Psykiske problemer eller bare "lat"?

[AnonymBruker]

Hei. Er en person som har vært yrkesaktiv i 10 år, ikke akkurat lenge men.. Jobber innen helse og omsorg. Har alltid vært en omsorgsfull person og vært glad i å jobbe med mennesker.. Allikevel er jeg engstelig for å gjøre jobben min. Ikke hver dag, men ofte går jeg med en klump i magen og gruer meg til jobb. Gruer meg til ansvaret og alle bekymringer. Er en person som bekymrer meg mye. Bekymrer meg for ting som kan skje, men antagelig med lite sannsynlighet skje. Er også veldig redd dor å gjøre feil. Bruker mye av fritiden på å tenke om det jeg har gjort i løpet av dagen er bra, og om jeg har gjort feil. 

Har byttet jobb fler ganger, da jeg tror det er plassen jeg ikke trives med, men de samme problemene dukker opp. Har hatt perioder med depresjon, hvor en periode ble jeg medisinert. Men har vært "frisk" et år nå.. 

Det jeg lurer på er, er det vanlig å gå sånn og grue seg ofte, og at jeg bare kan være lat? Begynner jo å lure. Vil jobbe, men samtidig ikke. Kan det være noe psykiske problemer bak det..? Må bare høre med noen.. Letter med forum hvor man kan være anonym. Har ingen jeg føler jeg kan prate med om det ordentlig. Greit å han objektive personer som ser på historien. 

Anonymkode: d99ce...399

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme, og har bl.a generalisert angstlidelse. Det er lurt å søke hjelp før man plutselig går på en smell. Og trives du med det du jobber med? 

Anonymkode: 8bdd2...99c

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med det samme, og har bl.a generalisert angstlidelse. Det er lurt å søke hjelp før man plutselig går på en smell. Og trives du med det du jobber med? 

Anonymkode: 8bdd2...99c

Har akkurat begynt der jeg er nå. Vanskelig å si. Har dager jeg trives. Best på dagtid i ukedagene hvor jeg alltid har fler å lene meg til. Men én gang jeg jobber kveld og helg og står med alt ansvar blir jeg ekstra satt ut. Men har dager jeg generelt føler meg engstelig og bekymrer meg når jeg har gått hjem tilfelle jeg har gjort noe galt eller glemt noe. Nå føler jeg også et stort ansvar over for jobben, mer enn jeg sikkert må.. noen ganger skulle jeg ønske jeg jobbet på et lager eller noe annet helt for meg selv. Har tenkt på annen utdannelse eller fagskole innenfor kontor eller lignende men har ikke råd til å ta fri. Jeg har også ikke helt troa på at det hjelper.  Har vært sånn helt siden jeg begynte å jobbe. Har fått hjelp før for en depresjon.  Men synes det er flaut å gå til legen. Redd for å bli dømt som lat ung eller lignende.  Selvom jeg er usikker sjøl noen ganger på om det er latskap eller sykelighet.. føler meg ikke lat og står på,  men det sliter på... eneste stedet jeg føler meg 100 prosent komfortabelt er hjemme med mannen og datteren.  

Anonymkode: d99ce...399

[AnonymBruker]

Ikke tenkt på at det er flaut å gå til lege. De er der for å hjelpe, ikke stemple folk som late. M du var lat, hadde du ikke jobbet i ti år. Det er kjempeviktig å søke hjelp før det går ut over jobb og dagliglivet. Så du fikk et svar av NHD på dol også, som antydet generalisert angstlidelse. 

Anonymkode: 8bdd2...99c

[Gjest Keiserensnyeklær]

Jeg ser ikke på deg som lat etter å ha lest det du skriver. Heller tenker jeg at du er ansvarsfull og at du merker at ting ikke er helt som de skal. Jeg ville ha tatt meg en tur til legen og forklart situasjonen, for sånn som du beskriver det å være i jobb trenger du ikke å ha det. Det er ikke sikkert det er så mye som skal til for å bli bedre, bare du starter prosessen  Skjønner godt den der med at du er redd/flau for å gå til legen. Kan det hjelpe å tenke på at legen får høre og se ganske mye rart i løpet av en arbeidsdag? H*n er ikke der for å dømme deg, men for å hjelpe deg. Tenk at du betaler for en tjeneste, og det er i alles interesse at du skal fungere best mulig. Men akkurat nå er ikke ting så greit, og det trenger du hjelp til å komme ut av. Dessuten: å ta skrittet og bestille den legetimen,møte opp og fortelle hvordan du har det er i hvert fall ikke latskap. Det viser at du tar ansvar for egen helse. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har byttet jobber ofte, har ikke vært i samme jobb lenger enn tre år, bortsett fra den jeg har nå. Der har jeg vært lenger og har mye mindre vondt i magen enn jeg noen gang har hatt. 

Jeg har dager hvor jeg kjenner uro og angst, men mye mindre enn før. Jeg har snakket både med lege og psykolog om dette, og fått hjelp til å takle det.

Jeg er sikker på at du ikke er lat, men du har nok litt generell angst. Og det går helt fint å leve med det😃

 

Anonymkode: 296d3...6a3

[AnonymBruker]

Leit å høre at du sliter. Kjenner meg dessverre igjen. Har depresjoner og i de periodene jeg er deprimert så gruer jeg meg til jobb så mye at jeg håper jeg blir syk/skadet slik at jeg slipper å dra dit. Normalt liker jeg jobben min godt.

Jeg er helsepersonell og det er ganske tungt i de vonde periodene. Man må gi mye av seg selv til pasienter, brukere osv. og det krever mye energi, som man kanskje ikke har. Forsto det som om du også jobber innen helse?

Syns det høres ut som du kanskje ikke er "frisk" selv om du skriver det. Noen av mine første symptomer når jeg blir deprimert er at jeg gruer meg til å gå på jobb...

Ikke tenk at du er lat! Hadde du bare vært lat så hadde du ikke bekymret deg så mye for ansvar. Håper du vil søke hjelp, det høres vondt ut å ha det sånn. 

Anonymkode: 3f307...b1a

[Nillemoren]

Den 22. februar 2016 at 13.03, AnonymBruker skrev:

Ikke tenkt på at det er flaut å gå til lege. De er der for å hjelpe, ikke stemple folk som late. M du var lat, hadde du ikke jobbet i ti år. Det er kjempeviktig å søke hjelp før det går ut over jobb og dagliglivet. Så du fikk et svar av NHD på dol også, som antydet generalisert angstlidelse. 

Anonymkode: 8bdd2...99c

Kanskje det er litt angst da.. Syns det er veldig vanskelig å forholde meg til, og er ofte redd for å have i psykiatrien Pga tabu og dømmende mennesker. Jobber innen helse og selv syns jeg psykisk helse er viktig, men ser utrolig mane dømmende mennesker. Og hvis noen er sykmeldt på annet grunnlag enn en brekt arm eller annen synlig sykdom , hører jeg ofte kommentarer som "lat " osv.. Har også i nær familie bipolar lidelse og det har ikke alltid vært lett.. Får vel kanskje komme meg til legen igjen. Har sager som er kjempe fine og hvor alt går fint, mens andre dager er jeg livredd for feil osv og gråter på do eller bekymrer meg på fridagene mine. 

[Nillemoren]

Den 22. februar 2016 at 16.03, Keiserensnyeklær skrev:

Jeg ser ikke på deg som lat etter å ha lest det du skriver. Heller tenker jeg at du er ansvarsfull og at du merker at ting ikke er helt som de skal. Jeg ville ha tatt meg en tur til legen og forklart situasjonen, for sånn som du beskriver det å være i jobb trenger du ikke å ha det. Det er ikke sikkert det er så mye som skal til for å bli bedre, bare du starter prosessen  Skjønner godt den der med at du er redd/flau for å gå til legen. Kan det hjelpe å tenke på at legen får høre og se ganske mye rart i løpet av en arbeidsdag? H*n er ikke der for å dømme deg, men for å hjelpe deg. Tenk at du betaler for en tjeneste, og det er i alles interesse at du skal fungere best mulig. Men akkurat nå er ikke ting så greit, og det trenger du hjelp til å komme ut av. Dessuten: å ta skrittet og bestille den legetimen,møte opp og fortelle hvordan du har det er i hvert fall ikke latskap. Det viser at du tar ansvar for egen helse. Lykke til!

Tusen takk for oppmuntrende ord. Er jo sant, jobber i helsevesenet sjøl og vi er der for å hjelpe folk.. Ikke omvendt. Hehe. 

Syns det er litt vanskelig å prøve å forklare dette hjemme også. Vet ikke helt hvordan jeg skal få frem problemet ordentlig.

[Nillemoren]

Den 22. februar 2016 at 20.24, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har byttet jobber ofte, har ikke vært i samme jobb lenger enn tre år, bortsett fra den jeg har nå. Der har jeg vært lenger og har mye mindre vondt i magen enn jeg noen gang har hatt. 

Jeg har dager hvor jeg kjenner uro og angst, men mye mindre enn før. Jeg har snakket både med lege og psykolog om dette, og fått hjelp til å takle det.

Jeg er sikker på at du ikke er lat, men du har nok litt generell angst. Og det går helt fint å leve med det😃

 

Anonymkode: 296d3...6a3

Takk for svar.. Godt å høre man fint greier seg med angsten. Har jo i såfall greid meg til nå, Men med problemer i perioder. 

[Nillemoren]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Leit å høre at du sliter. Kjenner meg dessverre igjen. Har depresjoner og i de periodene jeg er deprimert så gruer jeg meg til jobb så mye at jeg håper jeg blir syk/skadet slik at jeg slipper å dra dit. Normalt liker jeg jobben min godt.

Jeg er helsepersonell og det er ganske tungt i de vonde periodene. Man må gi mye av seg selv til pasienter, brukere osv. og det krever mye energi, som man kanskje ikke har. Forsto det som om du også jobber innen helse?

Syns det høres ut som du kanskje ikke er "frisk" selv om du skriver det. Noen av mine første symptomer når jeg blir deprimert er at jeg gruer meg til å gå på jobb...

Ikke tenk at du er lat! Hadde du bare vært lat så hadde du ikke bekymret deg så mye for ansvar. Håper du vil søke hjelp, det høres vondt ut å ha det sånn. 

Anonymkode: 3f307...b1a

Uff, da har vi det ganske likt ja. Jeg også har en syk tanke innimellom om at jeg misunner kollega som har brekt ankelen (hvor sykt er ikke det) fordi man da kan være hjemme med gyldig grunn. Jobber innen helse ja, veldig tøft til tider når man hele tiden må være på topp. Vanskelig å forholde seg til pasienter og pårørende hele tiden. Har jo hatt depressive perioder før. Går litt opp og ned, men har sjelden hatt veldig lange perioder... Jaja, får vel kanskje ta en tur til legen