Noen som har peiling på Bipolar lidelse??

[Youdontknowme]

Jeg har begynt å lure på om jeg er bipolar, og hvordan jeg best kan ta dette opp med fastlegen? 

Jeg er en jente i begynnelsen av 20-årene, og har lenge slitt med den psykiske helsen min. Jeg har flere år kalt meg selv for et periode-menneske, etter som jeg alltid har variert hva jeg har gjort, både av søvn, matvaner, og hobbyer i perioder. Og sagt at jeg er enten alt eller ingenting. Jeg har aldri hatt dype tanker rundt akkurat dette, og det er kun i periodene jeg har det tungt eller føler meg deprimert jeg tenker at noe er galt. Jeg fikk nettopp vite hva bipolar var, ettersom det var en kompis som lurte på om jeg var det. Jeg visste ikke noe annet enn at bipolare hadde en del humørsvigninger. Men etter å ha satt meg litt inn i det, kjenner jeg meg igjen av flere av symptomene. Jeg har lyst å finne utav det ettersom jeg har slitt med mye fravær på skolen, og selv om jeg nå jobber deltid frem til jeg skal starte på universitetet i august, kjenner jeg at jeg er skremt med tanken på fulltidsstudiet eller fulltidsjobb ettersom jeg er redd jeg ikke kommer til å klare det. 

Jeg har hatt et par dypere depresjoner, men det er over 1,5 år siden, men da var jeg innom helsevesenet flere ganger og fikk diagnosen at jeg var alvorlig deprimert. Men jeg har i flere år hatt perioder på noen uker/måneder, som jeg aldri har sett på som en depresjon, hvor jeg sover 12+ om natten og fremdeles er konstant trøtt på dagen, og i disse periodene føler jeg veldig lite. Jeg er ikke direkte trist, men føler meg nedstemt, spesielt fordi jeg er så mye trøtt, og har problemer med å føle glede. På kveldene i disse periodene kan jeg nesten være opp til et godt humør. Jeg har også lite interesse for å være med venner, eller å gå på fester, jobb, osv. Tenker fort mye negativt og merker at jeg er mindre utadvendt. De fleste vennene mine merker ikke så mye til dette ettersom jeg er mye mindre sosial og trekker meg tilbake. 

Men så har jeg igjen periodene hvor jeg har enormt mye energi, og alt er på topp. Det er da jeg føler at jeg skal ta igjen for alt det sosiale jeg har gått glipp av når jeg har trukket meg tilbake. Da sover jeg nesten ingenting, og 4 timer på natten er nok og jeg har fremdeles masse energi på dagen. Om jeg prøver å legge meg tidlig og sove er dette helt umulig, og tankene mine raser av gårde. Jeg har også mye mer selvtillit, og føler at alt i livet er bra, det er en utrolig digg følelse. Jeg får utrettet veldig mye, og er gjerne sosial i 20 timer, og sover i 3-4. Jeg er også veldig rastløs og vil komme meg videre til neste aktivitet, og klarer ikke å sitte hjemme og slappe av. Ofte starter jeg flere nye prosjekter, begynner å ommøblere. I tillegg er jeg ekstremt spontan, og jeg kan gjøre ganske teite og dumme ting som jeg må slite for senere. I disse periodene spiser jeg veldig lite, og har lite lyst på mat, har ikke tid til det. Merker også på bilkjøringen min hvor mye fortere og "farlig" jeg kan kjøre. 

Nå nettopp hadde jeg en slik periode på rundt en måned, og det endte med at jeg fikk for meg på kvelden at jeg skulle kjøpe en hund. Dagen etterpå satt jeg 20 tusen fattigere, med en hundevalp i armene... 

Jeg har også hatt en "forfatterdrøm" og har perioder hvor jeg er helt besatt av en romanide eller et skriveprosjekt. Da klarer jeg nesten ikke å fokusere på andre ting og er helt oppslukt. Jeg har masse energi, og sover nesten ingenting. Jeg skriver gjerne mellom 50-90 tusen ord på en slik periode, og planlegger hele boken. Ofte tegner jeg mye i disse periodene også, og er veldig kreativ.. 

Dette er en kort beskrivelse av hvordan jeg har hatt det(skulle jeg skrive alt kunne det blitt ganske langt) , og om noen har peiling på bipolar lidelse hadde det vært greit om dere utifra min beskrivelse synes det er noe jeg bør snakke med legen min om.. ønsker ikke å ta dette opp med venner/familie før jeg har snakket med legen, ev fått avbekreftet mistankene eller fått en diagnose.. 

[Uskyldenselv]

Krev full utredning! Jeg fikk bipolar 2 diagnose etter en akuttinnleggelse, og den viste seg å være feil. På det du skriver virker det som du har mange av symptomene på bipolar. Men du burde bli grundig sjekket, da du kan måtte trenge medisinering.  Jeg var på samme måte da jeg var 20-21 og det var da jeg fikk den diagnosen som viste seg å være feil. Lykke til! Du kan gjerne sende meg pm om du vil snakke da jeg kan ganske mye om temaet og helsevesenet generelt  

Endret 7. mars 2016 av Uskyldenselv

[Youdontknowme]

18 minutter siden, Uskyldenselv skrev:

Krev full utredning! Jeg fikk bipolar 2 diagnose etter en akuttinnleggelse, og den viste seg å være feil. På det du skriver virker det som du har mange av symptomene på bipolar. Men du burde bli grundig sjekket, da du kan måtte trenge medisinering. En kompis av meg fikk et nyt liv etter å ha fått riktig medisinering (da var han innlagt til observasjon i 6 mnd, med permisjoner). Noen leger er flinke til å sette diagnoser for tidlig og dette kan få fatale følger ved for eksempel feilmedisinering. Det holder ikke å snakke med lege for å få fastsatt en såpass alvorlig diagnose, det skal utredes over tid. Siden du er såpass ung, kan det være ekstreme hormonforandringer. Jeg var på samme måte da jeg var 20-21 og det var da jeg fikk den diagnosen som viste seg å være feil. Lykke til! Du kan gjerne sende meg pm om du vil snakke da jeg kan ganske mye om temaet og helsevesenet generelt  

Tusen takk for svar! Har sendt deg en pm 

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen bipolar type 2 for 10 år siden. Hvis du er bipolar kan det høres ut som du er type 1. Gå rett til legen og be om utredning! Dette må du slippe å gå med, det er veldig slitsomt... Jeg er medisinert med lamictal, og jeg har det veldig fint nå:)

Anonymkode: f2a2f...082

[Youdontknowme]

11 timer siden, Uskyldenselv skrev:

 

Endret 7. mars 2016 av Youdontknowme

[Youdontknowme]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk diagnosen bipolar type 2 for 10 år siden. Hvis du er bipolar kan det høres ut som du er type 1. Gå rett til legen og be om utredning! Dette må du slippe å gå med, det er veldig slitsomt... Jeg er medisinerme

Hei, takk for svar! ☺

Føler det er vanskelig å finne ut av ting ved å søke på det, og har ikke så mye greie på bipolar lidelse.. Hva er egentlig hovedforskjellene på 1 og 2? Hvordan finner de ut hvilken type du har? 

Har time hos fastlegen i morgen, så får be om utredning 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Youdontknowme skrev:

Hei, takk for svar! ☺

Føler det er vanskelig å finne ut av ting ved å søke på det, og har ikke så mye greie på bipolar lidelse.. Hva er egentlig hovedforskjellene på 1 og 2? Hvordan finner de ut hvilken type du har? 

Har time hos fastlegen i morgen, så får be om utredning 

type 1 da er du manisk depressiv og type 2 da er du hypoman og depressiv.

manisk er disse høye periodene med veldig lykke og slikt som du beskriver. i de hypomane periodene var jeg hyper, sov lite, følelsesmessig følte jeg meg ikke lykkelig, heller litt flatet ut, utad virket jeg nok veeeeldig fornøyd

Anonymkode: f2a2f...082

[*Mocca*]

Anbefaler deg bipolart nettsiden, husker ikke om det er. COM eller. No..... 

Og bipolar foreningen, kan finne mye info der

[Gjest Klaveret]

Du høres veldig bipolar ut synes jeg. Vil tippe på type 2 siden du ikke høres manisk ut. Jeg fikk diagnosen for 10 år siden. Det er ganske gode medisiner å få dersom du mener du har behov for det. En del klarer seg uten, men med et stabilt liv, nok søvn og lite/ingen alkohol.

[Gjest Blomsterert]

Vet veldig mye om dette da jeg har en bror som lider av det. Og ja,her var det mye som stemte!

Det er som broren min er,bortsett fra at han svinger oftere,altså er deprimert den ene måneden og hyper neste. Det er ofte derfor jeg er våken om nettene de periodene jeg ikke jobber. Han trenger noen å "roe"seg når han er manisk som nå. Kan ringe opp til fem ganger i løpet natta: -) men han blir også aggressiv ganske ofte i maniske faser,hvilket jeg tenker kommer av at han sover for lite og dermed egentlig blir sliten. Han misbruker også rus ganske hardt,så det gjør jo alt mye verre.

Det er typisk det du beskriver både når du er nede og oppe. Du virker bare mer moderat enn min bror. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Klaveret skrev:

Du høres veldig bipolar ut synes jeg. Vil tippe på type 2 siden du ikke høres manisk ut. Jeg fikk diagnosen for 10 år siden. Det er ganske gode medisiner å få dersom du mener du har behov for det. En del klarer seg uten, men med et stabilt liv, nok søvn og lite/ingen alkohol.

3 timer siden, Klaveret skrev:

Jeg mener heller Ts høres manisk ut, som en type 1. Jeg er type 2, da opplever man ikke samme urasjonaliserte handlingene som feks å kjøpe hund til 20.000. Type 2 blir heller ikke oppstemt på samme måte, men mer hyper.

Anonymkode: f2a2f...082

[AnonymBruker]

Fullt mulig med type 2 og... 

Har det selv og selv i hypomani kan man gjøre slike teite kjøp som hund til 20000 på sparket.. 

Hovedforskjellen på hypomani og mani er graden av mani, hvor sterk den er..... Manisk psykose gir automatisk type 1 fordi det er ikke et symptom i hypomani..... 

Og det er store forskjeller fra  person til person og på hvilke tegn på hypomani man har. 

Anonymkode: 860cc...71c

[SailorMac]

20 timer siden, Youdontknowme skrev:

Jeg har begynt å lure på om jeg er bipolar, og hvordan jeg best kan ta dette opp med fastlegen? 

...

Men så har jeg igjen periodene hvor jeg har enormt mye energi, og alt er på topp. Det er da jeg føler at jeg skal ta igjen for alt det sosiale jeg har gått glipp av når jeg har trukket meg tilbake. Da sover jeg nesten ingenting, og 4 timer på natten er nok og jeg har fremdeles masse energi på dagen. Om jeg prøver å legge meg tidlig og sove er dette helt umulig, og tankene mine raser av gårde. Jeg har også mye mer selvtillit, og føler at alt i livet er bra, det er en utrolig digg følelse. Jeg får utrettet veldig mye, og er gjerne sosial i 20 timer, og sover i 3-4. Jeg er også veldig rastløs og vil komme meg videre til neste aktivitet, og klarer ikke å sitte hjemme og slappe av. Ofte starter jeg flere nye prosjekter, begynner å ommøblere. I tillegg er jeg ekstremt spontan, og jeg kan gjøre ganske teite og dumme ting som jeg må slite for senere. I disse periodene spiser jeg veldig lite, og har lite lyst på mat, har ikke tid til det. Merker også på bilkjøringen min hvor mye fortere og "farlig" jeg kan kjøre. 

Nå nettopp hadde jeg en slik periode på rundt en måned, og det endte med at jeg fikk for meg på kvelden at jeg skulle kjøpe en hund. Dagen etterpå satt jeg 20 tusen fattigere, med en hundevalp i armene... 

Jeg har også hatt en "forfatterdrøm" og har perioder hvor jeg er helt besatt av en romanide eller et skriveprosjekt. Da klarer jeg nesten ikke å fokusere på andre ting og er helt oppslukt. Jeg har masse energi, og sover nesten ingenting. Jeg skriver gjerne mellom 50-90 tusen ord på en slik periode, og planlegger hele boken. Ofte tegner jeg mye i disse periodene også, og er veldig kreativ.. 

Dette er en kort beskrivelse av hvordan jeg har hatt det(skulle jeg skrive alt kunne det blitt ganske langt) , og om noen har peiling på bipolar lidelse hadde det vært greit om dere utifra min beskrivelse synes det er noe jeg bør snakke med legen min om.. ønsker ikke å ta dette opp med venner/familie før jeg har snakket med legen, ev fått avbekreftet mistankene eller fått en diagnose.. 

Hei, hvis du har fått diagnostisert en eller flere alvorlige depressive episoder, trenger du bare en manisk eller hypoman periode for å få diagnosen bipolar 1 eller bipolar 2. Du beskriver jo noen typiske tegn på dette og du beskriver en varighet (en måned) som er lang nok til at du fyller kriteriene i diagnosesystemene ICD10 og DSM-IV. 

Men, egentlig vil du ikke få noen vesentlig ny kunnskap om deg selv dersom du går til psykiater og får diagnosen. Målet, og oppsiden, med å få en slik diagnose er slik jeg ser det at du kan få god behandling med stemningsstabiliserende medisiner og det kan utløse en del rettigheter. Men det kan være ulemper også med en slik diagnose. F.eks kan det bli vanskelig å ha en rekke ulike jobber. Jeg husker ikke reglene i farten, men for jobber det det kreves utvidede helseattester kan du få et problem. 

SM

 

[Eirasi]

Jeg ble utredet for bipolar en av gangene jeg har vært innlagt, men de mente det ikke passet meg. Kontrastene mellom opp- og nedturene var ikke store nok blant annet. Men jeg omgikk mange andre bipolare der og jeg må si at de beskriver seg selv omtrent slik du beskriver deg selv.

Perioder hvor de er "verdensmestere", skal gjennomføre alt mulig og starte alle slags prosjekter. Går inn 200% og sliter seg rett og slett ut,  ofte går det også utover økonomien, da de brukte kredittkort for å finansiere prosjekter uten å tenke framover. Så da manien gikk over blir man i tillegg til å være utkjørt av seg selv, sittende med økonomiske problemer, og følelsen av å mislykkes. Derfor var flesteparten av de innlagt mens de var maniske, for om de kunne kontrollere og stabilisere manien, ble ikke den depressive perioden så alvorlig og vanskelig å håndtere.

[Youdontknowme]

Takk for alle svar! 

Nå har jeg vært å snakket med fastlegen, tatt blodprøver osv, så skulle han sende en prioritert henvisning i morgen.. Så vi får se hvordan det går..

Har selv vært innom litt rus i perioder.. Er det noe som påvirker , bør det nevnes i en utredning? 

 

Ts

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i historien til ts, men har ikke fått diagnose. Kan man klare seg fint uten medisiner og vil kunnskap om sykdommen føre til bedring?

 

Anonymkode: 75dc9...f6e

[AnonymBruker]

3 timer siden, Youdontknowme skrev:

Takk for alle svar! 

Nå har jeg vært å snakket med fastlegen, tatt blodprøver osv, så skulle han sende en prioritert henvisning i morgen.. Så vi får se hvordan det går..

Har selv vært innom litt rus i perioder.. Er det noe som påvirker , bør det nevnes i en utredning? 

 

Ts

Det bør absolutt nevnes:) kan hende psyk kan fortelle hva rus har å si for din lidelse

Anonymkode: f2a2f...082

[snehvit88]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen i historien til ts, men har ikke fått diagnose. Kan man klare seg fint uten medisiner og vil kunnskap om sykdommen føre til bedring?

 

Anonymkode: 75dc9...f6e

Det synes jeg du skal spørre fagperson om:) og ikke alle som synser her inne:) 

[Youdontknowme]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen i historien til ts, men har ikke fått diagnose. Kan man klare seg fint uten medisiner og vil kunnskap om sykdommen føre til bedring?

 

Anonymkode: 75dc9...f6e

Vil vel uansett tro at kunnskap fører til bedring

[AnonymBruker]

Kunnskap om sykdommen er helt klart viktig, hvordan man kan oppdage opptur nedtur før den slår inn for fullt og kan begrense skaden. 

Det er fullt mulig å ikke bruke medisiner. Jeg har gått fra medisinbruk til uten, kontrollerer med lavkarbo mat, søvn, trening. Like ufør dog, både med og uten medisiner

Anonymkode: 860cc...71c