ny hund etter evt omplassering?

[*Helen*]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

BS. Du finner ikke mutts på puppy-mills/ klassiske opptettere. Jeg misliker opprettere sterkt.  Harde fakta - hunder har som oftest  angst fordi de har møtt fryktelig mennesker.De fleste kommer fordi det, med tålmodighet og varme.  Hvor uempatisk kan man være? Å avlive en hund , som har litt problemer etter at den endelig etter mishandling, fryktelig liv , sult og f.. skap fått et hjem?  Jeg finner det foraktelig.  Jeg mener da generelt.   Ts hund er absolutt ikke I kategori et vandrende mordvåpen, så nei fullstendig feil av folk å anbefale a drepe den. 

Anonymkode: 9cf01...136

Jeg er sterkt uenig med deg. Jeg har vært borti en god del hunder med redsler for folk, i stor eller mindre grad, og ingen av de hadde blitt behandlet dårlig av mennesker, så enkelt er det ikke. Det blir like ulogisk som å si at alle hunder blir som eierne sine. Så merkelig da, at alle mine hunder alle sammen har vært vidt forskjellige. Det er ofte en unnskyldning som dårlige oppdrettere bruker for å dekke over dårlig avl og mentalitet hos hundene sine. Legg skylda på eier, det er lettest! 

Jeg vil anbefale deg å lese litt om atferd, arv og miljø hos hund. Det er ikke alltid så enkelt som at en hund med dårlig mentalitet bare trenger tålmodighet og varme(?). Det er en grunn for at gode oppdrettere ikke bruker individer med redsler i avl. Gode oppdrettere tar hensyn til dette OG helse, nettopp fordi hundene skal bli best mulig rustet for et liv uten angst og redsler slik at de kan leve gode liv. Ja huff og huff, så fæle alle oppdrettere er! 

[xinnia]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men dette er jo snakk om en ung hund, som er i utvikling. Hvorfor ikke gi alt man kan og prøve? Hva er ille med angstdempende remedier om der hjelper?

Jeg har to katter som må gå på medisin resten av livet. Ja, medisinen forkorter muligens livet deres, men den gjør livet bedre å leve. Den ene katten er litt som hunden her - trygg og sosial innendørs, men livredd mennesker hun treffer på utenfor hagen. Så hun holder seg mest inne, men har et godt liv.

Med hunder er det ikke like enkelt, men nå har de hunden, så de bør prøve alt de kan. 

At mange dyrevernsorganisasjoner både i Norge og utlandet avliver dyr de mener ikke kan omplasseres er ikke noe nytt dessverre. Men det betyr ikke at det er riktig, det bare er for mange uansvarlige eiere, og får lett å få et dyr. 

Anonymkode: 05b7e...367

Sant, det er for lett å få seg dyr..  

Det stor forskjell fra katt til hund. En katt kan man  velge å la være innendørs- om katten har ett godt liv av å bare være innekatt, er jeg litt usikker på.,  Men jeg er helt sikker på at man ikke kan holde hund på samme måte som man kan med katt.

De sier jo at de prøver alt og det ikke funker- er det da riktig å overlate problemet til andre?  

Ta en titt på FOD gården, der står det mange friske flotte hunder som sårt trenger nytt hjem, er det ikke bedre å gi en av de mange hundene som står på kennel ett godt hjem,  få turer og få leve ett verdig hundeliv ?

 

[AnonymBruker]

Synes det er veldig spesielt at så mange anbefaler å avlive en hund man aldri har sett eller møtt. Det sier mye om bruk-og-kast mentaliteten her i landet. "Ødelagt"? Kast den og få en ny! Uten å gå i roten til problemene. Det finnes mange flinke hundefolk! TS skriver at det kanskje ville gått bedre dersom ikke hun og samboeren var uenige, og når man har angst på toppen så er det ikke så enkelt, så ikke hør på disse eller la dem påvirke deg! Med folk med mye erfaring og kunnskap så er det håp. Kanskje det er en singel, eller rolig par som bor på landet langt vekk fra ting som kan stresse i begynnelsen. Stabile folk som er trygge og har kunnskap om språk og atferd er alfa og omega når det kommer til usikre hunder.

Har et eksempel: Venninnen min bodde i Thailand et år, der ble hun veldig knyttet til en hund (som var stabil på den tiden) hun tok den med den til Norge. Den satt i karantene den viktigste tiden (fortsatt unghund) i livet dens med tanke på sosialisering og trening og havnet omsider i en leilighet i en storby. Livredd mennesker, tog, hunder og ja, alt! Hun var som en ulv. Dette ble trent  på i flere år, men eier var usikker selv, og hadde ikke allverdens med kunnskap og kunne ikke språket ordentlig, derfor måtte hunden ta egne avgjørelser og stole på seg selv. Hunden nappet folk i føttene. Holdt seg flere meter unna folk den ikke kjente, fløy med halen mellom beina på hver eneste tur pga den hørte et tog, drepte en katt, rådyr og sau, angrep andre hunder. Hunden var rett og slett ødelagt, og eieren forsøkte så hardt.

Hun omplasserte til slutt hunden til en enslig kar som bodde landelig til.
I dag er hunden mye bedre. Haletuppen som var ribbet for pels pga stress var grodd ut igjen, hunden ble aldri tvunget til noen ting og kunne ta ting i sitt eget tempo, nå er den med på turer, kun et menneske å forholde seg til i rolige omgivelser. Det er en helt ny hund!

Selv kunne jeg med glede overtatt en slik hund, og det er mange som foretrekker utfordringer og som har god tid og energi til det. Synes avliving er blitt løsninga på mye for enkelte hundefolk
Synes omplassering til kyndige hundefolk som oppsøker hjelp fra fagfolk høres ut som en god løsning. Noen ganger kan det være best for både hund og eier. I noen ekstreme tilfeller så er det jo best for hunden å slippe dersom man har forsøkt alt, men å anbefale slikt uten i det hele tatt ha møtt hunden sier vel litt om holdningene som er der ute.

Anonymkode: 01ff7...717

[Gjest Blondie65]

La meg først presisere: man skal selvsagt ikke avlive en hund bare fordi den ikke helt matcher det rosa A4 livet en hadde sett for seg.

Men det er på tide å snakke i mot folk som bruker mange utropstegn og store bokstaver og ikke argumenterer for saken sin, eller er hysterisk i mot avliving.

1) Fantastiske dyrekjære mennesker som bor alene på landet og som har overskudd til å rehabilitere en ødelagt hund, finnes de i hver kommune i Norge? Er de i overflod? La meg da spørre hvorfor i denne verden vi trenger FOD gårder? Det er jo bare å lage et register over disse og sende alle dyr dit på rehabilitering? Siden vi alle vet at dette er ren utopi så er det også et faktum at det å omplassere en hund som allerede har vist seg vanskelig å rehabilitere er ganske vanskelig, for ikke å si umulig. Er det da virkelig så galt å la hunden få slippe et stressfullt bytte av omsorgspersoner - som til alt overmål kanskje ikke fungerer?

2) Det hevdes at det er feil å anbefale avliving av en hund en ikke har møtt. Helt enig i det, faktisk. Men det er like feil å foreslå andre konkrete løsninger som øker stresset til en hund som en ikke har møtt. Så bastante meninger der en mer eller mindre kaller folk som vurderer ALLE alternativer for hjerteløse sadister er rett og slett feil.

3) Trådstarter har allerede tatt til seg en hund med store adferdsproblemer. Med andre ord er det gode holdninger i utgangspunktet. Det er ingen grunn til å kalle dem hjerteråe sutrepaver og mordere når de nå vurderer andre alternativer. 

 

[Gjest Tekola]

Ryddet for personangrep og svar til dette.

 Tekola, admin.

[AnonymBruker]

Har dere vært i kontakt med en proff hundeskole/atferdsterapeut som trener positivt, eller har dere kun prøvd på egenhånd?

jeg ville forsøkt å kontakte en profesjonell, ikke en som utgir seg for å være det, men altså en som virkelig kan atferdstrening. Jeg ville bedt denne hundeskolen eller atferdsterapeuten om en mental vurdering av hunden, og også spørsmålet om avliving.

Det jeg absolutt ikke ville ha gjort mot denne hunden, var å omplassere den til noen som ikke klarer det ansvaret. Hunden har gjennomgått nok i livet. Da er avliving bedre.

Anonymkode: 8cbb4...194

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har dere vært i kontakt med en proff hundeskole/atferdsterapeut som trener positivt, eller har dere kun prøvd på egenhånd?

jeg ville forsøkt å kontakte en profesjonell, ikke en som utgir seg for å være det, men altså en som virkelig kan atferdstrening. Jeg ville bedt denne hundeskolen eller atferdsterapeuten om en mental vurdering av hunden, og også spørsmålet om avliving.

Det jeg absolutt ikke ville ha gjort mot denne hunden, var å omplassere den til noen som ikke klarer det ansvaret. Hunden har gjennomgått nok i livet. Da er avliving bedre.

Anonymkode: 8cbb4...194

Nei, vi har derimot sett oss ut noen steder og lest om dem. Skal som sagt prøve atferdsterapi på henne i samarbeid med veterinær , men det ser ikke ut som om noen av hundeskolene, klinikkene osv har spesielt erfaring med det her. Pluss at de skriver så sinnsykt vagt om framgangsmåter, mål, teori osv.. Fått tips av mange om gode trenere utefor området vårt, men de tipsene krever 1-2 t kjøretur. Vi må nesten "se" litt rundt på mulighetene de kan tilby oss, og treningen. Vi må først ta en operasjon på 10.000 nå i mars på øynene hennes, så må gjøre noe etter det. 

 

Hvordan gjøres en mental vurdering, og hvilke svar kan det evt gi oss i denne sammenheng? 

Ts

Anonymkode: 1337d...086

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, vi har derimot sett oss ut noen steder og lest om dem. Skal som sagt prøve atferdsterapi på henne i samarbeid med veterinær , men det ser ikke ut som om noen av hundeskolene, klinikkene osv har spesielt erfaring med det her. Pluss at de skriver så sinnsykt vagt om framgangsmåter, mål, teori osv.. Fått tips av mange om gode trenere utefor området vårt, men de tipsene krever 1-2 t kjøretur. Vi må nesten "se" litt rundt på mulighetene de kan tilby oss, og treningen. Vi må først ta en operasjon på 10.000 nå i mars på øynene hennes, så må gjøre noe etter det. 

 

Hvordan gjøres en mental vurdering, og hvilke svar kan det evt gi oss i denne sammenheng? 

Ts

Anonymkode: 1337d...086

En mentaltest kan gjøres av en erfaren atferdsterapeut. Det vil vel avdekke engstelighet og om hvordan hunden reagerer på å bli utfordret. Jeg vet Tabris (en bruker her) vet mye om dette. Hun har tidligere linket til bl.a disse:

Nafs.no

Lundqvist hundeskole har jeg personlig god erfaring med, men da må man bo i nærheten av Oslo eller Akershus.Kanskje de vet om noen i nærheten av der du bor.

Jeg tror uansett det er viktig å få hjelp av noen profesjonelle, for dere har vel prøvd en del på egenhånd. Men pass på å ikke komme i kontakt med uprofesjonelle, som kun er interessert i lommeboken og vil strekke ut treningen i det vide og brede.

Om dette ikke er mulig, og dere ikke kan beholde hunden (av helsemessige årsaker eller at det ble for krevende), så er min personlige mening at det beste er å la hunden slippe å bytte familie enda en gang. Sjansen er ator for at den heller ikke der finner trygghet og ro, men kanskje blir omplassert enda en gang. Det er en skjebne langt verre enn en rolig avliving.

Anonymkode: 8cbb4...194

[xinnia]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har dere vært i kontakt med en proff hundeskole/atferdsterapeut som trener positivt, eller har dere kun prøvd på egenhånd?

jeg ville forsøkt å kontakte en profesjonell, ikke en som utgir seg for å være det, men altså en som virkelig kan atferdstrening. Jeg ville bedt denne hundeskolen eller atferdsterapeuten om en mental vurdering av hunden, og også spørsmålet om avliving.

Det jeg absolutt ikke ville ha gjort mot denne hunden, var å omplassere den til noen som ikke klarer det ansvaret. Hunden har gjennomgått nok i livet. Da er avliving bedre.

Anonymkode: 8cbb4...194

Hvordan vet man om det er en profesjonell atferdsterapeut eller bare en som utgir seg for å være det?

[AnonymBruker]

41 minutter siden, xinnia skrev:

Hvordan vet man om det er en profesjonell atferdsterapeut eller bare en som utgir seg for å være det?

Ved å be dem dokumentere hva slags kompetanse de har, kontakte for eks naaf.no eller kjente hundeskoler, passe på at de trener etter prinsipper for positiv forsterkning. Spørre litt rundt, ikke bare kontakte en privatperson som utgir seg for å være "atferdstrener". Dessverre er det ingen beskyttet tittel, så man må sjekke så godt man kan selv. Man kan vel også søke opp erfaringer via ulike forum som canis.no.

Anonymkode: 8cbb4...194

[AnonymBruker]

Her var det mye å svare på, men jeg kan fortelle litt om min erfaring. Du skriver at hunden er på vakt fra dere går ut døra, og beskriver en hund som tilbringer store deler av livet i helspenn. Dette høres veldig ut som min hund, som hadde tilsvarende angstproblematikk. Jeg har lang erfaring med hunder, og prøvde lenge på egenhånd, fikk etterhvert hjelp/vurdering av en adferdstrener, og endte opp med å avlive hunden. I etterkant ser jeg at dette var helt riktig, en hund som aldri slapper av lever ikke et godt liv. Det er heller ikke riktig at en hel familie skal bruke hele døgnet på å tilrettelegge livet sitt, aldri dra på besøk, ikke motta besøk, gå turer på tidspunkt man ikke møter andre osv. Og selv om en slik hund kanskje kunne fungert i en skjermet tilværelse hos noen som bor langt fra folk, så er det ikke slik at sånne hjem står i kø for å overta problemhunder, og for en hund som er redd folk er det også svært traumatisk å miste det eneste holdepunktet den har. De aller fleste hundehjem har et liv hvor hunden blir utsatt for normale utfordringer som andre hunder, fremmede folk osv, og siden samfunnet er lagt opp sånn er det også en forutsetning at en hund takler dette. Ofte er det mest fair å gi hunden en siste reise hos dyrlegen, sammen med de eneste folka den er trygg på. Men få innspill fra noen profesjonelle først, ikke la svarene i denne tråden være avgjørende. Jeg fikk støtte både fra en adferdsterapaut, og fra dyrlegen, og det gjorde avgjørelsen lettere, både der og da, og i ettertid.

Overse alle disse kommentarene om å "drepe hunden", både du og jeg vet at dette ikke er noe man vurderer med lett hjerte, etter å ha jobbet så lenge med en hund. Når folk på død og liv skal beholde klare avlivningskandidater er det ofte egoistiske årsaker bak, man er glad i hunden, man har problemer med å gi opp og "feile" osv. Og det flere burde forstå er at døde hunder lider ikke. Kritikk på at "når man først har påtatt seg ansvaret" er også på jordet, dersom det var slik ville ingen ta risikoen med å motta en omplasseringshund, og dersom det var slik ville alle disse hundene blitt avlivet med en gang. Det må være lov å prøve, og evt finne ut at det ikke lar seg gjøre, uansett hva grunnen måtte være. Når det gjelder medisinering av angstlidelser vil de fleste ansvarlige dyrleger/adferdsterapauter være tilbakeholdne med dette, da dette ofte bare demper symptomene og utageringen av frykten, mens hunden fortsatt har det like vondt inni seg. 

Og en redd hund er en potensielt farlig hund. Alle hunder kan pushes til et punkt hvor de vil forsvare seg, men for en redd hund er veien mye kortere dit enn for en trygg hund. Du har også erfaringen at hunden din ikke biter når den er med deg, men du vet ikke hvordan den vil reagere med en ny eier, når den har mistet sitt eneste faste holdepunkt. 

Når det gjelder oppdrett vs shelter-hunder i andre land er også flere på jordet her. Sannheten er at mange av disse shelter/rescue-organisasjonene er valpefabrikker, hvor man produserer blandinger med utseende som er tiltalende for rike skandinaver. Det er mye penger i dette, og ved å gå på limpinnen er man med på å støtte uetisk avl under dårlige vilkår. Legg merke til at de fleste slike hunder følger en av flere "maler" for hva som er ønsket her hjemme. Det er mye småhund-blandinger, disse er jo også populære her på finn, så har du en kategori med litt tøffe muskelhunder/skarpe raser, og så har du en del generisk "artige" hunder, som ser litt rare ut, sånn at man føler at man virkelig har reddet den stygge lille andungen. 

Angående det å få seg ny hund synes jeg ikke du er diskvalifisert for all fremtid, selv om du må gi opp denne hunden. Noen hunder har så sterke problemer, enten fordi det er medfødt (dette skjer oftere enn vi tror, fordi det er mye lettere for oppdrettere å gi skylda til eier) eller fordi hunden er så traumatisert at selv ikke all trening i verden kan fikse det. Men med tanke på din egen angstlidelse bør du gi det lang tid. Du bør komme deg helt på beina igjen, og leve et liv med skuldrene senket en stund, før du tenker på dette. Og du og samboeren din må bli enige om en felles plattform for oppdragelse/aktiviteter, ellers kan dere faktisk ikke ha hund sammen.

Og når det gjelder SBT må jeg bare si at det er en stor risko for å kjøpe seg et nytt problem. Rasen lider under at den har blitt så innmari populær, det er mye useriøs avl, mange hunder med dårlig gemytt, sykdommer som allergi og demodex, HD-problemer og avl på uregistrerte hunder, som i verste fall fører til avliving pga rasen ligner på noen av de forbudte hunderasene her i landet. 

Anonymkode: 2e107...4ff

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Her var det mye å svare på, men jeg kan fortelle litt om min erfaring. Du skriver at hunden er på vakt fra dere går ut døra, og beskriver en hund som tilbringer store deler av livet i helspenn. Dette høres veldig ut som min hund, som hadde tilsvarende angstproblematikk. Jeg har lang erfaring med hunder, og prøvde lenge på egenhånd, fikk etterhvert hjelp/vurdering av en adferdstrener, og endte opp med å avlive hunden. I etterkant ser jeg at dette var helt riktig, en hund som aldri slapper av lever ikke et godt liv. Det er heller ikke riktig at en hel familie skal bruke hele døgnet på å tilrettelegge livet sitt, aldri dra på besøk, ikke motta besøk, gå turer på tidspunkt man ikke møter andre osv. Og selv om en slik hund kanskje kunne fungert i en skjermet tilværelse hos noen som bor langt fra folk, så er det ikke slik at sånne hjem står i kø for å overta problemhunder, og for en hund som er redd folk er det også svært traumatisk å miste det eneste holdepunktet den har. De aller fleste hundehjem har et liv hvor hunden blir utsatt for normale utfordringer som andre hunder, fremmede folk osv, og siden samfunnet er lagt opp sånn er det også en forutsetning at en hund takler dette. Ofte er det mest fair å gi hunden en siste reise hos dyrlegen, sammen med de eneste folka den er trygg på. Men få innspill fra noen profesjonelle først, ikke la svarene i denne tråden være avgjørende. Jeg fikk støtte både fra en adferdsterapaut, og fra dyrlegen, og det gjorde avgjørelsen lettere, både der og da, og i ettertid.

Overse alle disse kommentarene om å "drepe hunden", både du og jeg vet at dette ikke er noe man vurderer med lett hjerte, etter å ha jobbet så lenge med en hund. Når folk på død og liv skal beholde klare avlivningskandidater er det ofte egoistiske årsaker bak, man er glad i hunden, man har problemer med å gi opp og "feile" osv. Og det flere burde forstå er at døde hunder lider ikke. Kritikk på at "når man først har påtatt seg ansvaret" er også på jordet, dersom det var slik ville ingen ta risikoen med å motta en omplasseringshund, og dersom det var slik ville alle disse hundene blitt avlivet med en gang. Det må være lov å prøve, og evt finne ut at det ikke lar seg gjøre, uansett hva grunnen måtte være. Når det gjelder medisinering av angstlidelser vil de fleste ansvarlige dyrleger/adferdsterapauter være tilbakeholdne med dette, da dette ofte bare demper symptomene og utageringen av frykten, mens hunden fortsatt har det like vondt inni seg. 

Og en redd hund er en potensielt farlig hund. Alle hunder kan pushes til et punkt hvor de vil forsvare seg, men for en redd hund er veien mye kortere dit enn for en trygg hund. Du har også erfaringen at hunden din ikke biter når den er med deg, men du vet ikke hvordan den vil reagere med en ny eier, når den har mistet sitt eneste faste holdepunkt. 

Når det gjelder oppdrett vs shelter-hunder i andre land er også flere på jordet her. Sannheten er at mange av disse shelter/rescue-organisasjonene er valpefabrikker, hvor man produserer blandinger med utseende som er tiltalende for rike skandinaver. Det er mye penger i dette, og ved å gå på limpinnen er man med på å støtte uetisk avl under dårlige vilkår. Legg merke til at de fleste slike hunder følger en av flere "maler" for hva som er ønsket her hjemme. Det er mye småhund-blandinger, disse er jo også populære her på finn, så har du en kategori med litt tøffe muskelhunder/skarpe raser, og så har du en del generisk "artige" hunder, som ser litt rare ut, sånn at man føler at man virkelig har reddet den stygge lille andungen. 

Angående det å få seg ny hund synes jeg ikke du er diskvalifisert for all fremtid, selv om du må gi opp denne hunden. Noen hunder har så sterke problemer, enten fordi det er medfødt (dette skjer oftere enn vi tror, fordi det er mye lettere for oppdrettere å gi skylda til eier) eller fordi hunden er så traumatisert at selv ikke all trening i verden kan fikse det. Men med tanke på din egen angstlidelse bør du gi det lang tid. Du bør komme deg helt på beina igjen, og leve et liv med skuldrene senket en stund, før du tenker på dette. Og du og samboeren din må bli enige om en felles plattform for oppdragelse/aktiviteter, ellers kan dere faktisk ikke ha hund sammen.

Og når det gjelder SBT må jeg bare si at det er en stor risko for å kjøpe seg et nytt problem. Rasen lider under at den har blitt så innmari populær, det er mye useriøs avl, mange hunder med dårlig gemytt, sykdommer som allergi og demodex, HD-problemer og avl på uregistrerte hunder, som i verste fall fører til avliving pga rasen ligner på noen av de forbudte hunderasene her i landet. 

Anonymkode: 2e107...4ff

BS alt du sier om shelters!  Resten av rælet ditt gidder jeg ikke en gang å svare på. I de landene jeg har vært involvert i Shelters er dette hunder MENNESKER har torturert,  mishandlet eller som mange her på tråden bare blitt drittlei så de lemper av hunden utenfor shelters og håper på at den bare blir drept. For det passer ikke lenger /den er blitt gammel eller se er lei av å torturere den selv.! Shelters KASTRERE HUNDER !! Det er noe av det viktigste de gjør!  Og ja, jeg finner det foraktelig av nordmenn å kjøpe innalvs,  genetiske ofte deformerte hunder av oppdrettere når de finnes  millioner av hunder som desperat trenger å bli adoptert. Btw,  lei av bortskjemte her som tror de vet noe om å behandle trøblete hunder.my a!

Anonymkode: 9cf01...136

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

BS alt du sier om shelters!  Resten av rælet ditt gidder jeg ikke en gang å svare på. I de landene jeg har vært involvert i Shelters er dette hunder MENNESKER har torturert,  mishandlet eller som mange her på tråden bare blitt drittlei så de lemper av hunden utenfor shelters og håper på at den bare blir drept. For det passer ikke lenger /den er blitt gammel eller se er lei av å torturere den selv.! Shelters KASTRERE HUNDER !! Det er noe av det viktigste de gjør!  Og ja, jeg finner det foraktelig av nordmenn å kjøpe innalvs,  genetiske ofte deformerte hunder av oppdrettere når de finnes  millioner av hunder som desperat trenger å bli adoptert. Btw,  lei av bortskjemte her som tror de vet noe om å behandle trøblete hunder.my a!

Anonymkode: 9cf01...136

Jeg er ikke den du svarer, men har irritert meg over de unyanserte, fordømmende og ureflekterte i innleggene dine, der du går rett i strupen på alt og alle. Er det noen som lirer av seg ræl her, så er det deg. Det er ikke nødvendigvis det mest humane å avlive en sterkt plaget hund, enten plagene skyldes psyken eller den fysiske helsen, ikke alt kan gjøres noe med. Det er sånne egoister som deg, som tror at det alltid er det beste å bli holdt i live, som skaper unødvendig lidelse for dyr.

I tillegg spyr du ut eder og galle mot alle som har en annen mening enn deg - og som i motsetning til deg - faktisk reflekterer litt over sine meninger. Det er også latterlig at du hele tiden drar inn etnisitet, at alle nordmenn er noen egoistiske, bortskjemte jævler. Snakk om å generalisere. En grunn til at det er så mange shelters i utlandet, er jo at de der bare slipper ut hundene i gata, de tar seg ikke av dem, de lar dem formere seg uhemmet. Det er jo ikke nordmenn sin feil at mange i andre land driter i dyrevelferd og ikke tar vare på dyra sine. En annen ting er at man ved å importere hunder fra det store utland, også importerer sykdommer og parasitter. Men det driter vel du i, for egentlig bryr du deg nok ikke om hundene, du er bare ute etter å fordømme andre fordi du sliter sånn selv,

Anonymkode: 8cbb4...194

[AnonymBruker]

...det er ikke alltid det minst humane å avlive, skulle det stått i forrige onnlegg.

 

av og til er døden det mest humane.

Anonymkode: 8cbb4...194

[Gjest Blomsterert]

Den Friday, February 19, 2016 at 16.04, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg og samboer har en forjævlig situasjon nå...

vi adopterte vår første hund fra et shelter i Spania ( han er oppvokst med hunder og overbeviste meg om at det gikk fint). 5mnd og bodd hos oss i 1år i mai. Det har gått jævlig fint egentlig, men vært et hel... arbeid. Vi fikk ikke beskjed om negativ atferd på denne valpen, men det var det i bøtter og spann. Fellesnevner: utrygghet. Det gjelder i ALLE situasjoner. Så da vi fikk hu ble det mer et sjokk, men vi hadde tatt hu inn og bestemte oss for å godta det. Vi har trent vekk alt negativt utenom mennesker, her er også fellesnevneren dominerende. Hun sliter så voldsomt meg å være i samme rom at hun blir hysterisk (aldri utøvd aggresjon mot folk, hun får bare panikk). Før kunne hun ikke passere folk ute engang, men det kan hun nå. Vi har altså jobba og blødd med denne jenta, men kan ikke ta henne med oss noe sted eller få besøk særlig mye. Mer jævlig sjeldent, så livet vårt blir veldig begrensa. Et stort problem er at det er JEG som har stått for å finne treningsmetoder og introdusere dem for samboer, han har sagt '' ja, la oss prøve'', men det skjer bare halvveis. Vi er ikke sammenkjørte i treningen, så vi har kommet til et punkt hvor vi har stoppa opp. Atferdsterapi er next.  
Det store problemet beskrevet over har laget et hovedproblem - jeg har utviklet angst, SPESIELT i samhandling med huden (''påvist''av lege + psykolog). Det blir så mye ansvar lagt på meg at jeg velter over (ja, angsten er under behandling). Tingen er at dette byr på seriøse utfordringer. Høstens planer er:

- jeg skal studere ( MÅ bestå, hvis ikke mister jeg ALL rett til støtte , og da får jeg nærmest ikke studert igjen..)

- Vi må flytte til storbyen pga studiene

- Hvordan klarer hunden seg der?

- Får ikke hunden landa, blir det å ramme studiene mine voldsomt pga angsten. Noe jeg egentlig ikke tørr å risikere.

Så er spørsmålet; Trenger jeg å studere? Jeg har først nå funnet motivasjonen, og den vil jeg gripe da jeg har jobbet i ett år. Noe samboer også mener jeg bør. Tingen er at om ikke hunden vår lander, vil mest sannsynlig ikke jeg lande. Lander ikke jeg, vil ikke hunden lande. Så NOEN må greie å lande for at dette hundeholde skal fungere. I hvert fall for meg. Jeg vil aldri be samboer om å kvitte seg med hunden, men for min egen helse skjønner jeg at jeg har nådd et punkt om vi ikke får til samarbeid og framgang. Derav har jeg også sagt fra meg ansvaret om å trene frøkna nå, fordi jeg ikke klarer det. Men kjærlighet, økonomisk, helsemessig og annet støtter jeg jo selvsagt opp. 

Jeg er utrolig glad i dyr, og spesielt blitt i hund. Så om han (vet det høres jævlig fælt ut) til syvende og sist havner på omplassering, er jeg veldig for en annen hund på et eller annet punkt. En som ikke har så vanvittig mye bagasje, men som er enklere å håndtere ( fra oppdretter i Norge). Ettersom vi separat har potensialet og er veldig flinke, er det egentlig ikke noe problem. Men med en hund med så mye bagasje som denne, blir det veldig begrensa for oss. Vi har som sagt gjort JÆVLIG mye jobb som har gått igjennom, men ikke alt har fungert knirkefritt. Kanskje det er useriøst å få en ny om vi ikke lander med frøkna vår, og får framgang? Samboer sier at fallhøyden for å mislykkes er stor. Separat (om vi ikke bodde sammen) ville det ikke vært et problem, men oss i mellom når det kommer til samarbeid om hund virker det så ''dømt'' nå i hans hode. Det skjønner jeg fult og holdent, men jeg tror ikke jeg vil være uten hund i det lange løp heller...

Litt merkelig forklaring på det, men.. : 
En hund med høydeskrekk har som mål å hoppe 12m. Den klarer i starten 5 m, så 7m og 10m. Så prøver vi oss på 12m, og hunden mislykkes. VI har mislyktes. 
En annen hund UTEN skrekken har som mål å hoppe 7m. Den klarer det i utgangspunktet problemfritt. Men fordi vi ikke klarte 12m med den andre, tørr ikke samboer å la den andre hunden hoppe i det hele tatt fordi sjansen for å mislykkes ER der.

jævlig dårlig eksempel, men det er slik (poengvis) situasjonen blir sett på. Er jeg jævlig fæl som vil prøve igjen? Jeg vil gjerne ha en hund til, uavhengig om nåværende omplasseres. Men om vi skal ha en hund til, uavhengig når og omstendigheter, MÅ jeg selvsagt ha ''landa''. Såpass skjønner jeg jo selv. Samboer har også sagt at hvis jeg etterhvert føler for å få en hund, og er klar, blir jeg ene og alene om den. Han kan bo med den, men vil ikke ha ansvar. 

Hva tenker dere om dette? er jeg helt ulogisk på et punkt her?  Vil også si at jeg allerede sliter jævlig mye her, og ber dere tenke over hvordan å ordlegge seg i kommentarfeltet. Ber om veiledning/råd, så dere må gjerne være kritiske, bare ikke ''fæle''.   Samvittigheten min sliter alt...

Anonymkode: 1337d...086

Du skal ikke måtte slite så mye med en hund altså. Jeg syns veldig synd på deg,for jeg skjønner. Har hatt flere omplasseringshunder selv,og en ble avlivet. Det var bare ikke håp. Vondt som pokker,men var eneste løsningen. Jeg slet så hardt med denne hunden,og vil vel si jeg er god på hunder. De andre har jo blitt fine,og fått gode hjem. 

Tror du må vurdere avlivning her,beklager! Og ja,du kan skaffe deg ny hund! Du virker absolutt til å være i stand til det!

Denne hunden har gitt deg psykiske problemer og sånn skal det ikke være! Om du får den omplassert,så skal det noe til for at de vil klare den. Hun har det jo ikke bra. Uff,det er trist. Men vi må også være realistiske.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke den du svarer, men har irritert meg over de unyanserte, fordømmende og ureflekterte i innleggene dine, der du går rett i strupen på alt og alle. Er det noen som lirer av seg ræl her, så er det deg. Det er ikke nødvendigvis det mest humane å avlive en sterkt plaget hund, enten plagene skyldes psyken eller den fysiske helsen, ikke alt kan gjøres noe med. Det er sånne egoister som deg, som tror at det alltid er det beste å bli holdt i live, som skaper unødvendig lidelse for dyr.

I tillegg spyr du ut eder og galle mot alle som har en annen mening enn deg - og som i motsetning til deg - faktisk reflekterer litt over sine meninger. Det er også latterlig at du hele tiden drar inn etnisitet, at alle nordmenn er noen egoistiske, bortskjemte jævler. Snakk om å generalisere. En grunn til at det er så mange shelters i utlandet, er jo at de der bare slipper ut hundene i gata, de tar seg ikke av dem, de lar dem formere seg uhemmet. Det er jo ikke nordmenn sin feil at mange i andre land driter i dyrevelferd og ikke tar vare på dyra sine. En annen ting er at man ved å importere hunder fra det store utland, også importerer sykdommer og parasitter. Men det driter vel du i, for egentlig bryr du deg nok ikke om hundene, du er bare ute etter å fordømme andre fordi du sliter sånn selv,

Anonymkode: 8cbb4...194

Jeg setter hunder, dyrs verdighet og rett til å leve i harmoni og kjærlighet foran ego folks behov så absolutt.  Det er hva jeg mener med at nordmenn er bortskjemte!  Alltid velge minste motstands vei, minimal kapasitet til å håndtere motstand eller kaos. Så klart det bare er å rope ut- DREP da. Er ikke noe som tilsier at denne hunden ikke fortjener å leve. Det skjærer meg i hjertet når  folk (generelt)tar imot hunder med fæl fortid og så får de ikke en gang lov til å nyte denne sjansen fordi "det passer ikke, ble for mye" osv for eier.  I denne saken- ingen grunn til å drepe hunden, jeg ser heller en TS som er psykisk redusert og et dysfunksjonelt parforhold der typen MÅ brette opp ermene!. Ja takk og pris er det ikke gatehunder i Norge!  Men det er folk som ikke behandler hundene godt. Og det er feil å betale eks 15000 for innalvs hund fra oppdretter som fremelsker genetiske feil når der er himla mange hunder som desperat trenger et hjem!  Angående de som adoptere fra utlandet - takk og pris for  godhjertede mennesker  ! Løgn at stor risiko for grufulle sykdommer.  Det er gode rutiner for vaksinering før de aller nådigest får lov å gjøre entree i Norge.  Jo, det er håp for de aller aller fleste hunder om de kommer i et hjem med nok mentale ressurser og håp. Jeg har sett de mest mishandlede hunder man kan tenke seg, jeg makter ikke en gang skrive det her.  Og når de klarer det er det kun en walk in the park å jobbe litt ekstra med en hund. Men tålmodighet og kjærlighet i store monn må til. Jeg har troen på TS.

Anonymkode: 9cf01...136

[Gjest Blondie65]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg setter hunder, dyrs verdighet og rett til å leve i harmoni og kjærlighet foran ego folks behov så absolutt.  Det er hva jeg mener med at nordmenn er bortskjemte!  Alltid velge minste motstands vei, minimal kapasitet til å håndtere motstand eller kaos. Så klart det bare er å rope ut- DREP da. Er ikke noe som tilsier at denne hunden ikke fortjener å leve. Det skjærer meg i hjertet når  folk (generelt)tar imot hunder med fæl fortid og så får de ikke en gang lov til å nyte denne sjansen fordi "det passer ikke, ble for mye" osv for eier.  I denne saken- ingen grunn til å drepe hunden, jeg ser heller en TS som er psykisk redusert og et dysfunksjonelt parforhold der typen MÅ brette opp ermene!. Ja takk og pris er det ikke gatehunder i Norge!  Men det er folk som ikke behandler hundene godt. Og det er feil å betale eks 15000 for innalvs hund fra oppdretter som fremelsker genetiske feil når der er himla mange hunder som desperat trenger et hjem!  Angående de som adoptere fra utlandet - takk og pris for  godhjertede mennesker  ! Løgn at stor risiko for grufulle sykdommer.  Det er gode rutiner for vaksinering før de aller nådigest får lov å gjøre entree i Norge.  Jo, det er håp for de aller aller fleste hunder om de kommer i et hjem med nok mentale ressurser og håp. Jeg har sett de mest mishandlede hunder man kan tenke seg, jeg makter ikke en gang skrive det her.  Og når de klarer det er det kun en walk in the park å jobbe litt ekstra med en hund. Men tålmodighet og kjærlighet i store monn må til. Jeg har troen på TS.

Anonymkode: 9cf01...136

Det er ingen i denne tråden som tar lett på å drepe hunder. 

Den eneste i hele tråden som ser lettvint på noe som helst er deg med dine grove generaliseringer og en påstand om at den eneste hundeeksperten og hundeelskeren i verden er deg.

Du må virkelig ta til deg at det finnes flere nyanser i verden enn svart og hvitt og det betyr faktisk at tilfeller du ikke har sett med egne øyne kan være helt anderledes enn de grove generaliseringene du fremfører.

Det er en del av det å være en ansvarlig hundeeier å bestemme om når en hund skal få slippe å lide lenger. Derfor avliver man eldre hunder som er full i smerter og av samme grunn avliver man hunder som dessverre har det vondt psykisk der omplassering eller fortsatt liv i psykisk smerte er uverdig. Det samme gjør man med hunder som ikke lar seg vende av med biting o.l. Det er siste utvei og mye skal være prøvd først, men du skal ikke dømme andre fordi de gjør andre valg enn deg.