Samtalemønster - får ingen bekreftelse

[AnonymBruker]

Hei. Vet ikke om dette er rett sted men prøver likevel. Dette handler om hvordan en samtale føres. Og jeg har noen tanker og spørsmål jeg gjerne skulle hørt meninger om. (bare sånn for sakens skyld, jeg er en normal jente og vi er alle i alderen 23-29 år og går på høyskole sammen)

 Jeg snakker med venninnene mine på fb og når vi treffes i grupper. Problemet mitt er at jeg blir deppa, frustrert og lei meg av hvordan jeg føler jeg ikke får bekreftelse på det jeg sier både på gruppe chat og "live". Jeg er på ingen måte sosialt tilbakestående eller har lav sosial intelligens.

Det har skjedd mange ganger nå der jeg sier noe (ikke et spørsmål) som jeg venter en bekreftelse fra. Noe jeg forteller! Vi (mennesker) forteller jo hverandre ting og anerkjenner og bekrefter dette av ren høflighet i en normal samtale. Feks på fb, har jeg "sagt ting" og denne har jo en funksjon som gjør at man kan se hvem som har sett det jeg har skrevet etterhvert som meldingen står der. Jeg ser både 1 og 2 har sett, også blir det 3 og 4. Jeg venter. Lenge. (jeg er også vandt med at når de andre sier noe, får de en rask bekreftelse av de andre) Jeg sier deretter noe som poengterer nettopp det at jeg ikke får noe svar fra noen når alle har sett det. Litt etterpå får jeg noe jeg oppfatter som en sympatibekreftelse. Deretter fortsetter folk å skrive nye ting over der! Dette er bare 1 av mange sånne type "samtaler".

Vi sitter sammen og jeg bekrefter en sak en annen snakket om ved å fortelle (et raskt forslag) Det jeg sa var på ingen måte upassende eller "kleint" om man kan si det sånn, og hadde tilogmed nevnt det innledningsvis for noen før. Ingen følger med, og/eller bare ser rundt i lufta og er musestille. DET ER INGEN SOM SIER NOE. Det var bare ikke av interesse eller? Så derfor lar de meg sitte igjen og føle meg som en jævla dust som skulle ønske jeg aldri sa noe. Jeg vil skrike i frustrasjon når jeg skriver dette fordi jeg skjønner ikke hvorfor? Jeg er ikke like språksterk eller selvsikker som kanskje noen av de andre er. Er det det at jeg ikke har en "autoritet"? Er jeg ikke verdt det? Er det jeg som overreagerer? Jeg VIL konfrontere dem, når begeret renner over. Som er ganske snart. Men jeg er redd. Jeg er redd for at jeg skal bli fortalt at jeg ikke kan forvente ditt og datt og at jeg overreagerer, at jeg blir framstilt som en slags sosiopat.

Er det ikke normalt å bekrefte og anerkjenne en person når den henvender seg til en gruppe eller en person? Uansett hvilken person man er? Handler ikke det om gjensidig respekt?

Setter også litt spørsmålstegn ved hva oddsen er for å havne i en gjeng som alle er like "tankeløse" om det er det det står på. Eller om jeg bare overreagerer som nevnt. Men følelsene mine må jo bety noe i forhold til dette? Det må da finnes en grense for når det er "greit" å overreagere om ike bare reagere.

Jeg lærte en dag her; Hvor mye skal til før det blir skadelig? Dette omhandler derimot barn. At ikke alltid barn har krav på oppmerksomheten og må lære seg å vente. Hvor mye skal til før det blir skadelig? Ja, for jeg føler jeg er på randen av mindreverdighetskompleks. 

Nei, jeg tror ikke at alle er imot meg. Og vet at de liker meg og jeg dem osv. Men dette er en reell ting.

Setter enormt stor pris på tilbakemeldinger. Vet det er litt vanskelig å sette seg inn i, men tenk på dette som en helt normal vennegjeng, og det eneste "avviket" er dette problemet jeg beskriver..... Ja, jeg skjønner det ikke jeg heller, og det er vel det som er poenget.

Anonymkode: 2181a...307

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det HELT likt som deg, hele livet. Jeg opplever akkurat det samme i gruppesamtaler; jeg sier noe, alle leser, ingen gir respons. Etter et par timer skriver en annen person noe (som kanskje til og med er mer random og mer tullete enn hva jeg sa), og får respons. Hvor er logikken? I fysiske samtaler er det den samme regla; jeg kan si noe, men det virker som ordene bare blir usynlige i løse lufta, for ingen ser på meg en gang. Ofte kan jeg si ting som er viktige for meg, eller stille direkte spørsmål, som ikke blir besvart. Noen ganger kan jeg begynne å fortelle om f.eks en ferie jeg var på, og etter et par minutter blir jeg avbrutt fordi folk heller vil prate sladder om den og den jenta i stedet. 

Jeg er som deg. Ingen språkvansker, har sosiale antenner, og er intelligent. Var blant de flinkeste i klassen og var alltid god på å uttrykke meg. Allikevel føler jeg meg aldri hørt! 

Så.. hva kan man gjøre med det? Jeg har stilt meg selv det spørsmålet utallige ganger. Må man skrike ut alle ordene sine, liksom? Skal man klappe hendene og hoppe opp og ned for å få oppmerksomhet før man snakker? Skal man be andre holde kjeft, for nå vil jeg snakke? Skal man prate høyere enn alle andre? Skal man kun prate om ting som folk interesserer seg for (aka drama, sex, sminke og gutter, virker det som)?

Jeg tror du rett og slett må fortelle akkurat det du skrev her, til vennene dine. Si rett ut: "Jeg har noe jeg vil ta opp med dere. Jeg føler at dere ofte overser hva jeg skriver eller sier. Jeg vet ikke om dere er klar over selv, men jeg ønsker å gjøre dere oppmerksomme på det. Det er veldig sårende når jeg gang på gang føler at ingen vil høre etter på det jeg sier. Vi er flere mennesker her, og alle burde få lov til å snakke og få respons". Noe i den duren? Hvis du gjør dem oppmerksomme på det, så vil de sikkert tenke litt over det. 

Jeg tror i alle fall ikke at du kommer noen vei hvis du bare holder kjeft.. Men vit at du ikke er alene. Jeg skjønner hvordan du har det.

Anonymkode: 3ec02...5e1

[ajarRun]

Kanskje dere skriver for mye? Jeg ble helt sliten av å prøve å lese innleggene deres og det var så vidt jeg orket å svare. Prøv å si det dere vil si med færre ord.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, ambivalentReaction skrev:

Kanskje dere skriver for mye? Jeg ble helt sliten av å prøve å lese innleggene deres og det var så vidt jeg orket å svare. Prøv å si det dere vil si med færre ord.

Dere? Jeg er en person av disse jentene, som jeg prøver å beskriver. Beklager, blir mye ord når jeg er frustrert.

Anonymkode: 2181a...307

[ajarRun]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dere? Jeg er en person av disse jentene, som jeg prøver å beskriver. Beklager, blir mye ord når jeg er frustrert.

Anonymkode: 2181a...307

Du og den andre AB som svarte her. Begge har samme problem, begge hadde en vegg med tekst som hadde irriterende struktur og lite substans. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt det HELT likt som deg, hele livet. Jeg opplever akkurat det samme i gruppesamtaler; jeg sier noe, alle leser, ingen gir respons. Etter et par timer skriver en annen person noe (som kanskje til og med er mer random og mer tullete enn hva jeg sa), og får respons. Hvor er logikken? I fysiske samtaler er det den samme regla; jeg kan si noe, men det virker som ordene bare blir usynlige i løse lufta, for ingen ser på meg en gang. Ofte kan jeg si ting som er viktige for meg, eller stille direkte spørsmål, som ikke blir besvart. Noen ganger kan jeg begynne å fortelle om f.eks en ferie jeg var på, og etter et par minutter blir jeg avbrutt fordi folk heller vil prate sladder om den og den jenta i stedet. 

Jeg er som deg. Ingen språkvansker, har sosiale antenner, og er intelligent. Var blant de flinkeste i klassen og var alltid god på å uttrykke meg. Allikevel føler jeg meg aldri hørt! 

Så.. hva kan man gjøre med det? Jeg har stilt meg selv det spørsmålet utallige ganger. Må man skrike ut alle ordene sine, liksom? Skal man klappe hendene og hoppe opp og ned for å få oppmerksomhet før man snakker? Skal man be andre holde kjeft, for nå vil jeg snakke? Skal man prate høyere enn alle andre? Skal man kun prate om ting som folk interesserer seg for (aka drama, sex, sminke og gutter, virker det som)?

Jeg tror du rett og slett må fortelle akkurat det du skrev her, til vennene dine. Si rett ut: "Jeg har noe jeg vil ta opp med dere. Jeg føler at dere ofte overser hva jeg skriver eller sier. Jeg vet ikke om dere er klar over selv, men jeg ønsker å gjøre dere oppmerksomme på det. Det er veldig sårende når jeg gang på gang føler at ingen vil høre etter på det jeg sier. Vi er flere mennesker her, og alle burde få lov til å snakke og få respons". Noe i den duren? Hvis du gjør dem oppmerksomme på det, så vil de sikkert tenke litt over det. 

Jeg tror i alle fall ikke at du kommer noen vei hvis du bare holder kjeft.. Men vit at du ikke er alene. Jeg skjønner hvordan du har det.

Anonymkode: 3ec02...5e1

Tusentakk for et langt og fint svar! Det du og forklarer om avbrytelser skjer også, det er jo helt sinnsykt, kunne aldri gjort noe sånt mot en annen og syns da det er urettferdig at jeg ikke får samme behandling tilbake. Vil bare ikke at det skal bli dårlig stemning.. Jeg er ufattelig glad i de selvom jeg blir like forbanna hver gang. Jeg pleier aldri å klage elelr snakke noe dritt ellers, så tenker bare at dette blir dråpen liksom. Tusen takk, dette støtter meg veldig!

Anonymkode: 2181a...307

[AnonymBruker]

4 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Du og den andre AB som svarte her. Begge har samme problem, begge hadde en vegg med tekst som hadde irriterende struktur og lite substans. 

Så la være å les da.

Anonymkode: 2181a...307

[ajarRun]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Så la være å les da.

Anonymkode: 2181a...307

Det er jo det jeg gjorde, og sikkert det de dere klager på også gjorde.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, ambivalentReaction skrev:

Det er jo det jeg gjorde, og sikkert det de dere klager på også gjorde.

Hallo da. Tror du TS eller jeg skriver slike lange innlegg eller babler i vei når vi prater - hele tiden?  Jeg er kortfattet av meg ellers, men liker å gi lengre svar hvis jeg vil gi råd til noen.

Anonymkode: 3ec02...5e1

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, ambivalentReaction skrev:

Det er jo det jeg gjorde, og sikkert det de dere klager på også gjorde.

Det krever en hel del tekst for å forklare et problem man er frustrert over til mennesker som ikke vet hva som har skjedd! Og med tanke på nettopp det at jeg søker hjelp hos utenforstående som deg selv, er det jævlig greit å vite ting som kan være relevant for å vurdere saken.

Anonymkode: 2181a...307

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusentakk for et langt og fint svar! Det du og forklarer om avbrytelser skjer også, det er jo helt sinnsykt, kunne aldri gjort noe sånt mot en annen og syns da det er urettferdig at jeg ikke får samme behandling tilbake. Vil bare ikke at det skal bli dårlig stemning.. Jeg er ufattelig glad i de selvom jeg blir like forbanna hver gang. Jeg pleier aldri å klage elelr snakke noe dritt ellers, så tenker bare at dette blir dråpen liksom. Tusen takk, dette støtter meg veldig!

Anonymkode: 2181a...307

Kjenner meg veldig godt igjen at man ikke vil lage dårlig stemning. Men det er bedre å lage dårlig stemning én gang, enn at du skal bli forbanna på daglig basis. Kan hende det ikke blir dårlig stemning heller, det sitter sikkert mest i hodet ditt.  

Anonymkode: 3ec02...5e1

[applestories]

Høres veldig kjent ut. Jeg ønsker å tro at det er fordi jeg ikke er den som roper høyest, at jeg er ganske stille av meg, og at dersom jeg virkelig hadde noe viktig å si, da ville folk hørt. Men jeg er neimen ikke sikker, jeg tror faktisk jeg kunne ropt ut at huset står i brann og vi har ti sekunder på å komme oss ut, og folk ville ikke sett opp engang. De ville hoppet opp om jeg gikk bort, så dem i øynene og forklarte situasjonen, men bare lyden av stemmen min er ikke nok til å få en reaksjon.

Kanskje noen av oss bare har usynlige stemmer - ikke lave, eller stille eller rolige stemmer, men usynlige.

[Berit]

Synes @ambivalentReaction har et poeng. 

Kan du nevne et eksakt eksempel?

Vær heller opptatt av å gi oppmerksomhet til andre. Det er ofte det som fungerer aller best på at andre viser interesse og som er tiltrekkende.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, applestories skrev:

Høres veldig kjent ut. Jeg ønsker å tro at det er fordi jeg ikke er den som roper høyest, at jeg er ganske stille av meg, og at dersom jeg virkelig hadde noe viktig å si, da ville folk hørt. Men jeg er neimen ikke sikker, jeg tror faktisk jeg kunne ropt ut at huset står i brann og vi har ti sekunder på å komme oss ut, og folk ville ikke sett opp engang. De ville hoppet opp om jeg gikk bort, så dem i øynene og forklarte situasjonen, men bare lyden av stemmen min er ikke nok til å få en reaksjon.

Kanskje noen av oss bare har usynlige stemmer - ikke lave, eller stille eller rolige stemmer, men usynlige.

Det var veldig fint beskrevet, kjenner meg også igjen i det du skriver. Du skriver nesten litt poetisk, hehe. Men kjenner jeg får litt klump i halsen når jeg leser det, fordi jeg vet så godt hvor tungt det er. Jeg ønsker også å tro at jeg er overfølsom el/ overreagerer, men jeg tar det ikke til meg. Tusen takk for fint svar!

Anonymkode: 2181a...307

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Berit skrev:

Synes @ambivalentReaction har et poeng. 

Kan du nevne et eksakt eksempel?

Vær heller opptatt av å gi oppmerksomhet til andre. Det er ofte det som fungerer aller best på at andre viser interesse og som er tiltrekkende.

Jeg skreiv feks en "indirekte" invitasjon, det var altså ikke et spørsmål. Jeg har nevnt denne invitasjon til en av de før bl.a. Jeg sa noe ala - Imorgen skal jeg og x på bowling, og ville bare si at dere må gjerne være med. (vil helst ikke skrive nøyaktig hva jeg sa) Erfarer bl.a. at dersom noen andre foreslår lignende, blir det oppfattet som "kulere" og det er mer interesse eller raske svar.

Igjen etter litt tid er det tre stk som sender en tommel opp! Greit nok. Men jeg oppfatter dette som et dårlig forsøk på å gi et slags svar. Alle ser det etterhvert, og ingen sier noe videre fortsetter en annen samtale overlappet.
Det er det jeg er trøtt at også, at jeg viser respekt/oppmerksomhet og høflighet, og alle andre former for å vise interesse i en samtale, mens jeg får dette sjeldent tilbake.

Anonymkode: 2181a...307

[applestories]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var veldig fint beskrevet, kjenner meg også igjen i det du skriver. Du skriver nesten litt poetisk, hehe. Men kjenner jeg får litt klump i halsen når jeg leser det, fordi jeg vet så godt hvor tungt det er. Jeg ønsker også å tro at jeg er overfølsom el/ overreagerer, men jeg tar det ikke til meg. Tusen takk for fint svar!

Anonymkode: 2181a...307

Det er alltid godt å vite at man ikke er alene, selv om det ikke forandrer så mye. Bare glad for å kunne bidra

[Berit]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Igjen etter litt tid er det tre stk som sender en tommel opp! Greit nok. Men jeg oppfatter dette som et dårlig forsøk på å gi et slags svar. Alle ser det etterhvert, og ingen sier noe videre fortsetter en annen samtale overlappet.
Det er det jeg er trøtt at også, at jeg viser respekt/oppmerksomhet og høflighet, og alle andre former for å vise interesse i en samtale, mens jeg får dette sjeldent tilbake.

Anonymkode: 2181a...307

Så der andre foreslår det samme, så svarer/bekrefer du mer utfyllende, mener du? Og andre bekrefter mer utfyllende til andre i lignende saker i forhold til når du foreslår? 

Kan det være at det er du selv som bare tror at hos andre vrker det som det blir oppfattet kulere? Det samme kan de tenke om seg, som du tenker om deg. Det er mange som tenker at de er usikker uten at de ser sånn ut. 

Kan du gi eksempel på hvordan du selv ville ha svart på det eksempelet? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Berit skrev:

Så der andre foreslår det samme, så svarer/bekrefer du mer utfyllende, mener du? Og andre bekrefter mer utfyllende til andre i lignende saker i forhold til når du foreslår? 

Kan det være at det er du selv som bare tror at hos andre vrker det som det blir oppfattet kulere? Det samme kan de tenke om seg, som du tenker om deg. Det er mange som tenker at de er usikker uten at de ser sånn ut. 

Kan du gi eksempel på hvordan du selv ville ha svart på det eksempelet? 

Ja jeg mener det, og ja det kan nok også være at jeg overtenker noen ganger. Men jeg ville gitt et ordentlig svar som faktisk gir mening, om jeg hadde hatt mulighet til å være med, så klart "50%????? Ja da må vi jo bare slå til! :-D" Sånn pleier jeg å skrive.. Jeg vil ikke at den andre enden skal oppfatte med som "frekk" eller lignende. Men uansett mener jeg et ordentlig svar ville vært riktig. 

Anonymkode: 2181a...307

[AnonymBruker]

Kanskje du føler du ikke får bekreftelse nok. Noen er jo slik og. Jeg er stille, har slitt sosialt i perioder, har mine "greier." Men hvis man sier riktig ting i riktig setting mens andre er på samme nivå så får man raskt bekreftelse. Ser du deg selv godt nok?

Anonymkode: fe86a...f42

[Berit]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg mener det, og ja det kan nok også være at jeg overtenker noen ganger. Men jeg ville gitt et ordentlig svar som faktisk gir mening, om jeg hadde hatt mulighet til å være med, så klart "50%????? Ja da må vi jo bare slå til! :-D" Sånn pleier jeg å skrive.. Jeg vil ikke at den andre enden skal oppfatte med som "frekk" eller lignende. Men uansett mener jeg et ordentlig svar ville vært riktig. 

Anonymkode: 2181a...307

Så bra at du svarer så bekreftende og klart. På den måten blir du helt sikkert veldig godt likt.

Jeg er enig med deg at man må gi et ordentlig svar til den/de man spør. Men hvis du bare lufter et spørsmål på Fb og ikke skriver hvem det gjelder, så føler ikke jeg i hvert fall at det er noe jeg burde svare på, og svarer kanskje bare tilfeldig.

Det er veldig koselig å vise, f.eks nevne, hvem du henvender deg til. Da svarer man i hvert fall noe. Det er så hyggelig og gir en god følelse å se at du skriver deres navn når du henvender deg. Ellers er det lett for å tenke at jeg behøver ikke gi noe svar, for jeg et ikke .....?