Avvist av venninne

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som jeg har kjent i 23 år. Vi har hengt sammen fra første stund vi ble kjent, og til nå (vi er nå 35). Det har naturlig nok blitt noe sjeldnere etter at vi fikk barn, men har allikevel holdt jevnlig kontakt både på telefon, kafebesøk og hjemmekvelder.

 

Så traff hun en mann. De har nå vært sammen i nesten 2 år. På denne tiden har jeg sett henne 2 ganger. Jeg og to andre venninner har gang på gang forsøkt å få henne med, men hver gang avlyser hun. (hun er syk, føler seg ikke i form, er sliten, fikk ikke barnevakt. osv osv. alltid unnskyldninger). Forholdet til min venninne og hennes nye kjæreste skrantet litt etter et halvt år pga mye «som ikke stemte med han» (hennes egne ord). Da fikk vi mange (negative) historier om han (vil ikke gå inn på alle her), en av de er at han er veldig sjalu og at han ikke likte at hun var på vinkvelder hos venninner. Han er far til to, men har ikke noe som helst omgang med sine barn.  

 

Hun fant tilbake til denne karen. Hun har fortsatt å avlyse avtaler, tar ikke telefonen når vi ringer – da ringer hun heller tilbake når hun er alene, treningen vi hadde sammen avlyser hun, aldri tid til en kaffekopp etter jobb etc. Jeg var innom i julen med gaver, da kunne jeg bare komme innom når han ikke var hjemme.

 

Rett før jul skulle vi avtale det tradisjonelle »julebordet» vårt. Vi satt en dato som var langt frem i tid (6 uker frem i tid). Igjen kom unnskyldningene – før hun i det hele tatt hadde tatt runden med barnevakt. (Nå vet jeg at hun har foreldre både sine egne og eksmannen sine foreldre som gjerne har barna og har de titt og ofte.) Da spurte vi rett ut om hun i det hele tatt hadde lyst til å treffes siden hun ikke en gang forsøkte å skaffe barnevakt. Etter dette har vi ikke hørt noe fra henne. Hun slettet alle de tre nærmeste venninnene sine fra alle sosiale medier (instagram, snap, facebook), svarer ikke på telefon, sms, epost.

 

Bør jeg «mase» mer på telefon, sms osv eller skal jeg la «ballen» ligge hos henne nå. Jeg er utrolig skuffet over henne at hun avfeier så mange års vennskap, men samtidig er jeg bekymret. Kjenner henne ikke igjen. Merker jeg savner henne veldig, det er alltid henne jeg har ringt til når jeg har hatt noe på hjertet, gode nyheter – dårlige nyheter…

Anonymkode: d5be3...dbb

[AnonymBruker]

Kanskje mannen krever det, hva vet du om familielivet?

Anonymkode: f8741...aea

[listefyll]

Jeg ville sendt en melding og skrevet at jeg savner henne, at hun er viktig og at du alltid vil være der for henne, uansett hva. 

Det fordi du mellom linjene her skriver om det du oppfatter som en kontrollerende og sjalu mann. Jeg antar ut fra måten du skriver at du er veldig glad i henne, så tør å vis det, og tenkte at avvisningen kan handle om ting du ikke vet/ikke kan hjelpe henne med akkurat nå. 

[Gjest O.G.]

Hun har droppet venninnene sine for mannen. Gi blanke i henne der.

[Marken]

Et øyeblikk siden, listefyll skrev:

Jeg ville sendt en melding og skrevet at jeg savner henne, at hun er viktig og at du alltid vil være der for henne, uansett hva. 

Det fordi du mellom linjene her skriver om det du oppfatter som en kontrollerende og sjalu mann. Jeg antar ut fra måten du skriver at du er veldig glad i henne, så tør å vis det, og tenkte at avvisningen kan handle om ting du ikke vet/ikke kan hjelpe henne med akkurat nå. 

Takk for svar! Du har rett, jeg er veldig glad i henne og vil bare hennes beste. Jeg har skrevet en lang epost til henne og sagt akkurat hva jeg føler og at jeg er der for henne uansett hva. Men har ikke fått svar på denne heller  

[listefyll]

5 minutter siden, Marken skrev:

Takk for svar! Du har rett, jeg er veldig glad i henne og vil bare hennes beste. Jeg har skrevet en lang epost til henne og sagt akkurat hva jeg føler og at jeg er der for henne uansett hva. Men har ikke fått svar på denne heller  

Det kan være så mange grunner, og så lenge du vet det ikke er noe du har gjort, ville jeg bare satt henne på vent. Noen ganger kan livet bli så overveldende at selv det mest selvsagte i verden som å skrive til en venn ender opp som et høyt fjell av dårlig samvittighet og en uoverkommelig jobb. Gjør det enkelt: Vær glad i henne, og hvis hun kommer tilbake, tør å være der hvis det skjer. 

[Brimi]

Wow, det høres ut som at mannen nekter din venninne å møte dere. Her hadde mine bjeller ringt! 

[Gjest supernova_87]

Utifra hvordan jeg leser dette så høres det ut som hun blir kontrollert og kanskje manipulert av mannen. At hun blir tvunget til å ikke ha kontakt med venninner, og at han skal ha henne for seg selv. Hva i alle dager skulle ellers være grunnen til at dere kun kan komme innom når han ikke er hjemme/vet om det? Kan jo hende jeg bare fantaserer, men det stod med store bokstaver da jeg leste HI i alle fall. 

Jeg ville gått innom, tatt en prat ansikt-til-ansikt og rett og slett spurt om hun var redd for mannen, evt. følte seg fanget? Om det var han som sa hun ikke kunne ha venner osv.

[kinni]

argh, jeg merker jeg blir så sint på slike kvinner som finner seg i å bli behandlet slik av sin kjæreste/mann. hvorfor slår de ikke opp og bare forlater han for alltid...

[AnonymBruker]

2 minutter siden, kinni skrev:

argh, jeg merker jeg blir så sint på slike kvinner som finner seg i å bli behandlet slik av sin kjæreste/mann. hvorfor slår de ikke opp og bare forlater han for alltid...

Fordi han da bare finner seg en ny han kan ødelegge. Se på det som at hun "tar en for laget".

Har ingen råd til deg TS annet enn at du ikke bør brenne noen broer. Hun vil forhåpentligvis innse hva som er greia etterhvert, og da er godt å vite at de gamle venninnene fortsatt er der når hun trenger hjelp til å komme seg ut.

Anonymkode: 2e8af...1b1

[AnonymBruker]

Det ksn jo virke som om at dette er noe hun nærmest blir tvunget til å gjøre pga mannens sjalusi og kontrollbehov. Dette er jo helt forferdelig og i en perfekt verden skulle du ha reddet henne, men problemet er jo at den virkelige verdenen så er det veldig begrenset hva og hvor mye du kan gjøre. 

Jeg tror du egentlig må bestemme deg for om du skal gi henne opp eller om du skal tenke at du for hennes skyld ikke skal gi opp. Du skal stå i det for henne. For din egen del "beskytter" du følelsene dine ved å være klar på at hun selvfølgelig ikke kommer til å takke ja til invitasjoner og du lager ingen forventning til deg selv om at hun kanskje blir med denne gangen. Med andre ord planlegger du som at hun ikke blir med, men likevel så sender du en melding her og der og spør, mest fordi at om hun engang åpner øynene og bestemmer seg for at hun må ut av forholdet, men tenker at hun ikke orker eller har noen rundt seg lenger, så kan det være at hun pga dine invitasjoner tenker at jo, det er noen som tenker på meg og jeg kan få et godt liv uten denne mannen. Kanskje er det det lille du gjør med å ta kontakt av og til som gjør at hun i fremtiden klarer å gå fra mannen. 

Han isolerer jo henne, noe som faktisk er alvorlig psykisk vold. Mange klarer ikke å gå nettopp fordi nettverket sakte men sikkert har blitt borte 

Anonymkode: 49f66...12d