Gå til innhold

Mine erfaringer/tanker/grublerier som arbeidssøker


Gjest AnonGangerTo

Anbefalte innlegg

13 minutter siden, cheshirecat skrev:

 

image.jpg

Nok en mobber her inne, lite heldig utvikling.

Til Ts: en mulig løsning er å bare komme seg i jobb, ta hva som helst i påvente av det du ønsker. Den litt "fortvilelse"følelsen går vekk. Ønsker deg all lykke til,heier på deg:)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest cheshirecat
3 minutter siden, Gjesten29 skrev:

Nok en mobber her inne, lite heldig utvikling.

Til Ts: en mulig løsning er å bare komme seg i jobb, ta hva som helst i påvente av det du ønsker. Den litt "fortvilelse"følelsen går vekk. Ønsker deg all lykke til,heier på deg:)

Stiller henne et spørsmål vedrørende det hun skriver, som er et ganske legit spm å stille.. hun svarer "Gå vekk".. Og JEG er mobberen ?!? Aaalrighty then... 😳

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du har PPU i realfag, burde det være grei skuring å få seg jobb. Kanskje ikke drømmejobben innen drømmearbeidsfeltet, men jobb er jobb, og inntekt fra jobb er mye fetere enn fra dagpenger.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonGangerTo
7 minutter siden, Rosalie skrev:

Siden du har PPU i realfag, burde det være grei skuring å få seg jobb. Kanskje ikke drømmejobben innen drømmearbeidsfeltet, men jobb er jobb, og inntekt fra jobb er mye fetere enn fra dagpenger.

Har prøvd! Får ikke det heller. De vil helst ha en med lærerhøyskolen, da slipper de å betale meg mer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonGangerTo
18 minutter siden, Gjesten29 skrev:

Nok en mobber her inne, lite heldig utvikling.

Til Ts: en mulig løsning er å bare komme seg i jobb, ta hva som helst i påvente av det du ønsker. Den litt "fortvilelse"følelsen går vekk. Ønsker deg all lykke til,heier på deg:)

Først blir jeg mobbet, så blir mobberen forbannet på at jeg slår tilbake. 

Det er ikke bare å komme seg i jobb. NAV nekter å søke praksisplass for meg, bemanningsbyrå nekter å presentere meg for kundene sine, får avslag på jobber hvor andre har mer spisskompetanse enn meg og andre yrket får jeg ikke fordi jeg er overkvalifisert. Jeg sitter fast i en synkende gjørme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonGangerTo skrev:

Har prøvd! Får ikke det heller. De vil helst ha en med lærerhøyskolen, da slipper de å betale meg mer. 

Du må jo søke i den videregående skolen. Ikke grunnskolen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest AnonGangerTo
2 minutter siden, Rosalie skrev:

Du må jo søke i den videregående skolen. Ikke grunnskolen.

Samme svar der og i tillegg sier de at de allerede har en kandidat. Dvs utlysningen er et spill for galleri. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest cheshirecat
12 minutter siden, AnonGangerTo skrev:

 Først blir jeg mobbet, så blir mobberen forbannet på at jeg slår tilbake. 

Det er ikke bare å komme seg i jobb. NAV nekter å søke praksisplass for meg, bemanningsbyrå nekter å presentere meg for kundene sine, får avslag på jobber hvor andre har mer spisskompetanse enn meg og andre yrket får jeg ikke fordi jeg er overkvalifisert. Jeg sitter fast i en synkende gjørme. 

Først av alt så er ikke mobberen (meg, skjønner jeg...) - "forbannet".. Ærlig talt er jeg mer forundret over at du føler deg mobbet for at jeg spurte om noe. Ser ikke helt at det var mobbing .. Så er langt fra "forbannet".. (Da skriver jeg som regel med capslock på og banner mye) .. Uansett; beklager viss du tok deg nær. Og jeg skal heller ikke svare eller skrive mer i dine tråder (med mindre du skriver til meg eller jeg blir omtalt/snakket til eller om) Når du åpenlyst føler deg mobbet over det jeg anser som en normal samtale. Jeg kan være kritisk og sarkastisk, noe jeg forventer at tåles på et slikt forum. Man kan ikke forvente at alle her skal sitte å jatte med deg og bare stryke deg med hårene og si "stakkars deg".. men å mobbe har jeg ingen intensjoner om, eller ser noe poeng i.. Så lykke til videre i arbeidslivet, thats all folks! 

Endret av cheshirecat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonGangerTo
3 minutter siden, Nimorna skrev:

Har du forsøkt å skaffe deg praksisplass på egenhånd?

Ja. Ikke behov for meg. Gjorde det samme for 2 år siden, da fikk jeg napp etter å ha forsøkt 50 steder. I dag er det umulig. I tillegg flytter jeg fra Bergen til Stavanger for å bli samboer med kjæresten. Vi er lei avstandsforhold. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det forteller svært mye om de menneskene som ikke har evne til å forstå hvor slitsomt og stressende det er å jobbe 24/7 med å finne en ny og givende jobb.

Jeg undrer meg over hva som foregår inne i hodene deres (om det foregår noe overhodet da). Utgifter kommer, sikkert som banken, noen opplever at enkelte tidligere kolleger plutselig får det for seg at du er fritt vilt som brått er uten dømmekraft (les: tilgjengelig for prostitusjon). Så når tiden da går og ingen søknader gir så mye som ett intervju da kan veien ned i et mørkt hull være svært kort.

Skillet mellom jobb og fritid blir borte, fordi du bruker all tid til på å søke etter en givende jobb og til å holde humøret oppe.

Avstand til familie og gamle venner fører fort til en opplevelse av total isolasjon med en økende økonmisk bekymring hengende over hodet.

Så, til AnonGangerTo: Ta en økonomisk oppgang slik status er i dag. Sett opp et budsjett selv om det er smalt og smått, - se hva det viser deg. Om det med et nødskrik går rundt så vil du sove litt bedre fordi du vet at det går om du er uhyre forsiktig. Om det viser underskudd så må det tas noen sjefsavgjørelser. Man må bytte noe eller kvitte seg med noe slik at balansen gjenopprettes og man får økonomisk sjelefred til å holde konsentrasjon og humør sånn nogenlunde stabil.

Bitterhet og en søken etter å legge skyld på noen eller noe for at man ikke når opp er forståelig, men det bidrar ikke med noe nyttig, det stjeler kun krefter.

Jeg vet jeg har sagt det før, og jeg drister meg til å gjenta det; Tenk tanken om det faktisk kan være mer tilfredsstillende å ha en ny jobb på et annet sted enn i Stavanger. Ja, det ville ikke flytte deg inn i kjærestens hus, men det ville gi deg en ny start selv om det ville bety at dere fremdeles måtte reise for å se hverandre. Jeg er redd for at å bare fokusere på det området i landet hvor ledigheten er høyest av høyt utdannede og kompetente mennesker vil bety at det kan gå lang tid før en løsning ligger på bordet.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, AnonGangerTo skrev:

Først blir jeg mobbet, så blir mobberen forbannet på at jeg slår tilbake. 

Det er ikke bare å komme seg i jobb. NAV nekter å søke praksisplass for meg, bemanningsbyrå nekter å presentere meg for kundene sine, får avslag på jobber hvor andre har mer spisskompetanse enn meg og andre yrket får jeg ikke fordi jeg er overkvalifisert. Jeg sitter fast i en synkende gjørme. 

Høres kjent ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det virker da virkelig ikke som noe sjakktrekk å flytte til Stavanger?
Om du først skal flytte, ville det ikke vært betraktelig mer praktisk å flytte et sted hvor du får jobb?

Uansett, her må du kvinne deg opp. Du har født et menneske, du takler utfordringer. Start med nettverksbygging og legg et realt engasjement i søknadene. Selg deg selv, eller få hjelp fra andre til å gjøre det.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonGangerTo

Til Katten 2.0

Ja, jeg vet det med Stavanger men det er der min kjæreste bor. Hvordan skal jeg klare meg alene med et barn i en fremmed by? Er så lei av å være alenemor. Jeg har ingen familie i Norge, INGEN.  

Har et relativ stort nettverk men det hjelper ikke når det er korrupsjon i systemet og alle bruker kortet, "du mangler spisskompetanse". Jeg får hjelp av en karriereveileder. Han mener det er bortkastet tid og krefter å søke jobber hvor jeg mangler spisskompetanse eller hvor jeg har for lite av den. Nå vil han tvinge meg til å sende åpne søknader til steder hvor jeg kan anvende det jeg er utdannet som. Det betyr at jeg blir tvunget tilbake til den samme type jobb jeg hadde hvor jeg ble utbrent og ikke ønsket å leve lenger. NAV ønsker å ta livet av meg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er lei? Så da velger du bekvemmelighetsløsninger.

Det er ikke som om du har småbarn som krever all din oppmerksomhet og heller ikke kan vise litt forståelse for situasjonen din, så lenge dere har god kommunikasjon.

Det er da en selvfølge at det vil være andre som blir prioritert over deg om de har bedre kompetanse enn deg, og du ikke klarer å selge deg ordentlig inn. Slik jeg ser det har du følgende valg:

Gå tilbake til din tidligere jobb, men med en tilpasset arbeidsdag etter dine behov.

Ta ett år med utdanning for å få bredere nedslagsfelt.

Bygg et bedre fagnettverk, med mennesker som klarer å se hvordan du kan bruke din kompetanse på andre måter.

 

Det virker som du har gravd deg ned i en offerrolle. Slutt med det. Ta ansvar for ditt eget liv og egen arbeidssituasjon.

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest AnonGangerTo
14 minutter siden, Katten.2.0 skrev:

Du er lei? Så da velger du bekvemmelighetsløsninger. Ville ikke du? 

Det er ikke som om du har småbarn som krever all din oppmerksomhet og heller ikke kan vise litt forståelse for situasjonen din, så lenge dere har god kommunikasjon. Har du barn selv? Vet du hvor krevende det er å ha en tenåring?

Det er da en selvfølge at det vil være andre som blir prioritert over deg om de har bedre kompetanse enn deg, og du ikke klarer å selge deg ordentlig inn. Noen har det men ikke alle. De som ikke har det får jobb fordi de kjenner noen, dette kalles favoritisme, dvs korrupsjon. Ta og les artikkelen jeg la link til i denne tråden. Slik jeg ser det har du følgende valg:

Gå tilbake til din tidligere jobb, men med en tilpasset arbeidsdag etter dine behov. Med en sjef som skriker om ikke jeg har jobbet i 13-14 timer om dagen? Nei takk. Dessuten han har funnet seg en slave allerede. 

Ta ett år med utdanning for å få bredere nedslagsfelt. Har ikke penger til det. Hvem skal betale mine regninger? 

Bygg et bedre fagnettverk, med mennesker som klarer å se hvordan du kan bruke din kompetanse på andre måter. Igjen, du oppfordrer meg til korrupsjon. 

 

Det virker som du har gravd deg ned i en offerrolle. Slutt med det. Ta ansvar for ditt eget liv og egen arbeidssituasjon. Min egen arbeidssituasjon avhenger av andre mennesker. Når jeg får nei overalt, er det lett å innta offerrollen. Men du har aldri vært uten jobb i lang tid, så hva vet du om hvordan det er å være arbeidsledig? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet lite om hvordan livet er med tenåringer, men noe sier meg at det er enklere enn med to små barn - noe jeg begynner å få grei forståelse for og erfaring med.

Fikk en skade og en diagnose som gjorde mine åtte års erfaring nytteløs. Lever med konstante smerter, så lenge jeg har nok søvn og riktig trening er de knapt så jeg merker dem, men flere og flere deler av kroppen som blir smertefull. Konklusjonen? Tar 90 studiepoeng dette året, og mest sannsynlig 120 det kommende. Jobber ræva av meg og lever fattig, men kommer til å sitte igjen med en god jobbmulighet.

Det er kun du som kan gjøre noe med situasjonen din. Slutt med offerollen.

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Katten.2.0 skrev:

 

 

Det virker som du har gravd deg ned i en offerrolle. Slutt med det. Ta ansvar for ditt eget liv og egen arbeidssituasjon.

Virker ikke slik for meg.

Endret av O.G.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonGangerTo
1 minutt siden, Katten.2.0 skrev:

Jeg vet lite om hvordan livet er med tenåringer, men noe sier meg at det er enklere enn med to små barn - noe jeg begynner å få grei forståelse for og erfaring med.

Fikk en skade og en diagnose som gjorde mine åtte års erfaring nytteløs. Lever med konstante smerter, så lenge jeg har nok søvn og riktig trening er de knapt så jeg merker dem, men flere og flere deler av kroppen som blir smertefull. Konklusjonen? Tar 90 studiepoeng dette året, og mest sannsynlig 120 det kommende. Jobber ræva av meg og lever fattig, men kommer til å sitte igjen med en god jobbmulighet.

Det er kun du som kan gjøre noe med situasjonen din. Slutt med offerollen.

Du trenger ikke fortelle meg om smerter. Jeg selv har smerter 24/7 etter en alvorlig bilulykke (egentlig burde jeg vært død nå - hvorfor i helvete er jeg ikke det? Da ville jeg ha sluppet dette mareritt med å få jobb), noe som gjør at jeg ikke kan ta vaskejobber eller jobber som krever fysisk arbeid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...