Gå til innhold

min hverdag,kjenner du deg igjenn?


Anbefalte innlegg

Gjest sliten anonym fast bruker
Skrevet

Min hverdag :

-vekker klokken ringer kl.06.00

-vekker jentungen etter en kopp kaffe

-bruker 20 min får å få henne ut av sengen

-steller henne og meg

-stresser på henne og meg klærene,hun vil selvsakt ikke ha på klær

-tar bussen 07.20 til barnehagen

-leverer i barnehage og løper til 08.00 bussen

-kommer til sentrum 08.10 løper

-kommer til undervisningen som egentlig begynner 08.10 jeg når ikke dit før 08.23

-er 6 timer i undervisning

-løper for å rekke første og beste buss etter endt skole dag

-henter jentungen i barnehagen

-løper med jentungen og sekker for å rekke buss hjem

-handler på veien og går i 15 min med handleposer,barnehage sekk og skole sekk pluss en trøtt grinete jente på slep

-kommer inn døren...puster ut i 2sek

-sammboer kommer løpende ser meg og sier, jeg er sulten hva har vi til middag (han har vært hjemme hele dagen og sovet til han vill osv, og ikke spist hele dagen)

-jeg pakker inn i kjøleskap og lager middag

-mens potetene koker støvsuger jeg og henger opp klær og sette på en maskin med klær.

-spiser middag, rydder av bordet tar ut av oppvaskmaskinen og setter inn i maskinen

-dusjer jentungen

-endelig barnetv og jeg får ta en kopp kaffe og sette beina høyt en halv time

-jentungen legger seg og jeg tar frem lekser

-før jeg setter meg til henger jeg opp noen klær og setter på flere klær tømmer oppvaskmaskinen.

-gjør enndelig lekser

-går å legger meg kl.12.00 etter jeg har hengt opp siste maskinen med klær.

så er det på ann igjenn i morgen......"fri lørdag og søndag"

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Til deg fordi du er så flink :klem:

Men du skulle hatt deg en smekk for å slite deg sånn ut når du har samboer!!! Still litt mer krav til han! (ble faktisk litt overrasket da jeg kom til avsnittet om at samboer kommer mot deg med krav om middag)

Skrevet

Hvorfor kan ikke samboeren din levere og hente lillejenta i barnehagen og hjelpe til med husarbeid? Det er utrolig hva noen kvinner finner seg i...

Skrevet

:o

Hva med at samboer handler,har klar middag minst annenhver dag og vasker noen maskiner?!

Hadde ikke funnet meg i dette...

Skrevet

Dette hadde jeg absolutt IKKE funnet meg i! :evil:

For en udugelig og lat samboer! Er det noen spesiell grunn til at han skal late seg hele dagen? Han burde både gjort husarbeidet og hatt maten klar til dere kom hjem.

Høres veldig stressende ut for deg, håper det ordner seg! :rosasmil:

Gjest Anonymous
Skrevet

Som man reder ligger man, og det høres ut som samboeren din ligger veldig godt i motsetning til deg :roll:

Kom igjen kvinne, du vet da inderlig godt selv at dette er helt urimelig.

Men det er du selv som bestemmer hvor mye du er verdt, utifra hvordan du behandler deg selv, og hvordan du lar andre behandle deg.

Skrevet

Har allerede sagt hva jeg mener her... men jeg må bare bry meg litt til...

Jeg håper virkelig du leser svarene her og ikke bare blir borte. At det ikke bare var en utblåsning, men at du lytter litt til rådene her...

Siden du har ei lita jente, så antar jeg at du ikke er så fryktelig gammel. Har du lyst til å slite deg helt ut før du blir gammel...

...skal vedde på at denne mannen din ikke engang skjønner at du er sliten...

Som gjest her skriver... som man reder ligger man, og jeg også tror denne mannen din ligger godt...

Jeg er absolutt ikke den tøffeste jeg heller, men dette hadde jeg absolutt ikke funnet meg i...

Men, på den annen side, du får masse trim da...

Skrevet

Dagen din er faktisk ikke spesielt tettpakket i forhold til min, men mannen min jobber med andre ting både ute og inne fra morgen til kveld han også(han er bonde) og sitter ikke på bakenden som din.

Om du synes du har mye å gjøre er det jo bare å overlate en del til samboeren din.

Gjest Genevieve
Skrevet

Når jeg leser sånne innlegg så føler jeg egentlig ikke noe sympati eller beundring- jeg føler bare at her har vi nok en kvinne med ett utrolig uorganisert liv og en lat barnefar.

Gjest Anonymous
Skrevet

Tusen takk for svar....

Har sett svarene og jeg må jo si meg enig.

Tror jeg har funnet meg en hypokonder av en latsabb,han er alltid trøtt vondt steder og hjerte bank osv.

Vondt i magen til stadighet,snakker seg alltid ut av å gå til lege.

Morrsomt så fort han kommer seg så sant jeg sier at jeg bestiller lege time til han.

Derfor er han arbeidsledig fordi at jobben han hadde var for tøff fikk ikke sove og ikke fri osv....

Han er ikke biologiske faren til min kjære datter,men han kaller seg pappa ,men gjør ikke noe annet enn passive "gøye" ting med henne pga at han er konstant sliten.

Jeg føler vel og har alltid følet meg som ensligforsørger selv om vi har vært sammen nå i snart 4 år.

Tar ansvar for jentungen selv og stoler ikke på andre enn meg når det kommer til henne,stoler ikke på at han sitter hjemme og ser til henne for han har en tildens til å bli dårlig om jeg skal noe eller ha noe som er viktigere å gjøre.(er sånn det føles)

Så barnevakt skaffer jeg alltid......men alikavel veldig sjeldent.

Jeg går mye som nevnt og sitter lite i ro,tilater ikke meg og være på kg eller gjøre andre ting som å lese bok i hverdagene eller sånn da har jeg mer enn nokk å holde fingrene i.

Jeg er vel veldig selvstendig og har vanskelig med å ikke være det.

Viler best på på gjort arbeid,men når det aldrig tar slutt hva gjør man da :-?

Får si som sammbo sier : jamen du skal du den veien

Han tar ikke meg og mine plager alvorlig og det morsomme er at han har alltid vondere og jeg liker ikke sitte som en drittunge og krangle om hvem som har det værst så det blir vtil at jeg går til jeg svimerav av ryggsmerter eller noe så vanelig som innfluensa og feber.

Noen må jo ta ansvar,som min datter sier så greit : mamma er voksen.

pappa er ikke voksen så han skal ha lørdags gotter og påskeegg ut i fra jentungen.

Så sambo er bare den andre som mamma tar seg av.

Har vært slik siden alltid siden jeg ble reserve mamma for mine søsken da jeg var 12 år pappa lå dritings og full av mofin på sofan og mamma var på jobb, der var hun fri.

Vanskeligt mønster å bryte ,tro det eller ei så har jeg det bedre nå enn jeg noen gang har hatt det i livet .

Tror at sambo har en tøff stund og kansje er deppa.....vet at han elsker meg og ikke mener noe vondt.

Vet ikke jeg....vet bare at jentungen har det kjempe og er en harmonisk ,avbalangsert ,frisk og sund jente og jete.Er stolt over at hun er som hun er og jeg har lært henne det hun kan og slik un oppfører seg.

Gjest Genevieve
Skrevet

Tror at sambo har en tøff stund og kansje er deppa.....vet at han elsker meg og ikke mener noe vondt.

Er det virkelig mulig å unnskylde slik oppførsel? Dette er jo helt pinlig å lese. Latskap og uansvarlighet har fint lite med depresjon å gjøre. Kvitt deg med det håpløse daukjøttet, aldri i livet om du burde finne deg i det mer. Han skulle virkelig hatt seg ett tupp i ræva og en ørefik :evil:

Gjest Madam Felle
Skrevet
Hvorfor kan ikke samboeren din levere og hente lillejenta i barnehagen og hjelpe til med husarbeid? Det er utrolig hva noen kvinner finner seg i...

Er så enig så enig.

Gjest Genevieve
Skrevet

Kjenner at jeg blir skikkelig sinna men det som er facinerende med slike mennesker er at de føler ett mønster.

Denne kvinnen er mor for både sin umodne og late samboer og sin datter og hun var mor for sine søsken i oppveksten pga. alkoholisert far.

Akkurat som mishandlede kvinner finner seg voldsmann etter voldsmann.

Tragisk! :(:(

Skrevet

Har bare en ting og si, og det til din samboer:

Se til og få ræ... i gir eller kom deg ut innen to timer! :evil:

Ingenting kan unnskylde en slik oppførsel. Enten så får du han ut eller så må han begynne omgående og hjelpe deg! Han skulle helst ha begynt i går spør du meg...................

Skrevet

Tragisk, ja...

Og så lærer hun datteren sin til det samme... enda mer tragisk...

Datteren kommer antakeligvis til å finne seg en morsom kar som trenger en mor - og siden moren hennes var mor for sin mann, så er det det hun kjenner til og det hun gjør...

Håper trådstarter ser hva hun gjør og skjønner at hun overførere det på datteren sin...

Gjest Genevieve
Skrevet

Håper trådstarter ser hva hun gjør og skjønner at hun overførere det på datteren sin...

Tviler på det når hun skriver at hun aldri har hatt det så bra som hun har nå. Men det er jo hovedproblemet med den type kvinner, de vil ikke se, de vil ikke høre og slik går de til grunne.

Skrevet

Tviler på at hun ser det selv. Hun forsvarte han jo i stad, så...

Men, om hun går til grunne vet jeg jo ikke... Kanskje hun skjønner det om noen år...

Min mor ofret alt for ungene sine og fant seg i mye. Hun trodde at hun ikke klarte seg alene og ble hos denne mannen som ikke gjorde noenting og bare kjefting og sure miner og ikke noe positivt... Hun så ut som en 60-åring da hun var 30... var sliten konstant... hun var 8 mnd gravid og vasket trappene i blokka mens mannen lå på sofaen og sov middag - som hun hadde laget og ryddet opp etter...

Gjest Anonymous
Skrevet

Føler at dagen min likner på din tross at mannen min også jobber alt han kan. Mer enn nok jobb for to å ha barn og holde hus spør du meg! Vanskelig å forestille seg hvordan det ville være med en mann som ikke gjør noe.

Tror du har et alvorlig problem hvis du ikke stoler på at samboer kan være barnevakt for dattern noen timer. Er han virkelig så ille, eller er det det at du gjerne vil ha kontroll med alt selv?

Gjest sliten fast anonym bruker
Skrevet

Ser hva som blir skrevet og jeg er enig i at det er mange kvinner som ikke ser at noe er feil og føller i foreldres mønster og føler seg avhengig av en anen voksen person som ikke berer noe formål i hverdagen eller livet.

Har ofte stillt meg dette spørmålet om dette er tilfelle hos oss,kommer til konklusjonen om at det ikke er det.

Om det er fordi at jeg velger å ikke se feilene som er hos meg selv eller de jeg er glad i eller om det ikke er slik kan dere fortsette å diskutere om dere vill.

Før min sammboer ble arbeidsledig jobbet han 12 timer dag og hadde fri 2 helger i månden.

Han ble innlagt på sykehus pga overarbeidelse og for lite søvn.

Etter dette leter han nå etter en jobb som ikke er så krevende.

Tror han er depp fordi at han føler at han har tatt noen steg tilbake i karieren og føler seg mindre betydnings full og verdt ..... rett og slett som en taper fordi at han ikke fikset denne type yrkesliv.

når det kommer til om jeg ikke stoler på han eller om jeg føler at jeg må ha kontroll på allt ligger det vel mest på at han ikke er biologisk far for min datter og jeg derfor føler at jeg vil legge for mye på han som ikke er hans om jeg krever at han skal være hjemme med mitt barn for at jeg skal ut og kose meg.

Er prfeksjonist og føler at om jeg ikke klarer hjem,barn og skole / jobb så er jeg ikke en bra nokk kvinne.

Så feilen ligger vel hos meg ikke hos han.

Jeg har bare for noen månder siden satt min datter i barnehage og begynnt på skole etter å ha vært hjemme værende i 3,5 år.

De årene har jeg holdt styr på hus og hjem pluss min datter mens han har forsørget oss.

Vet at noe må forandres og det fort,vet ikke hvor jeg skal begynne.

Må vel begynne med meg selv....

Skrevet

Helt greit alt du sier der, men... og det er et stort men...

Han må da vel for svingende klare å lage middag til du kommer hjem... og hjelpe til med støvsuging og klesvask...

Hvis dere har vært sammen i 4 år, så har han kjent datteren din siden hun var født, og da kjenner de hverandre såpass at de kan være sammen også... men føler du at det ikke er tilrådelig, så er det greit det...

Men, det er det at han sover og dasser hjemme og sitter foran data'n hele dagen mens du vasker og styrer og lager mat og slike ting som gjør at du burde sette foten ned...

...eller blir det ikke bra nok om han gjør det, kanskje?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...