Hvordan overlever dere familielivet?

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvordan folk overlever familielivet. Hvor er det tid og rom for alenetid, kjærestetid, vennetid, trening og søvn? Jeg ser for meg at livet er slik:

• 06-08: Stå opp, gjøre barn klare for barnehage/skole, frokost, dra ut dørene
• 08-16: Jobb
• 16-18: Handle mat, evt. hente unger, leksehjelp, lage middag
• 18-20: Kjøre barn til aktiviteter, eller gjøre noe sammen hjemme
• 20-21: Kvelds, leggetid
• 21-24: Endelig alenetid med kjæresten? Eller bare stupe i sengs.
• (24-06: Hvis baby, gjerne bli vekt av skriking flere ganger om natta)

Jeg klarer ikke å se hvor i tidsprogrammet man får tid (og hvis tid: ork) til andre ting. Så, hvordan gjør dere det?

Anonymkode: 4d624...548

[EvaLena]

Sånn er livet som foreldre ja og jeg ville ikke vært det foruten.

Det må planlegges, men det er ikke alltid planene kan gjennomføres likevel.

Det går jo på et vis å ha kjæresteting og egentid, men det er ikke det som kommer først på prioritetslista akkurat. Ett barn krever mye og det skal alltid settes som første prioritet.

[AnonymBruker]

Vi har foreløpig bare ett lite barn, da ser dagen sånn ut:

05 - 08: En av oss står opp med barnet. Morgenstell, frokost, smøre matpakke, leke og levere i bhg.
08 - ca.15: Jobb og skole.
15 - 19: Lage middag, leke, husarbeid, kveldsstell og leggetid.
19 - 22: Kjærestetid/egentid/mer husarbeid.

Vi har ingen som kan være barnevakt, så det blir betydelig mindre tid til hverandre enn før vi fikk barn - særlig med tanke på at vi gjerne vil trene eller gjøre andre ting for oss selv også. Heldigvis er jeg student og har en del studiedager. De kan brukes på storhandel, helgevask, trening osv. Noen ganger tar mannen hjemmekontor når jeg har studiedag slik at vi kan legge oss igjen etter å ha levert i bhg. Veldig deilig å kunne sove ut sammen og ha sex når man er uthvilt og ikke behøver å ha et halvt øre på babycallen  

Anonymkode: 53247...d2c

[AnonymBruker]

Vin....mye mye vin.  lol

Anonymkode: 7be60...865

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke hvordan folk overlever familielivet. Hvor er det tid og rom for alenetid, kjærestetid, vennetid, trening og søvn? Jeg ser for meg at livet er slik:

• 06-08: Stå opp, gjøre barn klare for barnehage/skole, frokost, dra ut dørene
• 08-16: Jobb
• 16-18: Handle mat, evt. hente unger, leksehjelp, lage middag
• 18-20: Kjøre barn til aktiviteter, eller gjøre noe sammen hjemme
• 20-21: Kvelds, leggetid
• 21-24: Endelig alenetid med kjæresten? Eller bare stupe i sengs.
• (24-06: Hvis baby, gjerne bli vekt av skriking flere ganger om natta)

Jeg klarer ikke å se hvor i tidsprogrammet man får tid (og hvis tid: ork) til andre ting. Så, hvordan gjør dere det?

Anonymkode: 4d624...548

Vi har hver våre to dager til trening. Vi har sex i helgen. Det som alltid blir nedprioritert er å få gått til frisøren eller kjøpe nye klær. 

 

Vi har deit en gang annenhver måned når vi arrangerer barnevakt, da går vi ut og spiser, går hånd i hånd osv. 

Siste måneden har vært vanskelig, ingen hverdagsplan som nevnt over - først var det omgangssyke som gikk fra den ene til den andre, så en seiglivet influensa - nettene består av 4-10 oppvåkninger enten det er oppkast, hosting, mareritt eller en bleie som har rent over med tiss... 

 

Jeg har blitt mer overvektig, mer klagete, orker ikke bry meg om utseende og sliter mye med hodepine. Jeg overlever jo, altså, jeg dør ikke. Men flere barn blir det ikke, nei! 

Anonymkode: 39b9c...654

[AnonymBruker]

^ Er det ikke trist å få så lite tid med kjæresten? Jeg elsker kjæresten min, og jeg vil være med ham hele tiden. Hadde vært dødskjipt om vi bare fikk tid til 6 dates i året.

Anonymkode: 4d624...548

[MapleSirup]

Til TS:

Du utelukker jo at man oppleer noe sammen hele tiden mens dette foregår.

06 - 08 - er sammen med familien mens man spiser, er på badet sammen...

08-16 - Selvrealisering, økt nytteverdi, sosialt, hyggelig

16-18 - være sammen mens man gjør ærend

18-20 - være sammen mens man gjør ting

osv

Jeg har hatt 4 barn og aldri gått glipp av en eneste ting av betydning. Har trent som jeg vil (gjerne fra feks 20-21), gått ut med venner. Hatt fester og turer med og uten barn bestandig. Jeg synes folk overdriver dette tidspresset så ekstremt. Det handler mye om å senke skuldrene. Det er en kort, kort periode i livet da barna er små at man styres mye av de. Merk: kort!  

Noen tror de må vaske gulvene daglig, stryke sengetøyet og bruke familietiden sin på å pusse arvesølv o.l. De om det.

[AnonymBruker]

Generasjon sytekopper. Det er jo slik med barn. Forskjellen er at i gamle dager så slapp barn bli dratt ut av dyna før 6.30 på morgen og bli plassert i en iskald bil på vei til barnehagen der de spiser frokost med 30 andre barn. Da tok mor seg av hus og barn hjemme. Hun hadde middag klar til mannen kom fra jobb og det var ikke stress. I dag vil kvinnen ha det likt som mannen, og da må noe vike. Det er barna de får mindre tid sammen med. Før var de glade og fornøyde med barna sine og tok de med på husvask og malaging. Nå blir foreldre utslitt av barna sine og drømmer seg bort i tiden før de fikk barn. All verdens egentid kommer jo tilbake igjen når barna flytter ut. Det står på maks 18/20 år. Så hvis ikke 40/60 år egentid alenetid er nok så vet ikke jeg. For ikke glemme å ligge til evig tid i jorda. Foreldre må slutte klage og syte. Uten barna så kan vi legge ned samfunnet!!

Anonymkode: b04c3...b82

[Gjest morhjertegod]

Vi har kosetid på kveldene når ungene er i seng. Det går fort utover søvnen, men vel verdt det. I helgene har vi en sovemorgen hver, så vi får sovet ut litt. Dette er en kort periode med små barn, etterhvert vil det bli mer tid. Prøve å tenk at dette er kun en fase, vips så er den over :o)

[AnonymBruker]

3 minutter siden, MapleSirup skrev:

Til TS:

Du utelukker jo at man oppleer noe sammen hele tiden mens dette foregår.

06 - 08 - er sammen med familien mens man spiser, er på badet sammen...

08-16 - Selvrealisering, økt nytteverdi, sosialt, hyggelig

16-18 - være sammen mens man gjør ærend

18-20 - være sammen mens man gjør ting

osv

Jeg har hatt 4 barn og aldri gått glipp av en eneste ting av betydning. Har trent som jeg vil (gjerne fra feks 20-21), gått ut med venner. Hatt fester og turer med og uten barn bestandig. Jeg synes folk overdriver dette tidspresset så ekstremt. Det handler mye om å senke skuldrene. Det er en kort, kort periode i livet da barna er små at man styres mye av de. Merk: kort!  

Noen tror de må vaske gulvene daglig, stryke sengetøyet og bruke familietiden sin på å pusse arvesølv o.l. De om det.

Du har et godt poeng der. Foreldre står jo for det meste sammen, i alle fall hvis de har ca. like arbeidstider.

Det blir jo noen år til jeg eventuelt kommer til å vurdere å få barn, så litt unødvendig å ta "sorgene" på forskudd. Men lurte bare på hvordan dere får dagene til å gå rundt. Synes det er beundringsverdig, altså.

Anonymkode: 4d624...548

[Gjest cheshirecat]

Rødvin

[FrøkenMånestråle]

Jeg elsker familielivet, det er perfekt for meg.  Ikke er jeg en utprega festtype, det har jeg aldri vært. Trening har jeg aldri vært opptatt av, men hvis jeg ville trent så hadde jeg fått tid til det. Middag lager jeg jo uansett og det er mye koseligere å lage middag til barnet sitt enn hva det noen gang var når jeg bare lagde middag til meg selv. Jobb må man på uansett, og det er ikke noe stress å levere gutten min før jeg går på jobb, og jeg  gleder meg virkelig til å hente han vær dag. Husarbeid og slikt er jo og mye mer underholdende med et lite troll rundt beina som kan være med å hjelpe til en å styre rundt alene. Har aldri blitt vekket flere ganger om natten pga. skriking når han var baby, ære være samsoving og pupp. Å være mamma er virkelig min greie, har aldri vært så lykkelig som jeg er nå.  

[appelsinjuice]

Vi er jo sammen som en familie, så tid sammen får vi da. Vi bader babyen sammen, leker sammen, triller turer sammen, spiser sammen og sover sammen mens vi holder rundt hverandre. Vi har kanskje ikke noe alenetid sammen enda, siden babyen er for liten til å være hos besteforeldre eller lignende, men det varer jo kun en kort periode. Dessuten så går småbarnstiden så alt for raskt, og små barn legger seg gjerne tidlig og sover mye så da har man jo tid sammen med kjæresten sin mens den lille sover. 

[Sushi]

Jeg synes ikke det er noe problem å "overleve" familielivet, egentlig. Det var hektisk og veldig slitsomt da ungene var babyer, men det er jo bare en liten stund (selv om det føles lenge der og da). Det er forsåvidt lite tid til å kjede seg nå også, men det trives jeg med. Skjønner ikke hva jeg brukte all tida på før jeg fikk barn.  Hos oss er det ca. sånn:

06.30-08.00: Stå opp, sørge for at alle blir påkledd, levere i barnehage

8-16.30: Jobb/reisevei

16.30-17.30: Leke, lese, kose med ungene, lage middag

17.30: Middag og rydding, lage matpakker til neste dag

18.00-18.45: Leke, lese, kose med ungene

18.45-19.30: Stell, bading og legging

19.30-22.30: Trene, slappe av, spise, se tv, være sammen

I helgene handler vi for hele uka og gjør det meste av husarbeidet. Besteforeldrene passer gjerne en eller begge ungene innimellom, så vi er heldige der. Jeg føler sjeldent at hverdagen med to barn er stressende, men jeg synes det er nok å fylle tida med, og kunne ikke tenke meg flere unger.

[teknosilje]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vin....mye mye vin.  lol

Anonymkode: 7be60...865

Så bra noen sa det 😂 helt enig! Øl og vin 😁

 

Neida, det er hva man gjør det til. Ville aldri vært foruten ❤ Det er dødslitsomt! Men artigere og mer givende enn man kan forestille seg. Man har noen små som elsker deg høyere enn alt og som ser opp til deg og som vil være som deg. De vil hjelpe deg med å rydde, vaske, vaske klær, henge opp klær, lage mat, bære matvarer, vanne blomster... Altså, det er bare fantastisk! I værste fall får du sånne mini-versjoner av deg og pappaen 😂 

Det er vanskelig å forestille seg å ha noen du hadde ofret livet ditt for uten å blunke surrende rundt føttene dine, men det er jo ikke uten grunn mange av oss får barn. Flere ganger 😊

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke hvordan folk overlever familielivet. Hvor er det tid og rom for alenetid, kjærestetid, vennetid, trening og søvn? Jeg ser for meg at livet er slik:

• 06-08: Stå opp, gjøre barn klare for barnehage/skole, frokost, dra ut dørene
• 08-16: Jobb
• 16-18: Handle mat, evt. hente unger, leksehjelp, lage middag
• 18-20: Kjøre barn til aktiviteter, eller gjøre noe sammen hjemme
• 20-21: Kvelds, leggetid
• 21-24: Endelig alenetid med kjæresten? Eller bare stupe i sengs.
• (24-06: Hvis baby, gjerne bli vekt av skriking flere ganger om natta)

Jeg klarer ikke å se hvor i tidsprogrammet man får tid (og hvis tid: ork) til andre ting. Så, hvordan gjør dere det?

Anonymkode: 4d624...548

Hvor i dette skjemaet er det plass til husarbeid (støvsuge, rydde, klesvask), handle og trening? 

Anonymkode: a225a...e42

[AnonymBruker]

Livet med små barn er til tider veldig slitsomt ja, men jeg ville aldri vært det foruten  Barna våre er nydelige små mennesker og vi elsker dem over alt ❤️ 

Vi har for tiden en rolig hverdag, da jeg er hjemme i permisjon med minstebarnet, som er 1 1/2 år. Eldste har deltidsplass i barnehagen. En vanlig dag er omtrent slik: 

06-08: Står opp med barna. Steller og kler oss, leker, ser på barnetv. 

08-09: Dekker bordet og spiser frokost sammen. 

09.30-10: Følger eldstebarnet i barnehagen. 

10-12: Sammen med minstebarnet. Leker inne eller ute. Går i åpen barnehage en dag i uka. Handler/ærend.

12-14: Barnet sover. Jeg: Husarbeid, leser pensum (tar videreutdanning), trener på tredemølla eller bare slapper av. 

14-15: Minstebarnet får litt mat og så henter vi eldstebarnet. 

15-16: Lager middag/spiser middag. 

16-18: Lek, følge eldste på aktiviteter/vennebesøk, besøke familie, barnetv osv.

18: Kveldsmat deretter kveldsstell av minste.

19: leggetid for minste.

20-20.30: leggetid for eldste.

20.30-23: Voksentid (tv, bøker, snakker sammen, trening, kveldsmat og sex). 

Barnepass av og til så vi kan gå ut på fest, spise middag, kino ol. Sånn ca  4-5 ganger i året. Ellers går vi jo ut innimellom hver for oss, da besøker jeg venninner, går på kafé/shopping med venninner, trener/turer ol. 

Regner med at hverdagen blir litt annerledes når jeg begynner å jobbe igjen 

 

 

Anonymkode: 73173...7dc

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Siste måneden har vært vanskelig, ingen hverdagsplan som nevnt over - først var det omgangssyke som gikk fra den ene til den andre, så en seiglivet influensa - nettene består av 4-10 oppvåkninger enten det er oppkast, hosting, mareritt eller en bleie som har rent over med tiss... 

Anonymkode: 39b9c...654

Dette!

Hverdagene går sin gang, selv om man får lite tid til parforholdet, så går tingene rundt, selv om man er mye trøtt og sliten. Det er til og leve med!

Men når ungene var 1 og 3, og man opplevde 2 måneder med omgangssyke, influensa og halsbetennelse på rekke og rad, knapt et par friske dager, før neste runde, så føles det som man kan kollapse og livet er hardt.

For egen del synes jeg ikke hverdagene kan sammenlignes med barn under 3 år, og med barn over. Med nattevåk i tillegg at ungene trenger deg nesten hele tiden når de er under 3 år, så var det en periode det tæret på kreftene. Når ungene ble over 3 år, så synes i alle fall jeg det ble mye enklere. Selvsagt mye jobb nå også, men føler meg langt fra så sliten nå, som når ungene var småbarn.

Anonymkode: d4d1a...c0a

[AnonymBruker]

Her i huset er det foreløpig bare ett barn, men dagene her går omtrent slik:

06.00-07.00: Jeg og barnet står opp, gjør oss klare på badet. 

07.00-08.00: Levere barnet i barnehagen. Dra på jobb. 

14.00-15.00: Dra fra jobb. Hente barnet i barnehagen. 

15.00-17.00: Kose- og leketid med barnet. Klesvask og diverse husarbeid. Lage middag. 

17.00-19.00: Middag. Barne-TV (mens jeg jobber på pc'en), lek og eventuelt kveldsmat. 

19.00-21.00: Kveldsstell av barnet. Lese, synge og legge barnet. Finne fram klær til dagen etter meg selv og barnet. Pakke sekker, lage matpakker og gjøre alt klart. Gå tur med hunden. 

21.00-22.30: Jobbe (om nødvendig), tid med mannen eller dusje og styre med andre ting. 

22.30-06.00: Sove. Blir vekket én gang i løpet av natten (barnet sover ikke natten gjennom enda). 

 

Vi handler en gang i uken. Jeg hopper eventuelt innom en butikk på vei til bussen, hvis det er noe som mangler. 

Siden det kun er jeg som styrer med alt nå, regner jeg med at det går fint når neste kommer også. Mannen har jo strengt tatt bare jobben å konsentrere seg om nå. 

Anonymkode: 67288...a85

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke hvordan folk overlever familielivet. Hvor er det tid og rom for alenetid, kjærestetid, vennetid, trening og søvn? Jeg ser for meg at livet er slik:

• 06-08: Stå opp, gjøre barn klare for barnehage/skole, frokost, dra ut dørene
• 08-16: Jobb
• 16-18: Handle mat, evt. hente unger, leksehjelp, lage middag
• 18-20: Kjøre barn til aktiviteter, eller gjøre noe sammen hjemme
• 20-21: Kvelds, leggetid
• 21-24: Endelig alenetid med kjæresten? Eller bare stupe i sengs.
• (24-06: Hvis baby, gjerne bli vekt av skriking flere ganger om natta)

Jeg klarer ikke å se hvor i tidsprogrammet man får tid (og hvis tid: ork) til andre ting. Så, hvordan gjør dere det?

Anonymkode: 4d624...548

Hvor er husvask, klesvask og oppvask i programmet ditt?

 

Anonymkode: d4d1a...c0a