Hvor bør tenåringen bo

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har en datter som nylig ble 14. Fra hun var ca 3-4 har jeg hatt annenhver helg samvær, tidvis litt av og på. Så i all hovedsak har hun bodd mest med mor. Jeg ble far ganske ung (såvidt 18), moren er et par år eldre enn meg. Jeg føler det er hun som har vært "flinkest" med datteren vår og vet hvordan ting skal være. 

Men nå krangler de altså, hele tiden. Datteren vår sier hun vil bo fast hos meg, og kommer stadig oftere til meg uten avtale, noen ganger sent på kvelden. Jeg har da latt henne bli etter å gitt mor beskjed. Hitill har mor bedt jenta komme hjem igjen, men nå sier moren det er håpløst å ha jenta i hus og at det "ikke går lenger" og at jeg må ta over en periode. 

Misforstå meg rett, jeg er veldig glad i datteren vår, men føler meg ikke ok med dette, mest for hennes skyld. Hun er tenåring, og i den verste perioden, jeg er redd det skal skli fullstendig ut om hun skal bo med meg. Jeg føler ikke jeg er flink nok eller vet hvordan jeg skal følge godt nok opp. Jeg har ikke noe i mot å sette grenser og være streng, men jeg tenker hun også trenger moren sin mest i den alderen. Det er mye hormoner ute å går, gråt og sinne om hverandre. Hvordan skal jeg vite at jeg gjør ting riktig og ikke verre? 

Noen andre foreldre der ute med råd? Bør hun bo fast med moren fremdeles? 

 

 

Anonymkode: 65558...9a1

[Petra76]

Har du andre barn? Har du en kjæreste? 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Petra76 skrev:

Har du andre barn? Har du en kjæreste? 

Nei, har ingen andre barn. Har en kjæreste, ganske ferskt, så hun bor ikke med meg. 

Anonymkode: 65558...9a1

[Petra76]

Umiddelbart tenker jeg det er et godt tegn at du ikke er skråsikker :-) Tror alle gode tenåringsforeldre er usikre og synes det er vanskelig innimellom.

Vanskelig å si hva som er best for din datter mtp bosted. Men jeg tror at uansett vil du og hun tjene på at du "leser deg opp". Vi tar all verdens utdanning for å kunne utføre yrkene våre, skulle bare mangle om vi ikke trenger å få kunnskap om foreldrerollen også. 

I noen kommuner finnes det lavterskelrådgiving og kurs. Sjekk med skolen eller helsestasjon. Ta en tur på biblioteket og lån bøker om det å være tenåringsforeldre.

Jeg tror du er en bedre far enn du tror selv! Å være ydmyk er et godt utgangspunkt. Gi deg sjøl en sjanse :-)

[AnonymBruker]

1 time siden, Petra76 skrev:

Umiddelbart tenker jeg det er et godt tegn at du ikke er skråsikker :-) Tror alle gode tenåringsforeldre er usikre og synes det er vanskelig innimellom.

Vanskelig å si hva som er best for din datter mtp bosted. Men jeg tror at uansett vil du og hun tjene på at du "leser deg opp". Vi tar all verdens utdanning for å kunne utføre yrkene våre, skulle bare mangle om vi ikke trenger å få kunnskap om foreldrerollen også. 

I noen kommuner finnes det lavterskelrådgiving og kurs. Sjekk med skolen eller helsestasjon. Ta en tur på biblioteket og lån bøker om det å være tenåringsforeldre.

Jeg tror du er en bedre far enn du tror selv! Å være ydmyk er et godt utgangspunkt. Gi deg sjøl en sjanse :-)

Takk for gode råd

Ja, mye av usikkerheten bygger på at mors familie har mislikt og motarbeidet meg fra dag en (mormoren kaller meg konsekvent donoren, f.eks) og min egen familie trodde heller ikke jeg ville bli noen god far.. Men jeg er ikke 18 og villstyring lenger, veien har blitt til mens jeg gikk

Jeg ønsker jo bare ungen min det beste og det er jo en kritisk alder det der.. Tenker litt at hun sier hun vil bo hos meg bare fordi mammaen er "teit" og at jeg ikke kommer til å blande meg like mye.. 

Anonymkode: 65558...9a1

[Gjest Mysticgirl]

Etter en stund med grenser er det du som er teit  Typisk tenåringer. Ofte vil tenåringer bo hos den andre foreldrene pga den gir lov til mer osv. Er du mer glepphent med grenser når hun har vært hos deg?

 

[Gjest The Lost Dreamer]

Kranglingen er vanlig. Hadde mine foreldre bodd hver for seg hadde jeg ofte rømt til den andre forelderen om jeg hadde krangla med en av dem😂

[Dricka]

Jeg har hoppa mellom mine foreldre igjennom hele tenåringstiden  Tror det er helt normalt. Man bygger ofte gode forhold med venninner i den alderen og. Og mamma kommer hun nok til å ty til om hun virkelig trenger henne  Mammaen min har virkelig vært håpløs og uansett hvor sinna og fortvila jeg har vært over mamma så har hun vært god å ha når jeg trengte mamman min  Og pappa har vært god å ha når jeg trengte pappan min  Synes hun er stor nok til å velge selv hvor hun vil bo, man blir veldig lei av å flytte mellom flere hjem. 

 

Må legge til at jeg noen ganger følte meg litt uønsket hos mamma eller pappa og det er ikke noe god følelse.. Synes hun skal få vite at hun er velkommen når som helst!

Endret 18. mars 2016 av drop-dead

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Mysticgirl skrev:

Etter en stund med grenser er det du som er teit  Typisk tenåringer. Ofte vil tenåringer bo hos den andre foreldrene pga den gir lov til mer osv. Er du mer glepphent med grenser når hun har vært hos deg?

 

Hehe, ja det er vel sånn.. 

Jeg var nok det da hun var yngre, men siste årene har jeg insett at jeg må være strengere. Samtidig når man ser barnet sitt sjeldent ønsker man ikke bruke hele helgen på kjeft og masing.. 

Anonymkode: 65558...9a1

[AnonymBruker]

23 minutter siden, drop-dead skrev:

Jeg har hoppa mellom mine foreldre igjennom hele tenåringstiden  Tror det er helt normalt. Man bygger ofte gode forhold med venninner i den alderen og. Og mamma kommer hun nok til å ty til om hun virkelig trenger henne  Mammaen min har virkelig vært håpløs og uansett hvor sinna og fortvila jeg har vært over mamma så har hun vært god å ha når jeg trengte mamman min  Og pappa har vært god å ha når jeg trengte pappan min  Synes hun er stor nok til å velge selv hvor hun vil bo, man blir veldig lei av å flytte mellom flere hjem. 

 

Må legge til at jeg noen ganger følte meg litt uønsket hos mamma eller pappa og det er ikke noe god følelse.. Synes hun skal få vite at hun er velkommen når som helst!

Ja hun er mer enn velkommen, er mer moren som har ønsket at hovedhjemmet skal være der. I alle år. Men nå, nå måtte jeg komme på banen liksom.. 

Jeg tenker at det er en del temaer i den alderen som det er lettere for mor å ta, men du har kanskje rett. At det er meg hun trenger nå 

Anonymkode: 65558...9a1

[Macro]

Vet ikke hva jeg skal si, annet enn at du virker som en virkelig god far. 

[Petra76]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode råd

Ja, mye av usikkerheten bygger på at mors familie har mislikt og motarbeidet meg fra dag en (mormoren kaller meg konsekvent donoren, f.eks) og min egen familie trodde heller ikke jeg ville bli noen god far.. Men jeg er ikke 18 og villstyring lenger, veien har blitt til mens jeg gikk

Jeg ønsker jo bare ungen min det beste og det er jo en kritisk alder det der.. Tenker litt at hun sier hun vil bo hos meg bare fordi mammaen er "teit" og at jeg ikke kommer til å blande meg like mye.. 

Anonymkode: 65558...9a1

Bedritent gjort! Synes du nå skal bevise at de tok feil hele hurven! Du har kanskje ingen jevnaldrende venner med tenåringer, men har du noen kolleger eller andre kjente som er tenåringsforeldre og som du kan søke råd hos? Det kan være godt å ha samtalepartnere som er i samme båt. Snakk også skikkelig med mor og datter. Si det som det er, den er usikker, men vil gjerne stille opp og være en god far. Si til datteren din at dere også kommer til å få det vanskelig og krangle, men at uansett hva hun gjør og hva som skjer er du glad i henne og vil aldri gi opp / svikte henne.

Siden du er ung og selv var envillstyring kan det være at du forstår henne bedre enn mange andre voksne.

Lykke til, dette greier du!!

[Gjest Coolaid]

Hva med at du samarbeider med mor om dette ? Sette felles grenser og samtidig se på det som en enorm tillitserklæring at hun stikker innom deg. Vær flink å kommunisere med mor slik at også hun føler seg trygg på at datteren har det bra selv om de ikke har det beste forholdet akkurat nå.

Det er veldig viktig at hun kommer gjennom tenårene med et godt forhold til moren sin, vi vet et den viktigste rollemodellen for jenter er mor (ikke ta dette negativt). Dersom datteren din er mer mottakelig for din påvirkning kan du fremsnakke mor når det ser det er passende. Ikke la dette bli en konflikt mellom far og mor men heller et samarbeid.

Noen har fortalt deg at du er en dårlig far. Det er det ingen andre som kan bestemme for det bortsett fra deg selv. De foreldrene som bekymrer seg for barnets beste er de beste. De foreldrene som tror de har koll på alt har mye igjen å lære. 

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Petra76 skrev:

Bedritent gjort! Synes du nå skal bevise at de tok feil hele hurven! Du har kanskje ingen jevnaldrende venner med tenåringer, men har du noen kolleger eller andre kjente som er tenåringsforeldre og som du kan søke råd hos? Det kan være godt å ha samtalepartnere som er i samme båt. Snakk også skikkelig med mor og datter. Si det som det er, den er usikker, men vil gjerne stille opp og være en god far. Si til datteren din at dere også kommer til å få det vanskelig og krangle, men at uansett hva hun gjør og hva som skjer er du glad i henne og vil aldri gi opp / svikte henne.

Siden du er ung og selv var envillstyring kan det være at du forstår henne bedre enn mange andre voksne.

Lykke til, dette greier du!!

Takk Ja, det ligger jo en lang forhistorie her.. Vi hadde ikke det beste utgangspunktet. Kort oppsummert forstår jeg at mor har hatt det vanskelig med å samarbeide meg de første årene av datteren vår sitt liv, men jeg har forandret meg veldig veldig mye.. Jeg skal innrømme det er tøft når mors side av familien fortsatt stempler meg etter den jeg var for så mange år siden. Jeg har hele veien elsket ungen, men det å være en (god) pappa har måtte lært meg underveis. 

Det typiske svaret jeg får om jeg kontakter moren hvis jeg lurer på hvordan jeg skal håndtere noe er "herregud, dette må du finne ut selv" eller "det må klare selv", så jeg føler ikke akkurat jeg kan spille ball med mor, om datteren vår skal bo fast her.

Kjenner ingen med tenåringsbarn dessverre :/

Anonymkode: 65558...9a1

[AnonymBruker]

1 time siden, Coolaid skrev:

Hva med at du samarbeider med mor om dette ? Sette felles grenser og samtidig se på det som en enorm tillitserklæring at hun stikker innom deg. Vær flink å kommunisere med mor slik at også hun føler seg trygg på at datteren har det bra selv om de ikke har det beste forholdet akkurat nå.

Det er veldig viktig at hun kommer gjennom tenårene med et godt forhold til moren sin, vi vet et den viktigste rollemodellen for jenter er mor (ikke ta dette negativt). Dersom datteren din er mer mottakelig for din påvirkning kan du fremsnakke mor når det ser det er passende. Ikke la dette bli en konflikt mellom far og mor men heller et samarbeid.

Noen har fortalt deg at du er en dårlig far. Det er det ingen andre som kan bestemme for det bortsett fra deg selv. De foreldrene som bekymrer seg for barnets beste er de beste. De foreldrene som tror de har koll på alt har mye igjen å lære. 

 

 

Som jeg svarte en annen her, så er ikke samarbeidet med moren det beste. Mye har vært min feil og, men jeg innså for mange år siden at jeg måtte legge til side hva jeg tenker og mener om moren. Dessverre gjør ikke moren det samme. 

Før la hun seg opp i alt når jeg skulle ha jenta i helger, jeg fikk gjerne med en liste. Nå som tenårene har begynt og det er mye krangel er det mer "dette har hun fra deg" og "nå får du snakke til ungen så hun hører". 

Jeg tenker også at moren er en viktig rollemodell nå og det er derfor jeg er bekymret for at jenta skal bo her fast når jeg ikke engang kan ta en telefon til mor for å rådføre meg om typiske ting hun vet mer om :/ det virker som hun synes jeg er helt idiot som ikke vet hvordan jeg skal håndtere en tenåringsjente men jeg synes ikke det er så lett å plutselig ha en tenåring og ikke den lille jenta lenger som pleide å fortelle meg alt.. Føler meg helt blå på dette

Anonymkode: 65558...9a1

[Petra76]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk Ja, det ligger jo en lang forhistorie her.. Vi hadde ikke det beste utgangspunktet. Kort oppsummert forstår jeg at mor har hatt det vanskelig med å samarbeide meg de første årene av datteren vår sitt liv, men jeg har forandret meg veldig veldig mye.. Jeg skal innrømme det er tøft når mors side av familien fortsatt stempler meg etter den jeg var for så mange år siden. Jeg har hele veien elsket ungen, men det å være en (god) pappa har måtte lært meg underveis. 

Det typiske svaret jeg får om jeg kontakter moren hvis jeg lurer på hvordan jeg skal håndtere noe er "herregud, dette må du finne ut selv" eller "det må klare selv", så jeg føler ikke akkurat jeg kan spille ball med mor, om datteren vår skal bo fast her.

Kjenner ingen med tenåringsbarn dessverre :/

Anonymkode: 65558...9a1

Uff, da er det ikke lett. Vil som nevnt anbefale deg å kontakte skole eller helsestasjon, evt. fastlegen og familievernkontoret for å høre om kommunens veiledningstilbud.

Ville også sjekka om disse kan bidra med kurs og/eller nettverk som kan hjelpe deg i rollen som heltids tenåringspappa.

• Aleneforeldreforeningen
• Foreningen 2 foreldre
• Voksne for barn
• Famlab
• Kirkens bymisjon
• Røde kors
• Home-Start familiekontakten

Det finnes også coacher og terapeuter som spesialiserer seg på tenåringer.

Ut fra mors holdning til deg og til datteren deres kan det være at her og nå er det du som er den beste forelderen av dere, selv om det ikke var slik for noen år siden. Akkurat nå kan det være at andre kvinner kan være vel så gode rollemodeller som hennes mor, f.eks. en lærer, fotballtrener, tante, fadder, din kjæreste osv. Det kan være lurt om mor og datter får litt fri fra hverandre så de ikke ødelegger forholdet sitt, men har noe å bygge på når de kjipe tenårene er ferdig.

[AnonymBruker]

Kanskje noen av disse bøkene kunne være noe?

https://www.cappelendamm.no/_faktab%C3%B8ker/foreldre-og-barn/forst%C3%A5-ten%C3%A5ringen-din-stein-erik-ulvund-9788202432119

http://www.oktober.no/Boeker/Sakboeker/Storbarnsliv

 

 

Anonymkode: f8ed5...06d

[xinnia]

Her har du en gylden mulighet til å bygget ett sterkt forhold til din datter for resten av livet.. Sett døren høy og armene dine vidd.. la din datter få bo hos deg!  Rollen som far vil du klarer- du er ung- du er fornuftig og sammen setter dere grenser. 

Ja datteren vil alltid trenge sin mor- men nå i den alderen så er det dessverre vanlig at mor og datter krangler, pga hormoner etc. De bemerkningene mor kommer med - er nok mer i frustrasjon, for det er ingen god stemning mellom de. og da sier og gjør vi dessverre mye dumt...

Lykke til- dette klarer du- om du vil!

 

 

 

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode tips og råd i denne tråden! 

Det gjør godt å se at dere har troa på meg, selv om dere er fremmede på nett så tar jeg det til meg

Jeg satser på litt lesestoff og rådføre meg der jeg har fått tips om, også skal jeg gjøre jenterommet litt mer permanent og koselig over påsken

Anonymkode: 65558...9a1

[Gjest Coolaid]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som jeg svarte en annen her, så er ikke samarbeidet med moren det beste. Mye har vært min feil og, men jeg innså for mange år siden at jeg måtte legge til side hva jeg tenker og mener om moren. Dessverre gjør ikke moren det samme. 

Før la hun seg opp i alt når jeg skulle ha jenta i helger, jeg fikk gjerne med en liste. Nå som tenårene har begynt og det er mye krangel er det mer "dette har hun fra deg" og "nå får du snakke til ungen så hun hører". 

Jeg tenker også at moren er en viktig rollemodell nå og det er derfor jeg er bekymret for at jenta skal bo her fast når jeg ikke engang kan ta en telefon til mor for å rådføre meg om typiske ting hun vet mer om :/ det virker som hun synes jeg er helt idiot som ikke vet hvordan jeg skal håndtere en tenåringsjente men jeg synes ikke det er så lett å plutselig ha en tenåring og ikke den lille jenta lenger som pleide å fortelle meg alt.. Føler meg helt blå på dette

Anonymkode: 65558...9a1

La oss gjøre en ting helt klart med en gang: Du er en super pappa !

Det er også lite konstruktivt at mor snakker negativt om deg til barnet. Vi alle som har barn som etterhvert blir tenåringer forstår hva du snakker om. Det ER en stor forandring når barn blir tenåring og på vei til å bli voksen. Det medfører ganske mye tullball fra en tenåring. 

Du har en kjempestor fordel når du skal være pappa. Du har en oppriktig intensjon om å gjøre ditt aller beste. Følg den og ikke glem det på veien. Tenk at alt du gjør ser datteren din. Det påvirker henne når hun en gang skal finne en kjæreste og mann. Du forteller/ viser henne med din måte å forholde seg til henne og hennes mor på, hvordan hun skal finne seg i å bli behandlet av en mann senere i livet. Alt du gjør er superviktig. 

Jeg tror at selvtilliten din må opp, tro mer på deg selv og at du klarer. 

Vil du ha gode råd kan du stikke på biblioteket og finne relevante bøker om barn og barneoppdragelse, rollen som pappa osv. Du kan jo begynne å lese denne og oppdage at det er mange måter å være pappa på.

Kompisklem til deg, stå på !