Lav terskel i bhg?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Sushi skrev:

Hvorfor skal jeg "ta det med foreldrene"? Jeg kjenner ingen fedre som ikke duger like godt til å hente syke barn som mødrene. Å ha en innstilling om at det er lurest å ringe mor uansett er diskriminerende. Det er selvsagt noe annet i eksempelet du nevner der far ikke gidder å hente barnet som har 39 i feber, da handler du ut fra erfaring.

Du ble provosert på meg og min holdning virket det som. Men "skyt ikke budbringeren" er det et ordtak som heter.
Dersom det er provoserende å høre at fedre ikke tar slike telefoner fra barnehagen seriøst, så er det jo ikke meg du burde bli provosert på, for jeg har god grunn for å ha en generaliserende holdning til dette.

Du kan jo prøve å jobbe en årrekke i barnehage og ta utallige telefoner til foreldre, snakke med dem i hverdagen og på møter uten å få samme inntrykk. Selv i 2016, selv om det er provoserende å høre. Jeg jobber i en barnehage der foreldrene ofte har veldig mye penger å rutte med. Det hjelper ikke. For gjett hvem i husholdningen som tjener mest? Eller som i det minste har 100% fast stilling og lønn? En lønn som oftest er myyye høyere enn den andres lønn? Dette får jeg ikke gjort noe med. 

Det handler ikke om hvem jeg mener duger som forelder. Det handler om hvem som faktisk kommer og henter.

Anonymkode: 64ac3...bdc

[MissPierce]

Akkurat som at bhg er forskjellige, så er foreldrene det også ☺

Hos oss synes jeg vi har funnet en fin balanse på det. Vi ringer ofte foreldrene for å drøfte det med de. Å så finner vi sammen ut hva som er best. 

Noen første gangs foreldre blir veldig stresset  og bekymret da vi ringer å sier at barnet er sykt/ ikke i form. Men vi klarer alltid å få roet de ned, og gjøre at de ikke kommer hes pesende igjennom døren ☺☺

Vi spørre alltid ved oppstart, hvem av foreldrene vi skal ringe først om det er noe. Å det er så og si 50/50, hvem som ville at vi ringte hvem først.

De aller fleste foreldrene kan man ha en god dialog med. Så det er liksom ikke noe problem i det hele tatt.

Noen få forstår ikke uansett hvor mye man prøver å forklare, eller de vi rett å slett ikke forstå.  Men de er det heldigvis få av. Både når det kommer til foreldre og ansatte.

 

 

Endret 10. mars 2016 av MissPierce

[Susa]

Vi sliter litt med dette i vår barnehage. Vi er ganske sikre på at barnet har reflux/umoden lukkemuskel. Hvis han hoster, så kan det sette igang brekningsrefleksen. En dag hadde han omtrent satt en klementinbåt i halsen, og da de hadde dunket han på ryggen for å få den opp, så hadde det fulgt med litt oppkast, så ble han sendt hjem og måtte være hjemme i to dager da! Skal da ikke være sånn?!?

[Sushi]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du ble provosert på meg og min holdning virket det som. Men "skyt ikke budbringeren" er det et ordtak som heter.
Dersom det er provoserende å høre at fedre ikke tar slike telefoner fra barnehagen seriøst, så er det jo ikke meg du burde bli provosert på, for jeg har god grunn for å ha en generaliserende holdning til dette.

Du kan jo prøve å jobbe en årrekke i barnehage og ta utallige telefoner til foreldre, snakke med dem i hverdagen og på møter uten å få samme inntrykk. Selv i 2016, selv om det er provoserende å høre. Jeg jobber i en barnehage der foreldrene ofte har veldig mye penger å rutte med. Det hjelper ikke. For gjett hvem i husholdningen som tjener mest? Eller som i det minste har 100% fast stilling og lønn? En lønn som oftest er myyye høyere enn den andres lønn? Dette får jeg ikke gjort noe med. 

Det handler ikke om hvem jeg mener duger som forelder. Det handler om hvem som faktisk kommer og henter.

Anonymkode: 64ac3...bdc

Det som provoserer meg er at du velger å generalisere fordi du har møtt mange ubrukelige fedre. Det er synd at du ikke gir nye fedre en sjanse på grunn av tidligere erfaringer. Det er jo også noe med at hva man forventer påvirker kommunikasjonen. Det blir lett en selvoppfyllende profeti når du forventer at fedre ikke bryr seg.

[Sushi]

1 time siden, Susa skrev:

Vi sliter litt med dette i vår barnehage. Vi er ganske sikre på at barnet har reflux/umoden lukkemuskel. Hvis han hoster, så kan det sette igang brekningsrefleksen. En dag hadde han omtrent satt en klementinbåt i halsen, og da de hadde dunket han på ryggen for å få den opp, så hadde det fulgt med litt oppkast, så ble han sendt hjem og måtte være hjemme i to dager da! Skal da ikke være sånn?!?

Sånn skal det ikke være, og dette kan du ta opp!

[AnonymBruker]

3 timer siden, Sushi skrev:

Det som provoserer meg er at du velger å generalisere fordi du har møtt mange ubrukelige fedre. Det er synd at du ikke gir nye fedre en sjanse på grunn av tidligere erfaringer. Det er jo også noe med at hva man forventer påvirker kommunikasjonen. Det blir lett en selvoppfyllende profeti når du forventer at fedre ikke bryr seg.

Dette har jeg aldri sagt.

Men når jeg i prat med foreldrepar gjennom året vet at far ikke er så nøye på å hente barnet ved sykdom/dårlig dag, så er det vel best at jeg ringer mor med en gang? Når jeg i tillegg vet at far ofte er på jobbreise og mor f.eks. jobber halv stilling? 

Jeg gir selvfølgelig nye fedre en sjanse. Men utover året blir det ofte til det samme uansett. Mor henter. Selv om vi ringer far fordi han ringer selv mor. Og da ringer mor oss igjen for å planlegge/bekrefte hva vi har sagt til far. Derfor ringer oftest vi mor direkte.

Selvoppfyllende profeti eller ikke. Jeg vil bruke tiden min optimalt, og ikke bruke masse unødvendig tid i tlf med forskjellige folk når jeg har et sykt barn på fanget.

Anonymkode: 64ac3...bdc

[Raven Emerald]

Ryddet for personangrep.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barnehage og det hender vi ringer selv om vi er i tvil om barnet er sykt eller bare sliten. Da forteller vi hvordan dagen så langt har vært, hvordan allmenntilstanden er og om foreldrene tror det er best at barnet blir hentet, evt at barnet får sove/ hvile litt ekstra.

Enkelte foreldre understreker stadig at deres barn absolutt ikke er syk selv om allmenntilstanden sier noe annet. Det er noe helt annet for et barn å være i barnehage enn å være hjemme og selv om man prøver å gi barnet ekstra hvile, ro, trøst og et fang så er det ikke alltid dette holder. Ja, vi har begrensede ressurser, men vi ringer ikke for å slippe et barn! Vi ringer fordi vi vurderer det til å bære det beste for barnet! 

Anonymkode: 186cf...fa2

[AnonymBruker]

Den 10. mars 2016 at 11.02, AnonymBruker skrev:

Såklart vil jeg det beste for barnet mitt. Men når han er i form til å klatre og leke så fort vi kommer inn døra hjemme er han ikke mye syk. Jeg kan ikke ta sykedager fra jobb fordi barnet mitt er lei seg og savner meg. 

Anonymkode: a39a4...db9

Gutten vår klatrer og herjer hjemme selv m 40 i feber, men i Bhg er han skikkelig pjusk. Det er noe helt annet å ha nedsatt allmenntilstand i en Bhg full av andre mennesker, høyt volum og aktiviteter enn det er hjemme. Jeg ville bare vært glad om de hadde ringt ved nedsatt almenntilstand. Det er ikke nødvendigvis alltid de har feber selv om de er litt syke. 

Anonymkode: 5dfd4...075

[Sushi]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg aldri sagt.

Men når jeg i prat med foreldrepar gjennom året vet at far ikke er så nøye på å hente barnet ved sykdom/dårlig dag, så er det vel best at jeg ringer mor med en gang? Når jeg i tillegg vet at far ofte er på jobbreise og mor f.eks. jobber halv stilling? 

Jeg gir selvfølgelig nye fedre en sjanse. Men utover året blir det ofte til det samme uansett. Mor henter. Selv om vi ringer far fordi han ringer selv mor. Og da ringer mor oss igjen for å planlegge/bekrefte hva vi har sagt til far. Derfor ringer oftest vi mor direkte.

Selvoppfyllende profeti eller ikke. Jeg vil bruke tiden min optimalt, og ikke bruke masse unødvendig tid i tlf med forskjellige folk når jeg har et sykt barn på fanget.

Anonymkode: 64ac3...bdc

Men da er det jo ikke generalisering.  Du sa selv at du generaliserte, og nesten alltid ringte mor først, fordi du hadde møtt så mange håpløse fedre. Hvis du alltid gir begge foreldre en sjanse først, så er det noe helt annet.

[AnonymBruker]

Hos oss ringer vi når et barn tydelig ikke er seg selv. Feks er blek, sliten, varm, virker utenfor eller grinete - og ikke som h*n pleier. Det er ikke etter 5 minutts observasjon av barnet vi ringer. Vi ser an og drøfter litt.. ungen sitter gjerne på et fang her og et fang der... om en unge har hanglet i 3-5 timer (nogenlunde fungerende men tydelig dårligere form utover formiddagen) ringer vi gjerne ved lunsj og sier fra hvordan h*n har det og evt blir enig om å se det an,  la ungen sove eller de henter. Veldig ofte understreker vi om barnet er i sånn form at vi syns de bør hente - eller ikke/se an. Mange foreldre velger da ofte å hente, selv om vi forsåvidt tenker at de kunne ventet let par timer. 

Noen syns kanskje vi er raske til å ringe men vi prøver å vurdere det slik at "dette ville jeg likt å vite som forelder".

 

Anonymkode: 41bdf...190

[AnonymBruker]

Jeg har ennå ikke opplevd at barnehagen har ringt unødig. Er barnet slapp og syk skal det selvsagt ikke være i barnehagen. Det er heller ikke barnehagens jobb å avgjøre om foreldrene har sykt barn-dager igjen eller har mulighet til å være hjemme fra jobb. Et sykt barn eller et barn som ikke har det bra i barnehagen skal selvsagt ikke være der, helt uavhengig av jobben til foreldrene.

Vi sa forøvrig spesifikt i fra til barnehagen at de helst bør ringe mor først. Det er fordi far har 40-60 minutters reisetid hjem fra jobb, mens mor kan være i barnehagen på 10-15 minutter samt at hun jobber deltid. Derfor er det også alltid jeg som leverer og henter. Hvordan de andre foreldrene ordner det vet jeg ikke, men det er altså ikke automatisk slik at grunnen til at det alltid ringes mor er fordi far ikke bryr seg eller ikke tar det barnehagen sier alvorlig.

Anonymkode: 844ec...6ad