Bekymringsmelding barnevernet

[AnonymBruker]

Den 12.2.2016 at 20.47, AnonymBruker skrev:

Jeg mottok i dag innkallelse til møte med barnevernet for gjennomgang av en bekymringsmelding de har mottatt. Null informasjon om hva denne går ut på eller hvem som har meldt, og brevet kommer en fredag slik at vi ikke får undersøkt noe før mandag. 

Imidlertid fant jeg ut at jeg skulle sjekke med læreren, og der viser seg at en ny lærer på skolen som ikke kjenner vår sønn har meldt dette til helsesøster og barmevern etter en episode hvor han ble holdt igjen på skolen etter skoletid uten at vi fikk beskjed fordi lærer følte at han ikke hadde respekt for læreren. Hun mente visstnok at vår reaksjon tydet på at noe var galt (for det er jo ikke naturlig å bli sint når ungen ikke kommer hjem til avtalt tid og du ikke får tak i han og blir redd). 

Dette var en episode i høst og læreren har tatt det videre uten å konferere med kontaktlærer eller rektor som kjenner barnet bedre. Er det virkelig vanlig at det tar så lang tid før foreldrene får vite noe?

det er ingen hemmelighet at vi har hatt utfordringer med sønnen vår og vi har hatt møter med både barnehage da han gikk der, kontaktlærer og helsesøster i forhold til hvordan vi skulle takle dette. 

Vi er helt ute av oss, og vet ikke hvordan vi skal komme oss gjennom helga. Jeg er livredd! 

En annen ting jeg synes er merkelg er at brevet kun er adressert til meg, ikke til oss begge..... Er det ikke vanlig at begge blir innkalt?

Anonymkode: a1101...2cf

Hvis dere har deres på det rene, har dere intet å frykte. Er så typisk nyutdannede førskolelærere og lærere å overkjøre foreldra og være bekymret for barn - fordi de har lest at det og det symptomer er tegn på omsorgssvikt!

Så tenker de ikke på at barn er ulike, f.eks. høysensitive, adhd osv!
At veien kanskje er å få utredning hos BUP osv? neida, de må gå om barnevernet - for det er jo alltid foreldrenes feil!

Det var en slik førskolelærer med oss, hun lurte oss på en måte, lot som hun var på vår side og bla bla, 

så plutselig på siste møtet, hun ville sende melding.
Så vi ble innkalt til møte, og hjemmebesøk, men de fant jo ingenting galt!

De så at samspillet i familien, både med far og barn og mor og barn var helt fint. 
Vi er ikke perfekte foreldre, men det er det veldig få foreldre som er.

Så de henla saken. 

og etter denne saken har faktisk jenta mi fått det bedre, hun har blitt mer selvsikker og utadvent.
Hun slet pga hun var høysensitiv, men de symptomene - at hun trakk seg tilbake fra de andre av og til, 

det tolket hun som at noe var galt hjemme!

 

Så vi er rimelig fornærmet på vedkommende.
Det rare var at kort tid etter dette fikk hun nytt fosterbarn og tok ut permisjon, 

permisjon - deilig, for da slapp jeg å se det falske trynet hennes, men litt mistenksomt også - hun var tydeligvis ute etter fosterbarn - kanskje hun tenkte å ta over vårt barn? Ikke godt å vite. Fikk senere vite av en bekjent at denne kvinnen har vært innenfor psykiatrien, innlagt osv for noen få år tilbake....

 

Anonymkode: a0a43...8cf

[AnonymBruker]

TS her. 

Jeg følte i grunn for å oppdatere litt hva som skjer, for dette er galskap! 

Vi har hatt besøk av bv hjemme. De har også sendt ut brev til skole, barnehage, lege og ppt for å innhente informasjon. Da de var på besøk kunne hun fortelle at de hadde fått en tilbakemelding foreløbig. Denne var fra skolen, og de hadde INGEN bekymring for barnet, verken fysisk eller psykisk. God samhandling med andre barn og god samhandling med barn og foreldre. Bv sa at de hadde blitt overrasket over dette, og selv om hun ikke sa det, så følte jeg at hun tenkte det samme som vi har gjort hele tiden. Dette er en svertekampanje fra en lærer som ikke tålte å bli sagt imot. 

Hun sa at de pleide å ta meldinger fra offentlige etater alvorlig fordi de pleide å være troverdige.

jeg lurer på hva rektor, som har signert begge brevene, men bare noen måneders mellomrom tenker med??? 

Dette har fått så vannvittig store konsekvenser for oss og det har vært en enorm påkjenning. Nå nærmer vi oss heldigvis slutten på det hele, men det er skremmende at det skal være så enkelt å ødelegge noens liv på denne måten.

Anonymkode: a1101...2cf

[Far til 2]

Ofte er det faktisk en viss grad av rettferdighet, og det er kanskje dette dere opplever nå.
Vi opplevde å bli innkalt til et møte på ungdomsskolen fordi barnet ifølge rektor hadde oppført seg "truende" ovenfor henne. Under møtet ble hun tilbakevist av alle parter inkl. 2 lærere (barnet fikk tilbakemelding om eksemplarisk oppførsel av begge lærerene), av helsesøster mht "sykdom" (i hennes papirer var barnet både psykisk og fysisk frisk), av psykolog mht vold (barnet trente kampsport men har ALDRI sloss). Psykologen trente noe av det samme om mente de som hadde dette som hobby var MINDRE truende enn andre).
Rektor sluttet kort tid etterpå.

Et annet av våre barn fikk PPT tjenesten på besøk (godkjent av oss foreldre først) fordi barnehagen mente det KUNNE være noe feil (men alt dette skjedde med full tillit fra oss). På en eller annen måte ble også barnevernet involvert, men ALLE fagfolkene inkl lederen ved barnehagen hadde bare positive ting å si om oss foreldre OG BARNET. Barnevernets bekymring ble med andre ord tilbakevist av alle involverte.

 

Det jeg forsøker å si er at en under normale omstendigheter ikke har noe å frykte fra barnevernet, men at dere må ta dem på alvor og ikke komme med morsomheter eller selv ironi som omhandler feil du mener dere som foreldre kan ha gjort. Barnevernet forstår ikke selv ironi eller det som andre vil oppfatte som humoristiske innspill.
Se på alle innspill fra barnevernet og andre med stort alvor selv om det kan komme vanvittige påstander som virker så fjerne at dere har mest lyst til å le av det.

I praksis sitter jeg med inntrykk av at barnevernets ser på sin oppgave som hvordan de kan endre situasjonen for barnet, uansett om alt er bra eller ikke. De ser m.a.o. mer på egen rolle og ikke hva som altid er barnets beste. Men med litt våkenhet vil dere raskt se det samme og dere klarer å håndtere situasjonen utifra det.