Orker ikke mer

[AnonymBruker]

Visste ikke hvilken kategori jeg skulle poste dette, men prøver her.. 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette, men trenger å vite om jeg er den eneste..

Jeg er så lei av all ondskap i verden.. Så lei av religion, rasisme, krig, hat og fordommer.. Jeg gråter meg i søvn flere ganger i uka fordi alt er så meningsløst.. Så mange fæle og uintelligente mennesker.. Jeg kunne skrevet i en evighet om dette, men håper noen tar poenget og kanskje kjenner seg igjen..? 

Jeg er ekstremt overfølsom bare så det er sagt.. Jeg føler ingen andre på min alder har disse tankene eller bekymringene i det heletatt.. Jeg orker ikke være en del av den verdenen vi lever i nå. Det blir for mye.. Jeg er 18 år og den eneste grunnen til at jeg fortsatt lever er pga familien min, kjæresten min og vennene mine.. Begeret har rent over for lengst, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Det som gjør meg mest hjelpesløs er at jeg vet det er ingen ting å få gjort..

Og nei, jeg er ikke gal. Er ellers ganske oppegående..

 

takk for svar på forhånd

Anonymkode: a922f...221

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, verden er forferdelig! Så mye elendigheter overalt. Men enten må man bidra med å gjøre situasjonen bedre, eller så må man slutte å bry seg så mye.

Anonymkode: 9d84c...eb9

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen! Du er ikke den eneste  Det jeg har valgt å gjøre er rett og slett å skåne meg for mye av nyhetene og fokusere på gode ting og å selv bidra til at verden blir et bedre sted. Ser søte klipp på Youtube, og forsøker å legge fra meg den dårlige samvittigheten for at jeg ikke er så oppdatert på samfunnsutviklingen som mine jevnaldrende. Ingen er tjent med at jeg går helt i kjelleren av å utsette meg selv for altfor mye. Hold fast på de gode tingene i livet ditt,og ikke ta hele verdens sorger på dine skuldre! Klem

Anonymkode: 5bbf7...d4d

[Gjest Genevieve]

idealism is the signature of youth

[AnonymBruker]

Skåner meg og mye fra media og omverden. Trist alt sammen. Angrer på at jeg satte barn til denne verden.

God helg ❤

Anonymkode: eadcb...ac1

[AnonymBruker]

Men verden blir ikke mindre trist av at du gråter over den. Sett deg et mål om noe du vil gjøre bedre, så prøv å oppnå det. Ta en utdanning og prøv å sett spor etter deg. Eventuelt kan du tenke at du har bare dette lviet og du ahr mange muligheter til å ha et bra liv før du dør til slutt uansett. At det fins mye kjipe ting i verden betyr ikke at du ikke kan oppleve gleder og gjøre ting du liker. Verden blir ikke bedre av at du sitter inne og depper, så du kan like godt komme deg ut og nyte hverdagen.

Begynn og å sette pris på ting i hverdagen du har som er bra. Mye dritt der ute, derfor større grunn til å sette pris på alt du har. Mulighet til utdannelse, mulighet til å jobbe og spare penger og gjøre nærmest hva du vil. Mulighet til å begynne med fjellklatring, maling, reising osv.

En fattig dame i slummen vil ikke takke deg for at du sørger over hennes elendighet, kanskje hun heller ville blitt fornærmet fordi du ikke utnytter de mulighetene hun aldri vil få

Anonymkode: 7d00d...96b

[a l'orange]

Du høres på mange måter ut som meg da jeg var tenåring, og jeg tror ikke det er uvanlig å ha en voldsom oppblomstring av slike tanker når man er ung, en slag overveldende og altoverskyggende følelse av at man ikke får gjort noe. Særlig ikke blant mennesker med intelligens over gjennomsnittet. Du er ikke alene!

Enkelte vokser opp og tvinger denne hjelpesløsheten bakover i bevisstheten og fokuserer på mer trivielle ting som villa, volvo og vovse, arbeid eller andre ting.

Mens andre mennesker lar ønsket om å bidra til noe positivt finne seg en mer nyttig plass et sted i bevisstheten, slik at man kan gjøre noe nyttig uten å fortapes i alt man ikke får gjort.

Mitt heteste tips er å finne ett sted i verden hvor dine evner og din person kan komme til nytte for noen. Fokus på dette ene, og glem alt det andre. Alle store bragder har begynt som en liten tanke, man kan bare "redde verden" dersom man begynner et sted og bruker den tiden det tar. Dermed er du med på laget, og jeg kan love deg at du kommer til å finne sjelefrender dersom du holder øynene åpne!

Når det gjelder det at du gråter deg i søvn så er det en såpass alvorlig ting at jeg tror du har en depresjon på toppen av det hele. Ta deg en tur til legen, be om å få snakke med noen, du skal ikke ha det sånn som dette. Det er svært vanlig at man har en depresjon når man er på din alder, og det er ikke noe hokus pokus at en helt legitim bekymring for fremtiden kan gi slike utslag.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, a l'orange skrev:

Du høres på mange måter ut som meg da jeg var tenåring, og jeg tror ikke det er uvanlig å ha en voldsom oppblomstring av slike tanker når man er ung, en slag overveldende og altoverskyggende følelse av at man ikke får gjort noe. Særlig ikke blant mennesker med intelligens over gjennomsnittet. Du er ikke alene!

Enkelte vokser opp og tvinger denne hjelpesløsheten bakover i bevisstheten og fokuserer på mer trivielle ting som villa, volvo og vovse, arbeid eller andre ting.

Mens andre mennesker lar ønsket om å bidra til noe positivt finne seg en mer nyttig plass et sted i bevisstheten, slik at man kan gjøre noe nyttig uten å fortapes i alt man ikke får gjort.

Mitt heteste tips er å finne ett sted i verden hvor dine evner og din person kan komme til nytte for noen. Fokus på dette ene, og glem alt det andre. Alle store bragder har begynt som en liten tanke, man kan bare "redde verden" dersom man begynner et sted og bruker den tiden det tar. Dermed er du med på laget, og jeg kan love deg at du kommer til å finne sjelefrender dersom du holder øynene åpne!

Når det gjelder det at du gråter deg i søvn så er det en såpass alvorlig ting at jeg tror du har en depresjon på toppen av det hele. Ta deg en tur til legen, be om å få snakke med noen, du skal ikke ha det sånn som dette. Det er svært vanlig at man har en depresjon når man er på din alder, og det er ikke noe hokus pokus at en helt legitim bekymring for fremtiden kan gi slike utslag.

Tusen takk for svarene deres! Ble veldig letta nå, har følt meg så alene med dette.. Og særlig takk til svaret sitert over her.. Dere gjorde dagen og kvelden min en god del lettere nå. 

Det er så mye jeg vil gjøre, så mye jeg vil bidra med, men vet ikke hvor jeg skal starte.. Som sagt så føler jeg meg veldig alene.. Jeg har snakket med flere om dette som kan forstå sånn cirka, men det blir en så stor forskjell når jeg setter hele livet mitt på vent og ikke orker å leve pga dette. Det er alt som står i hodet på meg.. Er så vondt å ha det sånn, men det tør jeg nesten ikke si for det er ikke meg det er synd på og jeg har null rett til å klage på noe som helst..

stor klem til dere og tusen takk<3

 

ts

Anonymkode: a922f...221

[a l'orange]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svarene deres! Ble veldig letta nå, har følt meg så alene med dette.. Og særlig takk til svaret sitert over her.. Dere gjorde dagen og kvelden min en god del lettere nå. 

Det er så mye jeg vil gjøre, så mye jeg vil bidra med, men vet ikke hvor jeg skal starte.. Som sagt så føler jeg meg veldig alene.. Jeg har snakket med flere om dette som kan forstå sånn cirka, men det blir en så stor forskjell når jeg setter hele livet mitt på vent og ikke orker å leve pga dette. Det er alt som står i hodet på meg.. Er så vondt å ha det sånn, men det tør jeg nesten ikke si for det er ikke meg det er synd på og jeg har null rett til å klage på noe som helst..

stor klem til dere og tusen takk<3

 

ts

Anonymkode: a922f...221

Så bra!

Du sier du ikke vet hvor du skal starte. Vel, det aller første er å starte med å få inn en eller annen behandling for depresjon. Antakeligvis kan du ha nytte av noe som heter kognitiv terapi. Det betyr at du finner gode verktøy som du bruker på tankestrømmen og tankemønstrene. Det høre jo litt drastisk ut, men det kan være nyttig å ha et slikt redskap tilgjengelig, slik at du kan betrakte måten du tenker på, utenfra. Jeg tenker at dersom du forklarer legen hva som er problemet ditt og kanskje foreslår noe slikt, så vil han eller hun kunne hjelpe deg med å finne en person som kan dette. Eventuelt finnes det særskilte terapimuligheter for mennesker på din alder? Dette vet du nok bedre enn meg!

Det andre du kan gjøre er å "sondere terrenget" før du bestemmer deg for hva du vil gjøre videre. Tenke over hva du er god på, føre en indre dialog. Hva med å titte litt rundt her på KG, se om det er noe du interesserer deg for eller kan noe om, sette deg inn i ulike problemstillinger og vips kan du være til hjelp for noen? Det er muligens ikke en fulltidskarriere, men det kan føles godt å få fokuset over på andre ting enn egen misère i blant Det å dykke inn i saker du interesserer deg for, er også en idé. Hva med å melde deg inn i en organisasjon eller et politisk parti, eller melde deg som frivillig hjelp et sted i nærområdet. Muligehtene er mange, og det skal ofte ikke så mye til å gjøre en endring - men husk å alltid sørge for din egen helse først!

Lykke til i alle fall!

[Anglofil]

Kjære Trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre.

Lykke til!

Yvonne (mod)