Min mening om 50/50!

[AnonymBruker]

Samboeren min og eksen har 50-50 deling. Det har de hatt siden jentungen var fire. Nå er hun syv. De har et elendig samarbeid, og prater ikke sammen. Byttedag gjennom skolen hver tirsdag, slik at de slipper å møte hverandre. Jeg har ikke tenkt at jentungen lider nå. Hun gleder seg til hun skal til mamma og omvendt. Men jeg ser jo at det kan komme et punkt hvor hun kan ta skade av det.. Jeg tenker jo at foreldrenes dårlige kommunikasjon kan ødelegge noe for henne, men vet ikke helt hvordan hun vil reagere på det etter hvert. De snakker i hvert fall ikke stygt om hverandre ( i hvert fall ikke min samboer). 

Anonymkode: 88089...ec3

[Rotemor]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren min og eksen har 50-50 deling. Det har de hatt siden jentungen var fire. Nå er hun syv. De har et elendig samarbeid, og prater ikke sammen. Byttedag gjennom skolen hver tirsdag, slik at de slipper å møte hverandre. Jeg har ikke tenkt at jentungen lider nå. Hun gleder seg til hun skal til mamma og omvendt. Men jeg ser jo at det kan komme et punkt hvor hun kan ta skade av det.. Jeg tenker jo at foreldrenes dårlige kommunikasjon kan ødelegge noe for henne, men vet ikke helt hvordan hun vil reagere på det etter hvert. De snakker i hvert fall ikke stygt om hverandre ( i hvert fall ikke min samboer). 

Anonymkode: 88089...ec3

Elendig samarbeidsklima mellom foreldre ødelegger for barna uavhengig av samværsbrøk.

 

[AnonymBruker]

17 timer siden, LeahJames skrev:

Jeg forstår ikke hvorfor alle gnåler så mye om at det skal være 50/50 for barna ved et samlivsbrudd. Dette viser seg å fungere i svært få tilfeller, med store barn og svært samarbeidsvillige foreldre med samme rutiner osv. Forskning viser også at etterhvert som barna blir tenåringer, vil de som regel være lei av å bo i koffert og lengte til å ha et fast hjem. Barnet vil også da føle skyld for å forlate den ene av foreldrene.

Det anbefales ikke 50/50 for barn under 3 år, jeg har vært i kontakt med psykolog,helsesøstre, barnevern og familievernkontor som mener denne løsningen ikke burde praktiseres. Øvrige eksperter mener også at en slik løsning kan ødelegge hjem-følelse og tilknytningssenter hos et barn. 

Dette virker på meg som en løsning som er best for FORELDRENE. Jeg blir skremt.

 

Problemet er at et barn har like stor rett på sin far som sin mor. Så hvis argumentet er at det ikke er til det beste for barnet, må man nesten velge ikke å skille seg. For det er til det beste for barnet i de fleste tilfeller.
Så hvem skal da få hovedomsorgen for barnet? Trekke lodd?
 

Anonymkode: ea4ad...e6a

[Aomame]

Jeg vokste opp med 50/50 og det var den beste løsningen for meg. Jeg ønsket nær kontakt med både mamma og pappa. Når det gjelder hvorvidt det er det beste for de fleste barn kommer helt an på samarbeidet til foreldrene. Men samarbeider foreldrene dårlig går det utover barna samme hva slags samværsordning man har. Godt samarbeid og delt bosted er det beste.

 

Og ja, dette støttes av forskning:

"Undersøkelsen viser at hvert femte barn har erfaring med ordninger hvor de bor like mye hos begge foreldre. Ifølge rapporten trives disse barna bedre enn andre skilsmissebarn."

http://forskning.no/barn-og-ungdom/2012/06/delt-omsorg-bedre-skilsmissebarn

 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at et barn har like stor rett på sin far som sin mor. Så hvis argumentet er at det ikke er til det beste for barnet, må man nesten velge ikke å skille seg. For det er til det beste for barnet i de fleste tilfeller.
Så hvem skal da få hovedomsorgen for barnet? Trekke lodd?
 

Anonymkode: ea4ad...e6a

Den som beholder barnets hjem, men mindre barna er mer knyttet til den ene forelderen.

Anonymkode: 0e046...be6

[Gjest AryaKillie]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at et barn har like stor rett på sin far som sin mor. Så hvis argumentet er at det ikke er til det beste for barnet, må man nesten velge ikke å skille seg. For det er til det beste for barnet i de fleste tilfeller.
Så hvem skal da få hovedomsorgen for barnet? Trekke lodd?
 

Anonymkode: ea4ad...e6a

Hvor har jeg sagt at barnet skal bo hos mor? Barn er mer knyttet til den ene av foreldrene. Det er den forelderen barnet bør bo hos etter et brudd og enhver oppegående person vil ikke ta barnet sitt fra hovedomsorgspersonen. Selvsagt er dette i de fleste tilfeller mor, men ikke alltid.

Hvis du mener at det å leve i et dødt forhold uten følelser for hverandre og med konstante gnissninger er det beste for barnet ja da...vet jeg ikke hva slags sky du svever på.

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, LeahJames skrev:

Hvor har jeg sagt at barnet skal bo hos mor? Barn er mer knyttet til den ene av foreldrene. Det er den forelderen barnet bør bo hos etter et brudd og enhver oppegående person vil ikke ta barnet sitt fra hovedomsorgspersonen. Selvsagt er dette i de fleste tilfeller mor, men ikke alltid.

Hvis du mener at det å leve i et dødt forhold uten følelser for hverandre og med konstante gnissninger er det beste for barnet ja da...vet jeg ikke hva slags sky du svever på.

 

Problemet med at mor for det meste er den rette hovedomsorgspersonen, er at et barn ikke får muligheten til å bo hos far om ønskelig. En mor har større rettigheter og kan når barna er "for små til å ha egne meninger" si til FVK og andre instanser at barnet skal bo hos henne. 

Mitt stebarn var 3 når de gikk fra hverandre. Siden den dagen, og i fire år, har barnet ønsket å bo hos sin far. Mor har nektet hele veien, og far gikk fra fredag-søndag til annenhver torsdag-søndag, ÉN dag ekstra, på FIRE år! Så flink er mor til å gråte krokodilletårer og lyve om hva som er best for barnet.

Barnet trives ikke hos moren sin, og sa senest sist levering før levering at "jeg HATER mamma". Men økonomi og egoisme stiller høyere enn barnets beste. Så lenge mor kan vise utad at hun "vant" og at hun er den beste omsorgspersonen, pluss bidrag, så driter hun i hvordan barnet har det. (Ja, far får ikke én dag mer med barnet,  for da går far opp en samværsklasse, og mor får mindre for den ene dagen som barnet er hos far). 

Jeg tror helt ærlig at far er den beste hovedomsorgspersonen for barna dine i flere tilfeller enn det som står på papiret,  for denne mora er nok ikke den eneste som tenke på seg selv over egne barn!!

Anonymkode: b570f...f3a