Er det jeg som er urimelig?

[AnonymBruker]

Foreldrene mine skilte seg da heg var ti. Jeg har hele tiden bodd hos mamma, og det er sånn jeg har villet ha det selv. Nå er jeg 18. Jeg har følt hele tiden at pappa ikke har noe liv. Han flyttet for noen år siden tilbake til hjembyen sin, men jeg ble boende hos mamma. Jeg er på besøk hos ham i en del ferier, og han ringer meg 1-2 ganger i uka. Han har ingen hobbyer, nesten ingen venner. Jeg føler han baserer livet sitt rundt meg og broren min. Han klarer aldri å gjennomføre det han sier eks. slutte å røyke, begynne å trene, kjøpe div. intreør til leiligheten han har hatt i iver tre år. Han har verandamøbler til spisestuemøbler fordi han aldri greier å få kjøpt noe annet. Jeg er jo 18 år og har mye lekser, og prøver hvertfall å ha et liv utenom skolen også. Pappa ringer meg ofte i uka på kveldene, og jeg holder da logisk nok på med skolearbeid. Men jeg føler ikke det er "nødvendig" å snakkes så ofte siden det som oftest ikke skjer noe nytt hverken hos meg eller hos ham. Det er liksom det samme hver gang vi snakker på tlf. Det hender da at jeg sender en melding og sier at vi kan ringes i helga fordi jeg jobber med skolearbeid eller er opptatt. Og det har jo brukt å være greit. Men nå fikk jeg plutselig en melding der det sto "du har ikke mye tid til overs på meg". Jeg vet ikke hva jeg skal tolke ut av dette. Er det jeg som er kjip eller hva er greia? 

Anonymkode: 697a0...fe1

[AnonymBruker]

Ja, du er kjip. Stakkars faren din.

Anonymkode: f7da8...624

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ja, du er kjip. Stakkars faren din.

Anonymkode: f7da8...624

Seriøst? Hun er 18... 18-åringer skal ikke ha mye tid til overs til foreldrene sine, det er andre ting som er viktige da.

Anonymkode: 81b0e...6a4

[AnonymBruker]

Du er ikke kjip!

Anonymkode: 2ba6f...f08

[kisskissbangbang]

Ja, det er du som er kjip. Hvorfor bruker du hele innlegget ditt på å være dømmende og nedlatende overfor pappaen din? Har han gjort deg noe, har han vært slem mot deg på noe vis, eller er problemet ditt at han ikke har venner og er for glad i ungene sine? 

Jeg får sympati med faren din og synes du høres ut som en umoden unge dom kommer til å sitte igjen med forferdelig dårlig samvittighet når du blir voksen.

Basert på den infoen du gir i HI er det definitivt du som er kjip.

Endret 17. februar 2016 av kisskissbangbang

[Brob]

Du har ikke tid til å snakke med han 1-2 ganger i uka? Ja, du er litt kjip. 

[Gjest snowz]

Han savner deg nok, og føler at du nedprioriterer han. Dere møtes jo sjelden, så han ønsker nok bare mer kontakt med deg. Ja, du er kjip som ikke bruker litt tid, 1-2 ganger i uka på han.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Brob skrev:

Du har ikke tid til å snakke med han 1-2 ganger i uka? Ja, du er litt kjip. 

Det jeg sier er at når han ringer meg på kvelden i uka og jeg er litt opptatt vil jeg heller vil snakkes i helga, så har det brukt å være greit. Men nå er det plutselig ikke greit lenger. Jeg synes jo vi kanskje kan ringes når det passer for meg mtp. at jeg har veldig mye skolearbeid og er en ung person, mens han kommer hjem fra jobb og ikke har noe å gjøre resten av tiden. Jeg synes ikke jeg kan slippe alt jeg har i hendene med en gang han ringer og vil snakke. 

Ts 

Anonymkode: 697a0...fe1

[Gjest incognita]

Jeg håper virkelig TS, at det ikke kommer en dag hvor du angrer på at du ikke hadde tid til faren din når han ville prate med deg i ukedagene. 

Så heldig du er som har en far som ønsker en slik kontakt med deg. Du kommer etterhvert til å skjønne hvor verdifullt det faktisk er. Håper det ikke er for sent da.

Endret 17. februar 2016 av incognita

[kisskissbangbang]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg sier er at når han ringer meg på kvelden i uka og jeg er litt opptatt vil jeg heller vil snakkes i helga, så har det brukt å være greit. Men nå er det plutselig ikke greit lenger. Jeg synes jo vi kanskje kan ringes når det passer for meg mtp. at jeg har veldig mye skolearbeid og er en ung person, mens han kommer hjem fra jobb og ikke har noe å gjøre resten av tiden. Jeg synes ikke jeg kan slippe alt jeg har i hendene med en gang han ringer og vil snakke. 

Ts 

Anonymkode: 697a0...fe1

Har du prøvd å tenke på faren din sine følelser? Har du tenkt på at han savner deg og elsker deg og ønsker å opprettholde en så nær kontakt med deg som mulig? Har du tenkt på hva det sier om deg at du prater og tenker om ham i nedlatend vendinger, og hvordan din oppførsel oppfattes av ham? 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg sier er at når han ringer meg på kvelden i uka og jeg er litt opptatt vil jeg heller vil snakkes i helga, så har det brukt å være greit. Men nå er det plutselig ikke greit lenger. Jeg synes jo vi kanskje kan ringes når det passer for meg mtp. at jeg har veldig mye skolearbeid og er en ung person, mens han kommer hjem fra jobb og ikke har noe å gjøre resten av tiden. Jeg synes ikke jeg kan slippe alt jeg har i hendene med en gang han ringer og vil snakke. 

Ts 

Anonymkode: 697a0...fe1

Du kan da ta telefonen, snakke med han i tre minutter, og så si at du må jobbe videre. Han vil vel bare ha en helt vanlig oppdatering på om du har det fint og har hatt en grei dag. 

Anonymkode: 85250...7e3

[AnonymBruker]

Du er i en alder der det er helt normalt å ikke prioritere faren sin (eller moren, men det er en annen diskusjon), du har nok med skole, venner og livet generelt.  Men det er dumt å ikke gi han litt av tiden din. Det betyr tydeligvis mye for han, og er nok derfor han kanskje ble litt fornærmet og sendte den mld.. Det koster jo lite av tiden din, og betyr tydeligvis mye for han.

 

 

Anonymkode: b9533...785

[Brob]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg sier er at når han ringer meg på kvelden i uka og jeg er litt opptatt vil jeg heller vil snakkes i helga, så har det brukt å være greit. Men nå er det plutselig ikke greit lenger. Jeg synes jo vi kanskje kan ringes når det passer for meg mtp. at jeg har veldig mye skolearbeid og er en ung person, mens han kommer hjem fra jobb og ikke har noe å gjøre resten av tiden. Jeg synes ikke jeg kan slippe alt jeg har i hendene med en gang han ringer og vil snakke. 

Ts 

Anonymkode: 697a0...fe1

Du sier at du føler at han ikke har noe liv, at du føler at han baserer livet sitt rundt deg og broren din. Har du tenkt på at dere ER livet for han? Selvsagt har han sagt at det er greit, men det kommer til et punkt da det ikke er greit lenger, og han har kanskje følt seg litt oversett. Da har han lov til å si ifra, akkurat som du sier ifra om at det er fint om han ringer i helgen. 

Det virker som du er skuffet og irritert på hvordan han er, ut ifra hva du føler om ting. 

 

Personlig hadde jeg følt meg oversett om jeg gang på gang fikk beskjed om å ringe i helgen. Hadde følt at jeg ikke var en viktig del i livet til personen. 

[kisskissbangbang]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er i en alder der det er helt normalt å ikke prioritere faren sin (eller moren, men det er en annen diskusjon), du har nok med skole, venner og livet generelt. 

 

 

Anonymkode: b9533...785

Hun er ikke en fjortis lengre, hun er atten år. Da er det på tide å ha dratt hodet ut av ræva igjen. 

[AnonymBruker]

Syntes det ikke er så rart at han ikke gjennomfører det han sier han om han for det meste sitter å sturer alene, du har bare en far og en dag er han ikke her. Er det noe du vil angre over da? Skjønner at man ikke har mye td til foreldre i den alderen,men du kan kanskje prøve å oppmuntre han til å prøve å finne seg noen, prøve seg på nettdating eller noe. Er ikke så greit å si når man ikke kjenner til hele livs sisituasjonen.

Syntes ikke at man skal være avvisende, kan hende at det går mer inn på han enn du tror. 

Anonymkode: 4034d...971

[Gjest The Lost Dreamer]

Syns du burde være glad for at faren din viser interesse for deg. Hadde ei venninne som hadde en far som ikke brydde seg en dritt om henne. Skal si deg venninna mi syntes det var jævlig.

Faren din virker ensom og ulykkelig. Som datter burde du kunne sette av 2 timer i uka di til han. Jeg blir snart 18, og jeg har mye å gjøre jeg også, men jeg har da 2 timer til å sette av for familien.

Husk at dine foreldre ikke alltid vil være der. Pappa var syk i en periode og set var en mulighet for at han hadde kreft. Jeg gikk rundt og følte for å gråte hele tiden. Jeg tenkte på alle gangene jeg hadde såra og skuffa pappa og selv om det nå viser seg at pappa er frisk, så har det fått meg til å innse at jeg burde være mer takknemlig. Prøv å se ting fra din fars synsvinkel, og om ikke det så tenk på at han ikke alltid vil være der i fremtiden

Selv om en er ungdom betyr det ikke at 2 timer i uka er umulig å bruke på familien, det er bullshit.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, kisskissbangbang skrev:

Hun er ikke en fjortis lengre, hun er atten år. Da er det på tide å ha dratt hodet ut av ræva igjen. 

Nei, jeg tror ikke dagens ungdom er helt der enda.. (Og der følte jeg meg gammel.. )

Anonymkode: b9533...785

[LadyBlaBla]

Hva har det med saken å gjøre at han ikke har spisestuemøbler og ikke klarer å slutte å røyke? Er det relevant for hvorvidt du har tid til å snakke med han 1-2 ganger i uken. Jeg nekter å tro at du ikke har 10 min å avse når han ringer. Han er jo pappaen din og savner deg. Du skulle bare visst hvor heldig du er som har en pappa som setter deg så høyt. Bare synd du er for ung og umoden til å sette pris på det.

[AnonymBruker]

Kanskje du kan prøve å ringe når du har tid og ikke driver med skolearbeid? Han savner deg nok og er den eneste som tar kontakt.

Jeg er 23, og snakker med pappa nesten hver eneste dag. Han bor i et annet land. Jeg hadde lite kontakt med han da vi var mindre fordi det var så dyrt å ringe, og er overlykkelig over at vi i dag har Skype. Da jeg var 17-18 brydde jeg meg ikke så mye, men jo eldre jeg blir, jo mer ser jeg hvor mye barna betyr for en far som ikke bor med dem. 

Vi bruker mye snapchat faktisk, da får vi ta del i små ting i hverdagen til hverandre, uten at det blir for mye. Snapper ett bilde av middagen og at jeg er på vei til trening. Er ikke mer som skal til for at de føler seg litt inkludert. Du deler jo de bildene du vil, og samtidig blir det personlig fordi du deler dem med nettopp han. 

Poenget er at han tar all kontakt nå, og du føler at det blir på litt dårlige tidspunkt for deg. Kanskje du skal prøve å være den som tar kontakt når du ønsker, sånn at du ikke får telefon midt i leksene og han får den samtalen han ønsker. 

Anonymkode: 7ad39...f65

[EvaLena]

Jeg kjenner 2 søsken som ikke hadde mye tid til sin egen far. Det var mye de klaget på han for, enda han gjorde alt i sin makt for å være en oppofrende far.

Plutselig dør denne pappaen og jeg skal love deg at det sitter igjen 2 ungdommer som har det svært vondt og angrer bittert på at de ikke tok seg tid til pappaen sin.

Tenk over at du også kanskje en dag mister pappaen din uten forvarsel, vil du takle samvittigheten din  uten å angre da?