besservissere og gammeldagse på-seg-forståere

[nybakt mormor]

Jeg er forholdsvis  en ung mormor, og må be om råd på vegne av min datter. Vi har forsøkt å finne en løsning, men vi forblir rådløse.

Min datter har hatt et godt forhold til min mor . De har hatt "jentelunsj", annenhver uke under hele graviditeten.

Da babyen kom var alle enige om å la den nybakte moren klare dette selv. Og var det noe, så spurte hun.. Det ble mye mas rundt henne, så det var det hun ønsket selv.

Hun var sliten i mangel på søvn og rutiner,tok fort til tårene og var i en ny situasjon som nybakt mamma og foreldre. Den av alle som bedyret å ikke komme med" gode råd", var min mor.

Dermed snek det seg på...... mor synes ikke om amming, hun har aldri ammet egne barn, og blåste på oss for at vi skulle sovne. Hun forbinder pupp med kos og patting, noe annet enn å mate et barn.Hun mener også at et barn skal skrike for å få sterke lunger. 

Dilemmaet er hvor min datter ammer sitt 14 dager gammelt barn, og min mor blir utålmodig da hun mener at barnet ammes for mye. Med et barn på fjorten dager er det så som så med rutiner,  melken kom også litt seint i gang fordi den lille ikke var helt bra ved starten.

Hun  legger barnet sitt til brystet da det gråt,og det ble gjort flere ganger. Det skulle ikke være noe problem, og det er ingen vits i å kommentere sånt. Min mor var ganske irritert i telefonen når vi pratet om dette. Jeg husker selv da jeg ammet. I førsten satt jeg med puppen ute hele tiden. Kunne amme både hver time og annenhver de første 3 ukene.

Den neste tirsdagen ble det bestemt at jeg skulle være med henne på lunsj. Min datter gjorde hva hun kunne for å slite ut barnet slik at det skulle våkne  og lage "problemer" mens vi var på besøk. Hun  hadde badet henne, holdt henne våken lengre, matet i siste liten, stelt henne  osv...

det gikk greit en stund, og vi ble enige om at barnet kunne være på  oldemors fang mens jeg satte maten på bordet. Etter tre og en halv time våknet barnet . Det vred seg etter brystet og gråt. Sovnet noen sekunder og gråt igjen. Datteren min satt med melkespreng og ventet på å få barnet, og så begynner min mor med masse TØV.  "Barnet var ikke sulten, "det hadde patte behov, "det gråt ikke nok til å høres sulten nok ut,  "Å skal du ha pupp hos mamma nå.....du må gråte høyt så vi får høre stemmen din...du kan ikke få pupp hele tiden osv...

Det tok tid før hun fikk datteren gråtende og det tok tid før hun roet seg ved brystet og hjemme.. Av høflighet tok ikke datteren min barnet ut av armene til oldemor, men inni seg var hun lei seg, forbanna, og hadde vondt fordi barnet roper på henne.Hun hadde ikke lyst til å komme dit mer. Hun følte at oldemor ertet, og ikke tok henne på alvor.Jeg satt der med den samme følelsen. Det var for å nevne det et sultent barn som gråt.

Jeg forstår ikke denne atferden til min mor.. Jeg begriper ikke hvorfor hun må gjøre sånn. Nå er det slik at min datter har mistet gleden ved å ta den turen. Oldemor har altså ødelagt denne jentelunsjen, men vet det ikke selv. Jeg vet ikke mine arme råd hvordan jeg skal ta dette opp med min mor. Hun vil bli såret og hun vil ha piggene ute...samt at hun vil ikke klare å forstå. Hun har aldri vært fan av amming. Hun maser om at hun må vennes til smokk, at hun må få annen mat ,at hun må la barnet ligge alene,la det skrike osv. Det er opp til den nybakte moren å avgjøre. 

Jeg er skuffet over min mor nå. Jeg trodde aldri at hun skulle oppføre seg slik.

Nå server jeg ballen videre i dette forumet, og håper på noen svar jeg kan bli klok av. For jeg blir nødt til å ta dette opp med min mor, men vet ikke hvordan.

 

Spoiler

 

 

[AnonymBruker]

Først og fremst; du og din datter er voksne mennesker. Dere må la hensynet til barnet være viktigere enn hensynet til oldemor. Man sliter ikke ut et 14 dager gammelt barn for å please oldemor. Man lar heller ikke være å gi mat til et spedbarn som gråter og er sulten fordi oldemor erter. Oldemor kan unnskyldes med at hun er fastlåst i egne holdninger og har lite kunnskap. At du og din datter ikke klarer å prioritere barnets behov, har jeg imidlertid ingen forståelse for. 

Anonymkode: e0753...ab6

[FrøkenMånestråle]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Først og fremst; du og din datter er voksne mennesker. Dere må la hensynet til barnet være viktigere enn hensynet til oldemor. Man sliter ikke ut et 14 dager gammelt barn for å please oldemor. Man lar heller ikke være å gi mat til et spedbarn som gråter og er sulten fordi oldemor erter. Oldemor kan unnskyldes med at hun er fastlåst i egne holdninger og har lite kunnskap. At du og din datter ikke klarer å prioritere barnets behov, har jeg imidlertid ingen forståelse for. 

Anonymkode: e0753...ab6

Helt enig, her må dere ikke være redde for å gi beskjed. Er tross alt en liten baby det er snakk om, og oldemor er mer enn gammel nok til å bli tilsnakket. Datteren din er mammaen til babyen, da er det hennes ansvar å ivareta barnets behov, ikke oldemors behov.

[nybakt mormor]

Takk for innspill. Vil bare nevne at dette med at barnet gråt fordi det var sulten,var en engangshendelse. Og at ingen av oss har problemer med å prioritere barnets behov eller i vareta det, det ble ekstremt så slik gikk det ikke for seg.Vi ønsker selvsagt ikke at den nybakte mammaen skal slutte å besøke oldeforeldrene sine., men alt peset ødelegger gleden for henne.  

[AnonymBruker]

3 minutter siden, nybakt mormor skrev:

Takk for innspill. Vil bare nevne at dette med at barnet gråt fordi det var sulten,var en engangshendelse. Og at ingen av oss har problemer med å prioritere barnets behov eller i vareta det, det ble ekstremt så slik gikk det ikke for seg.Vi ønsker selvsagt ikke at den nybakte mammaen skal slutte å besøke oldeforeldrene sine., men alt peset ødelegger gleden for henne.  

En gang er fortsatt for mye. Dere burde faktisk skamme dere over å la gamla styre over dette.

Anonymkode: dedf2...532

[Lou Salome]

14-dager gammel baby? Hun kan da lett begrense besøkene de neste par ukene uten at det er å bryte all kontakt eller ødelegge noe forhold til oldemor, og nå vet dere akkurat hvordan oldemor er:ergo diskuterer man selvfølgelig ikke amming med henne verken på telefon eller i stua. Datteren din kan bare si: sånn gjør JEG det! Og du bør støtte henne (og kanskje ligge litt unna selv?)

Det første jeg lærte som nybakt mor var å ta imot alle råd med et smil, og bare følge de jeg selv syntes hørtes fornuftige ut. 

Endret 15. mars 2016 av Lou Salome

[AnonymBruker]

13 minutter siden, nybakt mormor skrev:

Takk for innspill. Vil bare nevne at dette med at barnet gråt fordi det var sulten,var en engangshendelse. Og at ingen av oss har problemer med å prioritere barnets behov eller i vareta det, det ble ekstremt så slik gikk det ikke for seg.Vi ønsker selvsagt ikke at den nybakte mammaen skal slutte å besøke oldeforeldrene sine., men alt peset ødelegger gleden for henne.  

Fy søren nå ble jeg skikkelig sur altså!

Fatter ikke at du lar moren din oppføre seg sånn mot datteren din!! Tenk for et svik datteren din må føle på nå! Jeg håpoer virkelig at du sier unnskyld for at du ikke stilte opp for din datter og at du gjør det fra nå av!!

Anonymkode: 0a59b...e0a

[AnonymBruker]

11 minutter siden, nybakt mormor skrev:

Takk for innspill. Vil bare nevne at dette med at barnet gråt fordi det var sulten,var en engangshendelse. Og at ingen av oss har problemer med å prioritere barnets behov eller i vareta det, det ble ekstremt så slik gikk det ikke for seg.Vi ønsker selvsagt ikke at den nybakte mammaen skal slutte å besøke oldeforeldrene sine., men alt peset ødelegger gleden for henne.  

Jeg sier ikke at dere generelt ikke ivaretar barnet. Men i denne situasjonen lot dere hensynet til oldemor gå på bekostning av barnets behov. Sånn kan det ikke være. Beklager hvis jeg bar litt krass, men jeg synes det er viktig å påpeke hvor voksenansvaret ligger.

For å gi noen innspill på det du egentlig spør om; hva med at datteren din sier "jeg skjønner det er godt ment, jeg ønsker å gjøre dette på min måte. Nå vil jeg holde barnet mitt/amme". Hvis det bare blir kritikk, er det vel ikke så dumt at kontakten begrenses litt.

Men det er utrolig mange som kommer til å mene noe om Babyen og gi råd i massevis, kanskje særlig siden hun er så ung. Viktig at hun øver på å stå opp for seg selg først som sist.

og igjen; ikke slit ut en 14 dager gammel baby: hun skal sove, spise og gå på do når det passer henne, ikke når det måtte behage oldemor.

 

 

Anonymkode: e0753...ab6

[nybakt mormor]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fy søren nå ble jeg skikkelig sur altså!

Fatter ikke at du lar moren din oppføre seg sånn mot datteren din!! Tenk for et svik datteren din må føle på nå! Jeg håpoer virkelig at du sier unnskyld for at du ikke stilte opp for din datter og at du gjør det fra nå av!!

Anonymkode: 0a59b...e0a

Hei. Datteren min og jeg har et nært forhold, og har sammen drøftet dette. Jeg er helt enig med deg. Min mor skal ikke få lov til å fortsette på den måten. Jeg skriver dette her inne for å styrke mine egne meninger. Selv har jeg alltid vært redd foreldrene mine, men det er en annen historie. Men det skal IKKE min datter være. Hun skal få lov å si fra, få lov å sette ned foten for sin lille familie. .

[AnonymBruker]

Rett ryggen og gi beskjed om hvor skapet skal stå. Trenger ikke bli ufin, bare gi beskjed om at "slik er det". Måtte gjennom lignende runde med min mor da vår eldste var nyfødt. Hun ble sjokkert og steilet totalt, men jeg holdt på mitt og til slutt skjønte hun tegninga. (Handlet om å la babyen skrike seg i søvn).

Anonymkode: 3a009...bcf

[allice]

Si ifra for datteren din. Det er ikke alltid lett å være ung mor. Det å gjøre oldemor, deg og baby fornøyd er et håpløst prosjekt. 

Din datter skal bare tenke på seg selv og babyen. Du som mor og bestemor burde fokusere på hva kan jeg hjelpe datteren min med for å forenkle hennes hverdag med baby? Støvsuge en gang i uka? 

Og oldemor sin oppgave er å holde kjeft om ting hun mener er til hjelp. Hvis datteren din sier til sin mormor at henne og baby samsover, skal oldemor si så bra at du prioriterer at dere får en god natts søvn istedenfor masse gråting midt på natta!

 

lykke til! 

[AnonymBruker]

Herregud, den avhandlingen... Er dere en sånn familie som ikke tør å snakke til hverandre?

Anonymkode: 988c1...40d

[Jobbermedbarn]

Snakk med moren din! Evt henvis henne til bøker og /eller nettsider med oppdatert informasjon! 

Inviter henne evt med på helsestasjonen slik hun kan høre anbefalingene om amming, man kan ikke skjemme bort så små barn osv osv! Lykke til  

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Jobbermedbarn skrev:

Snakk med moren din! Evt henvis henne til bøker og /eller nettsider med oppdatert informasjon! 

Inviter henne evt med på helsestasjonen slik hun kan høre anbefalingene om amming, man kan ikke skjemme bort så små barn osv osv! Lykke til  

Min erfaring er at dette er en blindvei. En kan ikke lære gamle hunder å sitte, så dette blir gjerne bortkastet energi og masse argumentering hit og dit. Og hvorfor skal de gjøre dette? Bare fortell at "slik er det bare".

Anonymkode: 3a009...bcf

[Jobbermedbarn]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at dette er en blindvei. En kan ikke lære gamle hunder å sitte, så dette blir gjerne bortkastet energi og masse argumentering hit og dit. Og hvorfor skal de gjøre dette? Bare fortell at "slik er det bare".

Anonymkode: 3a009...bcf

Det beste er selvfølgelig å bare fortelle at slik er det, men et alternativ er det, har hatt flere besteforeldre på kontoret mitt med godt resultat 👍😃

[AnonymBruker]

1 time siden, nybakt mormor skrev:

Hei. Datteren min og jeg har et nært forhold, og har sammen drøftet dette. Jeg er helt enig med deg. Min mor skal ikke få lov til å fortsette på den måten. Jeg skriver dette her inne for å styrke mine egne meninger. Selv har jeg alltid vært redd foreldrene mine, men det er en annen historie. Men det skal IKKE min datter være. Hun skal få lov å si fra, få lov å sette ned foten for sin lille familie. .

Hvordan fungerer det at du og din datter har et nært forhold når du dette skje? 

Anonymkode: 0a59b...e0a

[Zienna]

Som du selv skriver, du er nødt til å ta det opp med din mor.  Vinkling og anledning finner du selv, for du kjenner din mor best. 

Jeg synes det høres ut som dere tre generasjoner av kvinner er et flott team som alle bryr seg om det nye barnet.  Da løser ting seg.  Klarer du å unngå at din mor blir såret av kritikken, men likevel forstår, er alt oppnådd. 

 

[AnonymBruker]

TS sier jo at hun er redd foreldrene sine! Det forklarer den merkelige situasjonen. Herregud, TS, du er bestemor.... Hva med noen terapitimer for å komme over det usunne forholdet til foreldrene dine, eller skal du gå til grava mens du fortsatt er redd for mamma?

Anonymkode: dabb9...668