Har du et favoritt barn ?

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du sikker på at han selv syns det er greit? Det er jo en forskjellsbehandling. Har dere vurdert om han kanskje har behov for og ønsker om andre typer aktiviteter? Det er ikke sånn at "alle" barn liker de samme aktivitetene. Kanskje føler han på at han skiller seg ut. Og at aktiviteter blir tilrettelagt for "hele" familien, og passer dårlig for han? Og negativ oppførsel som det du beskriver er ofte er rop om oppmerksomhet. Jeg ville bedt om hjelp, prøvd å komme til bunns i oppførselen hans. det kan være noe som ligger bak. Noe som har skjedd. Eller noe han føler på. Kanskje uten helt å klare å sette ord på det selv. Hva med å snakke med helsesøster, familievernkontoret eller noe? Kanskje kan dere få hjelp der. Det høres virkelig ut som han trenger hjelp stakkars.

Anonymkode: 03c17...968

Han har selv etterspurt å få være med oss lenger enn de andre så han bedre kan kontrollere seg. Aktivitetene velger de etter tur. Og ja jeg er forforskjellsbehandling av barn fordi barn er forskjellige og må behandles deretter. Med det mener jeg at jeg må strekke meg litt lenger med han enn de andre fordi han trenger det. Eneste negative med det er så klart de andre barna som stadig føler seg oversett fordi alt fokus går til han 

Anonymkode: d4bdd...871

[AnonymBruker]

Har to barn, og det ene er helt klart mer krevende enn det andre, men jeg LIKER og elsker henne jo skyhøyt allikevel, på tross av og av og til på grunn av det. Det andre barnet er enklere, og jeg liker og elsker det like høyt, h'n er kanskje lettere å like da h'n gjør oss mindre slitne og frustrerte, men også 'kjedeligere'. Så nei, jeg har ikke noe favorittbarn, men hadde du spurt meg i kampens hete i det øyeblikket da den ene lager helvete og den andre trøster, så ville jeg kanskje tenkt mitt der og da. Eller når den 'vanskelige' presterer langt over forventet og alle utenforstående applauderer og sier vi må være SÅ stolte, og vi ER så stolte at vi nesten sprekker. Da ville det kanskje vært motsatt.

Anonymkode: ac2af...f8b

[Gjest O.G.]

Ja, jeg har et favorittbarn, det er snuppsetuppen til tanten sin.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har to barn, og det ene er helt klart mer krevende enn det andre, men jeg LIKER og elsker henne jo skyhøyt allikevel, på tross av og av og til på grunn av det. Det andre barnet er enklere, og jeg liker og elsker det like høyt, h'n er kanskje lettere å like da h'n gjør oss mindre slitne og frustrerte, men også 'kjedeligere'. Så nei, jeg har ikke noe favorittbarn, men hadde du spurt meg i kampens hete i det øyeblikket da den ene lager helvete og den andre trøster, så ville jeg kanskje tenkt mitt der og da. Eller når den 'vanskelige' presterer langt over forventet og alle utenforstående applauderer og sier vi må være SÅ stolte, og vi ER så stolte at vi nesten sprekker. Da ville det kanskje vært motsatt.

Anonymkode: ac2af...f8b

Sånn er det her å. Bare det er 3 som er veldig enkle og en ganske vanskelig 

Anonymkode: d4bdd...871

[Gjest Mythic]

Jeg har to barn som er så rake motsetninger som det er mulig å få dem, men jeg elsker dem begge like høyt. Der hvor den ene har vært verdens enkleste person hele livet, har den andre vært en kjempeutfordring, men det betyr ikke at jeg er mindre glad i han. Han har andre behov, og jeg må møte han slik han er. Å tro at man er rettferdig hvis man behandler alle sine barn likt, er feil. Barn er forskjellige med forskjellige behov, og må behandles ut fra det. Jeg pleier å kalle min yngste for mitt hjertesmertebarn. Med det mener jeg at jeg både elsker han og bekymrer meg for han. 

[Ferny]

Gutten min.Vet ikke om jeg noen gang burde få flere barn, for klarer ikke å forestille meg at jeg kan bli like glad i noen andre.

[Gjest Jessica]

16 minutter siden, Ferny skrev:

Gutten min.Vet ikke om jeg noen gang burde få flere barn, for klarer ikke å forestille meg at jeg kan bli like glad i noen andre.

Hadde samme tankene med nr 1. Gikk over med nr 2 og 3 😂 Helt utrolig at man kan elske 3 små like høyt 

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, det ene er krevende og med ustabilt humør, periodevis psykiske problem og med alle utfordringer det fører med. Det andre barnet mitt har godt humør, er snill og lydig, men er likevel bestemt i oppførsel. Det er nok lettere for andre i familiem å like dette barnet, men jeg har gransket følelsene mine og jeg kan med hånden på hjertet si jeg elsker begge barna mine like høyt. Mitt mer utfordrende barn kan være vanskelig å like og forstå i perioder, men samtidig er dette barnet mer omtenksom og godhjertet. Jeg synes i perider synd på dette barnet, og sprekker av stolthet når barnet presterer godt og viser seg fra sin beste side. Samtidig har jeg grått bøttevis med tårer og blitt såret over oppførselen. 

 

Jeg har vært besvist på at mitt lette barn sikke skal lide av at søskenet krever mer i perioder, og at dette barnet skal få blomstre uavhengig av søskenets gode eller dårlige perioder. Mitt lette barn er nok mer likandes og man skulle tro at jeg både elsket og likte dette barnet mer.... I peroder ja.. Men stort sett så er morskjærligheten rett og slett delt på to, og begge barna mine er like høyt elsket og likt. Det er nok lettere å være i hus med mitt lette barn, men samtidig hungrer hjertet mitt så etter mitt mer problematiske barn at de får like mye tid. 

Barna mine er nå nesten voksne, og fremdekes like høyt elsket. 

 

Anonymkode: b3f7c...627

[AnonymBruker]

Den 25. februar 2016 at 18.34, AnonymBruker skrev:

Jeg har et veldig anstrengt forhold til et av mine barn, og uansett hva vi gjør ender vi alltid med uenighet og krangling. Veldig mange syns at han er fantastisk, og det syns jeg også noen ganger. 

Han virker helt annerledes enn sine 3 søsken og han krever ufattelig mye mer enn de andre. 

Han kan nekte å rydde etter seg, spytter, og raper og er veldig ekkel ved middagsbordet. Han blir lett sint , og slår seg vrang . Han mååååååå diskutere alt,  og samvær med han gjør meg ganske trist noen ganger. 

Jeg har jo så mye glede av de andre og de samme utfordringene ser vi ikke hjemme. Man skulle nesten tro at han var oppdratt helt annerledes,men det er ikke tilfelle fordi vi har alle vært sammen hele tiden. 

Nå er jeg egentlig redd for at jeg har 3 favoritt barn. Jeg vil overhodet ikke forskjellsbehandle barna. Likevel føler jeg at det ene barnet stjeler energi,  mens de andre gir energi.  Er jeg alene om dette?  Far har følt det på samme måte fradag en. Dette barnet er nest eldst

 

Anonymkode: d4bdd...871

4 barn har blitt "oppdratt" likt?

Det kan forklare din stakkars sønn sin oppførsel mot deg! Du burde ha behandlet ham UNIKT!!

Anonymkode: b84c6...f99

[AnonymBruker]

9 timer siden, O.G. skrev:

Ja, jeg har et favorittbarn, det er snuppsetuppen til tanten sin.

Du er ikke mor men svarer i foreldre-barn-tråder? 

Anonymkode: b84c6...f99

[Arkana]

Jeg tenker at det er helt normalt at ett av barna i en søskenflokk til tider er mer krevende/utfordrende enn de andre, trykker mer på foreldrenes knapper eller har personlighetstrekk som krasjer mer med foreldrenes. Jeg håper og tror at foreldre er like glade i alle barna sine likevel. Dette er noe foreldrene må jobbe med, for det er foreldrenes problem og ikke barnas. Man må være bevisst på at man ikke gjør forskjell selv om man synes ett barns atferd er spesielt ufyselig eller det barnet krever ekstra mye energi. Barn er jo under utvikling og dette vil etter all sannsynlighet bli bedre ettersom h*n utvikler seg og lærer hva som er akseptabel oppførsel og akseptable måter å vise følelser på.