Bestevenninne ba andre om tips til å kutte meg ut

[AnonymBruker]

Vil bare ha noen synspunkter på dette, selv var jeg skikkelig såret men nå mest sint. 

En bestevenninne gjennom 5-6 år hadde for noen måneder tilbake fortalt meg at grunnen til at hun tok mindre kontakt med meg var fordi hun igjen syntes jeg var blitt for tynn, og syntes det var slitsomt å være med meg da det ikke er noe hun kan gjøre for å hjelpe. Jeg hadde altså spiseforstyrrelser for noen år siden, og siden slitt i perioder, hvor jeg har  gått opp og ned i vekt. Men var på det tidspunkt ikke sykelig undervektig, noe jeg ikke er nå heller. Tynn ja, men ikke noe ekstremt slik som jeg før har vært. Uansett er dette et tema jeg veldig sjeldent snakker om, og ikke noe som påvirker humøret når jeg er sammen med folk.

Jeg ble selvfølgelig såret, og sa at det for min del var trist når folk tok avstand. Det er jo i tunge perioder man trenger å ha noen der for deg, (har heller ikke mange venner, men noen få gode trodde jeg). Men hun sluttet å kontakt, og når jeg til slutt ikke orket å kontakte henne igjen, ble det til ingen kontakt. Jeg har nå ikke snakket med henne på   2-3 måneder.

Nå har det seg slik at jeg nylig fant ut at hun hadde spurt andre om tips til hva hun gjøre for å kutte kontakten helt med meg, fordi hun ikke orket meg og "spiseforstyrrelsen" lengre. At det slet hun ut, at det ikke ga henne noe å være sammen med meg, at jeg var kjedelig å være sammen med osv. Alt dette hadde hun skrevet på tekstmelding til noen jeg såvidt kjenner. Hun hadde da spurt denne personen fordi hun også hadde en venninne med spiseforsyrrelser. (Ble vist dette på en fest).

Syns nesten det er flaut å skrive dette, fordi det høres veldig barnslig ut. Men jeg kjenner jeg er skikkelig forbanna på henne. Og at hun spør om tips til å droppe folk som sliter er jo bare sykt? Har jeg rett i å synes dette? Det er en ting å kutte kontakt ja, det er ikke det jeg er sur for, men det at hun deler ting om meg til andre og spør hvordan hun skal droppe meg fordi jeg "også" har spiseforsyrrelser. Uff, ble en lang og rotete tekst, men ville bare få ut litt frustrasjon.

 

Anonymkode: 9140c...967

[AnonymBruker]

Var forresten en person hun selv ikke kjenner heller, men altså spurte fordi denne personen hadde en venninne med anoreksi

ts

Anonymkode: 9140c...967

[ajarRun]

Folk vil ikke omgås syke, enten de er psykisk eller fysisk syk. Vennskap er en transaksjon, dersom du ikke kan tilby noe likeverdig eller bedre enn det andre kan tilby vil de gå videre. Kjøp deg en boks is og spis den for å trøste deg, det hjelper alltid meg.

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager viste denne jenta du så vidt kjenner denne tekstmeldingen som ble sendt i fortrolighet? Det er vanskelig å være pårørende til noen som sliter med psykisk sykdom. Det er lov å bli utslitt av situasjonen - selv som pårørende. Klart, jeg synes ikke hun gjorde rett i å få tips om hvordan hun skal kutte deg ut, men bakgrunnen til hvorfor hun gjorde det har jeg absolutt ingen innsikt i. Muligens er det en god grunn. Muligens ikke. 

Å utlevere deg på dennne måten synes jeg ikke er greit. Hva slags forhold har venninnen din og denne jenta? Er spiseforstyrrelsen din godt kjent eller er det noe kun få personer vet om? 

Anonymkode: 1cf63...abc

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var forresten en person hun selv ikke kjenner heller, men altså spurte fordi denne personen hadde en venninne med anoreksi

ts

Anonymkode: 9140c...967

Akkurat dette er nok ikke så rart. Det er ikke uvanlig å oppsøke personer i samme situasjon. 

Anonymkode: 1cf63...abc

[kari2]

Veldig drøyt av henne! Skjønner godt at du er både såret og forbannet. Ekstremt dårlig gjort av henne. Også til noen halvkjente, da. Utrolig misbruk av tillit.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Folk vil ikke omgås syke, enten de er psykisk eller fysisk syk. Vennskap er en transaksjon, dersom du ikke kan tilby noe likeverdig eller bedre enn det andre kan tilby vil de gå videre. Kjøp deg en boks is og spis den for å trøste deg, det hjelper alltid meg.

Vel, nå har jo hun også slitt en god del med forskjellige ting men det har ikke fått meg til å kutte henne ut for det. Alle sliter med et eller annet, psykisk eller fysisk, men ettersom spiseforsyrrelser er "mer synlig" enn for eksempel depresjon og angst, er dette automatisk så mye mer vanskelig for folk å se på? Utrolig teit spør du meg.

ts

Anonymkode: 9140c...967

[ajarRun]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, nå har jo hun også slitt en god del med forskjellige ting men det har ikke fått meg til å kutte henne ut for det. Alle sliter med et eller annet, psykisk eller fysisk, men ettersom spiseforsyrrelser er "mer synlig" enn for eksempel depresjon og angst, er dette automatisk så mye mer vanskelig for folk å se på? Utrolig teit spør du meg.

ts

Anonymkode: 9140c...967

Jeg slet med rus en stund, det er sammenlignbart med spiseforstyrrelser fordi det er "noe jeg gjorde" og ikke noe som skjedde med meg. Det gjør vondt å se noen man er glad i ødelegge seg selv, og noen orker ikke å se på det. Jeg kunne ikke fordra å se eksen min bevisstløs på en båre fordi hun absolutt skulle drikke så mye. Etter en stund blir det lettere å bare gå videre.

Får du hjelp med spiseforstyrrelsene? 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i alle dager viste denne jenta du så vidt kjenner denne tekstmeldingen som ble sendt i fortrolighet? Det er vanskelig å være pårørende til noen som sliter med psykisk sykdom. Det er lov å bli utslitt av situasjonen - selv som pårørende. Klart, jeg synes ikke hun gjorde rett i å få tips om hvordan hun skal kutte deg ut, men bakgrunnen til hvorfor hun gjorde det har jeg absolutt ingen innsikt i. Muligens er det en god grunn. Muligens ikke. 

Å utlevere deg på dennne måten synes jeg ikke er greit. Hva slags forhold har venninnen din og denne jenta? Er spiseforstyrrelsen din godt kjent eller er det noe kun få personer vet om? 

Anonymkode: 1cf63...abc

Disse jentene kjenner ikke hverandre. Men bor jo i en by hvor alle vet om alle. Om folk vet om det vet jeg faktisk ikke. Folk jeg kjente for 6 år siden er nok klar over det da jeg var veldig undervektig, men om noen tenker over det nå selv om jeg er tynn aner jeg ikke. Nå har jeg delt dette med veldig få folk og aldri vært noe jeg har snakket om høyt.

Anonymkode: 9140c...967

[AnonymBruker]

4 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Jeg slet med rus en stund, det er sammenlignbart med spiseforstyrrelser fordi det er "noe jeg gjorde" og ikke noe som skjedde med meg. Det gjør vondt å se noen man er glad i ødelegge seg selv, og noen orker ikke å se på det. Jeg kunne ikke fordra å se eksen min bevisstløs på en båre fordi hun absolutt skulle drikke så mye. Etter en stund blir det lettere å bare gå videre.

Får du hjelp med spiseforstyrrelsene? 

Skjønner hva du mener, men spiseforsyrrelser er også sammenlignbart med andre psykiske problemer da det ikke hjelper om du spiser. I grunn blir det verre om du spiser, da det kan føre til at man blir deprimert, får panikkanfall, selvmordstanker, isolasjon osv. Snakker nå generelt sett. 

Går til psykolog ja, men som sagt er det i perioder jeg har det tyngre enn andre. Men har aldri gått så langt ned psykisk og fysisk som jeg før har vært. Det at jeg sliter i perioder er ikke noe andre kan merke, annet enn på utseendet, da jeg har samme væremåte og humør, og ikke snakker om ting som dette. 

Bra du kom ut av det da, og har det bedre:)

Anonymkode: 9140c...967

[ajarRun]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner hva du mener, men spiseforsyrrelser er også sammenlignbart med andre psykiske problemer da det ikke hjelper om du spiser. I grunn blir det verre om du spiser, da det kan føre til at man blir deprimert, får panikkanfall, selvmordstanker, isolasjon osv. Snakker nå generelt sett. 

Går til psykolog ja, men som sagt er det i perioder jeg har det tyngre enn andre. Men har aldri gått så langt ned psykisk og fysisk som jeg før har vært. Det at jeg sliter i perioder er ikke noe andre kan merke, annet enn på utseendet, da jeg har samme væremåte og humør, og ikke snakker om ting som dette. 

Bra du kom ut av det da, og har det bedre:)

Anonymkode: 9140c...967

Å kutte ut sprit og piller føles akkurat slik. Det er grusomt i starten. Angsten for å gå ut, apatien man føler for alt, ønsket om å bare ligge i sengen for alltid. Brukte å bare skru av telefonen, datamaskinen og la meg selv være helt i fred. Den første dagen er alltid verst. Eller kanskje hele den første uken, så føler man at det går galt og så finner man en resept og skal bare ha litt, for det hjelper jo. Men så går det noen dager og så er det tomt. Men etter en stund føles det bedre, og livet blir enklere. 

Er det noe spesielt som gjør det vanskelig nå? Har det skjedd noe? Jeg trodde alltid jeg kunne skjule det, ikke det at jeg faktisk prøvde, men etter at jeg ble bedre har jeg fått høre av folk at de merket det. Mange flere enn de jeg trodde visste hadde forstått det. Så lenge hun vet at du skader deg selv, kan det hende hun blir redd, og den redselen gjør vondt. Hun er nok glad i deg, og hun føler seg nok maktesløs. Hun skulle nok ønske at hun kunne gjøre noe, samtidig som hun føler at hun ikke kan sitte å se på at du ødelegger deg selv (uavhengig av om hun tror du kan kontrollere det eller ikke). 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner hva du mener, men spiseforsyrrelser er også sammenlignbart med andre psykiske problemer da det ikke hjelper om du spiser. I grunn blir det verre om du spiser, da det kan føre til at man blir deprimert, får panikkanfall, selvmordstanker, isolasjon osv. Snakker nå generelt sett. 

Går til psykolog ja, men som sagt er det i perioder jeg har det tyngre enn andre. Men har aldri gått så langt ned psykisk og fysisk som jeg før har vært. Det at jeg sliter i perioder er ikke noe andre kan merke, annet enn på utseendet, da jeg har samme væremåte og humør, og ikke snakker om ting som dette. 

Bra du kom ut av det da, og har det bedre:)

Anonymkode: 9140c...967

Helt enig. Spiseforstyrrelser er en psykisk sykdom, og i anoreksitilfeller er vel vekttap mer et (dødstruende) symptom/konsekvens. Det er vanskelig for personer rundt å se de alvorlige forandringene, men årsaken som ligger til grunn for forandringene er vel hakket verre å tenke på etter min mening. Dette er mennesker som har det vondt med seg selv. Å bli støtt vekk, selv om jeg kan forstå det, er nok veldig tøft. 

Jeg er uansett glad for at det går bedre med deg. Jeg stusser noe over at hun finner på å gjøre dette når du har kommet deg på bedringens vei. Du forteller selv at dette er et tema du ikke prater så mye om og at det ikke påvirker humøret ditt. Hvorfor synes hun det er slitsomt å være med deg? Eller rettere sagt, hvordan er det dette påvirker deg i hverdagen? Kan det hende du har forandret deg på en måte du ikke helt er klar over selv? 

Håper du har andre gode venner og/eller familie å støtte deg på. 

Anonymkode: 1cf63...abc

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var forresten en person hun selv ikke kjenner heller, men altså spurte fordi denne personen hadde en venninne med anoreksi

ts

Anonymkode: 9140c...967

Her begynner historien å skurre for meg... Hun sender da vel ikke melding til noen hun ikke kjenner...?

Anonymkode: d2502...62b

[AnonymBruker]

Jeg har selv en venninne som har spiseforstyrrelser og som er veldig tynn. Og uten å gå for mye i detalj så kan jeg si at det er utrolig slitsomt. Ikke bare fordi det er vondt å se på, men fordi det er lett å bli påvirket og begynne å slite med det selv. Jeg merket til slutt at jeg hadde det mye bedre med meg selv når jeg ikke var sammen med bestevenninnen min, og etter flere år hvor hennes problemer også på en måte ble mine problemer (jeg støttet henne såpass mye at jeg ikke fikk tenke på, eller ta hånd om mine egne ting) kuttet jeg veldig mye på kontakten med henne.

Av og til må man bare sette seg selv først.

Synes det var litt kjipt av venninnen din å sende slike meldinger til en tredjepart, men hun har vell kanskje følt at hun genuint trengte tips og noen å snakke med om det.

Anonymkode: 00a3b...805

[Gjest O.G.]

8 timer siden, ambivalentReaction skrev:

Folk vil ikke omgås syke, enten de er psykisk eller fysisk syk. Vennskap er en transaksjon, dersom du ikke kan tilby noe likeverdig eller bedre enn det andre kan tilby vil de gå videre. Kjøp deg en boks is og spis den for å trøste deg, det hjelper alltid meg.

Trist, men sant. Man mister mange når man er syk, har sykdom i familien eller noe annet fælt skjer. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

spurt andre om tips til hva hun gjøre for å kutte kontakten helt med meg

Hva er dette for tull? Det er da bare å kutte kontakten, det. Lett som bare det, tips trengs ikke.

Anonymkode: 65ef1...43c

[Berit]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

En bestevenninne gjennom 5-6 år hadde for noen måneder tilbake fortalt meg at grunnen til at hun tok mindre kontakt med meg var fordi hun igjen syntes jeg var blitt for tynn, og syntes det var slitsomt å være med meg da det ikke er noe hun kan gjøre for å hjelpe. 

Jeg ble selvfølgelig såret, og sa at det for min del var trist når folk tok avstand. Det er jo i tunge perioder man trenger å ha noen der for deg, (har heller ikke mange venner, men noen få gode trodde jeg). Men hun sluttet å kontakt, og når jeg til slutt ikke orket å kontakte henne igjen, ble det til ingen kontakt. Jeg har nå ikke snakket med henne på   2-3 måneder.

Helt naturlig å føle seg såret. Men også veldig naturlig å føle at det er slitsomt og tungt å være sammen med folk som man føler man ikke kan være til hjelp for noe. Du sier du ikke snakker om det, men kan være synlig at du har det tungt, og kanskje ikke (vil ikke) høre på råd eller forslag fra andre. Veldig tungt for omgivelsene også. Alle trenger å få litt trøst, din venninne trenger også å bli vist forståelse for. Hun har helt sikker sine ting. Gir du henne sympati, eller er det på en måte verst for deg, tenker du? Veldig lett å tenke at man selv lider og har de verst.

Det er godt å ha venner som man kan dele sorg og gleder med, men det må være litt jevnt over tid. Ellers kan man føle det blir veldig slitsomt, og i hvert fall hvis man selv har problemer.

I steden for å tenke at du trenger henne, så kan du tenke på om det er noe hun trenger deg til. Kanskje hun følte at hun måtte trekke seg unna, beskytte seg selv, Jeg vet ikke, men jeg har noen venninner son jeg føler at jeg ikke orker å mgåes altfor mye sammen med. Det er akkurat som de suger energi ut av meg. Jeg blir trist og sliten. Så har jeg venner som gir meg glede og oppmuntring. Det gir meg pådriv og glede så jeg føler overskudd. 

Så hvis nen kutter meg ut, tenker jeg på at de har behov for å ikke ha meg og mitt i livet deres, og det må jeg respektere og forstå.

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå har det seg slik at jeg nylig fant ut at hun hadde spurt andre om tips til hva hun gjøre for å kutte kontakten helt med meg, fordi hun ikke orket meg og "spiseforstyrrelsen" lengre. At det slet hun ut, at det ikke ga henne noe å være sammen med meg, at jeg var kjedelig å være sammen med osv. Alt dette hadde hun skrevet på tekstmelding til noen jeg såvidt kjenner. Hun hadde da spurt denne personen fordi hun også hadde en venninne med spiseforsyrrelser. (Ble vist dette på en fest).

Syns nesten det er flaut å skrive dette, fordi det høres veldig barnslig ut. Men jeg kjenner jeg er skikkelig forbanna på henne. Og at hun spør om tips til å droppe folk som sliter er jo bare sykt? Har jeg rett i å synes dette? Det er en ting å kutte kontakt ja, det er ikke det jeg er sur for, men det at hun deler ting om meg til andre og spør hvordan hun skal droppe meg fordi jeg "også" har spiseforsyrrelser. Uff, ble en lang og rotete tekst, men ville bare få ut litt frustrasjon.

 

Anonymkode: 9140c...967

Hm, barnslig, sier du, av deg eller henne? Eller begge? Slk du ordlegger deg og da se det fra din side, er jeg enig med deg. Men jeg klarer å sette meg litt inn i din venninne sitt ståsted også. Jeg har faktisk skelv søkt råd og luftet min frustrasjon om en venninne som jeg synes er slitsom til tider. Det har gjort meg så utmattet å være med henne, og føler ikke at jeg har kunnet bidra med noe heller enm kanskje å være der, men til og med det har jeg følt ingen av oss egenlig har hatt utbytte av, kanskje bare gjort ting verre.

Jeg synes ikke du skal vise at du er skikkelig forbanna. Når hun dropper deg på en dårlig måte med dårlig oppførsel, kan du jo bare være glad for å ikke ha en venninne som henne lenger. Såre og trist over det, ja, men ikke verdt å bli forbanna på. Å være forbanna gir bare en slitsom og lei reaksjon hos deg selv. 

[powski]

Kanskje det ble litt for slitsomt for venninnen din å passe på deg?

Kjenner meg fort igjen i denne saken, kuttet selv ut en venninne som konstant var negativ og alt handlet alltid om henne, hvor fælt livet hennes var. Diagnotiserte seg selv med ME, droppet ut av skolen, sa opp jobben sin, som førte til store økonomiske problemer og enda mere klaging. Men hu kunne aldri være borte fra et sosialt arrangement eller en fest. Herregud.. 

Men det at venninnen din sprer dette til andre og spør om "tips" er latterlig. Skjønner at du blir irritert. 

 

[QueenOfTheSidewalk]

Venninna de har nok prøvd lenge å gi deg  råd og støtte deg, men ser at det ikke hjelper, så hun gir opp, men vil ikke se deg forfalle lenger. Det er veldig slitsomt å se noen omtrent legge seg ned for å dø, man vil hjelpe, men kan  ikke, for personen det gjelder nekter å innse at hun/han har et problem og/eller nekter å motta hjelp.

Det at hun spør andre om råd, sånn at du ikke skal ta det så tungt at du gjør noe dumt, er egentlig bare et tegn på at hun bryr seg. 

Derimot var det dårlig gjort av denne personen å vise deg det, at bestevenninna de spurte henne om råd fordi hun trodde denne personen kunne si en skånsom måte å kutte ut kontakten på, uten å skade deg for mye.

[Gjest O.G.]

Den der dama som viste deg meldingen er ikke helt smart hun heller, men det er tydelig at hun hadde et budskap til deg.