Hadde du rosa rom og prinsesseleker?

[AnonymBruker]

Sitter og skal kjøpe meg hus og det slår meg at der er noen hus som har rosa jenterom og blå gutterom. Så da begynte jeg å lure på hvordan det egentlig er å ha et veldig jentete jenterom man vokser opp i. Lurer også på om foreldrene deres behandler/ behandlet jenter og gutter merkbart forskjellig? Var det positivt eller negativt? Tror dere at dere ble påvirket av hvordan rommene deres var?

Selv hadde jeg et nøytralt rom, og jeg malte det blått som tenåring fordi jeg var glad i den fargen. Rommet mitt ble kanskje mer "guttete" etter hvert som jeg ble eldre.

Anonymkode: 2fa47...5f5

[Supernova17]

Jeg hadde rosa rom helt til jeg flyttet ut, og nå tuller jeg ikke en gang. Alle tingene mine var rosa.

[Salka]

Rommet mitt var tapetsert med hesteplakater fra gulv til tak, så var ikke mulig å se tapeten en gang.  Skikkelig hestejente, ja! Og det er jeg fortsatt, dog uten plakater. 

Endret 8. mars 2016 av Salka

[Fredsmegleren]

Rommet mitt var lyst gult før jeg fikk malt det om i 12 års alderen. Hadde både prinsesseleker, sjørøverskuter og tog. Lekene mine samarbeidet og det fungerte. 

[Gjest Notatboka]

Jeg hadde blå vegger på rommet mitt frem til jeg var ti år og flyttet. Hadde trefarget møbler, noe rødt og noe svart og hvitt. Jeg lekte med baby born, men min store kjærlighet lå hos LEGO. Jeg elsket å pynte meg og være jentete, men aldri i rosa klær. Jeg hadde en bror og guttesøskenbarn som naboer og det var derfor mye guttelek. Ser ikke på meg som en typisk guttejente, men barndommen min var ikke preget av rosa og prinsesser og det er jeg glad for 

[AnonymBruker]

foreldrene mine var alternative og alt skulle være kjønnsnøytralt. Da jeg flyttet hjemmefra malte jeg soverommet i leiligheten min rosa og gikk amokk med jenteting

Anonymkode: feedc...a92

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sitter og skal kjøpe meg hus og det slår meg at der er noen hus som har rosa jenterom og blå gutterom. Så da begynte jeg å lure på hvordan det egentlig er å ha et veldig jentete jenterom man vokser opp i. Lurer også på om foreldrene deres behandler/ behandlet jenter og gutter merkbart forskjellig? Var det positivt eller negativt? Tror dere at dere ble påvirket av hvordan rommene deres var?

Selv hadde jeg et nøytralt rom, og jeg malte det blått som tenåring fordi jeg var glad i den fargen. Rommet mitt ble kanskje mer "guttete" etter hvert som jeg ble eldre.

Anonymkode: 2fa47...5f5

Nei, hadde oransje rom :D

Anonymkode: 950d7...8db

[Perelandra]

Jeg malte rommet mitt rosa da jeg var 14. Det var en lys pastellrosa som var helt i tråd med moten blant unge jenter på den tida, og en farge jeg hadde valgt selv. Fram til da hadde rommet hatt tapet i typisk 70-talls stil med store figurer i oransje, rosa og svart. Det var en befrielse å bli kvitt det heftige mønsteret.

[AnonymBruker]

Husker ikke. Er det rart? 

Anonymkode: 2090e...843

[AnonymBruker]

Hadde rom med gule vegger og ellers leker av mange slags typer. Dukker, kosedyr, dinosaurer, traktorer, puslespill, bøker om verdensrommet og bøker om søte dyr.. Noe var rosa, noe var blått, noe var grønt, noe var oransje, noe var lilla. 

Er veldig glad for at foreldrene mine aldri båssatte meg som "jente" bare fordi jeg hadde innovertiss, men at jeg fikk utfolde meg som det komplekse mennesket jeg var. Ble oppfordret både til å hoppe hoppetau og å klatre i trær, ingenting var "jenteting" eller "gutteting". Fikk også kle meg i det jeg ville. Jeg tror dette har gitt meg selvtillit og styrke som voksen, og jeg ønsker selv å videreføre denne oppvekstmåten til mine egne barn. 

Anonymkode: b385d...ac3

[Leo]

Jeg fikk ikke mitt eget rom før jeg var tolv og jeg vokste opp på 70-tallet da det var mye mindre leker enn nå. Husker jeg ikke feil hadde jeg et par dukker, noen lekebiler og Lego.

Må si jeg er en smule skeptisk til dette rosa prinsessestyret for jenter. Og det er ikke først og fremst på grunn av fargen, men fordi det er så lite kjønnsnøytralt som det går an å få det. Nå mener jeg ikke at alt skal være kjønnsnøytralt, men det finnes en mellomting!

[AnonymBruker]

Jeg hadde rutete tapet i lys rosa og hvitt. Omtrent så småpike-aktig som det kan få blitt. Men valgte det selv. 

Ettersom jeg ble tenåring ville jeg ha noe mer nøytralt og malte det i en slags oker-gulfarve. 

Anonymkode: 5172c...1fb

[Fandenivoldsk]

Jeg hadde rosa rom, prinsessekostymer og dukker. Jeg hadde også en haug med lego, fjernstyrte biler og foretrakk Tommy&Tiger`n og Donald Pocket framfor "jenteblader" (det gjør jeg forsåvidt ennå :P)

Hadde hvitt rom som helt liten, da jeg selv fikk velge ville jeg ha det rosa. Da jeg var 13 og skulle pusse det opp igjen, ville jeg ha alt i mørkelilla og svart. Det var helt greit det også.

Endret 8. mars 2016 av Fnisu

[Nuith]

jeg hadde trehvitt rom med hvite og blå møbler. ingen prinsesseleker eller dukker. favorittene mine var lego, dinosaurer og puslespill. endte opp som ingeniør og er veldig glad for å ha hatt en såpass nøytral oppdragelse. gjør det samme med egne barn.

[AnonymBruker]

Nei, rommene mine har nok vært gule eller grønne. Jeg var nok ganske guttejente som elsket å leke med tog, LEGO og playmo. Men hadde også Barbie og My Little Pony pluss et hav av bamser. Dukker lekte jeg aldri med.

Anonymkode: dc6a1...980

[AnonymBruker]

Jeg hadde gult på de to første rommene mine, og mørk rød + hvit murstein på ungdomsrommet før jeg flyttet hjemmefra. 

Hadde ingen dokker, få veldig jentete-leker, men er relativt jentete i dag (med unntak av at jeg gamer). Interesserer meg for sminke og typisk "story-time"-sladder, som jeg vil anse som "veldig jentete" greier.  

Anonymkode: 1b573...d06

[Gjest carmabell]

Da jeg var baby hadde jeg Ole Brum tapet. Da jeg ble litt eldre fikk jeg velge og valgte da alle veggene i en hvit tapet med hundre og en dalmatinere på, bortsett fra en vegg som var lyserosa. Da jeg ble enda eldre ble hele rommet malt lys, lys, lys lilla, så lys at det ofte ble tatt for å være hvitt. Aldri vært jente-jente, men likevel var jeg veldig glad i lilla og i lyserosa.

[FantasDick]

Nei. Dessuten delte vi rom helt til storesøsknene mine flyttet ut. Da var jeg tenåring og malte rommet mitt turkist - akkurat sånn som AnonymBrukers avatar!

Jeg var alltid misunnelig på de jentene som hadde rosa rom med masse prinsesseting og leker, derfor skal mine barn få rommet sitt som de vil. Tenåringens rom har hvite vegger, men resten er knall rosa etter hennes ønske. Babys rom har også hvite vegger, men alt er lys rosa og sukkersøtt. Når hun blir stor nok til å bestemme litt selv skal hun selvsagt få forandre på det, men enn så lenge lever jeg ut prinsessedrømmen!

[Sølvrosen]

Da jeg var lita var rommet mitt hvitt med blå lister og skapdører (innebygde skap langs den ene veggen.) Jeg hadde også et blått bord. Listene og skapdørene var arv fra de som eide huset før oss, og bordet arvet jeg fra storebroren min fordi det ikke passet på hans rom.

Da jeg var 5-6 år trengte listene og skapdørene et nytt strøk maling, så pappa spurte meg hvilken farge jeg ville ha. Jeg ville selvfølgelig ha rosa, så pappa skaffet noen fargeprøver og spurte hvilken farge som var finest. Jeg likte selvfølgelig den mest knallrosa best, og slik ble det.

Skapdørene ble rosa. Listene ved gulv, rundt vindu og dør ble rosa. Gardinbrettet over vinduet ble rosa. Døra ble rosa. Bordet ble rosa. Knaggene ble rosa. Kommoden ble rosa. Alt ble knall rosa. Etter denne overdosen av rosa dabbet min interesse for rosa av. Stakkars pappa, han ville bare male alt i rommet mitt i yndlingsfargen min, og så ble det bare feil. Heldigvis ble jeg vant til det etterhvert.

Etter det har mamma tatt alle fargevalg.

 

[AnonymBruker]

Jeg hatet rosa da jeg var barn, og jeg er fremdeles ikke noen stor tilhenger av denne fargen. 

Jeg likte helst blått eller rødt....

Anonymkode: 20f6e...7d6