Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi stemor alltid innbiller seg at hun vil gå foran barna hans og at han vil glemme sine egne barn til fordel for hun. Stemor tror hun takler fortiden hans, mens sannheten er evig uro og sjalusi. Foreldre har et bånd de må leve med resten av livet. De får konfirmasjoner, bryllup, barnedåper ect der de treffes. Så la vær å bli sammen med en med barn. Det finnes da tusenvis av barnløse der ute.

Anonymkode: 4c941...cae

Mange stemødre er klar over at det er mulig å kontrollere situasjonen og familielivet... men de velger å være rasjonelle og rettferdige.

Vi som klager er av den sort som velger å ikke lage konflikter og holde irritsjonen og problemer for oss selv. Det er mange der ute som kjører sitt eget løp, later som alt er perfekt og får akkuratt som de vil. Får felles barn og begynner å distansere seg ( sammen med faren) fra stebarna. Har sett x antall eksempler der stebarna blir bare gjester en stund.

Det er noe som heter vaginal manipulasjon og med åbruke denfår kvinnen vanligvis akkuratt som hun vil .

Anonymkode: ce522...93f

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Var veldig enkelt i begynnelsen. Mor var veldig positiv til at far hadde fått seg ny kjæreste og de to var like gode venner. Etter 8 mnd skulle jeg møte barnet (mitt valg at det tok 8 mnd, ville være helt sikker på han før vi dro barnet inn i forholdet). Første gangen var moren litt skeptisk, men tror det hadde mer med at barnet aldri hadde vært borte fra henne en natt, far sover alltid der når han har samvær.

Alt går egentlig fortsatt veldig fint, men planlegging av ferie med mor er helt umulig.. Hun endrer mening noen dager før vi skal ha barnet og det er ganske slitsomt når vi har lagt planer. 

Anonymkode: fffa3...aae

AnonymBruker
Skrevet
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var veldig enkelt i begynnelsen. Mor var veldig positiv til at far hadde fått seg ny kjæreste og de to var like gode venner. Etter 8 mnd skulle jeg møte barnet (mitt valg at det tok 8 mnd, ville være helt sikker på han før vi dro barnet inn i forholdet). Første gangen var moren litt skeptisk, men tror det hadde mer med at barnet aldri hadde vært borte fra henne en natt, far sover alltid der når han har samvær.

Alt går egentlig fortsatt veldig fint, men planlegging av ferie med mor er helt umulig.. Hun endrer mening noen dager før vi skal ha barnet og det er ganske slitsomt når vi har lagt planer. 

Anonymkode: fffa3...aae

Kan jeg spørre om dere er samboere? Sover han fortsatt hos henne ved samvær? Hva syntes du om det?

Anonymkode: 10f21...a2c

AnonymBruker
Skrevet

Men det er vel fordi man forelsker seg, og har troen på at det skal gå bra.

Nå har jeg barn selv, og er sammen med en mann med barn. Nå er vi bare kjærester, og barna er ikke helt involvert ennå. De vet vi er kjærester, og vi har så vidt møttes. Her ser jeg allerede problemene som kommer. Men de velger jeg og ta. Nå er jeg og kjæresten min 2 fornuftige voksne og, som ikke har dårlig tid, og setter barna først. Nå håper jeg, at jeg skal få dele resten av livet med denne mannen. Og hva er da noen år som er litt tøffere. Jeg har og masse kjærlighet, og veldig glad i barn, så skal nok bli veldig glad i hans barn, og kunne bli en ressurs. Og jeg har masse tålmodighet, noe man helt sikkert trenger da det er mine, og dine barn, og foreldre til disse barna.

Jeg har allerede vært alene i mange år, og møtt mange håpløse menn. Og denne mannen jeg har møtt, er helt fantastisk. Og jeg vil dele resten av livet mitt med han, både godt og vondt.

 

Anonymkode: 4a363...9ab

AnonymBruker
Skrevet
17 timer siden, Blomsterert skrev:

Det var jo ikke spørsmålet her. 

Saken er den at alt kan gå som smurt i starten, alle er lykkelige og ting er på stell. Brått fra ingensteder kan mor bli vanskelig fordi hun ikke takler at stemor har noe å si hjemme hos seg selv. 

Stemora til mitt barn har vært vanskelig fra dag 1, til tross for at jeg ser på det som en selvfølge at hun har sine regler hjemme og jeg ikke blander meg i deres liv. Hun er sjalu på barnet og til tross for at barnet er en regelrytter så føler barnet at stemora hater han.
Jeg regner med at det ordner seg og om det ikke ordner seg så blir det mindre samvær hos pappa etter barnets eget ønske. Pappaen vet om dette ønsket som barnet har.

Jeg derimot har heller opplevd at jeg ikke får lov til å irettesette i mitt hjem. Da fikk jeg beskjed om at barna er for små til å hjelpe med oppvasken og at jeg ikke får lov til å kjefte om barna ødelegger inventar. Jeg får heller ikke lov å hente i barnehagen eller være med på noe som gjelder barna.
I starten var alt greit iom at jeg har en del å tilby, men når barna ble inkludert i mixen ble det over natta til at mor hatet meg. 
Sier seg selv at jeg måtte si ifra at det ikke var et liv jeg ønsket å leve.

Anonymkode: 39313...102

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...