Trivlig middag hos kjærestens mor

[melatonin]

Har ikke lest hele tråden... men jeg har heller ikke bøker i stua eller så gjester ser dem.. De står på roterom mer og har gitt bort ganske mange siden en lest bok vare står å støver. Men jeg hadde aldri trodd at noen dømmer noen ut i dra hvor mange bøker nan har i stua... og så er det noe som heter e-bøker nå.. omg..

[AnonymBruker]

1 minutt siden, melatonin skrev:

Har ikke lest hele tråden... men jeg har heller ikke bøker i stua eller så gjester ser dem.. De står på roterom mer og har gitt bort ganske mange siden en lest bok vare står å støver. Men jeg hadde aldri trodd at noen dømmer noen ut i dra hvor mange bøker nan har i stua... og så er det noe som heter e-bøker nå.. omg..

Siden tråden ikke dør og folk åpenbart vrir veldig på dette med bøker.

Jeg skrev det fordi jeg mener det sier noe om forskjellen på meg og henne. Hun er av typen som alltid må gjøre noe, hun er overbevist om at dagen er mislykket om man ikke har vært ute av huset osv osv. Hun har jobbet hele livet, hun er sytti år. Hun og jeg er veldig forskjellige på mange måter. Jeg har jobbet mye fra jeg var ung og har kombinert fulltidsstilling med deltidsjobber i mange perioder, jeg er ikke lat eller arbeidssky og har heller aldri vært det.

Grunnen til at jeg nevnte dette med bøker er at jeg gjerne kan sitte fordypet i bøker en hel dag uten å føle at jeg har kastet bort dagen min eller ikke 'gjort noe', slik hun sa. Jeg har vært i jobb fra jeg var femten til jeg ble for syk, men jeg sitter ikke og stirrer passivt ut i lufta i de åtte-ni timene jeg normalt ville vært borte fra hjemmet for å være på jobb. Jeg gjør jo ganske mye annet for å aktivisere hode og kropp, holder meg oppdatert på faglitteratur, tar for tiden et videregående språkkurs, jeg jobber frivillig, jeg trener. Jeg har dessuten klart meg selv fra jeg var ung, jeg flyttet ut tidlig og hadde aldri hatt kontakt med NAV før for noen år siden.

Grunnen til at jeg opplevde henne som frekk var at hun (i mine øyne) ordla seg frekt og antok at jeg var lat og ikke gjorde noe om dagene, i tillegg til den passiv-aggressive kommentaren om at hun aldri hadde klart å ikke være i jobb, iallfall ikke da hun var så ung som jeg er nå.

Dette kom altså etter at jeg hadde svart og sagt at jeg planla å gjenoppta studier til høsten og skulle kombinere dette med jobb. 

Jeg mener ikke at jeg har en forklarings- eller forsvaringsplikt overfor henne, som jeg har møtt nøyaktig fem ganger totalt. Jeg synes heller ikke måten hun snakket til meg på var særlig høflig. Jeg har også tidligere reagert litt på at hun buser ut med ting som jeg ikke opplever å høre fra andre voksne. 

MEN, jeg tar meg ikke særlig nær av hennes måte å være på. Kjæresten min blir tydelig flau over henne og har som sagt kommentert at hun sier mye rart, så det er ikke slik at jeg sitter og leter etter noe å ta henne på. Helt ærlig hadde jeg vel ikke forventet slike kommentarer overhodet, men jeg tar ganske lett på dem da jeg har ro i min situasjon og selvsikkerhet. Jeg vet hva jeg har prestert tidligere i livet, jeg tar et hvileskjær akkurat nå, men det er det faktisk helsepersonell som har vurdert at det er behov for.

At jeg påpekte dette med bøker var altså bare for å synliggjøre at hun og jeg er forskjellige mennesker og det jeg legger i en meningsfull dag (selv om jeg ikke har jobbet den dagen) nok er veldig annerledes enn hva hun legger i en vellykket dag. Slik jeg har forstått henne må man ut av huset hver dag, ellers er hele dagen bortkastet.

Å legge ut om at jeg er syk eller hvorfor føles for meg veldig unaturlig når dette er et menneske jeg knapt kjenner. Jeg kommer nok til å være mer åpen etter hvert, men i og med at min kjæreste ikke renner ned dørene hos henne så kommer ikke vår relasjon til å utvikle seg i rasende fart. Han liker henne ikke så godt, han sier at det ikke er hyggelig å være der. 

Ærlig talt tror jeg jeg er mer tykkhudet enn tidligere kjærester og jeg tror han er litt overrasket. 

Derfor lurte jeg på om dette var en væremåte og kommentering andre ville ha reagert veldig på. Jeg startet ikke tråden for å forsøke å fremheve meg selv, da jeg nevnte ting om mitt liv var det fordi jeg tenkte at jeg slapp å få spørsmål om jeg noen gang hadde jobbet osv osv. Og kanskje forklare hvorfor jeg ikke ble så lei meg av måten hun var på, selv om jeg selvsagt synes det er frekt og litt rart å sitte og snakke sånn.

Nå håper jeg virkelig tråden får dø ut.

Anonymkode: 4afb8...223

[melatonin]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden tråden ikke dør og folk åpenbart vrir veldig på dette med bøker.

Jeg skrev det fordi jeg mener det sier noe om forskjellen på meg og henne. Hun er av typen som alltid må gjøre noe, hun er overbevist om at dagen er mislykket om man ikke har vært ute av huset osv osv. Hun har jobbet hele livet, hun er sytti år. Hun og jeg er veldig forskjellige på mange måter. Jeg har jobbet mye fra jeg var ung og har kombinert fulltidsstilling med deltidsjobber i mange perioder, jeg er ikke lat eller arbeidssky og har heller aldri vært det.

Grunnen til at jeg nevnte dette med bøker er at jeg gjerne kan sitte fordypet i bøker en hel dag uten å føle at jeg har kastet bort dagen min eller ikke 'gjort noe', slik hun sa. Jeg har vært i jobb fra jeg var femten til jeg ble for syk, men jeg sitter ikke og stirrer passivt ut i lufta i de åtte-ni timene jeg normalt ville vært borte fra hjemmet for å være på jobb. Jeg gjør jo ganske mye annet for å aktivisere hode og kropp, holder meg oppdatert på faglitteratur, tar for tiden et videregående språkkurs, jeg jobber frivillig, jeg trener. Jeg har dessuten klart meg selv fra jeg var ung, jeg flyttet ut tidlig og hadde aldri hatt kontakt med NAV før for noen år siden.

Grunnen til at jeg opplevde henne som frekk var at hun (i mine øyne) ordla seg frekt og antok at jeg var lat og ikke gjorde noe om dagene, i tillegg til den passiv-aggressive kommentaren om at hun aldri hadde klart å ikke være i jobb, iallfall ikke da hun var så ung som jeg er nå.

Dette kom altså etter at jeg hadde svart og sagt at jeg planla å gjenoppta studier til høsten og skulle kombinere dette med jobb. 

Jeg mener ikke at jeg har en forklarings- eller forsvaringsplikt overfor henne, som jeg har møtt nøyaktig fem ganger totalt. Jeg synes heller ikke måten hun snakket til meg på var særlig høflig. Jeg har også tidligere reagert litt på at hun buser ut med ting som jeg ikke opplever å høre fra andre voksne. 

MEN, jeg tar meg ikke særlig nær av hennes måte å være på. Kjæresten min blir tydelig flau over henne og har som sagt kommentert at hun sier mye rart, så det er ikke slik at jeg sitter og leter etter noe å ta henne på. Helt ærlig hadde jeg vel ikke forventet slike kommentarer overhodet, men jeg tar ganske lett på dem da jeg har ro i min situasjon og selvsikkerhet. Jeg vet hva jeg har prestert tidligere i livet, jeg tar et hvileskjær akkurat nå, men det er det faktisk helsepersonell som har vurdert at det er behov for.

At jeg påpekte dette med bøker var altså bare for å synliggjøre at hun og jeg er forskjellige mennesker og det jeg legger i en meningsfull dag (selv om jeg ikke har jobbet den dagen) nok er veldig annerledes enn hva hun legger i en vellykket dag. Slik jeg har forstått henne må man ut av huset hver dag, ellers er hele dagen bortkastet.

Å legge ut om at jeg er syk eller hvorfor føles for meg veldig unaturlig når dette er et menneske jeg knapt kjenner. Jeg kommer nok til å være mer åpen etter hvert, men i og med at min kjæreste ikke renner ned dørene hos henne så kommer ikke vår relasjon til å utvikle seg i rasende fart. Han liker henne ikke så godt, han sier at det ikke er hyggelig å være der. 

Ærlig talt tror jeg jeg er mer tykkhudet enn tidligere kjærester og jeg tror han er litt overrasket. 

Derfor lurte jeg på om dette var en væremåte og kommentering andre ville ha reagert veldig på. Jeg startet ikke tråden for å forsøke å fremheve meg selv, da jeg nevnte ting om mitt liv var det fordi jeg tenkte at jeg slapp å få spørsmål om jeg noen gang hadde jobbet osv osv. Og kanskje forklare hvorfor jeg ikke ble så lei meg av måten hun var på, selv om jeg selvsagt synes det er frekt og litt rart å sitte og snakke sånn.

Nå håper jeg virkelig tråden får dø ut.

Anonymkode: 4afb8...223

Hmmm.. ok jeg burde vel ha lest hele tråden. Jeg forstår deg litt bedre nå. Forstår du vil ha litt avstand til denne kvinnen. Og det er irriterende med de som føler de har rett til å få vite alt om ditt liv. Min svigerfar spør og graver om alt og er som din kjærestes mor opptatt av å ha program for hver dag. Han kan spørre hva vi har gjort i helgen, og forventer da å få vite alt. Det nytter ikke å si at vi har hatt en stille helg, han vil vite om vi sov lenge om vi har handlet, trent, gått tur, hatt besøk. For meg er det veldig irriterende. Jeg har ikke full stilling men jobbet ekstra så jeg dekker godt over 100% , men I deres øyne er jeg lat som ikke har full stilig og hvis jeg har fri så himler de med øynene. Og da i din situasjon forstår jeg det er mer irriterende at noen legget seg oppi, og da en som du ikke kjenner så godt enda. Da håper jeg tråden din får lov å dø og at det ordner seg! 

[AnonymBruker]

Du har møtt henne fem ganger, og hun har møtt deg fem ganger. Det vil si at hun ikke kjenner deg særlig godt heller, og ut i fra det du skriver så kan det virke som om hun ikke vet at du er syk og går på AAP. Da er det ikke så unaturlig å undre seg over om du har jobb eller ikke, og hvorfor det er sånn. Hva hadde du svart henne om hun hadde spurt om det? Er det en hemmelighet at du går på AAP? Det å fortelle dette betyr jo ikke det samme som at du forteller om årsaken til at du er syk.

Hun har kanskje jobbet hele sitt liv, eller ihvertfall fått med seg at dagens unge kvinner jobber omtrent like mye som dagens unge menn. Jeg synes ikke kommentaren var frekk, men nå har jeg ganske stor tiltro til at andre mennesker ikke sier og gjør ting for å med hensikt såre andre heller.

Og én ting: jeg tror at en del av svarene du får her (bl.a ang bøkene) kommer ikke fordi du påpekte at hun ikke har bøker i stua, men fordi måten du ordlegger deg på i HI antyder at du mener du er bedre enn det hun tror og mer kultivert enn henne, og det gjør at du i HI fremstår som mindre sympatisk enn det du kanskje er.

Anonymkode: 0ca70...60e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, melatonin skrev:

Og da i din situasjon forstår jeg det er mer irriterende at noen legget seg oppi, og da en som du ikke kjenner så godt enda. Da håper jeg tråden din får lov å dø og at det ordner seg! 

Takk skal du ha

Anonymkode: 4afb8...223

[Gjest pelikanen]

Den Sunday, March 13, 2016 at 14.00, AnonymBruker skrev:

Haha!

Jeg går på AAP og har gjort det i noen år. Hvorfor jeg sluttet å jobbe er ikke noe jeg velger å diskutere så inngående med andre enn behandlende psykolog og et nært familiemedlem og generelt synes jeg det er en uting å komme med kommentarer om andres liv når man ikke kjenner vedkommende godt nok til å vite hva situasjonen går ut på. Før jeg ble sykmeldt jobbet jeg fra jeg var femten år, jeg har alltid vært selvstendig og forsørget meg selv. Jeg flyttet hjemmefra tidlig og har kun fått en tusenlapp her og der i støtte. Både foreldre og besteforeldre er nå døde, så jeg er faktisk bare nødt til å klare meg selv. Jeg har kombinert skolegang med jobb og hadde aldri vært arbeidsledig før jeg gikk på en smell. Målet mitt er selvsagt å kommer meg i jobb og gjenoppta studier etter hvert, men jeg er p.d.d. fremdeles syk og i behandling og det er ikke anbefalt at jeg blir jobbsøker ennå.

Så vi var i middag hos moren til kjæresten min i går. Jeg har ikke truffet henne mange ganger, men jeg har vet av hva kjæresten har fortalt om henne at hun alltid har vært kritisk til kjærestene han har hatt. Jeg føler meg ikke superkomfortabel med å bli med til henne, men jeg ble med uansett da jeg som regel avslår å bli med.

Så sitter vi der og spiser middag. Moren hans spør meg om jeg har fått meg jobb ennå. Jeg sier nei. Da sier hun at hun ikke klarer å forstå hvordan en kvinne som er så ung som meg klarer å gå rundt uten jobb, det hadde hun aldri klart. Jeg sier ikke så mye, egentlig. 

Men greia er, jeg klarer ikke å bli så veldig fornærmet heller. Jeg bryr meg lite om dama da jeg har et litt negativt inntrykk av henne fra før, hun er sikkert snill og god, men hun virker ikke som et menneske som klarer å se andre sider av saker enn sin egen. Hun virker ganske konservativ. Det jeg også legger merke til hos henne er fraværet av bøker. Jeg kommer selv fra et hjem hvor vi hadde bokhyller stappet med bøker av alle slag, alt fra kanonisert litteratur av alle slag til fagbøker og samtidslitteratur. Jeg må innrømme at jeg ikke bryr meg fordi jeg anser henne som et såpass annerledes menneske enn meg at jeg ikke tar hennes fordekte kritikk til meg engang. Jeg vet jo selv hvem jeg er, hva jeg har prestert tidligere og hva jeg er kapabel til både i arbeidslivet og mtp på studier.

Hva med dere andre? Ville dere tatt slike kommentarer ille opp eller bare ledd litt av det slik jeg gjør?

Anonymkode: 4afb8...223

Du har vært der lite, du avstår som regel. Du har negativt inntrykk av henne, ser på henne som annerledes enn deg. Bare her, så skurrer det hos meg. Du kan umulig kjenne henne. Du er forutinntatt pga kjæresten din.så har hun ikke bøker....det var det du så i hjemmet. I mangel på alt annet du kjenner til, så så du fraværet av bøker. Kanskje hun har e- bøker. Lydbøker? Kanskje bøkene ligger i kasser i boden.? Du vet ikke det.Ikke rart du får kritikk her inne.

Ang hennes åpne mening til deg, så kunne du sagt du er sykemeldt. Om hun ville vite hva årsaken var, så burde du rettet deg opp,og sagt at det syns du blir veldig privat. 

[Adara]

Jeg ville nok heller ikke brydd meg noe særlig. Skjønner akkurat hva du mener med at deres holdninger blir så forskjellige.
Det er rett og slett ikke noe å bli sint på. Hun mener det nok ikke slik som mange nok ville tatt det, men slik du tydeligvis klarer å se forbi. Bra for deg. Alltid greit å ha perspektiv på ting, og vite at alle er forskjellige.

[Bestevenninna di]

Først så vil jeg bare sende deg en stor klem. Jeg skjønner at du må føle deg veldig missforstått. Desverre er det sånn her på KG at folk disikerer måten man skriver ting på og hopper på alt en kan ta deg på, enn å prøve å forstå hva som er meningen bak. Det er mange her som bruker seg selv som utgangspunkt og tar alt personlig, som det med bøkene. De ilegger deg holdninger, og er fryktelig dobbeltmoralsk synes jeg, når de gjør akkurat det samme mot deg som de mener du gjør mot din svigermor. De er heller ikke flinke til å formulere seg i sitt syn på saken. Nå har jeg satt meg selv til hugg som det så fint heter. Men det får så være.

Så tilbake saken. Spørsmålet din "svigermor" spurte deg om, blir oppfattet av alle på forskjellige måter i forhold til hvilken type person man er, og om man føler det som ble sakt setter en i bås, og hva man føler om å bli satt i evt den båsen.

Jeg har selv hatt samme opplevelse som deg, hvor da min "nye svigermor" kom med samme spørsmål. På det punktet følte jeg veldig det samme som deg på grunn av min personlighetstype. Nå som jeg har lært henne skjønner jeg at hun har helt andre "filtre på sin måte å se verden enn jeg". Og at hun er en annen type, og derfor synes dette er legitimt osv.- Sjekk ut en test som heter VIP24 på nettet så kommer de forskjellige personlighetstype opp. Det gir deg iallefall en pekepinn.

Kjernen i saken er at du ikke kan forandre svigermor, men du har mulighet til og kommunisere på ett språk som hun forstår.Neste gang du ser henne ville jeg fortalt henne at du har andre friskhetsfaktorer enn henne, og er flink til å fylle dagene dine med det du føler er meningsfylt. Men du kan godt skjønne at hun ikke ville syntes noe om det og gått på veggen. Her ville jeg også kommunisert at du også ønsker deg tilbake i arbeid og at det er jo noe du jobber mot. Det er også lov til å legge til at man ikke føler for å dele så personlige ting før man blir bedre kjent.

For min egen del har denne prosessen hvert til tider slitsom og irriterende. Men jeg har valgt og alltid prøve å sette min beste fot fremfor meg, og skuta et snudd fra og ha svigerforeldre som ikke skjønner hva jeg har gått igjennom, til å ha svigerforeldre som respekterer meg, selv om vi er vidt forskjellige mennesker med andre verdier enn hverandre. 

For meg virker du som en reflektert person, selv om det ikke skinner så godt igjennom her på KG. Ønsker deg lykke til med "prossessen". Fordi forsiden av medaljen ved å ha sånne svigerforeldre; er at man blir nærmere typen når man forstår hvordan de har hatt det og føler det i en sånn relasjon.