Føler meg unormal som mor etter å lese her inne

[AnonymBruker]

3 timer siden, cheshirecat skrev:

Noen gang tenkt på at det kan være far som går? Er utro? Får seg ny dame?  

Klart det. Har ingen betydning hvem som vil ut, problemet er at en av partene ikke ønsker å være med den andre, men er villige til å ødelegge et eller flere barns fremtid med å få barn sammen. 

Det burde ikke være så enkelt å få barn.... 

Anonymkode: 0acb4...15e

[Gjest cheshirecat]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Klart det. Har ingen betydning hvem som vil ut, problemet er at en av partene ikke ønsker å være med den andre, men er villige til å ødelegge et eller flere barns fremtid med å få barn sammen. 

Det burde ikke være så enkelt å få barn.... 

Anonymkode: 0acb4...15e

Så skilsmissebarn har automatisk fått ødelagt fremtiden sin...?  Ganske mange som er ødelagt isåfall.. 

[BlendaSensitive]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det handler om hvor knyttet man er til barna sine. Nå leste jeg tråden om hun som er knust når barna skal til far, og jeg ser hvor mange som svarer at de føler det samme. Jeg er riktignok gift med barnefar, men jeg er helt sikker på at jeg ikke ville følt noen stor sorg over å levere fra meg barnet. Det er bare slik jeg er. Jeg har vært på ferietur uten barnet i to uker  uten å savne det. Jeg har aldri hatt problemer med å bruke barnevakt, selv om det er sjeldent vi har muligheten til det. 

Jeg er en ressurssterk og normaltfungerende kvinne på 32 år, med familie, venner og jobb. Ingenting "rart" med meg ellers. Men jeg føler ikke det samme som så mange andre mødre når det gjelder å være borte fra barnet mitt. Er jeg helt unormal, eller får jeg et unyansert bilde her inne?

 

 

Anonymkode: 386ff...52c

Jeg er som deg.

Den eldste bodde hos sin far på heltid (nå er h*n voksen og flyttet til egen leilighet), og det var helt ok.. Verre med fordommene rundt det at barnet bodde heltid hos far og kun besøk hos meg... Jeg synes nå med den yngste det er aldeles helt ok at far reiser langhelg til sine foreldre. Jeg ELSKER være alene! Og jeg elsker mine barn, men har altså ikke behov for å være med de alle døgners tider.

 

Vi er ulike rett og slett. Og begge deler skal respekteres, så lenge ingen lider av det.

[AnonymBruker]

Du er ikke unormal. Jeg har det på akkurat samme måten. Elsker barna, men jeg har ingen problemer med å være borte fra dem.

Anonymkode: 26e04...0e6

[AnonymBruker]

2 timer siden, cheshirecat skrev:

Så skilsmissebarn har automatisk fått ødelagt fremtiden sin...?  Ganske mange som er ødelagt isåfall.. 

Ja det vl jeg si. To hjem og foreldre som ikke lengre er sammen, det er ganske dramatisk for barn og uansett samværsordning, de er borte fra en av foreldrene. Delt jul, bursdag, nyttår, ferier etc. Virkelig ikke ideelt for barnas oppvekst og egoistisk av voksne mennesker. 

Jeg er selv skilsmissebarn og stemor, og ser hvordan det tærer på barnet å dra fra den ene til den andre. Husker selv hvor vondt det var. Uavhengig hvor god relasjon foreldrene har til hverandre. Men det virker ikke som om par tenker seg godt nok om før de velger å sette barn til verden. Og det må barna lide for. 

Anonymkode: 0acb4...15e

[smilo]

Jeg er nok en av de dårlige mødrene, for jeg har aldri savnet mine barn. Ikke engang etter vi skilte lag og barna var 50% hos far. For jeg vet at det har det fint hos far. Og jeg nyter tiden jeg er alene.  Og så koser jeg meg med ungene når de er hos meg. 

Men dette burde jeg vel ikke si høyt... 

[Zienna]

For de aller fleste vil jeg tro at mye er avhengig av om man vet at barna har det bra.  Om ikke savnet utbasuneres for mye til barna, slik at de får dårlig samvittighet, gjør man seg selv mest vondt ved å savne. Etter hvert som barn blir større blir de mer og mer selvstendige, og det er som det skal være.   

Noen leverer barna fra seg til en eks som de ikke føler seg trygg på.  De uroer seg, og da kommer også savnet.  Min sønn har opplevd det, så det gjelder ikke bare mødre.  Moren til hans barn kan derimot velge å være borte fra barna i over 1 mnd (ferie, kjærestebesøk).  Hun skriver hver dag hvor mye hun savner, spesielt på FB.  

Men gjør hun egentlig det?  Nei, det er bare en del av hennes image.  Hun "later som", fordi hun vet at noe annet ikke er sosialt akseptabelt.   

 

[EvaLena]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet det kan virke litt kynisk å spørre om, men hvorfor velge å få barn med noen man ikke er sikker på om man har en fremtid med? Når det er skilsmisser og brudd etter barnet har levd i maks 3 år, synes jeg virkelig at et par har tenkt særlig langt.... 

Å leve uten barna 50% er konsekvensen av å velge feil mor/far til barna sine. 

Synes ikke synd i foreldre som er lei seg over det et sted, kun hvor fælt det må være for barna å ha det slik. Når voksne kan sitte å sørge den uka barna er borte, tenk på barn og DERES reaksjoner. 

Anonymkode: 0acb4...15e

Du snakker som du har vett til. Trur du de fleste velger å få barn med en de ikke vil ha en fremtid sammen med? Jeg gjorde ikke det. Jeg elsket eksen min så mye at jeg holdt på å bli sprø til tider. Vi fikk barn og holdt sammen i over 20 år.

Han fant seg en annen dame og da ble jeg også nødt til å sende fra med ene barnet mitt annenhver helg og den andre ville bo hos faren. Verste tiden i hele mitt liv. Jeg savnet de helt sykt når de var borte.

Hadde jeg visst hva som ville skje over 20 år frem i tid så hadde jeg ikke fått barn med han, men dessverre så er jeg ikke synsk. Er du det kanskje?

Jeg savnet ikke barna sykt mye da vi hadde barnepass en helg eller to, jeg ville jo se de om bare noen dager og de hadde det helt supert der dw var.

Jeg får håpe du er klokere enn alle oss andre som blir rammet av ufrivillig skilsmisse, så du slipper å sende bort ditt barn en gang i fremtiden. Mitt beste tips for deg til å unngå det er å aldri få barn i det hele tatt, med mndre du er synsk da 😊