Dominerende og "taktisk" kollega..

[Whoops]

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få et sånt problem, men jeg har altså en kollega som driver meg litt til vannvidd og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal talke det. Jeg er ganske konfliktsky og lukker meg gjerne litt om jeg ikke føler meg vel i en gruppe (venner, kollegaer osv). Jeg kommer som regel overens med de aller fleste type personer, uten om de som er for dominerende.

Vi er et ganske lite "team" som jobber sammen. Vi fungerer veldig godt sammen, men denne personen ødelegger det litt for min del og jeg har ikke så lyst til å snakke med de andre i gruppa om det ettersom baksnakking er noe jeg ikke ønsker å være en del av. Det kommer selvsagt en og annen kommentar som er halvt spøk og halvt alvor, men det gjelder ikke bare denne personen.

Problemet for meg er at denne personen har lett for å "hysje" på andre og kanskje særlig meg. Jeg som ikke er spesielt glad i å snakke i gruppe, vil tro jeg har ganske gode antenner for når jeg bør holde munn eller dempe meg uten å bli direkte dempet. Men denne personen kan altså gå direkte på meg (og kanskje andre også) og rett og slett be meg holde munn fordi h*n vil at noen andre skal snakke (særlig når det er slike situasjoner der to begynner å snakke samtidig). H*n holder gjerne håndflaten mot meg eller den h*n hysjer på også. Og det gjør meg veldig usikker. Det har gått så langt at jeg stort sett ikke sier noe når denne personen er en aktiv del av samtalen eller gruppa. Sikker akkurat det h*n vil, men jeg orker rett og slett ikke å ta kampen.

En del av grunnen til at jeg er litt redd for å si i fra er at denne personen også er veldig opptatt av å snakke med overordnede. Hun smisker med alle som kan smiskes med og deler fritt informasjon om både personer og rutiner. VI er alle ganske nye ettersom det er en nyoppstartet avdeling og de fleste av oss er selvsagt opptatt av å gjøre det bra. Jeg ønsker ikke å være den som denne personen snakker om til mine overordnede. Og jeg har selv sett og hørt hvordan personen har snakket om personer som har overkjørt ham/henne og sagt i fra. Når noe går galt har h*n vært rask til å nevne den personens navn som en mulig syndebukk, personlige ting h*n har hørt blir villig delt på spiserommet eller i røykepausene.

Jeg håper selvsagt at mine overordnede er smarte nok til å ikke ta alt for god fisk, men jeg innrømmer gjerne at jeg er redd for hva som kan komme ut av sannheter og løgner. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal takle dette, annet enn å sitte stille og ikke åpne munnen. hadde jeg ikke vært så irritert på situasjonen og personen hadde nok det gjort at jeg fikk gjort meg også

Noen med erfaringer? Hvordan man skal takle slike personer uten å ende opp som utstøtt og baksnakket?

Endret 16. februar 2016 av Whoops

[Gjest Snuppi]

1 time siden, Whoops skrev:

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få et sånt problem, men jeg har altså en kollega som driver meg litt til vannvidd og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal talke det. Jeg er ganske konfliktsky og lukker meg gjerne litt om jeg ikke føler meg vel i en gruppe (venner, kollegaer osv). Jeg kommer som regel overens med de aller fleste type personer, uten om de som er for dominerende.

Vi er et ganske lite "team" som jobber sammen. Vi fungerer veldig godt sammen, men denne personen ødelegger det litt for min del og jeg har ikke så lyst til å snakke med de andre i gruppa om det ettersom baksnakking er noe jeg ikke ønsker å være en del av. Det kommer selvsagt en og annen kommentar som er halvt spøk og halvt alvor, men det gjelder ikke bare denne personen.

Problemet for meg er at denne personen har lett for å "hysje" på andre og kanskje særlig meg. Jeg som ikke er spesielt glad i å snakke i gruppe, vil tro jeg har ganske gode antenner for når jeg bør holde munn eller dempe meg uten å bli direkte dempet. Men denne personen kan altså gå direkte på meg (og kanskje andre også) og rett og slett be meg holde munn fordi h*n vil at noen andre skal snakke (særlig når det er slike situasjoner der to begynner å snakke samtidig). H*n holder gjerne håndflaten mot meg eller den h*n hysjer på også. Og det gjør meg veldig usikker. Det har gått så langt at jeg stort sett ikke sier noe når denne personen er en aktiv del av samtalen eller gruppa. Sikker akkurat det h*n vil, men jeg orker rett og slett ikke å ta kampen.

En del av grunnen til at jeg er litt redd for å si i fra er at denne personen også er veldig opptatt av å snakke med overordnede. Hun smisker med alle som kan smiskes med og deler fritt informasjon om både personer og rutiner. VI er alle ganske nye ettersom det er en nyoppstartet avdeling og de fleste av oss er selvsagt opptatt av å gjøre det bra. Jeg ønsker ikke å være den som denne personen snakker om til mine overordnede. Og jeg har selv sett og hørt hvordan personen har snakket om personer som har overkjørt ham/henne og sagt i fra. Når noe går galt har h*n vært rask til å nevne den personens navn som en mulig syndebukk, personlige ting h*n har hørt blir villig delt på spiserommet eller i røykepausene.

Jeg håper selvsagt at mine overordnede er smarte nok til å ikke ta alt for god fisk, men jeg innrømmer gjerne at jeg er redd for hva som kan komme ut av sannheter og løgner. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal takle dette, annet enn å sitte stille og ikke åpne munnen. hadde jeg ikke vært så irritert på situasjonen og personen hadde nok det gjort at jeg fikk gjort meg også

Noen med erfaringer? Hvordan man skal takle slike personer uten å ende opp som utstøtt og baksnakket?

Kjedelig å være i en slik situasjon. Hva sier kollegaene dine om dette?

[Whoops]

3 minutter siden, Snuppi skrev:

Kjedelig å være i en slik situasjon. Hva sier kollegaene dine om dette?

Jeg vet jo ikke, for jeg synes ikke noe om å snakke om en person på den måten. Jeg er sikker på at de merker det også, men de er kanskje ikke så plaget som meg. Jeg merker f.eks at stemningen er helt annerledes når denne personen ikke er der (ferie osv). men det kan selvsgat bare være fordi jeg føler meg friere.

Ikke misforstå meg, jeg er ikke så tafatt som jeg høres ut   Jeg har bare en tendens til å lukke meg når jeg føler at noen ikke liker meg i en slik gruppe. Jeg har sett/hørt at andre har satt denne personen på plass også, men til gjengeld har disse fått passet sitt påskrevet i pausene, når h*n får noen på tomannshånd.

Den eneste måten jeg vet å sette personen på plass på er å ta tak i det når jeg er den som får servert rykter og baksnakking om andre. Da sier jeg gjerne i mot og sier jeg synes det er skummelt at slike ting kommer ut (dette kan være ting om en persons resultater på jobb, noe som kun overordnede skal ha kontroll på). Jeg har også sagt klart i fra hva jeg synes om baksnakking og regelrett smisking med overordnede, men jeg vet ikke om h*n tar disse tingene personlig i det hele tatt.

[WubWub]

Ta det opp med lederen din å forklar situasjonen og at du nå er redd for å komme med innspill i frykt for å bli forulempet / hysjet på.

Det kan også være greit å sette grenser for deg selv mens du er i situasjonen. Om du ikke lar deg frivillig dominere så vil de fleste som lever av slikt hoppe på andre ofre som er lettere å styre med hersketeknikker.

Når han hysjer kan du kontre med "Nå er det JEG som har ordet. Respekter det å la meg snakke ferdig". Om han prøver hysje på deg igjen i fremtiden minner du han på "Hva sa jeg om den hysjingen din sist? Dette er en uredelig hersketeknikk som jeg ikke finner meg i". Om du irettesetter han slik gjentatte ganger foran gruppen vil han raskt skjønne at du ikke er en som tillater at han kan bruke deg som dørmatte og domineringen hans vil opphøre.

Men cluet er at før du begynner med dette så tar du det opp med lederen din hvordan han oppfører seg slik at han ikke kommer deg i forkjøpet å sladrer om "adferden din". For du kan banne på at han vil løpe til lederen å fortelle hvor slem du er om du ikke spiller etter hans pipe, så her gjelder det å komme han i forkjøpet så lederen blir bevisst på situasjonen og reaksjonen din.

Samspill med sånne mennesker som du viser til i HI er som å spille sjakk.

[Whoops]

Takk for gode råd WubWub. Det største problemet er kanskje at vi ikke har noen overordnet på plass (de er i en annen by eller på andre kontorer, noen også i andre land). De som er overordnet hos oss er innom sporadisk eller vi kommuniserer meg dem over nett eller telefon. De gangene de faktisk er hos oss har denne personen på en eller annen måte alltid klart å snike seg innpå på forhånd og gjerne tatt dem med ut på middag dagen før eller tilbudt seg å hente dem på stasjonen. Det er meningen at en av oss skal bli underleder etter hvert... og man ser jo hvordan det kan gå i verste fall

Personen er ikke faglig dyktig og dette er tydeligvis måten h*n klatrer på. Ledere som ikke er på plass til daglig vil jo gjerne høre stort og smått om hvordan det jobbes. Og de har ikke noe personlig forhold til noen av oss, utenom kanskje denne personen som alltid henger i skjørtene på dem når de er innom. Jeg kan bare håpe at de ikke er så lettlurte og at det grenser til det irriterenede eller åpenlyse.

Jeg skal prøve å si i fra, men det er vanskelig i et så lite miljø der man jobber så tett. Jeg ser snart ingen utvei annet enn å prøve å finne en annen person eller flere som kan spille litt på lag og støtte opp. Det er ting som angår hele gruppen også. For eksempel er det denne personen som har sterkest mening om temperaturen i rommet, hvor sterk kaffen skal være, hvor potteplanta skal stå osv. For ikke å snakke om hvor ofte h*n informerer oss om vi gjør ting på feil måte og deretter sender en epost til lederen og spør "Er det ikke sånn at vi skal gjøre dette slik?". De fleste av oss gir nok blanke blaffen i de fleste småtingene, men vi bør kanskje si i fra litt oftere om sånt også.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Whoops skrev:

Takk for gode råd WubWub. Det største problemet er kanskje at vi ikke har noen overordnet på plass (de er i en annen by eller på andre kontorer, noen også i andre land). De som er overordnet hos oss er innom sporadisk eller vi kommuniserer meg dem over nett eller telefon. De gangene de faktisk er hos oss har denne personen på en eller annen måte alltid klart å snike seg innpå på forhånd og gjerne tatt dem med ut på middag dagen før eller tilbudt seg å hente dem på stasjonen. Det er meningen at en av oss skal bli underleder etter hvert... og man ser jo hvordan det kan gå i verste fall

Personen er ikke faglig dyktig og dette er tydeligvis måten h*n klatrer på. Ledere som ikke er på plass til daglig vil jo gjerne høre stort og smått om hvordan det jobbes. Og de har ikke noe personlig forhold til noen av oss, utenom kanskje denne personen som alltid henger i skjørtene på dem når de er innom. Jeg kan bare håpe at de ikke er så lettlurte og at det grenser til det irriterenede eller åpenlyse.

Jeg skal prøve å si i fra, men det er vanskelig i et så lite miljø der man jobber så tett. Jeg ser snart ingen utvei annet enn å prøve å finne en annen person eller flere som kan spille litt på lag og støtte opp. Det er ting som angår hele gruppen også. For eksempel er det denne personen som har sterkest mening om temperaturen i rommet, hvor sterk kaffen skal være, hvor potteplanta skal stå osv. For ikke å snakke om hvor ofte h*n informerer oss om vi gjør ting på feil måte og deretter sender en epost til lederen og spør "Er det ikke sånn at vi skal gjøre dette slik?". De fleste av oss gir nok blanke blaffen i de fleste småtingene, men vi bør kanskje si i fra litt oftere om sånt også.

Vet du, folk som personen du beskriver er typisk typen som får konflikter og lager problemer og oppstyr for sjefen. Så klart det er stressende med masse mailer om "er det sånn vi gjør det ikke sant" ..Om du heller fokuserer på å være konfliktløsende så tror jeg sjefene setter mer pris på det, enn en som behander folk med lite respekt..den hysjingen legger ledelsen merke til for eksempel. Det er ikke oppførsel en god leder setter pris på. 

Vedkommede kommer nok aldri til å være en del av ledelsen noe sted,,

Forresten så tenker jeg at det er en diagnose der og...

Anonymkode: 03475...d41

[Whoops]

Nå ser og hører jo ikke ledelsen hysjingen. Men det er jo sånt som uegnede ledere tror er lederegenskaper  

Jeg tror ærlig talt ikke at dette mennesket ser hva h*n driver med og hvor tydelig og synlig det er. Jeg gjør ting på min måte. Jeg vet godt hvor min plass er. Men av og til går denne domineringen ut over måten vi andre ønsker å jobbe på. Vi er oppfordret til å kommunisere på jobb og dele kunnskap, så hysjing hører ikke hjemme. Dessuten er vi alle voksne. Denne personen er den desidert eldste, så det kan jo ha noe å si også. 

[minister-mio]

Kan du gjøre personen oppmerksom på at det er ufint å "hysje" i tide og utide?

[AnonymBruker]

Du skrev "hun" et sted i hovedinnlegget, så du kan droppe alt dette stjernegreiene og "denne personen" ☺

Ellers får du bare manne/kvinne deg opp og ta styringa! Foreslå en ordstyrer på møter, si f eks at det blir litt snakking i munnen på hverandre, så i dag kan jeg være ordstyrer. 

Anonymkode: 408b3...b2d

[Whoops]

Det er ikke så viktig med kjønn, derfor fjernet jeg det. Ville bare unngå "typisk kvinnfolk" og avsporing.

Vi har ikke møter veldig ofte og om vi har, så er det gjerne de sporadiske lederene som er ordstyerer. Det er (inntil videre) et lite team på 12-13 personer og mye av arbeidet vi gjør krever fortløpende kommunikasjon.

Jeg har faktisk fått sagt i fra noen ganger de siste dagene. I dag hysjet jeg faktisk så jeg kunne høre hva en annen person sa. Aner ikke om det fungerer, men vi får se. Jeg er ingen ledertype og ønsker ikke å ta noen styring. Målet er at ingen av oss har styring på de andre ettersom vi alle er helt likeverdige inntil det evt. blir utnevnt underledere.

[Gjest Cartman]

17 timer siden, Whoops skrev:

Det er ikke så viktig med kjønn, derfor fjernet jeg det. Ville bare unngå "typisk kvinnfolk" og avsporing.

Vi har ikke møter veldig ofte og om vi har, så er det gjerne de sporadiske lederene som er ordstyerer. Det er (inntil videre) et lite team på 12-13 personer og mye av arbeidet vi gjør krever fortløpende kommunikasjon.

Jeg har faktisk fått sagt i fra noen ganger de siste dagene. I dag hysjet jeg faktisk så jeg kunne høre hva en annen person sa. Aner ikke om det fungerer, men vi får se. Jeg er ingen ledertype og ønsker ikke å ta noen styring. Målet er at ingen av oss har styring på de andre ettersom vi alle er helt likeverdige inntil det evt. blir utnevnt underledere.

Jeg vil bare konfrontert denne personen. Kan ta et eksempel fra da jeg var på byen. En drittsekk hadde det morsomt på min bekostning. Jeg svarte bare "kanskje vi ikke skal snakke sammen mer" mens jeg stirret ham inn i øynene. Det ble helt stille, så kom personen med en dårlig bortforklaring. Det hele endte med at denne personen likte meg best. Greia er at slike mennesker liker å bli satt på plass. De liker grensesetting. Du må sette grensen. Det er kun da du får respekt tilbake.

 

Hvis du oppfører deg like dårlig som denne personen, så vil du selv fremstå som arrogant og overlegen. Det er ingen god løsning.

[AnonymBruker]

Har dere en tillitsvalgt du kan snakke med?

har en gang i verden jobbet sammen med noen som minner svært om det du beskriver, dessverre hadde dette mennesket sjefen i sin hule hånd. Resultatet ble at i løpet av en toårsperiode, så sluttet 7-8 ansatte som en direkte årsak av vedkommendes intriger, enten fordi de ble rammet av dem, eller fordi de ikke orket å være i et slikt arbeidsklima, der det ikke gikk an å få has på saken ( selv om forbundet hadde fått mange varsler fra flere hold. 

Vedkommende hadde blitt svartelistet i de kommunale arbeidsplassene i kommunen, pga div snusk, men hadde lurt seg inn i arbeidsplass i privat sektor. 

Anonymkode: 61aac...113

[Whoops]

Hadde nesten glemt av denne.. men det er kanskje tid for en oppdatering. Tiden har gått og problemet har blitt både verre og bedre. Verre fordi denne kollegaen virker mer og mer husvarm og innarbeidet i domineringen. Bedre fordi det er flere som har fått opp øynene (og ørene) for det.

Personlig er jeg fortsatt en av de mest utsatte og jeg har tatt igjen. Jeg har sagt "men i alle dager..." (med et sjokkert uttrykk) og "Nå må du faktisk snakke til meg på en normal måte eller la meg snakke ferdig". Som regel møtt med tydelig øyerulling og høye sukk (a la "Guuuud så dum du er"). Jeg har vært pedagogisk og sagt "Det er faktisk litt ubehagelig når du angriper meg sånn når jeg prøver å svare deg. Kanskje jeg misforto det du spurte om, ettersom du avbrøt meg, men om det skal være sånn tør jeg kanskje ikke å svare neste gang du spør om noe". Det blir møtt med slike ting som "næh næh næh" eller "JA JA JA, stille nå!".

Det er ikke bare meg det går ut over, men kanskje 2-3 andre som systematisk får gjennomgå, mens de andre er litt mer tilfeldig berørt. Flere har sagt i fra der og da og det håper jeg de fortsetter med. Det føles surt å måtte ta dette opp på møter, ettersom det bare er en person dette dreier seg om. Dessverre går ikke dette begge veier. Kollegaen min angriper også i møter. Enten med hysjing, høylytt hysing eller peking og uthenging "DU er den som ...." eller "DU sa til meg at... ".

Jeg er drittlei. Jeg har snakket løst om det med andre. Uttrykker bekymring mer enn jeg baktaler, men det er ikke lett å se hvor den grensen går. De fleste er mer eller mindre enig med meg tror jeg, men noen merker mindre til det enn andre. Jeg ønsker ikke at disse skal bli gjort MER oppmerksom på det. Jeg har folk på min side og jeg ser at folk tar igjen. Men det hjelper jo ikke det fnugg.

Så vi får se hvordan det går. Jeg har et par ess i ermet ennå. Ting jeg KAN si når disse tingene skjer, ettersom jeg ofte bare blir hele perpleks og målløs. Jeg synes slike ting er interessante i utgangspunktet, men det er ikke like gøy når man står midt oppi det.

[Lurvetjofsa]

Herregud for ei drittkjerring! Dette må jo tas opp med hennes leder? Kan dere få til et møte med heksa om oppførselen hennes?

[Mis(s)Understood]

Siden dere ikke har en mellomleder på stedet, - er det en uoff. leder i gruppen deres? Noen som fungerer som leder i det daglige selv om vedkommende ikke har en ledertittel?

I så tilfellet kan det være lurt å ta opp saken med vedkommende dersom dette ikke er 'problembarnet'.

Dette fordi 'problembarnet' nå er et hinder for at gruppen skal kunne høste det optimale utbyttet av sin eksistens, - og det er ikke til firmaets beste.

Endret 27. april 2016 av Mis(s)Understood

[Whoops]

Vi har mellomleder som ikke har personalansvar. Men denne er egentlig på samme nivå som alle oss andre og jobber sammen med oss. Det føles ikke riktig å blande inn denne personen i en personalkonflikt.  Det føles heller ikke rett å gå og sladre om en annen voksen medarbeider på den måten. Tror vi må prøve å løse det selv først, ettersom det ser ut til å være personlig.

Jeg jeg har googlet og lest om "fenomentet" en del og kommer til å bruke dette som et studium.

 

[Zienna]

For noen år siden, da jeg begynte i ny jobb, var jeg borti noenlunde samme situasjon.  Vi var 9 kolleger som hver dag hadde frokostmøte (kaffe) sammen, deriblant også sjefen.  La merke til at èn kollega ikke var der, og spurte ham om hvorfor han ikke kom.  Fordi ingen spør meg, svarte han.  Etter hvert forsto jeg at Frøken Dominant var på kant med ham, hvilket hun sa til meg. 

Først da gjennomskuet jeg gruppens virkelige samspill.  Frøken Dominant hersket.  Hun avbrøt de hun ikke syntes var viktige midt i en fortelling, himlet med øynene mens hun så på sjefen.  Sjefen så brydd ut, men sa aldri noe.  Ingen rundt bordet tok til motmæle eller forsvarte den det gikk ut over. 

Jeg hadde bestemt meg på forhånd. Da hun neste gang himlet med øynene, sa jeg høyt og provosende:  Hvorfor himler du med øynene?   Det er IKKE greit, og jeg aksepterer det IKKE!  Rød i ansiktet forlot hun rommet. 

Fra dette øyeblikk var det jeg som var "fienden".  Plutselig kom kolleger til meg og fortalte om år med mobbing og en sjef som ikke foretok seg noe.  Joda, sa sjefen, hun er ikke enkel, men hun er da ikke så gal heller.  I to år sa jeg god morgen og god middag til henne, hun svarte aldri.  Hun varslet sjefen om at hun ikke ville delta på noen sosiale aktiviteter hvor jeg var tilstede.  Velvel, sa han, det er jo ditt valg.. 

Enden på visa - hun søkte om overflytting til annen avdeling.  Mitt poeng, og råd, er å konfrontere.  Det er det eneste som nytter!  Kan også legge til at dette er mitt aller første møte med den slags problemstilling, etter mer enn 30 år i arbeidslivet.     

[Whoops]

5 timer siden, Zienna skrev:

La merke til at èn kollega ikke var der, og spurte ham om hvorfor han ikke kom.  Fordi ingen spør meg, svarte han.  Etter hvert forsto jeg at Frøken Dominant var på kant med ham, hvilket hun sa til meg.     

Dette kjenner jeg godt igjen, selv om det ikke skjer at noen blir holdt slik utenfor. Men denne personen er akkurat slik. Hun kan gå rundt og spør NESTEN alle om de vil bli med på et eller annet (kaffepause, kino, trening) eller om alles mening om noe, men hopper åpenlyst over de personene som er for "dumme" eller hva som nå er galt med dem (tror heller at de er for smarte og føles som en trussel).

Jeg har begynt å konfrontere, men også ignorere. Ganske tungt for meg som er både konfliksky og vant med å i alle fall kommer overens med alle. Folk på en arbeidsplass er forskjellige og det er en berikelse... om alle kan akseptere, inkludere og respektere hverandre.

[AnonymBruker]

10 timer siden, Whoops skrev:

Dette kjenner jeg godt igjen, selv om det ikke skjer at noen blir holdt slik utenfor. Men denne personen er akkurat slik. Hun kan gå rundt og spør NESTEN alle om de vil bli med på et eller annet (kaffepause, kino, trening) eller om alles mening om noe, men hopper åpenlyst over de personene som er for "dumme" eller hva som nå er galt med dem (tror heller at de er for smarte og føles som en trussel).

Jeg har begynt å konfrontere, men også ignorere. Ganske tungt for meg som er både konfliksky og vant med å i alle fall kommer overens med alle. Folk på en arbeidsplass er forskjellige og det er en berikelse... om alle kan akseptere, inkludere og respektere hverandre.

Enig i det, og sånn er det ofte for meg også. Men dessverre må man ta virkeligheten innover seg, for man støtter med jevne eller ujevne mellomrom på folk som ikke kan oppføre seg eller som i verste fall er psykopater på arbeidsplassen. Da må man faktisk ta tyren med hornene og gå hardt ut. 

Jeg kommer hvertfall aldri til å finne meg i dårlig oppførsel igjen og går etterhvert svært langt for å oppnå nettopp det, inkludert fysisk kamp om nødvendig. 

Anonymkode: b52b8...8fc

[Whoops]

Men så er det også sånn at alle er forskjellige. Enkelte ting aksepterer man bare og lar det prelle av selv om det irriterer en litt der og da... men når det begynner å grense mot mobbing er det annerledes. Grensen er nådd for min del. Jeg har registrert at min mening/hjelp ikke er ønsket av denne personen, så da gidder jeg heller ikke å bidra på den kanten.

Jeg har også begynt å registrere hvordan andre blir snakket til og behandlet og jeg er ikke alene. Det er bare varianter av samme sak, utenom de som blir smisket med av forskjellige grunner. Jeg har også fått bekreftet at det ikke er bare jeg som merker oppførselen, etter at en person henvendte seg til meg og kommenterte det (på en litt fleipete måte riktignok).

Og nei, jeg kommer heller ikke til å finne meg i å bli snakket til på denne måten eller høylytt sukking og øyerulling. Jeg er tjent med at andre blir gjort oppmerksom på det også når det skjer. Jeg er langt fra full av selvtillit. Av og til får dette meg til å føle meg som den kjeitete jenteungen som var redd for å svare i skoletimene fordi klassens tøffinger skulle gjøre narr eller gikk omveier for å unngå enkelte personer på veien hjem. Det er nøyaktig det samme, men jeg er voksen og det er denne personen også.