Hvor selvstendig er ditt barn ?

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes både du og far virkelig veldig urimelige. Han lar barna slippe unna for mye, mens du legger altfor mye press på sønnen din. Han er bare 10 år, det er ikke meningen at han skal ta hovedansvar for å rydde huset på linje med deg og din samboer. Støvsuge og vask av toalett har jeg aldri sett noen gi som oppgave til en 10 åring. Husk at han er bare ung en gang, voksenarbeid har han resten av livet på å gjøre.

Anonymkode: 28afd...3d7

Jeg er egentlig uenig og synes at far er slapp på områdene når det kommer til at hand barn skal bidra. Barna har godt av å hjelpe til. Greit, kjedelig å være den eneste i huset som må vaske doen, men det er fantastisk at ts er en mor som setter klare regler og grenser. 

Feilen skjedde når ikke felles regler ble laget, og at far ikke bryr seg i like stor grad. 

Slik er det litt her og. Han har et barn, hvor jeg føler meg strengere enn det han er med henne. Han skal ofte tulle og skape lek ut av det meste, noe som er bra, samtidig som barnet ikke skal få lek om det nekter å følge reglene.

Eksempel:

Rydding etter lek i går kveld. Om hun ikke rydder ting inn på rommet kan jeg si at det skal gjøres nå, fordi det snart er leggetid. Barnet begynner så smått å bevege seg og vil ikke *smiler lurt* og bruker EKSTRA lang tid. Men lekene er på vei inn på rommet. I stedet for å la barnet rydde etter å ha fått beskjed, roper plutselig far "Jeg teller til ti og jeg tror ikke du klarer å rydde inn alt på så kort tid" (med en morsom stemme og stort smil). Barnet skrur da på smilet, løper frem og tilbake og kaster tingene inn på rommet. Jepp, KASTER! Nå er smykkene hun brukte, som hun fikk av farmor, borte fordi det ble kastet inn på rommet og vi finner de ikke. 

Vi jobber med det, men å være far som bare tuller og lar barnet holde på som hun vil, det godtar jeg ikke. Det virker mer som om han ønsker å være bedre enn mora hennes, noe som tydeligvis er vanlig etter et brudd. At både mor og far til dine stebarn er slik, er utrolig uheldig. Det hadde nok ALDRI vært slik om de hadde bodd sammen. Men har man barn med en eks er det jo fort gjort å skulle være bedre enn den andre... Synd at maktspill er viktigere enn god oppdragelse. 

Anonymkode: 61778...653

[AnonymBruker]

Den ‎22‎.‎02‎.‎2016 at 11.36, AnonymBruker skrev:

Jeg har en gutt på 10 og han sykler/tar buss til trening, skaffer skyss hjem fra treningen selv( hvis han trener på en annen bane og vi ikke har mulighet å hente), sykler/tar buss til butikken og handler småting, gjør leksene selv, smører matpakke, skiver når han er sulten. I tilleg forventer jeg at han skal rydde rommet sitt, hjelpe med å tomme oppvasmaskin, kaste ut bosset og hjelpe med å støvsuge og vaske toalettene. Vi har gutter hjemme og det blir en del søl rundt doskål.

Samboeren min synes at jeg er for kravstor. Ungene hans gjør ingenting og han må organisere alt rundt dem. Til og med avtale når de skal være med venner. Han lager mat, smører, styrer og de bare sitter og kommanderer.

Hvordan er barnet ditt ?

 

Anonymkode: a2670...ee8

Jeg syns ikke du er kravstor. En tiåring burde greie såpass. Jeg er i samme situasjon som deg.

Mine barn på 11 og 12 er det ingen "jobb" med. De har faste oppgaver som de gjør hver uke, samtidig som at de passer på å komme seg til og fra trening - gjør leksene - lager seg mat osv.

Samboers barn på 10 og 12 har også faste oppgaver. De må vi mase på i slutten av uka så de blir gjort. Vi må passe på at de gjør leksene og at de drar på trening tidsnok så de rekker det.  Når det gjelder mat, så må vi faktisk spørre om de er sultne og be de gå å lage seg mat også. Alt må arrangeres.

Min samboer mener at jeg tar for "lett" på barna, mens jeg syns han syr puter under armene på sine. Forskjellig oppdragelse, vil jeg si. Både jeg og TS har GODE eksempler på at det er VIKTIG å lære barna å være selvstendige. Da får de bygge seg opp selvtillit og får mestringsfølelse, mener jeg. 

 

Anonymkode: baeda...178

[MapleSirup]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Forstår ikke hvorfor mødre er så opptatt av at kvinnene styrer i hjemmet til eksen... Fremmede regler?? I de aller fleste hjem skaper man felles regler, der både mannen og kvinnen er enige. At stemor og stefar da skal kunne bidra i oppdragelsen, er en selvfølge. 

For at barna skal ha det bra, skal det være noe som kalles harmoni i hjemmet. Om det kun er mor/far som skal kunne sette grenser, si fra og følge barna opp, blir den stemor/stefar som en fremmed for dem i eget hjem. Er det bedre enn at de er en del av familien og får delta??

Flere mødre er så innbarka egoistiske og det lyser lang vei at eksen har funnet en kjæreste som barna liker, og at mødre begynner å tisse rundt husveggene og på ungene sine for å markere terretoriet. Innse at en ny dame i mannens liv ikke betyr "mitt hus, mine regler". Nei, det betyr far og stemors hus og DERES FELLES regler. Det er ikke rart at menn ønsker lite kontakt etter brudd og at samarbeid ikke går så bra. Mødre forstår jo ikke hvordan familiebildet fungerer i ettertid og godtar tydeligvis ikke at de ikke lengre er i sentrum.... 

Anonymkode: 61778...653

Seriøst?

Ts fikser da barneoppdragelsen fint og i tråd med hva jeg selv synes er viktig.

Men at far til ønsker en anderledes oppdragelse til sine barn skal man respektere!!

Det handler ikke om kvinner; det handler om å ikke oppdra andres barn utover hva foreldrene ønsker/mestrer.. Kall det hva du vil.

[MapleSirup]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barna er 11 og 9. De er har annenhver uke. Vi har prøvd å finne en felles løsning der alle skal bidra men det ble ikke sånn. Han er bare vant å være servicestasjon. 

Jeg kan fint spørre sønnen min om å hjelpe meg å rydde kjøkkenet etter middagen eller ta ut bosset når alle de andre er tilstede. Jeg sender ham ned for å rydde rommet sitt selv om alle andre ser tv eller spiller. Det er noe han har lært fra han var liten . Det med toalettene synes han er urettferdig at bare han skal vaske sånn at han tar det bare den uken ungene er ikke her.  Støvsuge trappen gjør han fordi det har vært hans jobb fra vi flyttet sammen

Jeg tenker så lenge det er far som rydder etter barna og at det ikke går utover meg så er det ok. Jeg hjelper til og holder huset ryddig mens han bretter klærne, rydder rommene, lager mat osv. Han sliter seg helt ut mens de bare sitter og venter. Jeg kan hjelpe men jeg kan ikke forandre hans måte å oppdra sine barn.

TS

Anonymkode: a2670...ee8

Jeg synes holdningen din er veldig sunn!!! Kred til deg  

[AnonymBruker]

Den 22. februar 2016 at 11.36, AnonymBruker skrev:

Jeg har en gutt på 10 og han sykler/tar buss til trening, skaffer skyss hjem fra treningen selv( hvis han trener på en annen bane og vi ikke har mulighet å hente), sykler/tar buss til butikken og handler småting, gjør leksene selv, smører matpakke, skiver når han er sulten. I tilleg forventer jeg at han skal rydde rommet sitt, hjelpe med å tomme oppvasmaskin, kaste ut bosset og hjelpe med å støvsuge og vaske toalettene. Vi har gutter hjemme og det blir en del søl rundt doskål.

Samboeren min synes at jeg er for kravstor. Ungene hans gjør ingenting og han må organisere alt rundt dem. Til og med avtale når de skal være med venner. Han lager mat, smører, styrer og de bare sitter og kommanderer.

Hvordan er barnet ditt ?

 

Anonymkode: a2670...ee8

Barnet mitt/barna mine gjør ingen ting av det du ramser opp. Ikke krever vi det av dem heller. (De er 5 og 8). Men spørsmålet ditt er vel heller: Hvordan er dere? Ingen barn begynner å gjøre slikt på egenhånd fordi de er så selvstendige. Jeg syns du virker kravstor. Flott hvis det fungerer fint med din sønn, men det hadde ikke gått med mine døtre. Vi forsøker å slå ned på kommandering, og har begynt så smått med "inn-og-ut-av-oppvaskmaskin". 

Anonymkode: 05a06...1da

[AnonymBruker]

Jeg går ikke rundt og kommanderer. Han vet hva er hans plikter og det er bare å minne ham på det av og til. Som sagt av og til protesterer han, men det er naturlig reaksjon. Man må lære at ting må gjøres selv om det er kjedelig eller slitsomt. Sånn er livet.

ts

Anonymkode: a2670...ee8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går ikke rundt og kommanderer. Han vet hva er hans plikter og det er bare å minne ham på det av og til. Som sagt av og til protesterer han, men det er naturlig reaksjon. Man må lære at ting må gjøres selv om det er kjedelig eller slitsomt. Sånn er livet.

ts

Anonymkode: a2670...ee8

Jeg trodde ikke du kommanderte, og vi kommanderer absolutt ikke våre barn, men barna mine kommanderer oss av og til, og akkurat det godtar vi ikke, siden servicenivået er såpass høyt som det er her hjemme. Høflighet og minimum takknemlighet er det vi krever, så får plikter og husarbeid komme senere. (Barna er selvstendige på andre ting, men bortskjemte hjemme. Og sånn vil vi at de skal ha det). 

Anonymkode: 05a06...1da

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde ikke du kommanderte, og vi kommanderer absolutt ikke våre barn, men barna mine kommanderer oss av og til, og akkurat det godtar vi ikke, siden servicenivået er såpass høyt som det er her hjemme. Høflighet og minimum takknemlighet er det vi krever, så får plikter og husarbeid komme senere. (Barna er selvstendige på andre ting, men bortskjemte hjemme. Og sånn vil vi at de skal ha det). 

Anonymkode: 05a06...1da

Bare av nysgjerrighet: Hvorfor vil dere det?

Anonymkode: c85bb...1ba

[AnonymBruker]

Ting må henge sammen. Hvordan skal barn være taknemmelige for noe de ikke har peiling om? Hvordan skal de være taknemmelige for klærne i skapet hvis de ikke vet hvor mye arbeid kreves for at alt skal ligge der brettet og strøkent?! eller at middagen plutselig dukker opp av seg selv og oppvaskmaskin er magisk og tømmes av seg selv.  

De tar det som SELVFØLGE. Ingen setter pris på mor eller far som går rundt og rydder,vasker og steller for alle i huset. 

Når de kommer i tenårene så kommer det høyere krav. Det blir selvfølge at foreldrene skal oppfylle alle ønskene og fortsette med rydding og vasking. 

Anonymkode: a2670...ee8

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare av nysgjerrighet: Hvorfor vil dere det?

Anonymkode: c85bb...1ba

Fordi vi voksne er ganske så bortskjemte, vi har vaskehjelp, før hadde vi regelrett hushjelp, og vi har ikke gode rutiner selv. Da kan vi ikke kreve det av barna heller, så lenge vi ikke støvsuger eller holder rommet vårt ryddig, hvorfor skal de? Vi går ofte fra bordet med tallerknene på alle mann, og tar det senere. Vi kan spørre barna om de kan hjelpe til, men plutselig si at de SKAL, hvis ikke... ikke barnetv, lommepenger eller noe, det krever en del oppfølging fra vår side vi ikke ønsker nå. Å følge dem på fritidsaktiviteter/til skole ønsker vi, det er hyggelig. Kampene vi velger å ta og rutiner vi ønsker å innføre er lekselesing og ansvar for skolearbeid, ikke særlig selvstendig der heller. 

Barna er høflige og takknemlige, på det området er vi gode forbilder for dem. Vi hjelper ofte hverandre/fellesskapet og takker og roser for det, men det er for tiden ingen plikt. De er dog bare fem og 8, tror nok de skal få ryddet og vasket nok før de flytter på hybel. 

(Og har noen venner som har som mål og eneste hensikt med hele barneoppdragelsen og barndommen at barna ikke skal bli bortskjemte. Jeg sammenligner med dem, konkluderer med at mine er svært bortskjemte og glad er jeg for det. Det tror jeg barna mine er også).

 

Anonymkode: 05a06...1da