Min bestevenn skal alltid "straffe" meg når jeg er med andre..?

[AnonymBruker]

Det er noe som har plaget meg i alle de årene vi har vært bestevenner, og det er at min bestevenninne ikke tåler at jeg er med andre venner. Hun har selv noen andre venner enn meg, og jeg forstår meg bare ikke på henne.

Hver gang jeg har avtalt å møte noen så virker det som hun blir veldig sur og blir veldig kjip mot meg: det vil si at hun viser misnøye over at jeg skal være med en annen venn, og kan for eksempel bli veldig overlegen og sur mot meg. 

I dag var jeg med en venninne som har bodd borte 1 års tid, og vi ser hverandre kun når hun har ferie og er hjemme. Venninnen min viste at jeg skulle møte henne, men ringte meg 4 ganger mens vi var sammen (jeg måtte bare ta telefonen til slutt og si at jeg kan sende henne en melding når jeg var ledig) - noe jeg også gjorde, men da skal hun bli sur og ikke svare.. syns dette er veldig slitsomt og ikke minst: barnslig oppførsel  

Hun er også slik som forventer alt av meg, mens jeg aldri kan forvente noe fra henne.
Også bare en liten filleting: det er en artist konsert som skal være til sommeren her jeg bor, også vil hun ta med meg på den konserten. Greia er at jeg ikke engang liker musikken til denne artisten, og har ikke så lyst å punge ut med 800 til konsert + andre konstnader ved å dra dit, men jeg tør ikke å si det til henne fordi jeg føler hun skal bli så utrolig sur (som vanlig...) 

Har dere noen tips å komme med her? .. Noen som er i samme situasjon?

Anonymkode: 6f4f9...623

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt avstand fra henne.

I tillegg bør du jobbe med deg selv. Ikke la andre bestemme over deg, manipulere deg osv

Anonymkode: 44892...b46

[TøydukkeAnna]

Si i fra til henne. Og si at du ikke er interessert i å bruke penger på en konsert til en artist du ikke syns er så stas. Enkelt og greit.

[AnonymBruker]

Ps. Kontrollerende mennesker er ikke bra for helsa.

Les gjerne om personer som er helseskadelige for andre, på Nasjonalbibliotekets sider (Boken Sjarmør og tyrann)

Anonymkode: 44892...b46

[Sandie]

Høres ut som hun er misunnelig på deg,og muligens redd for å miste deg som venn?

Uansett skal du ikke tolerere hva som helst.Er hun en god venninne ellers ville jeg prøvd å snakke med henne om dette.

 

[Gjest Blomsterert]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe som har plaget meg i alle de årene vi har vært bestevenner, og det er at min bestevenninne ikke tåler at jeg er med andre venner. Hun har selv noen andre venner enn meg, og jeg forstår meg bare ikke på henne.

Hver gang jeg har avtalt å møte noen så virker det som hun blir veldig sur og blir veldig kjip mot meg: det vil si at hun viser misnøye over at jeg skal være med en annen venn, og kan for eksempel bli veldig overlegen og sur mot meg. 

I dag var jeg med en venninne som har bodd borte 1 års tid, og vi ser hverandre kun når hun har ferie og er hjemme. Venninnen min viste at jeg skulle møte henne, men ringte meg 4 ganger mens vi var sammen (jeg måtte bare ta telefonen til slutt og si at jeg kan sende henne en melding når jeg var ledig) - noe jeg også gjorde, men da skal hun bli sur og ikke svare.. syns dette er veldig slitsomt og ikke minst: barnslig oppførsel  

Hun er også slik som forventer alt av meg, mens jeg aldri kan forvente noe fra henne.
Også bare en liten filleting: det er en artist konsert som skal være til sommeren her jeg bor, også vil hun ta med meg på den konserten. Greia er at jeg ikke engang liker musikken til denne artisten, og har ikke så lyst å punge ut med 800 til konsert + andre konstnader ved å dra dit, men jeg tør ikke å si det til henne fordi jeg føler hun skal bli så utrolig sur (som vanlig...) 

Har dere noen tips å komme med her? .. Noen som er i samme situasjon?

Anonymkode: 6f4f9...623

Bare stusser på hvem en kaller bestevenner og hvorfor jeg,

[Jolene]

Hvorfor ikke snakke med henne?

[AnonymBruker]

Hei TS

Har hun gjort deg avhengig av henne (hektet på henne), på samme måte som noen  partnere gjør?

Noe av det du forteller er psykisk mishandling, og er svært nedbrytende å bli utsatt for.

Kan du bryte kontakten med henne?

Anonymkode: 44892...b46

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS

Har hun gjort deg avhengig av henne (hektet på henne), på samme måte som noen  partnere gjør?

Noe av det du forteller er psykisk mishandling, og er svært nedbrytende å bli utsatt for.

Kan du bryte kontakten med henne?

Anonymkode: 44892...b46

Ts her

Jeg vil si at hun er litt kontrollerende, og vi ble venner da vi var rundt 15 år - nå er vi begge 23. 
Jeg har alltid vært "givende" av meg, om du skjønner. Hun derimot er motsatt, ønsker ikke å gi noe av seg selv til andre, heler ikke økonomisk osv (for eksempel: de gangene hun har trengt noen til å stille opp, har jeg alltid vært der. Har jeg trengt henne så har hun stilt opp 2 av 10 ganger) .. Jeg tror kanskje jeg føler meg avhengig av henne på den måten at jeg ønsker jo å være en god venn for henne, og samtidig ønsker jeg jo å ha henne i livet mitt siden jeg bryr meg, men ting som dette med at hun er så sjalu og blir så sur for alt, det plager meg veldig :/ 

Jeg har prøvd å bryte kontakten med henne før, ender alltid opp med at vi kommer i kontakt igjen på en eller annen måte. 

Men, selvom jeg kanskje er lit "dumsnill" og gir for mye av meg selv til andre iblandt, så bør jeg si ifra om at jeg ikke ønsker å bli med på den konserten og andre ting hun skal 'påtvinge' meg til å være med på.. Hun skal alltid ha meg som en slags støttespiller til alt i hennes liv, og ikke gi det i retur.

Anonymkode: 6f4f9...623

[AnonymBruker]

1 time siden, Jolene skrev:

Hvorfor ikke snakke med henne?

Jeg har prøvd å snakke med henne før om enkelte ting, og da har det blitt et skikkelig helvete (at jeg er den som må be om unnskyldning for å ha ha sagt ifra, bare for å få ordnet opp)

Ts

Anonymkode: 6f4f9...623

[AnonymBruker]

1 time siden, Sandie skrev:

Høres ut som hun er misunnelig på deg,og muligens redd for å miste deg som venn?

Uansett skal du ikke tolerere hva som helst.Er hun en god venninne ellers ville jeg prøvd å snakke med henne om dette.

 

Jeg vet ikke helt om hun er misunnelig, men jeg tror hun ønsker helt kontroll og kanskje føle at jeg bare er hennes...?
Jeg tror hvertfall det, at hun ønsker å kontrollere mer hva jeg gjør og hvem jeg er med osv.

Ts

Anonymkode: 6f4f9...623

[AnonymBruker]

Hun virker sjalu når du går sammen med andre og kanskje redd du skal bli bestevenn med noen andre. Hadde en slik bestevenninne før. Som ikke tålte jeg gikk med andre venninner. Hun ble fornærmet hvis jeg la ut bilder på facebook sammen med venninner og følte seg utenfor "hvorfor var ikke jeg invitert da?" Veldig slitsomt. Jeg orker ikke å gå sammen med samme person hele tiden. Liker å bytte litt.

Anonymkode: df7c2...e7b

[Havbris]

Prøv på nytt å snakke med henne og pass på å snakke i jeg - form. Vær ærlig mht. denne konserten. Forsøk å formidle at du setter pris på vennskapsforholdet og at dere er to selvstendige personer som må kunne gjøre egne valg. Hvis hun da blir sur og starter silent treatment får du bare ignorere det. Du skal ikke la deg bli kontrollert. 

[Sweet77]

Hvis hun er kontrollerende så kommer hun til å fortsette å kontrollere deg så lenge du lar henne. Det vil si så lenge du ikke setter grenser og holder dem.

Klart hun vil bli sur når du setter grenser, men da må du sette enda flere grenser.

Du velger jo selv om du skal ha henne i livet ditt, men ærlig talt: hvorfor skal du det når hun får deg til å føle deg dårlig? Du sier du bryr deg om henne, men bryr du deg ikke om deg selv da?

Noen må ta vare på deg også, og den nærmeste til å gjøre det er jo deg selv. Ved å la henne være der når hun holder på sånn så kommer du til å sitte igjen med en følelse av at du svikter deg selv, og så blir du et offer i ditt eget liv. Ikke bra for deg i det hele tatt.

Du får venner helt etter den "standarden" du setter for deg selv. Bestemmer du deg får å få venner som behandler deg bra og med respekt, og gjør det samme mot andre, så tiltrekker du deg sånne personer. Mens hvis du lar sånne som henne valse rundt i livet ditt så har du ikke respekt for deg selv, og da er det sånne venner du fortsetter å få.

Tenk over det.

 

 

[AnonymBruker]

Manipulativ og narsissistiske trekk. Helt klart psykopat. Stay away 

Anonymkode: 431c7...db5

[Jolene]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd å snakke med henne før om enkelte ting, og da har det blitt et skikkelig helvete (at jeg er den som må be om unnskyldning for å ha ha sagt ifra, bare for å få ordnet opp)

Ts

Anonymkode: 6f4f9...623

Da hadde jeg bare droppet henne. Hvem trenger fiender med sånne venner?

[Cordelia]

Hadde en slik typ veninne i barndommen. Da jeg ikke lenger gadd å stå på pinne for henne, var jeg plutselig ikke så populær lenger. Har minimal/ingen kontakt med personen den dag i dag, og jeg savner det slett ikke.

[AnonymBruker]

Det der er en klassiker. Viktigste er at du setter grenser. Du kan fortsatt være snill, men ikke utslette deg selv. Det å være så "snill" at du går på bekostning av deg hele tiden er ikke sunt.

Hvis hun spør deg om tjenester og du egentlig ikke kan. Så sier du nei, jeg kan ikke osv. Det kan hende hun blir sur, men ofte går det fort over når det gjelder slike som henne.

Prøv å vær trygg på at det du gjør er riktig. Feks du skal møte en annen venninne. Det er helt lov, og fortell henne det med trygghet, og hvis hun blir sur får hun bare være det. Det er svært krevende å være med slike mennesker. De er nesten som barn. Det forstår ikke grenser. de kan være veldig opptatt av seg selv, meg meg meg. Prøv heller å tenk hva får jeg ut av dette vennskapet, og vært litt kynisk tilbake. Mener ikke at du skal være slem, men du kan begynne å stille litt krav til henne også.

Trenger du hjelp til å flytte og hun ikke vil hjelpe deg, ja da hjelper du ikke henne neste gang hun trenger hjelp. Når hun begynner å ringe som en gal, skru av mobilen og kos deg med det du driver med. Hvis hun spør hvorfor du ikke tok telefonen, si at den var av. Det er også sant. Hun trenger ikke vite at du skrudde den av pga hun.

Det å snakke med henne hadde vært det beste, men det er sjeldent sunn fornuft funker på slike mennesker. Jeg tenker at sette klare grenser, og finne ut hva du kan få igjen av vennskapet. Hvis du merker at hun egentlig ikke gir deg så mye får du prøve å fade henne ut. Snakke mindre og mindre med henne. Det kan hende at det får henne til å snakke med deg, og gir deg en mulighet til å si hva som er galt.

Uansett så ville jeg ikke orket å bli utnyttet på den måten. Det handler ikke om å være slem eller snill. Det handler om at et vennskap skal alltid handle om å gi og ta. 

Anonymkode: 3aaa8...908

[Sandie]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt om hun er misunnelig, men jeg tror hun ønsker helt kontroll og kanskje føle at jeg bare er hennes...?
Jeg tror hvertfall det, at hun ønsker å kontrollere mer hva jeg gjør og hvem jeg er med osv.

Ts

Anonymkode: 6f4f9...623

Det er ikke bra.Jeg hadde tatt en alvorsprat med henne,og trukket meg unna om det ikke ble bedre.Hva vil skje den dagen du får deg kjæreste?

[:-) anna]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Jeg vil si at hun er litt kontrollerende, og vi ble venner da vi var rundt 15 år - nå er vi begge 23. 
Jeg har alltid vært "givende" av meg, om du skjønner. Hun derimot er motsatt, ønsker ikke å gi noe av seg selv til andre, 

Anonymkode: 6f4f9...623

I  dette ligger nok nøkkelen til problemet. Du er nok et menneske som det er enkelt å forholde seg til. Du er "rund i kantene", det meste er ok for deg, og du synes det er viktig å oppføre seg fint mot andre. Jeg gjetter på at du ikke er konfliktsøkende, og at du er en som det er lett å like. 

Hun er på sin side mer vanskelig av seg. Hun er krevende, og har stort behov for å få viljen sin/ha det på sin måte. Nettopp derfor trenger jo hun deg. Et menneske som var som henne selv ville aldri funnet seg i at hun holdt på sånn. Mens med deg så kan hun oppleve at verden blir som hun føler behov for at den skal være - nemlig mest på hennes premisser. 

Det er en mild versjon av det man ser med kontrollerende menn som finner seg "underdanige" kvinner. 

Jeg er som deg, og har hatt flere venner som er som venninnen din. Jeg gikk som deg lei av at det var slik, og innså at jeg måtte begynne å bli tydeligere på mine grenser. Så jeg har faktisk brukt noen av mine krevende venner til å øve meg litt på. (De vet ikke det da) Jeg har sagt tydeligere fra, og stått på mitt. Ikke gitt meg for "husfreden", eller latt meg overtale til noe jeg ikke egentlig vil, fordi de ikke gir seg. Og det har vært veldig sunt for meg. Jeg har vært blid men tydelig. Ikke gått inn i store diskusjoner, men sagt nei når jeg har ment nei, og så holdt meg til det. Og jeg har nektet meg selv å føle dårlig samvittighet for det. Et par mennesker har nok syntes jeg har blitt overmåte vanskelig, men for min del har det vært sunt å kjenne på at også jeg kan ha grenser og meninger. Og at verden ikke raser sammen selv om jeg står på mitt. Faktisk så er jeg like godt likt nå som før.

Det kan jo dessuten være sunt for venninnen din å møte motstand. Å oppleve reaksjoner på sin oppførsel. Om noen oppfører seg dårløig mot andre, og de andre bare finner seg i det, så er det jo mindre sjanse for at vedkommende skal endre oppførselen sin. Om man gir et tydelig signal om at man ikke liker det vedkommende gjorde, så vil det på sikt kunne føre til endring. (Og det kan gjøres på en vennlig måte... eller på en fleipete måte eller hva som helst. Det viktigste er at man ikke er med på å akseptere at "sånn skal det være")