Foreldre som konsekvent barndommen/livet ut ignorerer barnas sinnsstemning

[AnonymBruker]

Hva er det med disse foreldrene?

 

Har ikke klart å sette ord på hva som manglet hjemme for jeg har ji hatt det så bra materielt så det ble liksom galt å klage. Men de så meg aldri og gjør det ikke nå heller.

 

Da jeg som voksen traff andre voksne mennesker som så meg som den jeg var fant jeg endelig meg selv men jeg merker at jeg skades ¨ved å være for mye med dem når de ignorerer meg/ikke ser meg som den jeg er.

 

De liker å utstråle at dehar en god atmosfære men å se meg evner de ikke. det er gjerne praktiske og generlle ting det snakkes om og nåde den som klager for de har jo vært så snille med meg sier de. Prøver jeg å nærme meg min mor er det tomt. Frustrerende.

 

 

Andre som har erfart lignende?

Anonymkode: ebc0e...1db

[AnonymBruker]

Skjønner hva du snakker om, jeg hadde det litt sånn i oppveksten. Tror ikke det var vond vilje, men kanskje en slags redsel fra deres side for å bli for nære? Og ubesluttsomhet/fornektelse som gjorde at de ikke tok tak i ting som burde vært tatt mer på alvor. 

Kanskje er det noe av det samme der? Vet ikke om det er generasjonsforskjeller eller noe annet. Synes i alle fall de er veldig redde for alt som har med følelser å gjøre, i alle fall det som angår dem direkte. Bedre å fremheve hvor bra alt er da.

Anonymkode: a64c7...4be

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i dette! 

Anonymkode: 344b1...dc4

[AnonymBruker]

Samme her. Mine foreldre har et anstrengt forhold til alt som har med følelser å gjøre og det å være nær hverandre. Husker at det å vise følelser ikke var greit og at vi aldri snakket om slike ting. Jeg husker også at når tanter og onkler var på besøk så var de mye mer interessert i meg,hvordan jeg hadde det og hva jeg synes. Det overrasket meg og mine foreldre for da fikk de vite ting de ellers ikke hadde fått vite.

Jeg forteller aldri om hvordan jeg virkelig har det nå heller. Sier bare at jeg har det bra selv om jeg ikke har det for jeg vet hvordan de er hvis jeg prøver å si noe om hvordan jeg har det. Hvis jeg har blitt sint for eksempel så er det bare "nå må du roe deg ned". Litt lei av at jeg må gå og skjule hvordan jeg har det og hele fasadegreia deres.

Anonymkode: 249d0...3e5

[AnonymBruker]

Samme her. Fikk ikke være sinte eller sure, ei heller om vi gikk på rommene våre. Min mor fnyser av oss som sier vi er glade i barna våre og lar dem rase når de har behov for det.

Anonymkode: 88adb...354