Mistrives sånn i praksis

[FlyBabe]

Høres ikke ut som praksislæreren din er særlig god heller, siden grunnelementet i ped. er å gi ros i tillegg til konstruktiv kritikk. Jeg hadde også en praksislærer som nesten tok knekken på meg. Men han tok nesten knekken på hele praksisgruppa mi, så jeg var ikke alene. Du lærer, og du utvikler deg etterhvert. Dette med å ha autoritet i klasserommet er noe man utvikler etterhvert. Men om du ikke liker å ha undervisning eller ha med barn å gjøre, så er det noe annet...

[dreamerspalace]

Sier som flere her; det blir bedre. De første praksisperiodene er veldig overveldende, og alt er nytt og utfordrende. Hold ut!

MEN, det jeg reagerer på er praksislæreren din. Ja, han/hun skal gi deg tilbakemeldinger som du skal vokse på, men du sier at du fikk total slakt. Det virker som du har støtt på en praksislærer som ikke tenker på at du trenger liker mye konstruktiv tilbakemelding som elevene han/hun selv har på 6.trinn. Både positive og "negative" tilbakemeldinger. Ta en prat med praksislærer om det, eller evt. basisgruppeveileder på skolen. Det er jo ikke meningen at èn praksislærer skal ødelegge motivasjonen og gleden din som fremtidig lærer.

[Anglofil]

Jeg syntes praksis generelt sett var forferdelig - og jeg elsket læreryrket. For meg var praksis og det å faktisk jobbe som lærer to vidt forskjellige ting. At man kanskje ikke føler at man mestrer praksis så godt betyr ikke at man ikke kan bli en god lærer.

Selv mener jeg at lærerutdanningen i Norge kunne vært lagt opp noe annerledes i forhold til praksis. I Storbritannia er det jo slik at man faktisk jobber som lærer ett år eller så for å virkelig kjenne på det å være lærer. For meg blir praksis slik den blir praktisert her veldig kunstig og merkelig. Jeg ble mye mer nervøs av å føle argusøynene til medstudenter og praksislærer - og spesielt ille er det jo hvis man ikke har kjemi med dem man kommer på gruppe med.

Min erfaring i det første året var delt, jeg syntes det var ganske fælt, jeg hadde ikke så god kjemi med dem jeg var på gruppe med og praksislærer. Jeg var den gang 18 år, de andre 10 år eldre enn meg og svært utadvendte. I tillegg var de venninner, og de avbrøt alt jeg sa i diskusjonene i etterkant. Men det var forsåvidt fin læring fordi jeg lærte meg til slutt å bryte gjennom, men det var forferdelig slitsomt.

Du kommer deg igjennom det. Det blir bedre. Og lærerhverdagen vil jeg si er helt annerledes enn praksishverdagen. 

Mvh Yvonne  

Endret 15. mars 2016 av Yvonne

[Cleopatra.]

Nå vet ikke jeg hva som er vanlig, men reagerte litt på at du fikk tilbakemelding foran de andre. Forstår at det var ubehagelig og tenker at det ikke er en helt ålreit måte å gjøre det på.

[AnonymBruker]

Den 14.3.2016 at 7.30, AnonymBruker skrev:

Tenker også at hvis èn dårlig tilbakemelding gjør at du ikke vil bli lærer lenger, så sitter kanskje ikke den drømmen så dypt? Dette er noe du må vurdere. Jeg høres kanskje krass ut nå, men det er til alles beste at dårlige eller middelmådige lærere blir luket ut av utdanningsløpet så tidlig som mulig. Hvis du ts, kun har hatt et par dårlige timer, er det ikke for sent for deg. Det viktigste er at du tar til deg veiledningen du får, og klarer å endre praksis.  Gå "all inn" neste gang, forbred masse, og lag en variert og lærerrik time. Lykke til :-)

Anonymkode: d778f...155

Dette er en ganske naiv og enkel måte å tenke på. Det er ikke alltid de som brenner for noe er de som har best talent, noen er ikke flinke en gang, og det er ikke alltid at det som skjer gjennom studieløpet er en god induksjon på hvordan man blir etter endt utdanning.

Anonymkode: b09ff...722

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er en ganske naiv og enkel måte å tenke på. Det er ikke alltid de som brenner for noe er de som har best talent, noen er ikke flinke en gang, og det er ikke alltid at det som skjer gjennom studieløpet er en god induksjon på hvordan man blir etter endt utdanning.

Anonymkode: b09ff...722

Skjønte ikke noe av svaret ditt jeg.. Hva var naivt av det jeg skrev?! 

Anonymkode: d778f...155