rundt deg som gjør  det vanskelig å knytte vennskap, at det ikke er du som gjør noe feil... For meg høres du ut til å være en person som tar ansvar for din situasjon og gjør det du kan:) Kanskje du må være mer direkte i evt forespørseler om sosiale aktiviteter?:)

Jeg er 25 og bor midt i byen, så det er nok ikke der problemet ligger. Er egentlig helt "normal" når jeg blir kjent med folk helt til det kommer til å danne noe ordentlig vennskap. Kan ta noen øl eller kaffe med noen et par ganger, men etter det kommer usikkerheten - jeg vil ikke være for masete, for fraværende, virke desperat, virke uinteressert, åpne meg for mye eller åpne meg for lite. Så kommer redselen for å ikke bli likt og ikke få det til, som igjen blir et selvoppfyllende profeti.

Takk for svar!

Anonymkode: 363f3...d8b

[Lykkehjerte]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jegsåklartog bor midt i byen, så det er nok ikke der pet ligger. Er egentlig helt "normalbærereeg blir kjent med folk helt til det kommer til å danne noe ordentlig vennskap. Kan ta noen øl eller kaffe med noen et par ganger, men etter det kommer usikkerheten - jeg vil ikke være for masete, for fraværende, virke desperat, virke uinteressert, åpne meg for mye eller åpne meg for lite. Så kommer redselen for å ikke bli likt og ikke få det til, som igjen blir et selvoppfyllende profeti.

Takk for svar!

Anonymkode: 363f3...d8b

Jeg tenker at de som tar en kaffe med deg såklart liker deg, og kanskje  de lurer på hvorfor du har trukket deg tilbake?;) De du ønsker mer kontakt med/vennskap med, inviter hjem også, da blir relasjonen straks nærmere og sterkere! Vær raus med komplimenter, men såklart ikke overdriv, -men tenker du at han eller hun er morsom å være sammen med, så si det...Vær ærlig og si hva du tenker/føler, om  noen er snille, behagelige å omgåes, si det på en fin måte, det vil alltid tas godt i mot...som du sier så liker folk å bli likt, og er du åpen om slike ting, gir det tillit og det knytter bånd.

[AnonymBruker]

Det handler ofte om hvordan man får andre til å føle seg. Det kan godt hende du er god på å få folk til å føle seg bra, men hvis du er unnvikende så mister folk fort interessen fordi de føler du ikke er interessert i dem eller er interessert i å ha kontakt/henge.

Anonymkode: 1f2e6...6ee