Hjem til ensomhet hver eneste høytid..

[AnonymBruker]

Kom hjem i går, og kjenner de triste følelsene er her allerede. Pleide å glede meg til å komme hjem før i tiden, men hver gang blir det bare dritt å komme hjem. Denne gang hadde jeg ingen forventninger, men sitter her fortsatt nedstemt. Sliter litt i studiebyen også til tider, men håndterer det, her er det bare umulig å komme seg unna.

Det er meg og foreldra som sitter oppå hverandre. De fleste venner er på høyfjellet med familie eller venner, koser seg i skianlegget og brettspill på kveldstid. De som ikke er på fjellet gidder ikke bli med på noe. Foreldra er negative til at jeg har lyst å bedrive diverse friluftsaktiviteter, mener det er "for farlig" å gjøre alene enda jeg gjør slikt hele tiden. Enstøinger er de begge to og bærer preg av det i form av å være vanskelig å føre en samtale med. Se film vil de ikke, spille spill ei, men krangle gjør de hele tiden. Søskena kommer ikke hjem da de er på fjellet med kjærestene sine, selv dater jeg såvidt ei dame i studiebyen. Håpte det skulle gå med henne, men nå svarer hun knapt på meldinger og insjer aldri til kontakt selv, så det gjør ikke akkurat humøret bedre. Byen her er svært liten, så det skjer ingen spennende kulturarrangement, og jeg har ikke fri tilgang til bil.

Føler alt er så jævla dårlig. Så misunnelig på folk som har aktive og sosiale foreldre, stor familie eller bare tilgang til flere ressurser. Er student i 2 år til, og vet at jeg skal skaffe bil så snart jeg er begynner som turnuslege, bare for å kunne dra så langt oppi fjellet hver eneste jævla helg jeg har fri. Å slippe å være avhengig av noen som helst, da folk bare skal til stadighet fortelle at ting er uforsvarlig eller umulig å få til. Ingen som gidder å se mulighetene.

Jeg er så lei. Alt jeg gjør er å drikke, trene og se serier fordi jeg er så dårlig humør. Prøver jeg å tilegne meg fagstoff på rommet, kommer foreldra og maser om at jeg må komme ned i stuen og være med dem siden jeg først er hjemme. Herregud.

 

Flere i samme situasjon? Går på veggene snart. Syter noe forferdelig nå, lover at jeg ikke er slik til vanlig.

 

Anonymkode: 1b0a5...c25

[AnonymBruker]

Kan du ikke være med søskenene dine i Påsken?

Anonymkode: 1c185...19e

[AnonymBruker]

Kan du evt låne en bil og dra f.eks på fjellet der søskenene dine er og feire Påsken sammen med de?

Anonymkode: 1c185...19e

[stan]

Jeg hadde blitt på studiestedet, slik du beskriver det. 

Sagt at du ønsker å komme deg ajour med fagene før våren og eksamene. 

Jeg tilbrakte noen påsker ganske alene, og hadde det fint. Og fikk lest mye. 

[AnonymBruker]

Skulle gjerne vært med søskena men de er på fjellet med hver sin kjærest sin familie, på andre siden av landet. Jeg har intet forhold til familien til kjærestene deres.

Skal på utveksling hele neste år, og jobber i annen by i sommer, så blir nok mye på studiestedet/stedene, stan. Tror det kan være sunt, men er jo glad i familien likevel. Bare så vanskelig å omgås dem.

Fikk melding fra daten i dag også, hun er ikke over eksen sa hun og ved litt utspørring så sier hun at hun ikke følte særlig kjemi oss imellom. Er så teite jævla unnskyldninger, ikke hold tilbake hvorfor du mener det ikke vil funke, men er jaggu ingen som klarer være ærlig. Hun måtte seff vente flere uker med å si fra, med stadig minkende kontakt. Mistenker jeg er i overkant konfronterende, men man kan ikke oppføre seg som fjortiser for alltid. Blir beskrevet som varm og omtenksom av jentene som vil ha meg, og sier klart i fra hvorfor jeg mener vi ikke vil funke, men når jeg blir avvist så er det bare unnskyldninger som aldri går til roten av problemet.

 

Virker som dere andre har det fint i påsken, er jeg alene her?

 

Anonymkode: 1b0a5...c25

[Anoia]

Er du nødt til å være med foreldrene dine i hele påsken da? Selv om man er glad i familien sin kan det funke best å omgås dem i små doser. Det kan være at de setter mer pris på å ha deg på besøk om du gjør deg litt "kostbar".

Jeg skal på et arrangement i forbindelse med hobbyen min i påsken, og siden det er i nærheten av hjemstedet mitt drar jeg innom mamma i samme slengen, men bare for et par dager, det funker absolutt best.

Om jeg var deg ville jeg undersøkt om det fantes friluftsgrupper e.l. innen rimelig avstand fra der du bor som du kunne hengt deg med på i påsken (finnes vel info om sånt på nett?). Ellers så ville jeg faktisk bare ignorert foreldrenes protester og dratt på tur på egen hånd. Du er tross alt en voksen mann.

[AnonymBruker]

Dra på noen DNT hytter. Kan både ta tog og buss ut til egna startstedet.

Anonymkode: ed997...36e

[AnonymBruker]

Mora mi er allerede skuffet over at jeg bare er er en uke før jeg blir borte til over sommeren. Hun har ingen sosial omgangskrets eller jobb, hun er ensom. Jeg har ikke samvittighet til å skuffe henne enda mer. Sjekket ut DNT-turene, ingen arrangement for unge, men mye for de som er 40-50++. Vet ikke om jeg egentlig er ute etter å få gjort så mye ut av påsken. Føler det er dødt allerede. Vet at ting vil forandre seg fremover pga alle planene som er lagt for det neste året,så kan på et vis godta at denne påsken er et nederlag.

Trengte bare et sted å skrive tankene, har ingen å snakke med om slikt. Ensom jeg og, alle har sine nære å betro seg til men ikke jeg. Så utrolig lei alt, dating kanskje aller mest, så brutalt det alltid må være og hvor innmari vanskelig det er å finne noen hvor det er gjensidig interesse. Går bare på nederlag igjen og igjen, datet sikkert 20 jenter siste året og det ender alltid like dårlig. Vil ikke innse at jeg er fellesfaktoren i alle mislykkede dates..

Anonymkode: 1b0a5...c25

[AnonymBruker]

Hvis du er avhengig av at foreldrene dine oppfører seg annerledes for at du skal ha det gøy i påsken så må du restrukturere tankegangen din. De er som de er. Tenk alternativt. Tenk hva du kan og vil, ikke hva som ikke er mulig

Du er definitivt ikke den eneste som sitter alene i påsken og du er ikke den eneste som ikke reiser på fjellet. Jeg kommer til å være alene, og vil bruke tiden på å gå på trening, prøve nye timer på treningssenteret som jeg ikke har gått på før, gå turer på de lokale fjellene, lese ferdig en bok jeg har begynt på mange ganger, slappe av og lade opp til jobb igjen neste uke. Skal også se litt på tv for det har jeg vanligvis ikke så god tid til.

Du kan ikke bare nyte å sove lenge og bli oppvartet av mor - evt oppvarte foreldrene dine selv, lage god mat, laste ned noen e-bøker og ta deg en joggetur? Da går dagene mye fortere og du vil ikke merke så mye til at foreldrene dine er litt annerledes enn du skulle ønske.

Sjokolade hjelper også på det meste

Anonymkode: 893a3...fb5

[Summers]

Gå gjennom facebooklisten din og spør folk om de vil finne på noe. Skal godt gjøres om alle sier nei.

Synes man må prioritere seg selv, om man virkelig ikke trives hjemme hos foreldrene så bør man være der minimalt. Er sikkert bra for foreldrene også så slipper de å krangle med deg, lettere å være  hyggelig når man ikke må tilbringe så mye tid sammen.

Moren din sitt ansvar å skaffe seg venner og er ikke som om hennes manglende sosialliv får en god erstatning av at du sitter på rommet ditt uansett.

Forstår egentlig ikke at du sliter sånn på datingmarkedet når du er legestudent, nesten samtlige medstudenter er jo jenter. 

Endret 23. mars 2016 av Summers