min hverdag,kjenner du deg igjenn?

[Gjest sliten fast anonym bruker]

selvfølgelig blir det greit innimellom.

Er litt (om jeg skal være erlig) så liker jeg ha kontroll og det har jeg ikke om han vasker klær og eller lager mat.

Må vite hva som er vekke og skal føyes på handle listen osv.

tror jeg begynner å se sanheten i øynene jeg er en kontrolererende perfeksjonist.

Det er jeg som bestemmer hva vi spiser til en hver tid og vilke klær som er rene og når allt skal gjøres.....

Så savner jeg å være alene inimellom,dette har begynnt å gå over nå som han jobber litt i helger og eller slutten av uken på kvelds tid.

Savner å bare slippe allt og slappe av men det er noe jeg må lære meg ser det ut som.

[Letti]

Hvis du selv mener du skal begynne med deg selv, så skal du sette deg foran speilet og se på deg selv!

Hva ser du? Er det riktig at det er bare du som må forandre deg?

Selvom din samboer sliter med sitt og du føler at han må få ta det litt rolig fordi han har jobbet mye før, så er det feil. Dere har valgt og bo sammen og da skal dere dele både på oppgaver og gleder.

Han visste om datteren din da han flyttet inn. Og veldig ofte er det er fritt valg og jobbe mye eller lite i dag.

Da jeg traff min mann fikk jeg en liten gutt på fire år også. Selvfølgelig stilte jeg opp. Det skulle da bare mangle.

Min hverdag er også fullpakket, starter kl 05.30. Har tre barn, bikkje og en mann som jobber 70 80 timer i uka, pluss at han er mye borte i forbindelse med jobben.

Nå er klokka snart tolv og sofaen er full av rent tøy som skulle vært brettet, men valgte og sette meg her litt på KG først.

Min arbeidsdag er ikke over selvom gubben kommer hjem klokka fire eller kl 23.

Og selvom han kommer hjem etter en både tung og lang dag, må han trå til med lufting av bikkja, følge gutta opp på trening og evnt lekser, hvis jeg ikke har rukket det. Minstemann skal bades og han skal ha mat, middag skal lages og klær skal vaskes. Hagen skal holdes i orden osv osv.

Kommer han fra nattevakt, er det ikke alltid han får tid til og sove, når han kommer hjem.

Dette er hverdagen vår og vi må begge trå til for at det skal gå rundt.

Hvilken glede har din datter av deg hvis du møter veggen og ikke klarer og stå opp?

Hva hvis du skulle bli påkjørt av en bil eller en buss og havnet på sykehus?

Er det det som skal til for at du skal få hjelp av samboeren din?

Min mann jobber nesten livet av seg og jeg går for tiden hjemme, men her er det ikke snakk om at han skal "slippe" og hjelpe til "fordi at dersom atte".

Her i huset bor vi til tider seks mennesker, og er vi fem som roter, så får fem også hjelpe til og rydde.

Jeg skjønner poenget ditt, men mellom linjene så kan jeg kanskje lese at du har dårlig samvittighet for din samboer. Er det bedre og ha dårlig samvittighet overfor din datter? Du er snart tom for overskudd og dette pga en samboer.

Ok, du velger selv! Men jeg ønsker deg lykke til og jeg håper du finner ut av dette før det er for sent.

Klem :klem2:

[Polly Ester]

selvfølgelig blir det greit innimellom.

Er litt (om jeg skal være erlig) så liker jeg ha kontroll og det har jeg ikke om han vasker klær og eller lager mat.

Må vite hva som er vekke og skal føyes på handle listen osv.

tror jeg begynner å se sanheten i øynene jeg er en kontrolererende perfeksjonist.

Det er jeg som bestemmer hva vi spiser til en hver tid og vilke klær som er rene og når allt skal gjøres.....

Så savner jeg å være alene inimellom,dette har begynnt å gå over nå som han jobber litt i helger og eller slutten av uken på kvelds tid.

Savner å bare slippe allt og slappe av men det er noe jeg må lære meg ser det ut som.

Tror du er som moren min, jeg... Hun også gjorde alt bestandig og slet seg ut. Hun hadde fire unger og ikke en som du har.

Men, du må jo sette grenser for deg selv også. Og hvis samboeren din hjelper til må du la han gjøre det. Det kan virke som du sliter deg ut, men at du gjør det fordi du ikke stoler på at han skal klare det. Og så unnskylder du han fordi han har jobbet for mye før...

Hvis du vil gå og være sliten, så er det din sak. Men hvis du er så sliten så la han gjøre litt han også. Og la han få gjøre det på sin måte.

Si at du nå er sliten - og at dere må dele på ting i huset. Om du ikke vil at han skal ta vare på datteren din, så la han ihvertfalll ha ansvaret for vask og middag og slikt, da...

Hvis ikke så går du bare der og sliter deg ut. Og når du blir voksen (gammel) tenker du tilbake på livet ditt og lurer på hva du slet deg ut for... hva var vitsen...

Og en annen ting... ingen av dere dør om du lar støvsugingen være noen dager...

[Kittykat]

FORLANG og KREV at samboeren din hjelper til.

Det er overhodet ikke noe som hindrer han i å hente og bringe datteren din, handle mat, vaske klær og gjøre annet husarbeid, lage middag m.m.

Og hvorfor kommer han løpende til deg for mat når du kommer hjem? Kan han ikke lage mat selv siden det er det første han spør om? Når man er sulten så lager man seg mat, enten det er brødskiver eller middag.

Han er hjemme og jobber ikke, derfor så synes jeg det er en selvfølge at han tar husarbeidet og diverse annet når han ikke har noe å gjøre på. For det er jo tydelig det.

Dagen din høres utrolig slitsom ut. Still krav til han. Du studerer, han gjør det ikke.

Hvis han klager på at han har så vondt overalt så får han ta seg en tur til legen. Eller så får han slutte å "lyge" bare for å slippe unna ting.

Han bor sammen med dere, og da får han værsågod være med å dra på lasset. Ergo, han kan ta husarbeid, barnehagen, handlingen av matvarer, middag og klesvask. Han er ikke på ferie bare fordi han ikke har jobb for øyeblikket.

Dette hadde jeg faktisk forventet av den som er hjemme hele dagen.

Jeg er hjemmeværende og gjør dermed mesteparten, mens samboeren er på jobb. Vi har 3 barn. Men han slipper ikke unna selv om han jobber. Han må være med uansett.

Jeg sier også dessuten i fra til min samboer når jeg føler at han er for lat.

Jeg sier i fra når jeg er sliten og lei.

Og jeg gir blanke f i ting og når jeg er sliten og lei.

Da lar jeg rotet flyte og så tar jeg meg en frikveld.

Det bør du og gjøre.

[Væren]

Sånt skal det da ikke være!!! :o

Her må det skje to ting:

1: Du må lære deg å overlate kontrollen til samboeren din.

2: Han må helt definitivt bli voksen og ta ansvar. Det er på tide!

Dette hadde jeg ALDRI funnet meg i! :-(

Ingen skal da ha det sånt? Hva hadde du sagt om det var en venninne av deg som fortalte en slik historie? Du hadde reagert med vantro!!!

Ta et oppgjør med ham nå - før det er alt for sent. Det nytter ikke å slite seg ut og begynne å klage etter 10-15 år. Det er ingen som takker deg for at du sliter deg ut, jente! Se å få gjort noe med tingene!

[Gjest :-) anna (ikke pålogga)]

Jeg synes det høres ut som om du har skjemt han skikkelig bort. Og at dere har et visst ansvar for situasjonen begge to.

Det høres ut som om du har stilt opp for ham når han var sliten. Nå må han kunne stille opp for deg også.

Men da må du kunne gi slipp på noen arbeidsoppgaver...

Hva med å la han få ta handlingen og middagsløagingen for eksempel. Da kan du jo skrive handleliste på forhånd... (om du er helkt kontrollfrik )

[BritElin]

Til Goliat: får virkelig ikke mannen din sove etter endt nattevakt fordi han må gjøre husarbeid??? Du høres ut som en utrolig stor egoist som forlanger at din mann som jobber nesten livet av seg, som du selv sier, også skal ha arbeidsoppgaver i hjemmet når du selv går hjemme.

[Gjest Anonymous]

Det her kaller jeg et selvforskyldt helvete. Små sjanser for at den drittsekken av en lat snylter skal forandre seg, men DU kan forandre deg, for din egen skyld, og for barnets skyld. Du kommer til å brenne deg ut hvis du fortsetter på denne måten..

Jeg blir så KVALM av den type menn, helt utrolig patetisk. Send ham til meg, så skal jeg nok få kustus på ham!!

[Nanella]

Ser ut til at du må jobbe med deg selv på den måten at du kan slippe kontrollen litt, selvfølgelig er det slitsomt om du skal holde på sånn her.

Men som mange andre sier her hadde jeg krevd fra min samboer at han skulle gjøre mer enn det han gjør, du kan unnskylde han så mye du vil, men det hjelper ikke. Om han er deprimert, eller sliter med å komme igang med jobb, er dårlig, you name it, er ikke det en unnskyldning for at han ikke skal gjøre noen ting. Kanskje det er det han trenger for å få det bedre da- ha litt ansvar, litt å gjøre.

Du har fått masse svar, råd, tips her. Skal du sitte å forsvare din situasjon skjønner jeg ikke hvorfor du startet tråden. Mange ting som kan/burde endres på for at deres hverdag kan bli bedre.

[nat26]

Hvorfor kan ikke samboeren din levere og hente lillejenta i barnehagen og hjelpe til med husarbeid? Det er utrolig hva noen kvinner finner seg i...

Kunne ikke sagt det bedre

[Kittykat]

Til Goliat: får virkelig ikke mannen din sove etter endt nattevakt fordi han må gjøre husarbeid??? Du høres ut som en utrolig stor egoist som forlanger at din mann som jobber nesten livet av seg' date=' som du selv sier, også skal ha arbeidsoppgaver i hjemmet når du selv går hjemme.[/quote']

Det kan faktisk hende at han må gjøre husarbeid etter at han har sovet og dermed så er det ikke synd i han akkurat.

Mannfolkene kan gjøre litt de og, jobb eller ikke.

[Polly Ester]

Men, det jeg ikke skjønner er hvorfor husarbeidet er så vanvittig viktig? Man dør ikke av at man ikke får støvsuget eller vasket gulvene hver dag? Forefallende på kjøkkenet går jo automatisk, men sånne andre ting...

Er veldig glad for at sambo lager middag selv, sånn at vi bytter på. Hvis vi har handlet inn dagen i forveien lager jeg middag til han kommer hjem, ellers lager vi det sammen når han kommer fra jobben - eller jeg lager mat og han går tur med hunden.

Jeg tar husarbeidet i skippertak og er fornøyd med det. Tar det viktigste først, og det andre tar jeg etterhvert...

[Letti]

Til Goliat: får virkelig ikke mannen din sove etter endt nattevakt fordi han må gjøre husarbeid??? Du høres ut som en utrolig stor egoist som forlanger at din mann som jobber nesten livet av seg, som du selv sier, også skal ha arbeidsoppgaver i hjemmet når du selv går hjemme.

Her har du misforstått meg! Han må gjerne sove, jeg nekter han ikke. Senest i dag tok jeg med meg tre unger og bikkje ut nettopp fordi han skulle få sove etter nattevakt.

Men på hverdagene så er det ikke alltid han får TID. Med tre unger, bikkje og et stort hus med ditto tomt, så krever det sitt. Jeg har fire timer i uka, helt uten unger, bikkje, husarbeid osv osv.

Resten av uka er jeg hundre prosent til stede i et hus fullt av unger og jeg har det meste av alt som skal gjøres for og få hverdagen til og gå rundt.

Nå er jeg gudskjelov gift med en godt voksen mann som vet og ta i et tak uten at vi må krangle om det.

Så kall meg gjerne egoist, men les ordentlig før du kommenterer.

Men her i huset har vi et fellesskap og vi er to som har lagd disse barna, vi var to som bestemte oss for og ha hund. Og nå går ikke jeg hjemme bare fordi jeg er lat og forventer at gubben skal hjelpe meg med alt jeg ikke har giddet og gjort i løpet av dagen.

Itillegg er jeg veldig mye alene, så det er vel bare rett og rimelig at gubben også tar sin tørn når han er hjemme.

[Letti]

Glemte en ting til: jeg forlanger ikke at min mann skal jobbe så mye. Jeg hadde faktisk foretrukket og hatt han hjemme mere.

Men min mann er arbeidsnarkoman etter og ha drevet for seg selv i åtte år.

Og dette er et valg vi har tatt i fellesskap.

Han er en voksen mann som ikke er vant med og sitte på ræ.. og han trives med det..............

Jeg er faktisk redd for at min mann skal jobbe seg ihjel!

[Nabodama]

Hvis du selv mener du skal begynne med deg selv, så skal du sette deg foran speilet og se på deg selv!

Hva ser du? Er det riktig at det er bare du som må forandre deg?  

Selvom din samboer sliter med sitt og du føler at han må få ta det litt rolig fordi han har jobbet mye før, så er det feil. Dere har valgt og bo sammen og da skal dere dele både på oppgaver og gleder.  

Han visste om datteren din da han flyttet inn. Og veldig ofte er det er fritt valg og jobbe mye eller lite i dag.

Da jeg traff min mann fikk jeg en liten gutt på fire år også. Selvfølgelig stilte jeg opp. Det skulle da bare mangle.  

Min hverdag er også fullpakket, starter kl 05.30. Har tre barn, bikkje og en mann som jobber 70 80 timer i uka, pluss at han er mye borte i forbindelse med jobben.

Nå er klokka snart tolv og sofaen er full av rent tøy som skulle vært brettet, men valgte og sette meg her litt på KG først.

Min arbeidsdag er ikke over selvom gubben kommer hjem klokka fire eller kl 23.  

Og selvom han kommer hjem etter en både tung og lang dag, må han trå til med lufting av bikkja, følge gutta opp på trening og  evnt lekser, hvis jeg ikke har rukket det. Minstemann skal bades og han skal ha mat, middag skal lages og klær skal vaskes. Hagen skal holdes i orden osv osv.

Kommer han fra nattevakt, er det ikke alltid han får tid til og sove, når han kommer hjem.

Dette er hverdagen vår og vi må begge trå til for at det skal gå rundt.

Hvilken glede har din datter av deg hvis du møter veggen og ikke klarer og stå opp?  

Hva hvis du skulle bli påkjørt av en bil eller en buss og havnet på sykehus?  

Er det det som skal til for at du skal få hjelp av samboeren din?

Min mann jobber nesten livet av seg og jeg går for tiden hjemme, men her er det ikke snakk om at han skal "slippe" og hjelpe til "fordi at dersom atte".

Her i huset bor vi til tider seks mennesker, og er vi fem som roter, så får fem også hjelpe til og rydde.

Jeg skjønner poenget ditt, men mellom linjene så kan jeg kanskje lese at du har dårlig samvittighet for din samboer. Er det bedre og ha dårlig samvittighet overfor din datter? Du er snart tom for overskudd og dette pga en samboer.

Ok, du velger selv! Men jeg ønsker deg lykke til og jeg håper du finner ut av dette før det er for sent.

Klem :klem2:  

Mannen din jobber omtrent livet av seg, og du går hjemme, og likevel må han bare trå til når han kommer hjem???

Til og med fra nattevakt??

Ærlig talt, du kan være glad du får beholde ham!!!

[Nabodama]

Vel, her svarte jeg før jeg hadde lest de siste fra deg.

Men jeg synes likevel det er drøyt.

Hvorfor skulle han ikke få tid til å sove etter nattevakt, forresten?

Er du klar over hvor sliten man er da? Det er jeg etter å ha jobbet nattevakt i mange år. En er svimmel av tretthet når en kommer hjem, og en vil ikke annet enn legge seg.

[Letti]

Vel, her svarte jeg før jeg hadde lest de siste fra deg.

Men jeg synes likevel det er drøyt.

Hvorfor skulle han ikke få tid til å sove etter nattevakt, forresten?  

Er du klar over hvor sliten man er da? Det er jeg etter å ha jobbet nattevakt i mange år. En er svimmel av tretthet når en kommer hjem, og en vil ikke annet enn legge seg.

Nå finnes det mange forskjellige nattjobber. Han sitter i en stol, tar telefonen når den ringer og de er tre på jobb, så de kan tilogmed sove et par timer hver.

De spiser, leser aviser ser på filmer/sport osv osv. Og han sier selv at han har problemer med og sove på dagtid. De begynner kl 17 og sitter til 0700, kveldene bruker de til og trene og har mye sosialt sammen.

Han kaller denne jobben selv for fritiden sin. Han har syv nattevakter i løpet av fem uker, så han lider ikke.

Og jeg skjønner at dere reagere på at han stakkars mannen min må trå til hjemme.

Men det er ikke annet enn litt opprydding, støvsuging og annet småtterier.

Jeg har hovedansvaret for det meste, jeg skifter tilogmed dekk på bilen, måker snø og klipper to mål tomt gress, i tillegg til og ha "eneansvaret " for tre (fire) unger.

Og han velger dette frivillig, ingen tvang her i huset.

Og jeg går ikke hjemme fordi jeg er lat. Jeg er i permisjon med et lite barn som krever ganske mye i tillegg til to større barn som skal følges opp.

Nå sitter jeg egentlig og forsvarer meg, noe som egentlig er helt idiotisk......

Men selvom jeg går hjemme er jeg ingen tjener og hva med den dagen jeg går ut i jobb igjen?

Mine barn skal heller ikke oppdras i den troen at fordi jeg går hjemme, så skal jeg gjøre absolutt alt.

[Gjest celine]

selvfølgelig blir det greit innimellom.

Er litt (om jeg skal være erlig) så liker jeg ha kontroll og det har jeg ikke om han vasker klær og eller lager mat.

Må vite hva som er vekke og skal føyes på handle listen osv.

tror jeg begynner å se sanheten i øynene jeg er en kontrolererende perfeksjonist.

Det er jeg som bestemmer hva vi spiser til en hver tid og vilke klær som er rene og når allt skal gjøres.....

Så savner jeg å være alene inimellom,dette har begynnt å gå over nå som han jobber litt i helger og eller slutten av uken på kvelds tid.

Savner å bare slippe allt og slappe av men det er noe jeg må lære meg ser det ut som.

Kontrollerende perfeksjonist??? :o

Tror jeg neppe, men at du har en mann som gir deg dårlig samvittighet hvis du stiller noen naturlige krav, er det liten tvil om!

Har selv brukt samme unnskyldningen over flere år, og kjenner den så altfor godt. Håper du også lærer at du faktisk fortjener så uendelig mye bedre!

Stor klem til ei som fortjener det

[Letti]

[quote=

Ærlig talt, du kan være glad du får beholde ham!!!

[Gjest Deling]

Hei Goliat!

Hvor fant du din mann, kunne tenke meg en av samme type selv. Regner ikke med at du vil dele?

Over til debatten, jeg tror mange kvinner faller inn i et mønster som de har (kanskje) arvet av sine mødre, og i forelskelsens rus er det lett å gjøre livet behagelig for kjæresten, og etterpå er det så vanskelig å komme seg ut av dette mønsteret igjen.

Og når vi tar opp problemet og får "pepper" mot oss med forslag om å stille større krav til samboer så ender vi ofte med å forsvare ham med at han har det vanskelig av ditt og datt årsaker.

Vel, Goliat, jeg er misunnelig.......