Mor i overgangsalderen?

[funginger]

Jeg tipper at det er deg som er problemet(sorry, det var jeg og i min mors hus en stund). Vi fikk et mye bedre forhold etter jeg flyttet ut. 

Har du ingen mulighet for å skaffe deg jobb, flytte ut, begynne å studere? 

Du kan jo for eksempel snakke med henne om det. Si at du merker at hun er mer irritert enn vanlig og spør om du kan hjelpe til med noe?

[Gjest Juanita]

Nitten år er voksent nok til å flytte ut.

Førtiåtte er litt ungt til at overgangsalderen starta for tre år siden, men kan jo skje.

Hvorfor tror du hun er "hormonell"? Kan vel være lei av jobben, ekteskapet, evig husarbeid, livet - ha lyst til å gjøre noe heeeelt annet etter å ha vært mamma i tjue år....

[Persephone]

6 timer siden, funginger skrev:

Jeg tipper at det er deg som er problemet(sorry, det var jeg og i min mors hus en stund). Vi fikk et mye bedre forhold etter jeg flyttet ut. 

Har du ingen mulighet for å skaffe deg jobb, flytte ut, begynne å studere? 

Du kan jo for eksempel snakke med henne om det. Si at du merker at hun er mer irritert enn vanlig og spør om du kan hjelpe til med noe?

Joa, jeg studerer på fulltid, har prøvd å søke jobb, men det er ingen steder som har tatt kontakt. Mulig fordi jeg ikke har noen jobberfaring og studiene tar mye tid. 

Jeg vet ikke helt om jeg tør å si at jeg merker at hun er mer irritert enn til vanlig, for jeg tror det kommer til å gjøre henne mer irritert. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Persephone skrev:

Joa, jeg studerer på fulltid, har prøvd å søke jobb, men det er ingen steder som har tatt kontakt. Mulig fordi jeg ikke har noen jobberfaring og studiene tar mye tid. 

Jeg vet ikke helt om jeg tør å si at jeg merker at hun er mer irritert enn til vanlig, for jeg tror det kommer til å gjøre henne mer irritert. 

Men du får jo studielån? Jeg foreslår forresten å ringe rundt til skoler, SFO og barnehager, de trenger ofte ringevikarer og det holder ofte å være glad i barn. Ikke send åpen søknad, bare ring så kanskje du får komme på samtale/intervju. 

Anonymkode: 4b834...574

[Persephone]

12 minutter siden, Juanita skrev:

Nitten år er voksent nok til å flytte ut.

Førtiåtte er litt ungt til at overgangsalderen starta for tre år siden, men kan jo skje.

Hvorfor tror du hun er "hormonell"? Kan vel være lei av jobben, ekteskapet, evig husarbeid, livet - ha lyst til å gjøre noe heeeelt annet etter å ha vært mamma i tjue år....

Det er som jeg har sagt tidligere flere grunner til at jeg ikke har flytta hjemmefra. Blant annet prøver begge foreldrene mine å demotivere meg hver gang jeg har lufta tanken. De maser om hvordan jeg bør benytte meg av å kunne bo hjemme uten å betale nå som jeg kan det.

Jeg vet jo ikke noe særlig om overgangsalderen anna enn at det visstnok er vanlig mellom 45 og 55, og jeg vet at tanta mi som er et år eldre enn mamma fikk det for noen år siden. Hun er hormonell på samme måte som ungdom pleier å være. Blåser seg opp for ingenting og har humørsvingninger. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Persephone skrev:

Det er som jeg har sagt tidligere flere grunner til at jeg ikke har flytta hjemmefra. Blant annet prøver begge foreldrene mine å demotivere meg hver gang jeg har lufta tanken. De maser om hvordan jeg bør benytte meg av å kunne bo hjemme uten å betale nå som jeg kan det.

Jeg vet jo ikke noe særlig om overgangsalderen anna enn at det visstnok er vanlig mellom 45 og 55, og jeg vet at tanta mi som er et år eldre enn mamma fikk det for noen år siden. Hun er hormonell på samme måte som ungdom pleier å være. Blåser seg opp for ingenting og har humørsvingninger. 

Høres ut som faren min mot broren min. Det er nok bare at hun er lei deg og søsteren din. Flytt ut så fort du kan. SLutt å klage over noe som ikke er å klage over og ta deg sammen

Anonymkode: 4ea42...726

[Havbris]

Overgangsalderen kan fortone seg veldig ulikt fra kvinne til kvinne, og den kan komme tidlig - slik det var for meg. Jeg synes du skal ta kontakt med et familievernkontor i kommunen din og be om samtaler alene med en familieterapeut. Kanskje får du da litt hjelp mht veien videre. Jeg forstår godt at du er fortvilet og at du ser etter løsninger på hvordan dere skal kunne snakke sammen om den litt skakkjørte kommunikasjonen mellom dere.

[Persephone]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som faren min mot broren min. Det er nok bare at hun er lei deg og søsteren din. Flytt ut så fort du kan. SLutt å klage over noe som ikke er å klage over og ta deg sammen

Anonymkode: 4ea42...726

Jeg syns nå ikke dette ikke er noe å klage over når det er et såpass stort problem for både meg og moren min ...

 

40 minutter siden, Havbris skrev:

Overgangsalderen kan fortone seg veldig ulikt fra kvinne til kvinne, og den kan komme tidlig - slik det var for meg. Jeg synes du skal ta kontakt med et familievernkontor i kommunen din og be om samtaler alene med en familieterapeut. Kanskje får du da litt hjelp mht veien videre. Jeg forstår godt at du er fortvilet og at du ser etter løsninger på hvordan dere skal kunne snakke sammen om den litt skakkjørte kommunikasjonen mellom dere.

Ja, det kunne sikkert vært godt å få snakket med noen utenfra som sikkert har vært borti lignende situasjoner. Er det mulig for meg å få samtaler alene med familietarapeut eller er det noe jeg må ha med resten av familien på? Det høres både litt skummelt ut, men jeg tror det kan bli en lettelse å få snakka om det. Takk for svar

[Havbris]

12 minutter siden, Persephone skrev:

Ja, det kunne sikkert vært godt å få snakket med noen utenfra som sikkert har vært borti lignende situasjoner. Er det mulig for meg å få samtaler alene med familietarapeut eller er det noe jeg må ha med resten av familien på? Det høres både litt skummelt ut, men jeg tror det kan bli en lettelse å få snakka om det. Takk for svar

Ta kontakt med familievernkontoret og legg frem det du har på hjertet, og da får du svar på om det er mulig å få noen samtaler. I en periode i livet trengte jeg samtaler alene, og det var ikke noe problem. Det kan være et første skritt på veien for å løse opp i det som er vanskelig og kanskje får du også med deg moren din etter hvert. Det kan være bra å snakke med en utenforstående som har erfaring og kunnskap - der du også kan få presentert din versjon av historien. det er ikke skummelt og du skal ikke tenke at problemet ditt ikke er "stort nok".

http://www.bufdir.no/Familie/

[Persephone]

5 minutter siden, Havbris skrev:

Ta kontakt med familievernkontoret og legg frem det du har på hjertet, og da får du svar på om det er mulig å få noen samtaler. I en periode i livet trengte jeg samtaler alene, og det var ikke noe problem. Det kan være et første skritt på veien for å løse opp i det som er vanskelig og kanskje får du også med deg moren din etter hvert. Det kan være bra å snakke med en utenforstående som har erfaring og kunnskap - der du også kan få presentert din versjon av historien. det er ikke skummelt og du skal ikke tenke at problemet ditt ikke er "stort nok".

http://www.bufdir.no/Familie/

Det høres ut som en veldig god idé ja. Det er sikkert lurt for meg å få et annet perspektiv på ting også, for det er jo veldig lett når man krangler å henge seg opp i de samme mønstrene. Den siste tiden har jeg bare prøvd å unngå det meste av diskusjoner og å snakke med henne hvis det ikke er nødvendig. Det gjør jo ikke akkurat ting bedre, men jeg orker det bare ikke. Det er sikkert greit å prøve å komme litt ut av dette.

[Gjest Dreamonaut]

Det er rart. Det er absolutt ingen her som nevner kjemi. Det er jo klart at man kan ha bedre kjemi med en forelder enn den andre. Dette kan jo utløses når man begynner å bli voksen, med andre meninger og slikt. Jeg er for eksempel veldig lik min far, og har alltid hatt best kontakt med ham. Moren min hadde jeg best kontakt med som liten, så ble en periode et mareritt og nå igjen er det bedre. Jeg skjønner ikke at dette skal være så vanskelig å forstå.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Dreamonaut skrev:

Det er rart. Det er absolutt ingen her som nevner kjemi. Det er jo klart at man kan ha bedre kjemi med en forelder enn den andre. Dette kan jo utløses når man begynner å bli voksen, med andre meninger og slikt. Jeg er for eksempel veldig lik min far, og har alltid hatt best kontakt med ham. Moren min hadde jeg best kontakt med som liten, så ble en periode et mareritt og nå igjen er det bedre. Jeg skjønner ikke at dette skal være så vanskelig å forstå.

Jeg er enig med deg.

 

Ts: Dette trenger ikke å ha noe medo å gjøre. Alder har ofte lite å gjøre med hvem vi er. Dessuten er overgangsalder veldig individuelt, noen merker ingenting, mens andre merker mer, og det er også veldig individuet når man kommer i den. Mamma var over 60 før hun mistet mensen...

Jeg tror det handler om kjemien mellom dere, evt situasjon, at hun kanskje trenger litt space? Trenger tid for seg selv. Hun trenegr å bli sett som kvinne ( av din far, andre menn? ), trenger å føle glede, livslyst, bruke egne evner osv. Mange kan komme i rutineliv, og de savner å "leve" igjen.

Anonymkode: 438fc...feb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med deg.

 

Ts: Dette trenger ikke å ha noe medo å gjøre. Alder har ofte lite å gjøre med hvem vi er. Dessuten er overgangsalder veldig individuelt, noen merker ingenting, mens andre merker mer, og det er også veldig individuet når man kommer i den. Mamma var over 60 før hun mistet mensen...

Jeg tror det handler om kjemien mellom dere, evt situasjon, at hun kanskje trenger litt space? Trenger tid for seg selv. Hun trenegr å bli sett som kvinne ( av din far, andre menn? ), trenger å føle glede, livslyst, bruke egne evner osv. Mange kan komme i rutineliv, og de savner å "leve" igjen.

Anonymkode: 438fc...feb

Rettelse: det skulle stå : Dette trenger ikke å ha noe med alder å gjøre.

Glemte å nevne : hvis du skal bo hjemme hele studietiden, vil du miste den verdifulle tida det er å flytte hjemmefra å bo for seg selv, finne ut av hvem du er osv. Har du ikke lyst til å flytte for deg selv? Å bo med foreldrene i lang tid, kan ofte føre til konflikter, både for deg , og som du nevner din mamma. 

Anonymkode: 438fc...feb

[AnonymBruker]

Synes det blir litt feil å skylde på TS her. Hvis det er barna som er grunnen til morens ustabile humør bør hun være voksen nok til å prate med dem om det. Gi dem en sjans til å endre på ting. Jeg tror ikke dette har noe med barna å gjøre, mest sannsynlig så sliter moren kanskje på det helt personlige plan og har gått inn i en form for depresjon eller så er hun faktisk i overgangsalderen. Dessuten så er det vel ikke uvanlig at nittenåringer bor hjemme i dag sånn som boligmarkedet er.

Anonymkode: daf66...284

[AnonymBruker]

uff, skjønner godt hvordan du har det ts! jeg er selv 19 og har selv merket at min mor har blitt mer masete og humørsyk I løpet av de siste årene (hun er et par år eldre enn din). Er som du selv sier ikke godt å vite hva som er årsaken, men for meg ble det faktisk bedre da jeg flyttet ut. jeg hadde selv tenkt til å bo hjemme I starten, men så viste det seg at det nærmeste universitetet ikke tok in flere søkere på det studiet jeg ønsket, så da ble det bare å flytte ut!. Min mor er fortsatt litt slitsom, men fordi vi ikke ser hverandre så ofte lenger er vi begge mer innstilt på å gjøre tiden vi har sammen koselig for alle. 

Det er klart at det er deilig å bo hjemme, og før jeg flyttet ut følte jeg meg heller ikke klar til å bo alene...Men du blir vant til det fortere enn du tror, og det er faktisk utrolig deilig å kunne leve som jeg vil uten å hele tiden tenke på hva foreldrene mine ville sagt. Det er jo deilig å komme hjem på besøk å bli tatt vare på, men nå tror jeg rett og slett ikke at jeg hadde orket å bo hjemme ut studietiden. du har alt studieplass, og det er jo nå de fleste begynner å søke etter studentbolig. Hvis du ikke finner ut av det med moren din anbefaler jeg deg absolutt å gripe sjangsen.

Anonymkode: fb2cd...fbf

[AnonymBruker]

Når man blir eldre tar man rett og slett mer plass (da tenker jeg på deg) og det er naturlig å flytte ut og løsrive seg i den alderen du er i. Du sier at du ikke føler deg voksen nok for det, det er det mange som ikke gjør, men det er nettopp det som er poenget: Du må flytte ut for å bli voksen. Ta de ansvaret som dine foreldre nå har og prøve og feile. Livet skal ikke være alltid behagelig og du kommer aldri til å føle deg voksen nok om du fortsetter å bo hjemme.

Anonymkode: ce26e...1e8

[Gjest Emera]

Moren din kan godt være i overgangalderen. Den kan faktisk begynne i slutten av 30-årene, så ved 48 års alder er det helt vanlig å ha begynt å merke at noe skjer i kroppen. Det skjer store hormonendringer i løpet av 40-årene, og før eller siden vil kvinnen begynne å merke det. 

Noen får rikelige og hyppigere blødninger, dette vil kunne gi jernmangel og slapphet/utmattelse.

Jeg er midt i førtiårene og begynte å kjenne tegn for et års tid siden. Rett før mens får jeg kraftige svettetokter, og jeg blir nedtrykt og hissig. Sånn har jeg aldri vært før, så det er ingen tvil om hvilken vei det går. Jeg bor heldigvis alene.  

Tiden når mensen har forsvunnet kalles menopause. Overgangsalderen er nettopp det, en overgang som kan ta mange år fra hormonendringene starter, til mensen er borte og enda litt lenger.

Dessverre er overgangsalderen tabu. Å foreslå for en hissig/deprimert/utmattet kvinne i riktig alder om at det kan være den regnes som en fornærmelse. Fryktelig synd, da dette er noe kvinner må gjennom uansett.

Å leve med en kvinne hormonene herjer med er ikke enkelt. Men med litt forståelse skal det være mulig, det har skjedd før. Det kommer bedre tider!    Husk, det er ikke enkelt å leve med seg selv heller, når det skjer ting i kropp og sinn man ikke har kontroll over. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at noen studenter bor hjemme hvis de har muligheten, men da må man ha et hjem som fungerer også, der man er enige om plikter og oppgaver, og ikke minst om hvordan familien kommuniserer med hverandre. Ser at du har dine grunner for å gjøre det noen år til, men er det egentlig så lurt om dere ikke får det til å fungere? for all del, forsøk gjerne å komme til enighet om hvordan familien skal snakke med hverandre og gi det litt tid, men om hun ikke vil høre og fortsetter å fyre seg opp for bagataller så er det dessverre lite du kan gjøre. Det er i prinsippet din mors og fars hjem, og vil ikke din mor ta til fornuften så er det lite man kan gjøre i hennes eget hus, og du må da velge veien videre: Fortsette en konfliktfylt tilværelse eller flytte ut. Husk at det er lurt med litt ro rundt studiesituasjonen også, og dersom du må gå på eggeskall hele tiden så vil det kunne ha sterk negativ innvirkning på ditt liv og studiesituasjon.

Det koker ned til at man til syvende og sist ikke kan ta ansvar for andres oppførsel uansett hvor mye man ønsker at man kunne det. Da må man gjøre noen grep for å ta vare på seg selv. 

Anonymkode: b7c85...f72

[urenluren]

Moren min er også i overgangsalderen nå. Nesten så man skulle tro det var en helt annen person.. så overdramatisk, masete og rar. Hun er noen år eldre enn moren din da, også bor ikke vi i samme hus. Men skjønner godt at du ønsker å bo hjemme. det er jo veldig økonomisk fornuftig når du har muligheten til det. Jeg bor også hjemme dette året her(første studieåret), men kjenner at jeg er mektig lei(bor hos far) og må virkelig komme meg ut nå. Og det selv om det ikke er noen overgangsalder inn i bildet her. Så jeg venter bare på studenthybel. Man får jo studiestøtte så pengene skal trekke til om man er litt påpasselig. 

[AnonymBruker]

Ser mange som maser om du skal flytte, jeg er uenig-har du mulighet til bo hjemme mens du studerer, ta den!

Du er kun 19 år-konsentrer deg om få best mulig karakterer. Selvom med studielån er Det er tøft, og da må du nok jobbe ved siden av. Bekymre deg over ha nok penger til husleie, strøm osv. Når du er ferdig utdannet og får deg så kan jobb kan flytte ut. eventuelt før om det ikke fungere i lengden. Gjør hva som er rett for deg, og ikke bry deg om hva "alle" andre mener.

Det er positive og negative ting ved å bo hjemme og ved bo hjemmefra.

 

Anonymkode: 505a5...47b