Tid til barna dine.........

[Gjest Undrende!]

Ofte hører vi om "tidsklemma".

Har DU god nok tid til barna dine?

Du er privilligert når du har fått barn. Innser du det?

Bruker du så mye tid på barna dine som er nødvendig?

Nødvendig for at de blir selvstendige, trygge, søkende - undrende?

MÅ du jobbe så mye som du gjøre?

MÅ barna være i barnhage på heltid?

Er du/vi egentlig klar over at barna er det viktigste vi har - det vi burde prioritert enda mer? Barna er framtiden!

Èn av grunnene til at jeg skriver dette er at jeg kjenner mange (meg selv inkl) som veldig ofte klager på for lite tid til barna. Jeg lurer ofte på hva vi voksne tenker - OM vi tenker konsekvenser av hva vi utsetter vår barn for!

[Gjest Phair]

Jeg tar meg tid til barna mine, jeg er i full jobb, men den tiden som er til overs gir jeg stort sett til de. Men dreier dette innlegget seg om hvorvidt barn skal gå i barnehage eller ikke?

[Gjest ung mor]

skjønner deg ikke helt (virker som om du er bitter på noe...) ... men

jeg er i 100% stilling, og resten av tiden tilbringer jeg/vi sammen med englen vår

englen trenger leke med andre barn også, noe vi ser tydelig i helgene ...

[Varja]

Bruker nok all min fritid til datteren. Husarbeid rekker jeg først når hun har lagt seg. Så lenge pappaen også bruker mest mulig tid med datteren tror jeg ikke hun har noe vondt av at jeg er i full jobb. Klager ikke over dårlig tid heller, men jeg pleier vanligvis ikke å klage. Hvis det er en situasjon jeg ikke liker så forsøker jeg heller å gjøre noe med den.

[Polly Ester]

Etter at barn er kommet over babyalderen - når de ikke har separasjonsangst lenger, så syns jeg barn har godt av å gå i barnehage, jeg...

Og da ser jeg egentlig utifra personlige hensyn. Jeg og min bror gikk ikke i barnehage og hadde det en smule vanskeligere med sosialisering da vi begynte på skolen, mens min to yngre søsken gikk i barnehage og hadde lettere for det...

Og begge mine sønner gikk i barnehage, og jeg så så veldig forskjell da de var hjemme kontra da de begynte i barnehagen og at de hadde veldig godt av det...

Men, det er er mine erfaringer bare... Sier ikke at alle skal sende ungene i barnehage fordi jeg gjorde det...

Ellers har jeg faktisk så mye tid sammen med ungene mine som de ønsker selv. Eldste er nå 15 år og er helst sammen med kamerater, men er hjemme når han ønsker det. Og yngstemann på 8 kommer hjem fra skolen og da er jeg hjemme. Han gjør lekser og spiller litt data og er ute med venner... Syns ikke vi har for liten tid sammen, jeg...

[Gjest Undrende igjen]

Jeg mener barna har godt å være i barnehage jeg........ men personlig synes jeg full-tid blir for mye.

Jeg vil være den som preger mine barn - ja, sammen med barnas far såklart.

Jeg ønsker ikke at det er barnhagen (de ansatte) som skal være den/de som barna mine skal ha hoved-kontakten med. Det skal være MEG og FAREN deres!

Var kanskje litt rotet åpningsinnlegget mitt - beklager det.

Det jeg ønsket å få fram - var at jeg synes mange (ikke alle) foreldre prioriterer feil.

MÅ begge foreldrene virkelig jobbe 100%

Føler at barna blir en "salderings-post" mange ganger. Og nå snakker jeg utfra at "alle" sier de har dårlig samvittighet - de har det så travelt.

Undrende mor!

[Polly Ester]

Det jeg ønsket å få fram - var at jeg synes mange (ikke alle) foreldre prioriterer feil.    

MÅ begge foreldrene virkelig jobbe 100%

Føler at barna blir en "salderings-post" mange ganger.  Og nå snakker jeg utfra at "alle" sier de har dårlig samvittighet - de har det så travelt.

Undrende mor!

Det kan jo hende..det kan jeg ikke uttale meg om.

Men, det er nok i mange, kanskje de fleste, familier helt nødvendig med to fulle lønninger. Ikke alle som velger å bo smått og trangt kanskje og da blir det dyrere å bo og må jobbe dobbelt.

Noen velger leiligheter eller boliger som er billigere, og da kan man kanskje jobbe litt mindre.

Jeg vet ikke hvorfor folk velger som de gjør. Men, jeg tror ikke barna går for lut og kaldt vann. Foreldre som jobber dobbelt og har dårlig samvittighet er gode foreldre, tror jeg... fordi de gjør alt de kan for å bøte på dårlig samvittighet, og dermed glemmer de seg selv når de har litt penger til overs eller tid til overs...

Når det gjelder barnehage så sa jeg jo at jeg tror barn har godt av å være i der, men det er enkelte barn som er første inn om morgenen og siste ut om kvelden, og det tror jeg ikke er bra i lengden. Alle har vel opplevd det som enkelttilfeller, men jeg tror ikke det er bra over tid...

[Gjest Tex]

Jeg er i full jobb, det har jeg vært siden minstemann var tre og eldstemann gikk i andre klasse. Minstemann gikk i samme barnehage der jeg jobbet, til og med på samme avdeling det første året. Eldstemann gikk på skole rett ved siden av og gikk ned i barnehagen når hun ville, etter å ha vært litt på SFO.

Jeg har vært utrolig priveligert som har hatt muligheten til å være hjemme og siden jobbe der barna mine har vært, slik sett har ungene fått både i pose og sekk. Nå går begge på skolen, vi bor langt unna barnehagen og den eldste er hjemme mens den andre er på SFO. Men kveldene er hellige.....

[Gjest Far til 2]

...

...

Det jeg ønsket å få fram - var at jeg synes mange (ikke alle) foreldre prioriterer feil.    

MÅ begge foreldrene virkelig jobbe 100%

Føler at barna blir en "salderings-post" mange ganger.  Og nå snakker jeg utfra at "alle" sier de har dårlig samvittighet - de har det så travelt.

Undrende mor!

"Problemet" er nok ikke bare hvor mye vi er sammen med barna våre, men også hva vi tilfører dem den tiden vi har sammen.

Som deltidspappa synes jeg selv de er altfor lite hos meg. Noen vil si at jeg aldri blir fornøyd :-? Men den tiden vi har sammen er utrolig verdifull. Ihvertfall sett fra mitt ståsted.

Likevel ser jeg at jeg ikke kan matche f.eks. barnehagen i mange av de gode pedagogiske aktivitetene de har. Heller ikke kreativiteten som gir dem mange av de evnene jeg selv gjærne skulle lært dem. Og av samme grunn er jeg possitiv til hva barnehagen har å tilby. Men jeg føler ikke på noen måte at de (barnehagepersonalet) konkurerer med meg. Derimot et supplement på aktiviteter jeg selv når til kort.

Men når det er sagt er jeg også overbevist om at det er altfor mange tilfeller av foreldre som "setter bort" ungene fordi de selv ønsker å bruke sin personlige tid på annet enn barna. Men den gruppen vil du neppe nå frem til i et fora som dreier seg om barn og familie sånn som her.

Far til 2

[Polly Ester]

Men når det er sagt er jeg også overbevist om at det er altfor mange tilfeller av foreldre som "setter bort" ungene fordi de selv ønsker å bruke sin personlige tid på annet enn barna. Men den gruppen vil du neppe nå frem til i et fora som dreier seg om barn og familie sånn som her.

Far til 2

Det har du sikkert rett i - men jeg tror ikke det er foreldre som trådstarter egentlig mente heller. Jeg tror at de foreldrene som trådstarter mener er foreldre som klager på tiden og samtidig jobber for mye. Jeg tror ikke de setter barna bort når de skal finne på noe...

[kkristin]

Jeg ble skikkelig provosert i går når jeg hørte at det er snakk om å TVINGE innvandrerbarn i barnehage slik at de skal bli flinke i norsk før skolestart!

[Sheba]

Hvorfor blir du provosert av det? Det er et faktum at mange innvandrerbarn får problemer både på skolen og i det sosiale livet ellers pga dårlige kunnskaper i norsk språk og om norske forhold generelt.

Forsøket som har vært gjort i Gamlebyen i Oslo med gratis barnehageplass for innvandrerunger har svært gode resultater og vise til.

[Gjest ung mor]

hmmm... HVORFOR er det galt å ville la innvandrer barna få det best mulig!?!? :o

Tror du ikke det gjør kultur forskjellene lettere for dem om de iallefall kan språket?? :o :o :o

[kkristin]

Selvfølgelig er det bra at innvandrer barn kan norsk men å TVINGE foreldrene til å ha barna sine på en instutisjon??( for sånn må det jo føles) Og hva med de som fint klarer å sørge for at barna lærer seg språket? Plutselig skal barne deres inn i barnehage uten foreldrenes samtykke, og så sitter mødrene der, som gjerne kommer fra en kultur der det er vanlig at kvinner er hjemme med barna. Hva skal de gjøre da? Kan du sette deg inn i hvordan det føles å bli tatt fra retten å velge hva som er best for dine egne barn?

[Gjest Tabby]

Jeg har vært hjemme eller jobbet så jeg har hatt med barna på jobb helt til nå. Har i tillegg ikke jobbet mer enn 50% så barna har fått masse oppmerksomhet og blitt trygge på seg selv.

Om jeg får meg ny jobb nå, som krever at jeg må jobbe 100% stilling, så får det være at minimannen på 2 1/2 må være fulltid hos dagmamma. Tror han vil ha bedre av det enn å gå hjemme sammen med meg. Han trenger å stimuleres av andre ting enn meg, han trenger å leke med andre og være mye ute og dagmammaen jeg har klar til ham vil gi ham det.

Jeg kommer ikke til å ha noe dårlig samvittighet hvis jeg begynner å jobbe, for jeg har allerede gitt barna en bra start føler jeg, og de vil fortsatt få dekket voksenkontakten med med når jeg er ferdig på jobb for dagen.

[Gjest Far til 2]

Selvfølgelig er det bra at innvandrer barn kan norsk men å TVINGE foreldrene til å ha barna sine på en instutisjon??( for sånn må det jo føles)  Og hva med de som fint klarer å sørge for at barna lærer seg språket? Plutselig skal barne deres inn i barnehage uten foreldrenes samtykke, og så sitter mødrene der, som gjerne kommer fra en kultur der det er vanlig at kvinner er hjemme med barna. Hva skal de gjøre da? Kan du sette deg inn i hvordan det føles å bli tatt fra retten å velge hva som er best for dine egne barn?

Et av problemene med det du sier er at det ikke er mulig for myndighetene å sikre barn et minimum av norskopplæring/sosial tilpasning om de ikke går i

barnehage.

Kulturforskjellene kan ofte være store, noe som også kan medføre begrenset tilpasning til Norge og norsk kultur. Den kulturforskjellen som oppstår kan også være med på å skape motsetninger i samfunnet på et senere stadie.

Jeg kan derfor ikke se at pålagt tilpassning i barnehage er værre enn pålagt undervisning i skolen.

Det har du sikkert rett i - men jeg tror ikke det er foreldre som trådstarter egentlig mente heller. Jeg tror at de foreldrene som trådstarter mener er foreldre som klager på tiden og samtidig jobber for mye. Jeg tror ikke de setter barna bort når de skal finne på noe...

Et raskt blikk på hovedinnlegget viser klart og tydlig at du har rett i din vurdering.

Det er vondt for en som er så feilfri som meg å innse at en faktisk kan ha vurdert innlegget feil, men denne gang er det vanskelig å motbevise

Far til 2

[Gjest lilletroll]

Vi jobber full tid begge to. Om vi MÅ det...en MÅ jo ingenting...vi kan jo bare selge hus og biler, og finne oss en bitteliten leilighet, så MÅ vi ikke det, MEN vi ønsker den levestandarden vi nå har, og ja, da MÅ vi jobbe fullt begge to.

Vi har ordnet det sånn at selv om snuppa har fulltidsplass, er hun der bare 6 timer pr dag.

Disse 6 timene tror jeg hun bare har godt av!! Hun har blitt et helt annet barn etter hun begynte i barnehagen (på godt og vondt selvfølgelig) og har veldig godt av å være sammen med de andre barna.

Utenom de 6 timene er hun sammen med enten pappa, mamma eller begge to. Veeeeeeldig sjelden vi har barnevakt.

[Gjest Undrende atter igjen]

Det har du sikkert rett i - men jeg tror ikke det er foreldre som trådstarter egentlig mente heller. Jeg tror at de foreldrene som trådstarter mener er foreldre som klager på tiden og samtidig jobber for mye. Jeg tror ikke de setter barna bort når de skal finne på noe...

DU skøjnte det - Skjønte hva jeg mente

MÅ alle jobbe 100%? Eller er det noe de tror de må?

Hva med utgifter til barnehageplass? Hvor mye av den lønna du MÅ ha går med til å dekke dette?

Går det an å fire litt på kravene man har, slik at man kan prioritere annerledes - for dermed å få en mindre stressende hverdag osv......

Det er jo flere ganger ropt varsku med hensyn til stessede, urolige barn. Jeg er faktisk bekymret for framtida jeg........ :-?

[Gjest tid]

Jeg jobber 100%, men har når barna har vært mindre jobbet mellom 75 og 80 %. Far begynner tidligere enn meg og er hjemme 3 timer før meg så ingen av ungene har trengt å være ekstremt lenge i barnehage eller på SFO.

Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at jeg ikke makter hektiske dager med mange aktiviteter. Og i vår familie har vi lagt vekt på å ha tid til å ikke gjøre noen ting. Og ungene setter enormt pris på å ha god tid i helgene, ingen spesielle planer utenom en sjelden gang i blant. Vi synes iallfall at det er luksus å kunne fråtse i tid. Ingen av ungene maser om at vi må gjøre noe hele tiden, for i ukedagene må vi følge klokka for å rekke skole og jobb og så er det lekser. Vi finner på noe når vi har lyst og så har ungene max en aktivitet pr. uke.

[Angelica]

Jeg kunne aldri tenkt meg og jobbet fulltid så lenge barna er små, ihvertfall under skolealder.

Nå er jeg i permisjon med hun minste som er 10 mnd., mens storesøster på 2 1/2 går halv plass i barnehage. Etter permisjonen har begge barna fått halv plass i samme barnehage, og jeg skal jobbe deltid.

Vi bor i en ikke altfor stor leilighet, har eldre biler og pengene strekker akkurat til. Knapt nok råd til å dra på ferie. Men jeg vil være mest mulig sammen med barna, de trenger masse trygghet og omsorg når de er så små.

Hun eldste ville også heller vært hjemme enn i barnehagen, føler at jeg "tvinger" henne til å gå noen ganger. Må bare tenke at "det er vel det beste for henne" når hun gråter og ikke vil i barnehagen. Alle sier jo at hun har så godt av det.