Gjest Anonymous Skrevet 18. oktober 2004 #1 Del Skrevet 18. oktober 2004 Nå har keg vært sisngel en stund, og begynner så smått å venne meg til dette livet. Har jo datet en del, men ingen jeg har klart feste meg ved...(hehe utenom daten fra HELVETE ) Vet dere, jeg tror ikke jeg orker å begynne på nytt igjen! Bli forelsket, usikker, ekstatisk, ukonsentrert og kanskje få seg en smell nok en gang. Tror ikke jeg har så lyst til å oppleve å miste fotfestet en gang til. Jeg er så heldig å ha utsikt til en gate hvor det gåt veldig mange mennesker på tur i helgene. I går satt jeg med en god kopp kaffe og kikket på allle familiene og parene som gikk forvi på søndagstur........Før så jeg med lengsel på disse menneskene, syntes det så så idyllisk ut, og jeg følte at jeg gikk glipp av noe. Igår, så jeg ikke disse menneskene med misunnelse. Det jeg tenkte på igår, var ikke at det så så koselig ut å drasse på 3 skrikende barn på søndagstur, eller at det paret som gikk frobi nødvendigvis var så lykkelige.....de så faktisk litt sure ut...... Der satt jeg med kaffe , nybaktre boller, og nøt å høre jenta mi le frydefullt sammen med ei venninne inne på rommet. Katta sov på skinnfellen og bikkja var fornøyd etter en lang tur i marka. Jeg tenkte at tross alt så har jeg det het okey uten en mann ved min side. Jeg tenkte på venninnene mine som er ulykkelige og sliter med sine samboerforhold. Ble litt rotete dette, men det jeg prøver å si, er at jeg endelig har skjønt er at det ikke nytter å se på alle par og familier og føle at jeg ikke lever et fullverdig liv. Jeg har skjønt at det faktisk går an å leve og ha det bra selv om jeg er singel og kanskje av og til savner å ha en armkrok å krype inntil på søndagsmorgen...... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 18. oktober 2004 #2 Del Skrevet 18. oktober 2004 Du skriver at du har ei datter. Hadde du vært like fornøyd, om du satt helt alene i leiligheten, og så på alle parene? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Sukkerert Skrevet 18. oktober 2004 #3 Del Skrevet 18. oktober 2004 Godt å høre. Lev livet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
alisia4 Skrevet 18. oktober 2004 #4 Del Skrevet 18. oktober 2004 Syntes absolutt du skal være fornøyd med slik du har det, siden du har vært så yheldig også. Gjør det positive ut av det og nyt tiden du har med din datter alene, og ta det andre som det kommer, naturlig. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lovvi Skrevet 19. oktober 2004 #5 Del Skrevet 19. oktober 2004 Du skriver at du har ei datter. Hadde du vært like fornøyd' date=' om du satt helt alene i leiligheten, og så på alle parene?[/quote'] Jeg er så heldig å ha snille foreldre som tar seg av jenta mi annenhver helg. Og vet du, jeg koser meg like mye da også.......Hva var poenget ditt? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest TomKrus Skrevet 19. oktober 2004 #6 Del Skrevet 19. oktober 2004 Jeg er så heldig å ha snille foreldre som tar seg av jenta mi annenhver helg. Og vet du, jeg koser meg like mye da også.......Hva var poenget ditt? Hvis du ikke hadde reprodusert deg, ville det fortsatt vært like gøy å være singel (og dermed ikke få/ha barn)? Antar jeg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lovvi Skrevet 19. oktober 2004 #7 Del Skrevet 19. oktober 2004 Kjære Tommer`n, Jeg skjønte vel egentlig hva gjest mente. Men jeg ser ikke helt sammenhengen mellom gjest sitt spørsmål og mitt innlegg. Det at jeg har et barn har vel ingenting med at jeg trives i singeltilværelsen eller ei? Skjønner at den biologiske klokka sier tikk takk for de som hverken har mann eller barn. Men jeg som har oppdratt mitt barn helt alene uten en far til barnet har hatt et voldsomt savn etter en voksen å dele gleder, sorger og med. Det er èn ting å være helt alene og ansvar for bare seg selv. Noe helt annet er å være helt alene med ansvar for et barn. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Singel tjei! Skrevet 19. oktober 2004 #8 Del Skrevet 19. oktober 2004 Det at jeg har et barn har vel ingenting med at jeg trives i singeltilværelsen eller ei? JEG synes faktisk det har det. Tror det er to typer singel-tilværelser med og uten barn! Barn krever deg. Har du ingen barn - så krever ingen deg. Skjønner godt at man kan savne noen selv om man har barn. Man trenger også voksen-kontakt! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå