Min mening om 50/50!

[kisskissbangbang]

2 minutter siden, O.G. skrev:

Fordi jeg ikke gidder. 

Tankevekkende og konstruktive innspill som vanlig. 

[Ferny]

Var ikke dette tema på dax18 i kveld?  Virket som om det var belegg for å si at 50/50 var en god løsning for veldig mange barn - og at disse gjerne klarer seg bedre (hva enn det betyr) enn de som bare bor hos den ene av foreldrene. Logisk tenker jeg... man trenger både mor og far. Og så lenge samarbeidet fungerer bra, så må jo det være beste løsning dersom foreldrene uansett bor nært hverandre. Alternativet er jo at barnet ikke få muligheten til å knytte seg like mye til begge foreldrene.

Men til syvende og sist - barnet skal bli hørt. Foreldrene bør ikke ta beslutningen over hodet på barnet...

[AnonymBruker]

Det verste med 50/50 er foreldre som har 50/50. Uansett hva man sier, om det handler om samvær eller ikke, roper de "hvorfor har dere ikke 50/50 og delt bosted?".

Jeg har aldri sett det fungere for barna. Det nærmeste jeg har sett var at barna valgte det for å ikke behandle foreldrene forskjellig. Altså har barna tatt en avgjørelse fordi fireldrene ikke maktet. Så skjuler foreldrene seg bak at barna liksom ville være like mye med begge to. Nei, sorry, barna ville ikke velge, men ble tvunget til det.

Alle trenger et hjem. Én seng, sine klær i sitt klesskap, sine leker. Jeg levde selv 5050 en tid og det føltes ut som at jeg ikke hadde noe. Alt var på lån. Denne uken låner jeg rom, klær og leker av mamma, neste uke er det pappa. Jeg følte meg hjemløs, og var konstant på besøk. Det var aldri tid til å slappe av. I det jeg fant roen skulle jeg bytte hus, klær, skap, tannbørste osv igjen.

Aldri i verden om jeg vil utsette mitt barn for denne livsstilen. Det er ikke barnet sitt problem at foreldrene ikke bor sammen, og barnet skal derfor ikke deles som om det var en hytte.

Anonymkode: 0e046...be6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det verste med 50/50 er foreldre som har 50/50. Uansett hva man sier, om det handler om samvær eller ikke, roper de "hvorfor har dere ikke 50/50 og delt bosted?".

Jeg har aldri sett det fungere for barna. Det nærmeste jeg har sett var at barna valgte det for å ikke behandle foreldrene forskjellig. Altså har barna tatt en avgjørelse fordi fireldrene ikke maktet. Så skjuler foreldrene seg bak at barna liksom ville være like mye med begge to. Nei, sorry, barna ville ikke velge, men ble tvunget til det.

Alle trenger et hjem. Én seng, sine klær i sitt klesskap, sine leker. Jeg levde selv 5050 en tid og det føltes ut som at jeg ikke hadde noe. Alt var på lån. Denne uken låner jeg rom, klær og leker av mamma, neste uke er det pappa. Jeg følte meg hjemløs, og var konstant på besøk. Det var aldri tid til å slappe av. I det jeg fant roen skulle jeg bytte hus, klær, skap, tannbørste osv igjen.

Aldri i verden om jeg vil utsette mitt barn for denne livsstilen. Det er ikke barnet sitt problem at foreldrene ikke bor sammen, og barnet skal derfor ikke deles som om det var en hytte.

Anonymkode: 0e046...be6

Hva er egentlig forskjellen på å bytte hjem 50/50 eller at den ene har barnet mer? Barnet her er hos far annenhver helg. Hun bytter også seng, tannbørste, leker etc, og synes det er vanskelig å ha denne løsningen. Hun synes det er vondt å se sin far såpass lite. Når jeg tar opp utfordringer vi har i hjemmet her på KG, og spør om råd, så er far en JÆVEL som ikke kjemper for å få 50/50. Også kan man spørre,: Hva ER egentlig den beste løsningen for barn? JO: ETT HJEM!!! Voksne som får barn sammen og som VET at forholdet er ment for å vare. Greit, det blir slutt når ungene er ungdommer, fordi man har vokst fra hverandre osv. Men når ungen er 1 år, er det faen ikke prøvd ut forhold før man pulte på seg unger!

Anonymkode: b570f...f3a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva er egentlig forskjellen på å bytte hjem 50/50 eller at den ene har barnet mer? Barnet her er hos far annenhver helg. Hun bytter også seng, tannbørste, leker etc, og synes det er vanskelig å ha denne løsningen. Hun synes det er vondt å se sin far såpass lite. Når jeg tar opp utfordringer vi har i hjemmet her på KG, og spør om råd, så er far en JÆVEL som ikke kjemper for å få 50/50. Også kan man spørre,: Hva ER egentlig den beste løsningen for barn? JO: ETT HJEM!!! Voksne som får barn sammen og som VET at forholdet er ment for å vare. Greit, det blir slutt når ungene er ungdommer, fordi man har vokst fra hverandre osv. Men når ungen er 1 år, er det faen ikke prøvd ut forhold før man pulte på seg unger!

Anonymkode: b570f...f3a

Forskjellen er at man har et primærhjem, og det betyr vanvittig mye. Jeg hadde mine ting hos den ene foreldren som var mine private eiendeler. Når jeg dro til den andre tok jeg med noen få ting som jeg skulle ha den dagen/helgen. Siden det bare var for en kort periode var det greit på pakke noen ting med seg, og det var deilig å ta med seg pikkpakket tilbake på rommet mitt.

 

 

Anonymkode: 0e046...be6

[ViljaH]

2 timer siden, kisskissbangbang skrev:

Jeg kan moderere meg jeg: Det er ingen vits i å ta bastante standpunkt verken den ene eller den andre veien, for i de aller fleste tilfeller veit foreldrene sjøl best hva som er den greieste løsninga for ungene sine. 

Jeg gikk faktisk ut i fra at vi diskuterer normalt oppegående mennesker her, ikke overgripere eller voldspersoner. My bad.

Normalt oppegående mennesker er også ofte veldig gode til å prioritere seg selv foran barnas beste. Den ene vil ha ungene mest av økonomiske hensyn, amdre hevner seg på partner ved å snakke dritt om andre foreldren eller sabotere samvær. Tilsynelatende oppegående mennesker driver også med vold og vanskjøtsel, selv om de er mer ytterpunktene mens egoistene er mer i midten. Et ekstremt ytterpunkt utenfor der igjen er Fritzl, han var ingeniør og jobbet og hadde venner og familie. 

Jeg har mest tro på forskningsbaserte føringer.

[AnonymBruker]

Jeg har bodd 50/50. I oppveksten var jeg veldig opptatt av å vise mor og far at jeg var lykkelig og at de gjorde det rette. Sannheten var at jeg ofte hadde angst, søvnproblemer og vonde tanker. Det var som å flytte på seg akkurat da det ble behagelig. 

Anonymkode: ba20f...8c9

[ViljaH]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er egentlig forskjellen på å bytte hjem 50/50 eller at den ene har barnet mer? Barnet her er hos far annenhver helg. Hun bytter også seng, tannbørste, leker etc, og synes det er vanskelig å ha denne løsningen. Hun synes det er vondt å se sin far såpass lite. Når jeg tar opp utfordringer vi har i hjemmet her på KG, og spør om råd, så er far en JÆVEL som ikke kjemper for å få 50/50. Også kan man spørre,: Hva ER egentlig den beste løsningen for barn? JO: ETT HJEM!!! Voksne som får barn sammen og som VET at forholdet er ment for å vare. Greit, det blir slutt når ungene er ungdommer, fordi man har vokst fra hverandre osv. Men når ungen er 1 år, er det faen ikke prøvd ut forhold før man pulte på seg unger!

Anonymkode: b570f...f3a

Enig i at ett hjem er best.

Men går det ikke an å finne løsninger så barnet har ett primærhjem, men likevel ser andre foreldren flere ganger i uka? I ditt tilfelle, at far fast tar datteren på trening tirsdag og torsdag f.eks. Så svømmer de sammen søndag ettermiddag. Da får datteren være sammen med den andre uten flytting, i situasjonet hvor hun uansett forlater hjemmet. Far tar planleggingsdager osv.

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt å flytte annenver uke! Her snakker vi ikke om 1 mnd ( det hadde jeg kanskje klart) men om mange år. Tenk å bytte seng og hjem annenver uke i 10-15 år ! Prøv det selv ... Dere har fast hjem, faste rutiner, fast partner. Hva med disse små somflyttes fremog tilbake i mange år. Hvos dere spør meg så er det ren barnemishandling. 

Anonymkode: 998eb...405

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med annenhver helg hos pappa, og er storfornøyd med at det gikk slik. Så klart hadde jeg drømmer om å bo hos pappa oftere, men jeg var et barn som ikke visste bedre om hvor slitsomt det ville bli å reise ekstra langt til skolen. Hadde ingen venner I nabolaget, også måtte jo da far funnet et annet jobb, for da nytter det ikke å jobbe fra 7 om morgenen lenger. 50/50 hadde ikke fungert overhodet hos meg da mor og far hatet synet av hverandre for å si det mildt. Jeg ble postbud fra jeg var 12 år gammel når det gjaldt beskjeder mellom foreldrene mine.

Per I dag synes jeg synd på barna som har 50/50, sånn er det bare. Jeg merket veldig fort før tenåra at miljøet hos far var mye annerledes enn hos mor, og hatet etterhvert tanken på å besøke far da det egentlig ikke føltes som en ordentlig avslappende frihelg lenger.

Anonymkode: 3735e...31d

[Strawberry Fields]

Jeg trodde det vanligste ved 50/50 var at barn har de viktige tingene (klær osv) hos hver forelder? At man har to hjem, ikke ingen? Det er vel ikke vanlig at barnet får en koffert pakket og sendt av gårde?

Jeg vokste opp med primærhjem hos far, og på "besøk" hos mor. Fordi jeg aldri følte at jeg var hjemme da jeg besøkte mamma, var jeg ukomfortabel der og lenget bare hjem til mitt "egentlige" hjem. Jeg ser ikke helt hvordan det å bare besøke en forelder er bedre enn å føle at man bor like mye begge steder. Hvis jeg hadde fått velge selv, hadde jeg valgt 50/50 i utgangspunktet. Men siden ting ble som de ble, endte jeg med å avslutte besøk hos mor helt i tenårene.

Endret 9. mars 2016 av Strawberry Fields

[AnonymBruker]

Enig på noen måter. Jeg bodde selv bare annenhverhelg og en dag i uken hos pappa når jeg vokste opp. Føler det har gjort sånn at jeg har tettere bånd til halv- og stesøsken på morssiden enn farsiden. 

Noen venner av meg har rett og slett gjort sånn at foreldrene flytter annenhver uke. De kjøpte en liten leilighet sammen når de gikk fra hverandre. Mens mor bor i leiligheten er far i huset med barna også bytter de uken etter. Mindre egoistiske foreldre skal man lete lenge etter!

Anonymkode: 971df...22c

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Strawberry Fields skrev:

Jeg trodde det vanligste ved 50/50 var at barn har de viktige tingene (klær osv) hos hver forelder? At man har to hjem, ikke ingen? Det er vel ikke vanlig at barnet får en koffert pakket og sendt av gårde?

Jeg vokste opp med primærhjem hos far, og på "besøk" hos mor. Fordi jeg aldri følte at jeg var hjemme da jeg besøkte mamma, var jeg ukomfortabel der og lenget bare hjem til mitt "egentlige" hjem. Jeg ser ikke helt hvordan det å bare besøke en forelder er bedre enn å føle at man bor like mye begge steder. Hvis jeg hadde fått velge selv, hadde jeg valgt 50/50 i utgangspunktet. Men siden ting ble som de ble, endte jeg med å avslutte besøk hos mor helt i tenårene.

Jeg har som sagt prøvd det du foreslår. Det føles ut som at du er på besøk begge steder. Ikke at man har to hjem.

Anonymkode: 0e046...be6

[Gjest AryaKillie]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det verste med 50/50 er foreldre som har 50/50. Uansett hva man sier, om det handler om samvær eller ikke, roper de "hvorfor har dere ikke 50/50 og delt bosted?".

Jeg har aldri sett det fungere for barna. Det nærmeste jeg har sett var at barna valgte det for å ikke behandle foreldrene forskjellig. Altså har barna tatt en avgjørelse fordi fireldrene ikke maktet. Så skjuler foreldrene seg bak at barna liksom ville være like mye med begge to. Nei, sorry, barna ville ikke velge, men ble tvunget til det.

Alle trenger et hjem. Én seng, sine klær i sitt klesskap, sine leker. Jeg levde selv 5050 en tid og det føltes ut som at jeg ikke hadde noe. Alt var på lån. Denne uken låner jeg rom, klær og leker av mamma, neste uke er det pappa. Jeg følte meg hjemløs, og var konstant på besøk. Det var aldri tid til å slappe av. I det jeg fant roen skulle jeg bytte hus, klær, skap, tannbørste osv igjen.

Aldri i verden om jeg vil utsette mitt barn for denne livsstilen. Det er ikke barnet sitt problem at foreldrene ikke bor sammen, og barnet skal derfor ikke deles som om det var en hytte.

Anonymkode: 0e046...be6

Takk, dette var et flott svar som understreker mitt poeng! Ts

[Rotemor]

4 timer siden, kisskissbangbang skrev:

Jeg er helt enig i at i mange tilfeller er ikke 50/50 en god løsning. Men jeg synes det er en uting å være så kategorisk som mange er når de  argumenterer mot den løsninga. For mange er det faktisk en god en, og manga barn ønsker å ha det sånn når det først er sånn at mor og far ikke bor sammen. 

Sønnen min har bestemt sjøl at han vil bo halve tida hos meg og halve tida hos pappaen. Og han bor som sagt ikke i noen koffert, og føler det ikke sånn heller. 

Enig med deg. Fungerer supert for oss alle også.

At mange ikke får det til, eller mistrives, angår ikke oss. Jeg skjønner ikke vitsen med å ha prinsipielle meninger om situasjoner som må vurderes individuelt.

Det blir som å si at man ikke kan drikke alkohol med barn tilstede fordi noen blir fulle og oppfører seg dårlig....Javel? De " noen" angår meg heller ikke...

[Zienna]

Nyere forskning forteller noe helt annet.  Den forteller at mannsrollen er i endring, at fedre er tilstede i barnas liv - også etter foreldrebrudd.  Er det da rart at menn ikke lenger finner seg i at de blir helgepappaer, eller at mor alene kan bestemme hvor barnet skal bo?  Pappaene vil ha likeverdighet fordi de mener de betyr like mye for barna som mor gjør, derfor delt omsorg. 

Professor i psykologi, Frode Thuen, skrev et debattinnlegg på NRK om dette.  Dette skrev han:  Mødre som motsetter seg delt omsorg, begrunner det nesten alltid med hva som er barnas beste. Men det er all grunn til å tro at også andre motiv spiller inn; blant annet økonomiske hensyn, behovet for å begrense sin egen kontakt med barnefaren eller for å ha mest mulig kontroll over barna, og frykten for å savne barna når de er hos far. Og kanskje også et ønske om å undergrave fars posisjon overfor barna, eller rett og slett et ønske om hevn.

6 av 10 skilte foreldre har store konflikter om barna, viser forskning.  Oftest fordi mor nekter far annen rolle helgepappa. 

Var det noen som nevnte "barnas beste"?!
 

[kisskissbangbang]

8 minutter siden, Rotemor skrev:

Enig med deg. Fungerer supert for oss alle også.

At mange ikke får det til, eller mistrives, angår ikke oss. Jeg skjønner ikke vitsen med å ha prinsipielle meninger om situasjoner som må vurderes individuelt.

Det blir som å si at man ikke kan drikke alkohol med barn tilstede fordi noen blir fulle og oppfører seg dårlig....Javel? De " noen" angår meg heller ikke...

Nettopp! 

[AnonymBruker]

7 timer siden, LeahJames skrev:

Jeg forstår ikke hvorfor alle gnåler så mye om at det skal være 50/50 for barna ved et samlivsbrudd. Dette viser seg å fungere i svært få tilfeller, med store barn og svært samarbeidsvillige foreldre med samme rutiner osv. Forskning viser også at etterhvert som barna blir tenåringer, vil de som regel være lei av å bo i koffert og lengte til å ha et fast hjem. Barnet vil også da føle skyld for å forlate den ene av foreldrene.

Det anbefales ikke 50/50 for barn under 3 år, jeg har vært i kontakt med psykolog,helsesøstre, barnevern og familievernkontor som mener denne løsningen ikke burde praktiseres. Øvrige eksperter mener også at en slik løsning kan ødelegge hjem-følelse og tilknytningssenter hos et barn. 

Dette virker på meg som en løsning som er best for FORELDRENE. Jeg blir skremt.

 

Vet folk som har vokst opp slik som senere har fortalt at det var slitsomt å ikke ha et fast sted som var hjem. De ville ikke såre en av foreldrene, derfor sa de ingenting om det.  

Anonymkode: 6a08e...092

[Gjest AryaKillie]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet folk som har vokst opp slik som senere har fortalt at det var slitsomt å ikke ha et fast sted som var hjem. De ville ikke såre en av foreldrene, derfor sa de ingenting om det.  

Anonymkode: 6a08e...092

Nettopp!

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Zienna skrev:

Nyere forskning forteller noe helt annet.  Den forteller at mannsrollen er i endring, at fedre er tilstede i barnas liv - også etter foreldrebrudd.  Er det da rart at menn ikke lenger finner seg i at de blir helgepappaer, eller at mor alene kan bestemme hvor barnet skal bo?  Pappaene vil ha likeverdighet fordi de mener de betyr like mye for barna som mor gjør, derfor delt omsorg. 

Professor i psykologi, Frode Thuen, skrev et debattinnlegg på NRK om dette.  Dette skrev han:  Mødre som motsetter seg delt omsorg, begrunner det nesten alltid med hva som er barnas beste. Men det er all grunn til å tro at også andre motiv spiller inn; blant annet økonomiske hensyn, behovet for å begrense sin egen kontakt med barnefaren eller for å ha mest mulig kontroll over barna, og frykten for å savne barna når de er hos far. Og kanskje også et ønske om å undergrave fars posisjon overfor barna, eller rett og slett et ønske om hevn.

6 av 10 skilte foreldre har store konflikter om barna, viser forskning.  Oftest fordi mor nekter far annen rolle helgepappa. 

Var det noen som nevnte "barnas beste"?!
 

Vi som har vært skillsmissebarn snakker jo barnas sak. Vi snakker selvsagt bare for oss selv og de barna vi kjenner, men påfallende mange av oss avskyr 50/50.

For min del handler det ikke om at mor er bedre, at far ikke er like viktig eller at man trenger å se foreldre mye/lite. Delt bosted handler om HJEM, ikke foreldre. At jeg synest det var bedre å ha et hjem som alle andre handlet ikke om at jeg likte den ene foreldren bedre enn den andre. Jeg var mye med begge mine foreldre, men jeg hadde et hjem. Å bli tvunget til to ser jeg på som en enorm negativ kosekvens av foreldrenes egoisme. Å rope at man skal ha 50/50 " fordi far/mor er like viktig som mor/far" er helt på tryne, for det er ikke det det handler om. Det handler om hvor barnet skal bo. Og når ikke en gang ens egne foreldre gidder å legge til rette for det, hvem søren skal hjelpe barna da? Slik som likestillingsentusiaster og trendy foreldre holder på i dag er det jo et stort tilbakeskritt. 

 

Barnets bosted handler ikke om forhold til foreldre, for det kan ordnes på annet vis. Det handler om barnets rett til et eget hjem.

Anonymkode: 0e046...be6