Sønn på 15 som ytret ønske om å bo et sted..

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som er 15 år. Han og broren bor 50% hos meg og hos pappaen.

I går snakket vi litt , og han ønsket å bo fast et sted. Han sa ikke hvor han ville bo, men at alt hadde vært så mye enklere med et bosted.

Jeg forstår tanken hans, sier ikke noe annet. Men både jeg og pappaen ønsker jo å se han mest mulig .. Kjenner det er veldig sårt å kjenne på disse følelsene.

Har dere noen råd til meg om hvordan å håndtere dette? 😕

Til informasjon så samarbeider jeg og pappaen veldig bra, og bor 10 min unna hverandre. 

Anonymkode: 974df...ba1

[Semydfe]

Synes at en 15 åring bør få bestemme dette selv. Hans behov for stabilitet må gå foran foreldrenes ønske om å se han så ofte som mulig. Da må heller den forelderen som ikke har han boende ha seg, stille mer opp på fritidsaktiviteter etc for å ha tid med han.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Semydfe skrev:

Synes at en 15 åring bør få bestemme dette selv. Hans behov for stabilitet må gå foran foreldrenes ønske om å se han så ofte som mulig. Da må heller den forelderen som ikke har han boende ha seg, stille mer opp på fritidsaktiviteter etc for å ha tid med han.

Enig!:-) 

Anonymkode: 68f0a...695

[AnonymBruker]

Når dere bor så nære kan jo den forelderen gutten ikke bor hos invitere til middag, filmkveld eller lignende innimellom. Og være med mer på fritidsaktiviteter som nevnt. Men skjønner at det er sårt.

Anonymkode: 1dd8f...d38

[Silfen]

La nå gutten bo et sted, med åpent hus det andre, selvsagt. Så kan han stikke innom på middag og kvelds og aktiviteter og bare for å gjøre det, samt selvsagt vanlig samvær. Tror det er mye bedre for barn å ikke bo frem og tilbake hele tiden.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Silfen skrev:

La nå gutten bo et sted, med åpent hus det andre, selvsagt. Så kan han stikke innom på middag og kvelds og aktiviteter og bare for å gjøre det, samt selvsagt vanlig samvær. Tror det er mye bedre for barn å ikke bo frem og tilbake hele tiden.

Ts her.

Takk for svar.

Jeg ser jo selvsagt at det beste for barna generelt er å bo et sted, men det er noe med disse følelsene av ¨"miste" han.. Om dere skjønner..

Du nevner vanlig samvær. Ville det da være naturlig å ha annenhver helg , selv om han bor fast et sted?

Han har også en bror som er noe yngre. Hva gjør man med han eventuelt? 

Huff, dette er ikke så let kjenner jeg... 

Anonymkode: 974df...ba1

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at dette er sårt, men her må voksenfølelser legges til side. Hvordan håndtere? Snakke med ham å med det få vite hvordan han tenker seg det hele. Så legge til rette for det i den grad det er mulig for dere.

Anonymkode: 5be0c...9cc

[super-s]

Jeg synes han skal få bestemme det selv siden han er såppas gammel. Synes det var gode forslag å heller invitere ham på middag, filmkveld osv. Og å stille opp på fritidsaktiviteter. Om han velger å bo hos faren er det jo ikke sånn at du mister kontakten med ham, eller motsatt, at faren mister kontaktenmed ham om han velger å bo hos deg. Ungdommer i den alderen er jo sannsynligvis en del ute uansett.

[Silfen]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Takk for svar.

Jeg ser jo selvsagt at det beste for barna generelt er å bo et sted, men det er noe med disse følelsene av ¨"miste" han.. Om dere skjønner..

Du nevner vanlig samvær. Ville det da være naturlig å ha annenhver helg , selv om han bor fast et sted?

Han har også en bror som er noe yngre. Hva gjør man med han eventuelt? 

Huff, dette er ikke så let kjenner jeg... 

Anonymkode: 974df...ba1

Dette kan dere jo snakke med han om. Jeg vet jo ingenting om omgangskretsen hans eller aktiviteter og idrett og sånt. Jeg har en på 17 og det er jammen ikke mye hun er her selv om hun bor her fast, for å si det sånn, for venner teller ofte mer enn foreldre i den alderen der. Så det kommer jo helt an på hvilken type han er.

[AnonymBruker]

Jeg ser det dere skriver, og skjønner at han burde sikkert få velge dette selv..

Men det er ingen lett avgjørelse å "miste" barnet sitt.. Ikke miste, men miste den daglige kontakten etc..Dere skjønner sikkert hva jeg mener. Han er en gutt som er moden og fornuftig. Har ingen faste fritidsinteresser, men han har jobb. 

 

Men: Hva gjør man med søsken? Hva om yngstemann også vil ha det slik? Han er 12..  Skal vi plutselig gå fra to til null barn i uka? Hva mener dere?

Anonymkode: 974df...ba1

[peppermyntete]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser det dere skriver, og skjønner at han burde sikkert få velge dette selv..

Men det er ingen lett avgjørelse å "miste" barnet sitt.. Ikke miste, men miste den daglige kontakten etc..Dere skjønner sikkert hva jeg mener. Han er en gutt som er moden og fornuftig. Har ingen faste fritidsinteresser, men han har jobb. 

 

Men: Hva gjør man med søsken? Hva om yngstemann også vil ha det slik? Han er 12..  Skal vi plutselig gå fra to til null barn i uka? Hva mener dere?

Anonymkode: 974df...ba1

Yngstemann må også få gjøre som han vil selvfølgelig, begge fortjener å bli hørt her. De er gamle nok til at deres ønsker skal vektlegges. Men du må nesten bare snakke med barna dine

[AnonymBruker]

Dette burde dere ha tenkt på før dere gikk til den idiotiske avgjørelsen å gå fra hverandre i utgangspunktet!

ingen barn fortjener å leve som pakkespost, og sendes hit og dit hver uke. Dette har han tydeligvis fått nok av, og dere bør la både han og bror slippe. Dere får rett og slett ta konsekvensen av deres eget dumme valg!

 

Anonymkode: c92e5...d9d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette burde dere ha tenkt på før dere gikk til den idiotiske avgjørelsen å gå fra hverandre i utgangspunktet!

ingen barn fortjener å leve som pakkespost, og sendes hit og dit hver uke. Dette har han tydeligvis fått nok av, og dere bør la både han og bror slippe. Dere får rett og slett ta konsekvensen av deres eget dumme valg!

 

Anonymkode: c92e5...d9d

Ta deg en skje med sukker, så slipper du å være så sur og bitter!

Skjønner at dette er tungt for dere, men lytt til barna og ta det derfra. Lykke til!

Anonymkode: c2ff7...caf

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser det dere skriver, og skjønner at han burde sikkert få velge dette selv..

Men det er ingen lett avgjørelse å "miste" barnet sitt.. Ikke miste, men miste den daglige kontakten etc..Dere skjønner sikkert hva jeg mener. Han er en gutt som er moden og fornuftig. Har ingen faste fritidsinteresser, men han har jobb. 

 

Men: Hva gjør man med søsken? Hva om yngstemann også vil ha det slik? Han er 12..  Skal vi plutselig gå fra to til null barn i uka? Hva mener dere?

Anonymkode: 974df...ba1

JEg skjønner godt at du føler på dette, men dette er noe dere burde forutsett. Nå skal barn ha noe å si om hvordan de vil bo fra de er 12, så begge ungenne diene skal høres i denne saken. 

Selv om jeg skjønner du syntes det er sårt syntes jeg du virker litt vel sutrete på dette, det er ungne som skal ha det bra. Du mister den ikke, det blir bare litt anderledes.

Anonymkode: f14b1...fc2

[Pinkee]

Du tenker for kortsiktig. Du mister litt av dagligkontakten nå, men på lang sikt så får du et bedre forhold til han. Fordi du var voksen nok til å se hans behov over dine egne. Dere bor så nært, at det burde være enkelt for han å beholde kontakten med den andre forelderen, selv om han får lov å ha fast bosted.

Å være ungdom er oftest så kaotisk og komplisert, at å drive å flytte fram og tilbake, kan føles veldig stressende. Vær glad du har en sønn som har så godt forhold til deg, at han tør å lufte slike tanker. Ikke alle ungdommer som tør det, de stresser heller sjela av seg for å følge opp foreldrenes behov.

Den yngste, fortsetter som før, til han selv finner ut at han kanskje ønsker noe annerledes.

[AnonymBruker]

Vil virkelig si dere skylder barna å legge til rette for at de får bo som de vil. Barna trenger ikke å gå for samme løsning heller.

Anonymkode: f2b91...1b0

[Mousj]

1 minutt siden, Pinkee skrev:

Du tenker for kortsiktig. Du mister litt av dagligkontakten nå, men på lang sikt så får du et bedre forhold til han. Fordi du var voksen nok til å se hans behov over dine egne. Dere bor så nært, at det burde være enkelt for han å beholde kontakten med den andre forelderen, selv om han får lov å ha fast bosted.

Å være ungdom er oftest så kaotisk og komplisert, at å drive å flytte fram og tilbake, kan føles veldig stressende. Vær glad du har en sønn som har så godt forhold til deg, at han tør å lufte slike tanker. Ikke alle ungdommer som tør det, de stresser heller sjela av seg for å følge opp foreldrenes behov.

Den yngste, fortsetter som før, til han selv finner ut at han kanskje ønsker noe annerledes.

Tiltredes. En base og åpent hus begge steder, den yngste fortsetter som før, og så evaluerer dere underveis. Dette vil som Pinkee sier være noe som vil lønne seg for dere alle på lang sikt også. Ikke tenk at du "mister" ham, femtenåringer er sammen med sine foreldre på helt andre måter enn en syvåring.

[AnonymBruker]

44 minutter siden, peppermyntete skrev:

Yngstemann må også få gjøre som han vil selvfølgelig, begge fortjener å bli hørt her. De er gamle nok til at deres ønsker skal vektlegges. Men du må nesten bare snakke med barna dine

Takk for alle svar. Jeg har nå snakket med pappen og vi har blitt enige om å sette oss ned sammen med sønnen vår i kveld for å snakke. Vi velger å la han bestemme hvor han vil bo, og forklare han at vi begge ønsker hans beste! 

Anonymkode: 974df...ba1

[Pinkee]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle svar. Jeg har nå snakket med pappen og vi har blitt enige om å sette oss ned sammen med sønnen vår i kveld for å snakke. Vi velger å la han bestemme hvor han vil bo, og forklare han at vi begge ønsker hans beste! 

Anonymkode: 974df...ba1

Veldig, veldig fornuftig av dere begge. Gutten begynner å bli voksen, og da bør dere begynne å behandle han som en voksen, og det gjør dere med en slik samtale. Bare pass på at dere ikke gir han dårlig samvittighet pga av ønsket sitt, at han blir å føle at han svikter en av dere. Tårer kan man gråte når barna ikke ser det

[Petra76]

Så flott at du og far samarbeider godt og er enige om å finne den beste løsningen sammen med sønnen din!

Den han ikke bor hos kan gjøre mye for å ikke miste ham. Ta kontakt! Følg med på skoleting. Send en melding, ring, inviter med på kafé eller hjem. Kanskje kan dere begynne å gjøre en aktivitet sammen fast i uka, f.eks. trene, gå på kino, melde dere på et kurs  e.l.

IKKE forvent at han skal være den som tar initiativ. Det er ikke barnets ansvar å opprettholde kontakten. Kanskje vil han ofte være opptatt med venner o.l. som tenåringer flest, men jeg tror han vil sette pris på bekreftelser om at du/faren er der for ham 100% selv om dere ikke treffes 100%.