Jeg hater meg selv iblant

[Gjest Blomsterert]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke endre på det som har skjedd så fokuset burde ikke ligge der og det burde heller ikke handle om å hjelpe andre akkuratt nå. 

Det jeg mente var:

Hva tenker du kommer til å skje hvis du slipper stoltheten din og åpner deg? Handler det om en ide, usikkerhet eller frykt?  Kan ikke sette meg i dine sko, men kan relatere til problemet veldig mye. Å være 100& ærlig med seg selv er viktig, og ikke la stoltheten hindre deg i det. Anbefaler psykolog.

Håper det ordner seg for deg,

Anonymkode: 8c2de...53e

 

[Frida]

5 minutter siden, Blomsterert skrev:

Ja. Jeg var prostituert i noen år. Det har ødelagt mye i livet mitt, Jeg var også o et veldig voldelig forhold, Så fortiden min er ikke særlig ok. Jeg gråter mye men er tøff også. Jeg gråter alene: -) vil så gjerne hjelpe! Det vil jeg mest av alt! Men det er vanskelig. Har andre respekt? 

Jeg tror de aller fleste respekterer et menneske som har ligget nede og prøver å reise seg igjen. Veldig mange har vært der i livet sitt av forskjellige årsaker. Å ta tilbake livet sitt er en prosess for samtlige og jeg tror alle ville underskrevet på at de måtte gjennom hele prosessen før de kunne hjelpe og dele med andre. Håper du kan finne en god psykolog som kan hjelpe deg videre. Dette er ikke noe du skal prøve å fikse alene!

 

[Gjest Blomsterert]

Jeg takker for svar! Det fins gode mennesker: -) dere et jo bevis på det. 

[Frida]

6 minutter siden, Blomsterert skrev:

Jeg takker for svar! Det fins gode mennesker: -) dere et jo bevis på det. 

Du er også et godt menneske, fortiden din er ikke deg! Du er så mye, mye mer. 

Jeg ser at du ikke har tillit til psykologer, og det er helt ok. Det finnes mye rart blant den yrkesgruppen også. Ingen kan tvinge deg den veien, selv om jeg inderlig håper du en vakker dag får tillit til en god psykolog og dermed kan få god hjelp.

Hvorfor vil du absolutt hjelpe andre? Er det for å oppleve at du har en verdi? At du betyr noe positivt? 

 Jeg kan godt forstå den tankegangen. Men da bør du finne noen andre å hjelpe, ikke voldsoffer eller noen som har gått gjennom det samme som du. Det vil kun rive opp sårene dine igjen og igjen, og de vil garantert ikke gro! 

Jeg forstår at du vil dele av dine erfaringer og hjelpe andre, men finn noen å hjelpe som ikke aktiviserer dine vonde minner!

Sett deg selv i første rekke, det er nok uvant og kanskje skremmende, men det er på tide...

Klem!