ny hund etter evt omplassering?

[*Helen*]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Høres så sykt dramatisk ut 😖... Samboer kom innpå tema medisiner. Leste litt om antidepressiva o.l. , og slik jeg forstod var det medisinering inkl terapi. Altså samhandling mellom veterinær og proff atferdstrener. Lar det gå i ett år +, om hunden da blir bedre og takler menneskefrykten (som blir vårt mål), er det toppers. Men så har man de tilfeller det ikke fungerer (hunden bedres ikke, klarer ikke liv uten medisin eller blir verre fordi den ikke "takler" folk uten medisin).  Dette er jo i mitt hode dramatisk tiltak, krever mye av oss og hunden, men det kan jo være verdt et forsøk? Og ja.. Det er jo avhengig av at vi klarer samarbeid. Så det må / ble jo være på plass... 

Ts

Anonymkode: 1337d...086

Jeg synes medisinering og antidepressiva til hund er drøyt. Redsler er ekstrem arvelig, og om dere greier å gjøre henne litt bedre så vil hun aldri bli helt bra, det har med hennes genetiske pakke å gjøre. Det må dere bare innse nå slik at forventningene ikke settes for høyt. 

Hvor langt dere er villig til å strekke dere for å gi det et forsøk er så klart opp til dere, men jeg hadde ikke orket et hundehold hvor det konstant måtte tas hensyn til en redd hund og tilrettelegge hverdagen etter det. Hunden har det nok ikke så veldig trivelig inni hodet sitt heller når frykten tar tak.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke noe godt å gå og være redd. Det har du kanskje kjent på selv mtp angsten?! Jeg tenker at dere har gjort det dere kan for henne, ut i fra det du har skrevet.

Dere blir jo sosialt hemmet pga hunden. Slik skal det jo ikke være. Jeg tror ikke at angsten din på sikt vil bli noe særlig bedre hvis det ikke skjer en drastisk endring her. Hunden plukker nok i tillegg opp angsten din, og ting blir jo ikke noe bedre av det - tvert i mot.

Hva sier veterinær og adferdsterapeuter? Har de kommet med noen anbefaling?

Det kan jo være en mulighet for at hun ville få et bedre liv ''ute på landet'' sammen med noen som har erfaring med nervøse hunder. Dette er jo ikke en hund som bør omplasseres videre til hvem som helst, og hvis dere ikke finner den riktige vil nok avlivning være mest humant. Jeg skjønner at avlivning høres kaldt og inhumant ut, men noen ganger er faktisk det den beste løsningen.

Og nei, hun biter ikke og glefser ikke nå, men en hund som stadig sender ut signaler på at den er ukomfortabel vil ofte bite til slutt.

Anonymkode: 3192d...b68

Vi har foreløbig bare tittet på tilbudene om atferdsterapi her, men skal til veterinær i nærmeste framtid (starten mars), så skal ta en skikkelig samtale da. 

Du har nok mye rett i at hun plukker opp fra meg,  derav har jeg  også tatt litt avstand fra henne når det kommer til treningen. For jeg skjønner at hun blir ekstra stresset av meg, selvom jeg kanskje hjelper henne bedre i enkelte situasjoner enn samboer. Helhetlig er han et bedre alternativ for henne nå.

Om noen har bedre kompetanse der ute, og vil hjelpe henne er jo det bra. Dersom vi ender der. Og som du sier : det er ikke en hund som bør omplasseres til hvem som helst. 

Liker virkelig ikke tanken på at hun kan begynne å bite. Har så vanskelig for å se det for meg... Hun er så godhjerta på mange måter 😞

Anonymkode: 1337d...086

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har foreløbig bare tittet på tilbudene om atferdsterapi her, men skal til veterinær i nærmeste framtid (starten mars), så skal ta en skikkelig samtale da. 

Du har nok mye rett i at hun plukker opp fra meg,  derav har jeg  også tatt litt avstand fra henne når det kommer til treningen. For jeg skjønner at hun blir ekstra stresset av meg, selvom jeg kanskje hjelper henne bedre i enkelte situasjoner enn samboer. Helhetlig er han et bedre alternativ for henne nå.

Om noen har bedre kompetanse der ute, og vil hjelpe henne er jo det bra. Dersom vi ender der. Og som du sier : det er ikke en hund som bør omplasseres til hvem som helst. 

Liker virkelig ikke tanken på at hun kan begynne å bite. Har så vanskelig for å se det for meg... Hun er så godhjerta på mange måter 😞

Anonymkode: 1337d...086

Det er aldri noe lett valg å ta, uansett om dere ender opp på omplassering eller avlivning. Men dere må ikke klandre dere selv i allefall, noen ganger finnes det ingen annen utvei. Det viktigste er å gjøre det som er best for alle parter, uavhengig av utfallet. Det virker ikke som dere har det bra sånn som situasjonen er per dags dato og en endring må til.

Det er også noe med rette hunden til rette eieren og vice versa. Noen ganger stemmer rett og slett ikke kjemien.

Det er mange godhjerta, tvers igjennom snille hunder som har bitt. Man må ikke glemme at dette er dyr som handler utifra innstinkter. Jeg sier ikke at hun kommer til å bite, men sannsynligheten er jo der. Igjen; den sannsynligheten er der for alle hunder, men dette er jo i tillegg en stresset/nervøs hund.

Ønsker dere uansett lykke til

Anonymkode: 3192d...b68

[AnonymBruker]

3 timer siden, *Helen* skrev:

Jeg hadde latt denne hunden slippe. For det første for deres egen del. Det skal ikke være sånn at man ikke kan dra bort eller få besøk pga hunden. For det andre for hunden sin del. En hund som er så skeptisk til folk har det ikke helt godt med seg selv. Det skal være positivt å ha hund, både for dere og hunden. 

FY F!!!Det er da ingen grunn til å drepe denne hunden!   Det gjør meg jækli opprørt å lese fra forkastelig folk som sier" la den slippe :! Kjæresten til TS får step up, og hunden beskrives som glad og god  UNNTATT angst for andere.  DET kan rettes på og man kan da I helvete ikke bare ta knekken på en hund fordi man  er sliten selv! Jeg har ingen sympati med oppdrettere som "lager " genetiske  sykdommer ofte under råtne forhold!  Tar en rescue hund any day! Millioner på millioner av hunder trenger kjærlighet og gode eiere så ADOPTER om man vurderer hund! Og de som sier " drep hunden " ønsker jeg at drar et vist sted!. TS, dette MÅ dere klare! Ingen vei tilbake.

Anonymkode: 9cf01...136

[AnonymBruker]

Det er f meg bare I Norge man dreper hunder fordi " det er slitsomt " eller ulykke skjer og hund mister et ben el!  Gidder man ikke eller mangler hjerterom- IKKE SKAFF DERE DYR!  Ts, har troen på at dette fikser du og samboer! 

Anonymkode: 9cf01...136

[AnonymBruker]

Kjære trådstarter.

Først og fremst så bør du stoppe med å bruke stygge ord i teksten hele tiden (jævlig), vi har faktisk skjønt problemet her...

Jeg har hatt hund i 25 år nå, og har en stor formening om at ganske mange hunder rundt forbi i landet vårt burde komme i kategorien avliving.

Når man har prøvd så mye man kan for hunden sin med opplæring som dere har gjort, så blir det bedre å avlive hunden. Dette er en hund som tydelig har hatt dårlig barndom, og som ikke klarer å få stoppet angsten sin videre på dette nivået. En hund har ikke alltid godt av å bli omplassert med så store problemer. Heller ikke bra for nye eiere, som sjelden har riktig kompetanse. En redd og nervøs hund er den største fare for at biting kan oppstå en eller annen gang. Ikke la det gå så langt. Denne hunden har fått en kjempesjanse, men for akkurat denne så hjalp det ikke. Dere har vært flinke alikevel!

Ta din utdannelse, få deg en god jobb, og få livet deres på den beste veien...når noen år har gått, så vil dere nok begge få lyst på hund igjen, et hundehold er lystbetont og fullt av glede tross oppdragelse underveis. Friske hunder gir oss gode opplevelser, ha troen på dette! Uansett rase dere velger da, så vil en god kennel gi hjelp og oppfølging underveis, og disse hundene vil vi ha i omgivelsene våre. Slik at alle voksne og barn rundt oss kan føle trygghet og glede med hunden de også.

Masse lykke til videre ! 

Anonymkode: 29660...e24

[*Helen*]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

FY F!!!Det er da ingen grunn til å drepe denne hunden!   Det gjør meg jækli opprørt å lese fra forkastelig folk som sier" la den slippe :! Kjæresten til TS får step up, og hunden beskrives som glad og god  UNNTATT angst for andere.  DET kan rettes på og man kan da I helvete ikke bare ta knekken på en hund fordi man  er sliten selv! Jeg har ingen sympati med oppdrettere som "lager " genetiske  sykdommer ofte under råtne forhold!  Tar en rescue hund any day! Millioner på millioner av hunder trenger kjærlighet og gode eiere så ADOPTER om man vurderer hund! Og de som sier " drep hunden " ønsker jeg at drar et vist sted!. TS, dette MÅ dere klare! Ingen vei tilbake.

Anonymkode: 9cf01...136

Saklig og pent innlegg, sånt blir det gode diskusjoner av...

Hvor tror du mange av gatehundene blir laget hen? Om de ikke har bodd på gata hele livet så kommer mange fra "oppdrettere" som ikke blir kvitt de og setter de ut. Andre kan komme fra puppy-mills. Tror du de tar hensyn til arvelige sykdommer og mental helse hos avlsdyra sine? Men hey, bare å fortsette å hente inn slike hunder og støtt mishandling og masseproduksjon. Vi har vel ikke nok av de som trenger nye hjem på finn.no fra før?

Som sagt; redsler er ekstremt arvelig hos hund, og det er ingen lett ting å få orden på. Det er en grunn for at bruksoppdrettere ikke avler på skuddredde (hunder med dårlig avreagering) hunder. Dette er det forsket på, harde fakta. 

Hunder som har angst for mennesker har det ikke godt i de situasjonene de er redde, noe det vil bli mange av. 

[AnonymBruker]

Jeg synes alltid det er "artig" å lese i spnne tråder hvordan folk gjerne anbefaler å drepe hunden, men å prøve anti depressiva...nei det er vist heeeeelt utelukket. Jeg synes det sier litt om folk vanvittige holdning til dyrs egenverdi og til verdien av deres liv.

Clomicalm (antidepressiva er et supert hjelpemiddel i tillegg til trening). Og det er mye bedre at en hund lever lykkelig på sånne piller enn å måtte drepes! Ærlig talt! Jeg har selv brukt disse pillene på min hund et halvt år sammen med mye trening og har veldig god erfaring!

Jeg er et hubdemenneske, har flere hunderselv og er aktiv i hundeklubb. Hele helgen har jeg tilbrakt på hubdetrening.  Jeg ser ofte mange hunder med issues, det er like vanlig som mennesker med issues. 

Selv har jeg en hund med svært svak psyke. Hun blir fort redd, har sepereasjonsangst og krever en del tilrettelegging.  Men med tilrettelegging og masse trening så er dette hunden topp oppegående. Og hun har et flott liv!

Jeg retter livet mitt etter denne hunden og hun styrer livet vårt på mange måter... Men for meg er hunden et familiemedlem, hun er vårt barn! Selvfølgelig skal vi da tilpasse livet etter et familiemedlem.  En hund bør ikke være en ting som man bare kvitter seg med om den ikke er helt som dere drømte om! Det var dere som valgte å skaffe dere hunden, ikke omvendt!

Såmitt tips: ta kontakt med en GOD adferdsterapaut... Og snakk med veterinæren om bruk av clomicalm! 

Avlivning er alltid siste mulig utvei på hunder som virkelig lider

 

Anonymkode: a7b30...a45

[Ruccula]

19 timer siden, *Helen* skrev:

Jeg synes medisinering og antidepressiva til hund er drøyt. Redsler er ekstrem arvelig, og om dere greier å gjøre henne litt bedre så vil hun aldri bli helt bra, det har med hennes genetiske pakke å gjøre. Det må dere bare innse nå slik at forventningene ikke settes for høyt. 

Hvor langt dere er villig til å strekke dere for å gi det et forsøk er så klart opp til dere, men jeg hadde ikke orket et hundehold hvor det konstant måtte tas hensyn til en redd hund og tilrettelegge hverdagen etter det. Hunden har det nok ikke så veldig trivelig inni hodet sitt heller når frykten tar tak.

Antidepressiva til hund kan være et kjempe godt hjelpemiddel itillegg til god og planlagt trening!

Når vi diskuterer om en hund skal miste livet så bør da alle andre alternativer vært prøvd ut spør du meg! 

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes alltid det er "artig" å lese i spnne tråder hvordan folk gjerne anbefaler å drepe hunden, men å prøve anti depressiva...nei det er vist heeeeelt utelukket. Jeg synes det sier litt om folk vanvittige holdning til dyrs egenverdi og til verdien av deres liv.

Clomicalm (antidepressiva er et supert hjelpemiddel i tillegg til trening). Og det er mye bedre at en hund lever lykkelig på sånne piller enn å måtte drepes! Ærlig talt! Jeg har selv brukt disse pillene på min hund et halvt år sammen med mye trening og har veldig god erfaring!

Jeg er et hubdemenneske, har flere hunderselv og er aktiv i hundeklubb. Hele helgen har jeg tilbrakt på hubdetrening.  Jeg ser ofte mange hunder med issues, det er like vanlig som mennesker med issues. 

Selv har jeg en hund med svært svak psyke. Hun blir fort redd, har sepereasjonsangst og krever en del tilrettelegging.  Men med tilrettelegging og masse trening så er dette hunden topp oppegående. Og hun har et flott liv!

Jeg retter livet mitt etter denne hunden og hun styrer livet vårt på mange måter... Men for meg er hunden et familiemedlem, hun er vårt barn! Selvfølgelig skal vi da tilpasse livet etter et familiemedlem.  En hund bør ikke være en ting som man bare kvitter seg med om den ikke er helt som dere drømte om! Det var dere som valgte å skaffe dere hunden, ikke omvendt!

Såmitt tips: ta kontakt med en GOD adferdsterapaut... Og snakk med veterinæren om bruk av clomicalm! 

Avlivning er alltid siste mulig utvei på hunder som virkelig lider

 

Anonymkode: a7b30...a45

Jeg setter pris på det du skriver poengvis her, og at du deler erfaringer. Men, å antyde (pluss skrive aggressivt - utropstegna) at vi ikke ser hun som fullverdig familiemedlem, og ikke skjønner at det er VI som har valgt henne og ikke omvent..? Det finner jeg meg ikke i, og synes du skal tenke deg litt om når du skriver slik. Det er bare ikke greit. Og ingen god framgangsmåte om du ønsker at vi skal ta deg seriøst. Vi er alt innpå dette med antidepressiva og atferdsterapi som tema, og er enig i det du skriver i den sammenheng, for det blir vi å gjøre. Det er bestemt etter å lest litt om det i noen dager ( å bruke antidepressiva i atferdstreningen/terapi).

Anonymkode: 1337d...086

[Gjest Tekola]

Ryddet for personangrep.

Tekola, admin

[xinnia]

En hund i hundehimmelen lider ikke- men en hund med angst som denne har, og som kanskje endelig har begynt å stole på de hun nå bor hos- plutselig skal måtte forholde seg til ny familie-nytt sted -nye regler- den vil jeg si lider.

Min personlige mening er at det grenser til dyreplageri om dere gjør alvor i å omplassere denne hunden- dere vil ikke ha noen som helst garanti for at hunden ikke blir en evig "vandrer" - altså stadig blir omplassert.. 

Hund skal være til glede og nytte- 

[Tvist]

Dere har jo gjort en god jobb til nå, og slik det høres ut forbedrer hunden seg fortsatt, og den er fortsatt ung. Så lenge det går i riktig retning, er det bare å fortsette treningen, kanskje trenger hunden bare veldig mye tid.

[AnonymBruker]

13 timer siden, *Helen* skrev:

Saklig og pent innlegg, sånt blir det gode diskusjoner av...

Hvor tror du mange av gatehundene blir laget hen? Om de ikke har bodd på gata hele livet så kommer mange fra "oppdrettere" som ikke blir kvitt de og setter de ut. Andre kan komme fra puppy-mills. Tror du de tar hensyn til arvelige sykdommer og mental helse hos avlsdyra sine? Men hey, bare å fortsette å hente inn slike hunder og støtt mishandling og masseproduksjon. Vi har vel ikke nok av de som trenger nye hjem på finn.no fra før?

Som sagt; redsler er ekstremt arvelig hos hund, og det er ingen lett ting å få orden på. Det er en grunn for at bruksoppdrettere ikke avler på skuddredde (hunder med dårlig avreagering) hunder. Dette er det forsket på, harde fakta. 

Hunder som har angst for mennesker har det ikke godt i de situasjonene de er redde, noe det vil bli mange av. 

BS. Du finner ikke mutts på puppy-mills/ klassiske opptettere. Jeg misliker opprettere sterkt.  Harde fakta - hunder har som oftest  angst fordi de har møtt fryktelig mennesker.De fleste kommer fordi det, med tålmodighet og varme.  Hvor uempatisk kan man være? Å avlive en hund , som har litt problemer etter at den endelig etter mishandling, fryktelig liv , sult og f.. skap fått et hjem?  Jeg finner det foraktelig.  Jeg mener da generelt.   Ts hund er absolutt ikke I kategori et vandrende mordvåpen, så nei fullstendig feil av folk å anbefale a drepe den. 

Anonymkode: 9cf01...136

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Tvist skrev:

Dere har jo gjort en god jobb til nå, og slik det høres ut forbedrer hunden seg fortsatt, og den er fortsatt ung. Så lenge det går i riktig retning, er det bare å fortsette treningen, kanskje trenger hunden bare veldig mye tid.

Nettopp! 

Anonymkode: 9cf01...136

[EvaLena]

Den 19.2.2016 at 19.43, AnonymBruker skrev:

Selvsagt, blir omplassering endelig handling må vi være beinharde. Mer enn det. Eventuelle nye eiere skal vite hva de går til, jeg skal vite hvordan de tenker å trene henne, de skal vedlikeholde det vi har arbeida for og vi skal kunne se hvordan hun har det. Det kommer til å bli skikkelig krav, og derav sikkert jævlig vanskelig å omplassere henne i utgangspunktet. Jeg tror ikke frøkna vår har den egenskapen til å bite noen om hun håndteres riktig. Virkelig, da har hu kommet i skikkelig dårlige hender, og det tillater jeg ikke.  Hvorfor tenker du en redd hund er en farlig hund?...

 

Anonymkode: 1337d...086

En redd hund MÅ ikke være farlig, men når den en dag føler seg truet nok, så biter den. Hunder har jo ikke annet å forsvare seg med.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes alltid det er "artig" å lese i spnne tråder hvordan folk gjerne anbefaler å drepe hunden, men å prøve anti depressiva...nei det er vist heeeeelt utelukket. Jeg synes det sier litt om folk vanvittige holdning til dyrs egenverdi og til verdien av deres liv.

Clomicalm (antidepressiva er et supert hjelpemiddel i tillegg til trening). Og det er mye bedre at en hund lever lykkelig på sånne piller enn å måtte drepes! Ærlig talt! Jeg har selv brukt disse pillene på min hund et halvt år sammen med mye trening og har veldig god erfaring!

Jeg er et hubdemenneske, har flere hunderselv og er aktiv i hundeklubb. Hele helgen har jeg tilbrakt på hubdetrening.  Jeg ser ofte mange hunder med issues, det er like vanlig som mennesker med issues. 

Selv har jeg en hund med svært svak psyke. Hun blir fort redd, har sepereasjonsangst og krever en del tilrettelegging.  Men med tilrettelegging og masse trening så er dette hunden topp oppegående. Og hun har et flott liv!

Jeg retter livet mitt etter denne hunden og hun styrer livet vårt på mange måter... Men for meg er hunden et familiemedlem, hun er vårt barn! Selvfølgelig skal vi da tilpasse livet etter et familiemedlem.  En hund bør ikke være en ting som man bare kvitter seg med om den ikke er helt som dere drømte om! Det var dere som valgte å skaffe dere hunden, ikke omvendt!

Såmitt tips: ta kontakt med en GOD adferdsterapaut... Og snakk med veterinæren om bruk av clomicalm! 

Avlivning er alltid siste mulig utvei på hunder som virkelig lider

 

Anonymkode: a7b30...a45

Jeg er fullstendig enig med deg. Jeg krever at folk tar til seg det  ansvaret  det er å skaffe seg en hund!  Og det er håp for de fleste!.  Som frivillig på Rescue,  der det noen ganger kommer inn hunder, feks   pitbulls+++ etc med masse bittskader etter hundekamper og annen tortur som de laveste menneskene av oss alle står for,  og DISSE  hundene  klarer etter tålmodighet og tid forstå de er trygge og kan bli adoptert bort, JA!  Da er det håp for de fleste!  Jeg klarer simpelthen ikke den bortskjemte "plukk og velg " holdningen jeg ser nordmenn har til nesten alt I livet deres.  Er det noen som har penger og fritid til godt dyrehold er det nordmenn!  

Anonymkode: 9cf01...136

[Gjest Blondie65]

Her tre går dere virkelig en gjennomgang av forventninger og krav til hverandre når det gjelder hundehold.

For det første er dere ikke enige i arbeidsmengden/metoden - noe forteller meg at din samboer egentlig har gitt opp. For det andre er hunden i ferd med å bli prioritert bort fordi du nå ønsker å ta en utdannelse. Med en frisk hund uten skavanker ville selvsagt ikke dette vært et problem. Men slik jeg ser det har dere valgt å ta til dere en hund, som siden viser seg å være en større utfordring enn først antatt. Det voksne er å prioritere å løse denne hundens problemer først av alt og la det meste annet komme i annen rekke.

Hvorfor det i det hele tatt er et tema å diskutere en ny hund når dere allerede har en hund som fortsatt trenger og krever mye av dere er helt håpløst hinsides fornuft. Det samme er din samboers fraskrivelse av ansvar både for denne og fremtidig hund. Enten er dere to om hundeholdet, eller så kan dere ikke ha flere hunder. Dere har allerede tatt ansvar for en hund, og diskuterer helt seriøst å skyve ansvaret for en hund som er redd mennesker over på noen andre. Dette går faktisk ikke an.

Det er leit at du har fått angst av dette. Er dette noe som har blusset opp (du hadde fra før, hadde kontroll, men nå er ute av kontroll igjen) eller er det helt nytt med denne angsten? Dette må du få behandling for. Det er faktisk slik at behandling for dette og hunden er viktigere enn utdannelse akkurat nå.

Jeg tror dere mener godt, og vil hunden vel. Jeg tror dere er noe overveldet og skuffet over resultatene dere har fått med hunden. Dette er fullt forståelig. Men ikke la disse sinnstilstandene overskygge det dere faktisk har fått til og ta bort de mulighetene som faktisk finnes. Din samboer må 100 % ombord igjen med hunden og det er denne hunden som skal være fokus nå siden dere har valgt å ta til dere denne hunden. Hvis dere ikke er villige til å fokusere 100 % på denne hunden begge to til dere ser fremgang igjen - noe det kan virke som din samboer prøver å fortelle deg at han ikke vil - da skal dere i hvertfall ikke diskutere hva deres neste hund skal være.

Jeg håper du får hjelp til angsten din og ønsker lykke til med hunden.

[Skywise]

Ærlig talt, enkelte som har svart i denne tråden burde stikke fingern i jorda.
Jeg bryr meg ikke om hvor mye noen trener i hundeklubb, hvor mange hunder de har og hvor mye hundemenneske de er. Jeg er også aktiv i hundeklubb, og joda, mange hunder har problemer, - men en hund som er gjennomgående redd? En hund som eierne må legge om hele livet sitt for å gi et bra liv? Det ser jeg ikke helt vitsen med, verken for bikkja eller eierens del. At noen ignorante mennesker som enda er på pennyklubbnivået når det gjelder hund, synes at det er "drap" å la dyr med problemer slippe, vitner bare om hvor lite erfaring disse menneskene faktisk har med dyr og hund. Alle hunder med problemer kan ikke "fikses", alle problemer er ikke skapt av dårlig miljø (hvor mange har ikke hørt fra folk med omplassert hund som har issues, at den ble mishandlet i forrige hjem? ), - og sånn er det bare. Ikke alle har kapasitet og tid nok til å fikse problemene heller, det er ingen skam å ikke være i stand til å redde en mentalt ræva hund.
Om noen vil være egoistiske å holde liv i et sykt dyr eller et dyr som bruker mye tid på å være redd, - får være deres sak. For min del er ikke døden det verste som kan skje et dyr, den er fredfull og da er alt slutt. Å måtte leve i x-antall år med et begrenset liv på diverse angstdempende remedier derimot heller mot seigpining. Så får vi heller være enige om å være uenige, og ytre meningene våre uten å bruke følelsesladde og negative ord om avliving som "drap".

Det er viktig å huske på at majoriteten av hunder som havner på shelters rundt om i utlandet blir avlivet, både fordi det ikke er nok hjem og fordi de ikke er omplasserbare. Det man ser i media er bare de få lykkelige historiene, - de historiene med shelterhunder som angriper, biter eller har store issues kommer svært sjeldent fram i lyset (så mye hets folk opplever for å ha hunder med problemer så er det ikke så rart at ingen vil stå fram).

Hunder er dyr. De er ikke barn, de er ikke menneskelige familiemedlemmer. De er hunder, et familiemedlem som er et dyr. Jeg er glade i hundene mine, jeg. Alle av dem har hatt sine greier, og jeg har trent og tilrettelagt for dem så langt det lar seg gjøre (bare sånn at ingen tror jeg avliver hunder over en lav sko). Men når det en dag kommer til et punkt hvor hundene ikke kan leve et fullverdig liv lenger så får de vandre videre. Det er en del av å eie dyr å avgjøre når det er på tide å si stopp. Det er ikke bruk og kast, men god dyre-velferd.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Skywise skrev:

Ærlig talt, enkelte som har svart i denne tråden burde stikke fingern i jorda.
Jeg bryr meg ikke om hvor mye noen trener i hundeklubb, hvor mange hunder de har og hvor mye hundemenneske de er. Jeg er også aktiv i hundeklubb, og joda, mange hunder har problemer, - men en hund som er gjennomgående redd? En hund som eierne må legge om hele livet sitt for å gi et bra liv? Det ser jeg ikke helt vitsen med, verken for bikkja eller eierens del. At noen ignorante mennesker som enda er på pennyklubbnivået når det gjelder hund, synes at det er "drap" å la dyr med problemer slippe, vitner bare om hvor lite erfaring disse menneskene faktisk har med dyr og hund. Alle hunder med problemer kan ikke "fikses", alle problemer er ikke skapt av dårlig miljø (hvor mange har ikke hørt fra folk med omplassert hund som har issues, at den ble mishandlet i forrige hjem? ), - og sånn er det bare. Ikke alle har kapasitet og tid nok til å fikse problemene heller, det er ingen skam å ikke være i stand til å redde en mentalt ræva hund.
Om noen vil være egoistiske å holde liv i et sykt dyr eller et dyr som bruker mye tid på å være redd, - får være deres sak. For min del er ikke døden det verste som kan skje et dyr, den er fredfull og da er alt slutt. Å måtte leve i x-antall år med et begrenset liv på diverse angstdempende remedier derimot heller mot seigpining. Så får vi heller være enige om å være uenige, og ytre meningene våre uten å bruke følelsesladde og negative ord om avliving som "drap".

Det er viktig å huske på at majoriteten av hunder som havner på shelters rundt om i utlandet blir avlivet, både fordi det ikke er nok hjem og fordi de ikke er omplasserbare. Det man ser i media er bare de få lykkelige historiene, - de historiene med shelterhunder som angriper, biter eller har store issues kommer svært sjeldent fram i lyset (så mye hets folk opplever for å ha hunder med problemer så er det ikke så rart at ingen vil stå fram).

Hunder er dyr. De er ikke barn, de er ikke menneskelige familiemedlemmer. De er hunder, et familiemedlem som er et dyr. Jeg er glade i hundene mine, jeg. Alle av dem har hatt sine greier, og jeg har trent og tilrettelagt for dem så langt det lar seg gjøre (bare sånn at ingen tror jeg avliver hunder over en lav sko). Men når det en dag kommer til et punkt hvor hundene ikke kan leve et fullverdig liv lenger så får de vandre videre. Det er en del av å eie dyr å avgjøre når det er på tide å si stopp. Det er ikke bruk og kast, men god dyre-velferd.

Men dette er jo snakk om en ung hund, som er i utvikling. Hvorfor ikke gi alt man kan og prøve? Hva er ille med angstdempende remedier om der hjelper?

Jeg har to katter som må gå på medisin resten av livet. Ja, medisinen forkorter muligens livet deres, men den gjør livet bedre å leve. Den ene katten er litt som hunden her - trygg og sosial innendørs, men livredd mennesker hun treffer på utenfor hagen. Så hun holder seg mest inne, men har et godt liv.

Med hunder er det ikke like enkelt, men nå har de hunden, så de bør prøve alt de kan. 

At mange dyrevernsorganisasjoner både i Norge og utlandet avliver dyr de mener ikke kan omplasseres er ikke noe nytt dessverre. Men det betyr ikke at det er riktig, det bare er for mange uansvarlige eiere, og får lett å få et dyr. 

Anonymkode: 05b7e...367