Føler meg ikke verdifull nok til å feire bursdagen min..

[AnonymBruker]

Det nærmer seg 24-årsdagen min og jeg blir alltid så trist på bursdagen min. Jeg har ikke feiret bursdagen min siden barneskolen, har noen ganger vært hjemme hos foreldrene mine og spist middag, men de siste årene har jeg ikke gjort noen verdens ting på bursdagen min. Av og til tenker jeg at det kunne vært hyggelig og hatt noen venner på besøk, men samtidig føles det så feil å feire meg, som om jeg er verdt noe. Jeg er så redd for at ingen skal ha lyst til å komme, eller at de vil synes det er kjedelig, eller at andre vil tenke at jeg ikke er verdifull nok til å feires.

Føler meg så teit når andre spør hva jeg har gjort på bursdagen min når sannheten er at jeg har vært helt alene. Det blir nok slik i år også.

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, er bare litt trist...

Anonymkode: 3e082...3a6

[Rosaboble15]

Prøv å bestemme deg for at bursdagen i år skal starte en ny trend. Fra og med 2016 skal du være glad på bursdagen din. Vil du invitere venner på kaker/middag/fest, så gjør du det. De er vennene dine, og synes garantert ikke du er verdiløs! 

Noen vil nok synes dette er litt barnslig, men for meg er bursdager MIN dag. Jeg koser meg med de menneskene jeg liker best, og favorittmat, kaker og drikke. Den ene dagen i året er det hva jeg vil som er viktigst, og da bestemmer jeg. I fjor spiste jeg middag på restaurant med familien, på kvelden hadde jeg en liten fest med gode venner. 

Lykke til med årets bursdag, du er verdifull og verdt å feires! 

[AnonymBruker]

Lag deg en skikkelig ego dag. Bestill et opphold på et spa anlegg eller andre ting du liker å gjøre.  

Anonymkode: 01865...ac7

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Rosaboble15 skrev:

Prøv å bestemme deg for at bursdagen i år skal starte en ny trend. Fra og med 2016 skal du være glad på bursdagen din. Vil du invitere venner på kaker/middag/fest, så gjør du det. De er vennene dine, og synes garantert ikke du er verdiløs! 

Noen vil nok synes dette er litt barnslig, men for meg er bursdager MIN dag. Jeg koser meg med de menneskene jeg liker best, og favorittmat, kaker og drikke. Den ene dagen i året er det hva jeg vil som er viktigst, og da bestemmer jeg. I fjor spiste jeg middag på restaurant med familien, på kvelden hadde jeg en liten fest med gode venner. 

Lykke til med årets bursdag, du er verdifull og verdt å feires! 

 

Jeg har venner jeg kan invitere, men jeg er ikke med i noen "gjeng", så mange av mine venner kjenner ikke hverandre, så er så redd for det skal bli kjedelig for dem.

Det er vel normalt å feire bursdagen sin? Men jeg bare føler at det er feil, selv om jeg egentlig har lyst. Jeg kan liksom ikke tro at jeg "er noe".

Men skal prøve å tenke annerledes i år. Hva tror dere andre ville likt og gjort i en bursdag?

Anonymkode: 3e082...3a6

[Rosaboble15]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har venner jeg kan invitere, men jeg er ikke med i noen "gjeng", så mange av mine venner kjenner ikke hverandre, så er så redd for det skal bli kjedelig for dem.

Det er vel normalt å feire bursdagen sin? Men jeg bare føler at det er feil, selv om jeg egentlig har lyst. Jeg kan liksom ikke tro at jeg "er noe".

Men skal prøve å tenke annerledes i år. Hva tror dere andre ville likt og gjort i en bursdag?

Anonymkode: 3e082...3a6

Hva pleier dere å gjøre når dere møtes? Noen forslag på generelt grunnlag; 

Servere kaffe og kaker hjemme og bare være sammen.

Ta med pølser og tilbehør og inviter til grilling i skogen. Ta også med valgfri varm/kald drikke og kaker til dessert. 

Inviter på bursdagsvors og gå ut på byen etterpå. Trener ikke være annerledes enn vanlige vors.

Ta med et par venninner på restaurant først og gå på kino e.l. etterpå. (Du kan selvfølgelig invitere hvor mange du vil).

Inviter til brettspillkveld og server noe lett mat som tapas.

Inviter på pizza e.l.

Ta med en god venninne på spa, manikyr, pedikyr eller lignende.

 

 

[spludre]

Heisann, dette høres kjent ut! Jeg pleide sitte aleine og grine på bursdagen min. Men så! "Dette gidder jeg ikke mer" tenkte jeg, og bestemte meg for å gjøre alle smertelig klar over at jeg snart hadde bursdag (jeg la det inn i nesten hver samtale - jeg har bursdag om en måned, om noen uker, jeg har snart bursdag osv). Gjorde ikke så veldig mye på selve dagen, men når det var en uke eller så igjen, så begynte jeg å si at jeg skulle sette meg på en pub og bare være der, så kunne folk komme innom om de ville (bursdagen min var på en ukedag - hadde det vært i en helg hadde jeg kanskje invitert til fest - folk er glad for en unnskyldning til fest). Da dagen kom allierte jeg meg med en god venn (tilfelle ingen kom, det kunne jo være min mistanke om at ingen likte meg var reell?), og satt meg. Folk kom og gikk ut over hele kvelden, og det var utrolig koselig. Og avslappende! Jeg bare satt der. Det kom noen jeg ble overraska over at kom som jeg ikke kjente så godt, og jeg fikk noen gaver av mer nære venner, og jeg fikk mange meldinger med skikkelig masse godord og beklagelser over at de ikke kunne bli med (folk med unger og sånn har litt problemer med å stikke på en pub en hvilken som helst hverdag)

Moralen er; ikke gjem at du har bursdag. Hvis du ikke gjør en greie ut av det, så vil ikke andre heller gjøre en greie ut av det, og da vil du fort tro at det betyr du ikke er verdt en bursdagsfest ("selvoppfyllende profeti"). Og at vennene dine ikke kjenner hverandre? Det er jo supert! Kanskje du er den personen som introduserer neste superpar til hverandre? 

Mine bursdager ble hvertfall mye greiere når jeg passet på at alle visste jeg hadde bursdag!

[EvaLena]

Jeg er 47 og har ikke feiret dagen min siden barneskolen.

Jeg har ikke behov for det heller egentlig.

Samtidig har jeg bursdag på en veldig dum dag som de fleste feirer uansett 😜

[fullførsetningen]

Jeg er i samme båt. Har ikke feiret bursdagen min siden barneskolen. Fikk det for meg da, at bursdagen hjemme hos meg ikke var like kule som de hos kameratene mine, og så ble det bare slik. Har synes det har vært litt kjedelig, men aldri grått pga. det.

Endret 26. februar 2016 av fullførsetningen

[smilo]

Hvor mye man legger i bursdagsfeiring varierer, men jeg synes det er hyggelig at familien kommer på besøk og drikker kaffe og skravler. Med eller uten gave, det er fritt valg  

[super-s]

Jeg tror svært få voksne "feirer" bursdagen sin fordi de føler at de er verdt å feire. Man slutter å trippe rundt og glede seg til man skal bli ett år eldre når man vokser opp. Jeg inviterer vennene mine til bursdagsfest, men jeg gjør det mest fordi jeg da har en unnskyldning til å samle vennene mine. Jeg er ikke så begeistret for gaver, så jeg gir beskjed om at ingen trenger å ta med noe som helst annet enn seg selv. Jeg inviterer sjeldent til kake da, men kjenner en del som gjør det også. Ikke tenk på om du er "verdt" å feire eller ikke. Alle er verdifulle, og å markere bursdager har heller ingenting med verdien som menneske å gjøre.

[Gjest Keiserensnyeklær]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Av og til tenker jeg at det kunne vært hyggelig og hatt noen venner på besøk, men samtidig føles det så feil å feire meg, som om jeg er verdt noe. Jeg er så redd for at ingen skal ha lyst til å komme, eller at de vil synes det er kjedelig, eller at andre vil tenke at jeg ikke er verdifull nok til å feires.

Føler meg så teit når andre spør hva jeg har gjort på bursdagen min når sannheten er at jeg har vært helt alene. Det blir nok slik i år også.

Anonymkode: 3e082...3a6

Hei, Ts!   Selvfølgelig er du verdt noe! Skjønner likevel følelsen din, og jeg tror ikke du er alene om å ha det sånn, om det er noen trøst. Jeg tror heller ikke det er uvanlig å sitte med en følelse av at alle andre sikkert ikke har det sånn, om du skjønner  Hva med å bare kaste deg uti det? Inviter de du ønsker å ha der. Om de ikke kjenner hverandre, så er ikke det så farlig. Det er jo deg de er der for!  Jeg er i samme båt som deg når det gjelder vennene mine: Vi er ingen "gjeng", men de gangene jeg har invitert tilbursdagsvors/-fest har det blitt trivelig likevel. Jeg synes Rosaboble15 kom med så mange fine forslag til hva dere kan finne på! Ønsker deg lykke til,og gratulerer med dagen på forskudd!

PS: Om det er slik at du når dagen kommer finner ut at du f.eks egentlig ønsker å være alene, men er redd for hva andre tror/sier/tenker, så drit i dem! Det er din bursdag,og du gjør som du vil! Om du ønsker å gå på kino alene, se favorittserien og spise kake, spise ute,unne deg en anisktsbehandling, gå en tur..Så gjør det. Sett litt ekstra pris på deg selv og gjør det du har lyst til. En annen ting: Skulle noe gå skeis på selve dagen din,så trenger du ikke vente et helt år til neste gang. Ta feiringen dagen etter om du vil, og bestem deg for at du bare flytter dagen

[frk91]

Føler med deg ts! Jeg har ikke feiret bursdagen min på mange år. Har litt lyst til å feire i år når jeg blir 25 år, men er redd for å invitere noen og så vil ingen komme..Er heller ikke i noen fast vennegjeng, og velger heller å si at jeg ikke har lyst til å feire enn at jeg inviterer men likevel ender opp alene.