Gå til innhold

Jeg gråter ikke


Gjest haze

Anbefalte innlegg

Idag døde min farmor, etter lang tids sykeleie. Vi var forberedt på at slutten nærmet seg. Jeg hadde et nært forhold til henne og jeg var ubeskrivelig glad i henne. Allikevel gråter jeg ikke. Jeg gråt litt i det jeg fikk høre om hennes bortgang, men nå, når jeg ligger alene hjemme i sengen, burde jeg ha gråte en hel del mer enn hva jeg har gjort. Jeg skammer meg, allikevel kan jeg ikke noe for det. Det betyr ikke at jeg ikke er lei meg, for det er jeg virkelig. Hvorfor gråter jeg ikke? Jeg som gråter mye ellers burde jaggu ha gråtet meg enn dette....  Jeg vet jo at det finnes utallige måter å sørge på, men dette føles helt jævlig altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du er nok i en sjokkfase nå. Selv om du visste hvilken vei det gikk, så kan man aldri være 100% forberedt. 

Tårene kommer nok senere, kanskje ikke i deg eller i morra, men en gang.

At du ikke gråter nå skal du ikke få dårlig samvittighet av eller noe i den duren. Det er helt normalt å reagere som du gjør nå.

Kondolerer så mye :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest The Lost Dreamer

Uff, dette var trist å høre. Kondolerer så mye! 

Farfaren min døde for omtrent 3 år siden - Jeg gråt litt da han døde, men ikke så mye som jeg burde. Jeg har fortsatt ikke grått nok føler jeg, men jeg klarer ikke. Det er ikke det at jeg ikke er glad i han, men det at jeg fortsatt føler han er her med meg. 

Det kommer seg nok etterhvert skal du se. Det kan ta dager, uker, måneder eller til og med år som i mitt tilfelle. Dårlig samvittighet er også vanlig forresten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den Wednesday, March 09, 2016 at 22.00, mångata skrev:

Idag døde min farmor, etter lang tids sykeleie. Vi var forberedt på at slutten nærmet seg. Jeg hadde et nært forhold til henne og jeg var ubeskrivelig glad i henne. Allikevel gråter jeg ikke. Jeg gråt litt i det jeg fikk høre om hennes bortgang, men nå, når jeg ligger alene hjemme i sengen, burde jeg ha gråte en hel del mer enn hva jeg har gjort. Jeg skammer meg, allikevel kan jeg ikke noe for det. Det betyr ikke at jeg ikke er lei meg, for det er jeg virkelig. Hvorfor gråter jeg ikke? Jeg som gråter mye ellers burde jaggu ha gråtet meg enn dette....  Jeg vet jo at det finnes utallige måter å sørge på, men dette føles helt jævlig altså..

Ikke tenk på at du ikke gråter. Tårene kommer når tiden og du er moden for tårer. Tro meg, du kan aldri bli tom for tårer. 

Anonymkode: 3163c...d72

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle klarer å gråte med en gang. Da onkelen min døde under tragiske omstendigheter, brått og vondt, - så tok det fire døgn før jeg begynte å gråte. De første fire døgn var jeg bare sint. Men det er også en sorg-reaksjon. Uansett så sørger man på forskjellig måte, og det finnes ingen fasit. Så du skal ikke skamme deg

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...