Kreft, den siste tiden

[AnonymBruker]

Som nær pårørende til en kreftpasient i palliativt stadium er jeg bekymret for hvor lenge denne smerten skal vare. Har noen erfaringer å dele? Nå er det kun morfin som er medisin og det er mye oppkast og hvile. Håret tynnet, pusten er dårlig pga svulster i lungene (får tilført oksygen) og kroppen blir bare tynnere og tynnere, svakere og svakere. Hvor lenge kan man forvente at dette varer? Sikkert unulig å si, men jeg trenger å vite hva man kan forvente. Hvordan blir det fremover..? 

Anonymkode: 776d1...4d5

[AnonymBruker]

Du kan snakke med kreftsykepleieren om dette. Det kan vare helt i fra en dag til en måned, men jeg vil nok tro toppen et par-tre uker. Mange kreftpasienter dør bare man som sykepleier snur på dem litt under stell på slutten, så slike ting kan forkorte levetiden mye til den døende.

 

Anonymkode: d9eb5...deb

[AnonymBruker]

Lungekreft er vanskelig å se og å være nær når det går mot terminalfasen. Hvor fort det går er umulig å forutsi. Sykdomsforløpet er ofte en langsom kvelning. Har vært der, og dette bringer meg tankemessig tilbake, og det er og var tøft.

Prøv å snakke med noen som kjenner den sykes helsetilstand og lettere kan vurdere situasjonen enn oss som er fremmed med din situasjon.  Ofte er pasienten død innen 1 år etter diagnosen er stilt, mens de som klarer seg bedre kan leve noen år. Spredning og hvor tumoren sitter spiller inn. 

Anonymkode: 4111a...be5

[AnonymBruker]

Det er i utgangspunktet ikke lungekreft, men spredningen er størst der. I tillegg til skjelettet og hjernehinnene. Det jeg lurer mest på er hvordan tiden fremover arter seg. Jeg set ikke for meg at livet varer lenger enn til påske.

Anonymkode: 776d1...4d5

[minister-mio]

Den som er syk er hjemme? Er dere i kontakt med palliativt team eller kreftkoordinator i kommunen? 

Hvis ikke kontakt dem, de bør kunne svare dere. Lykke til! Send meg gjerne pm

[AnonymBruker]

11 timer siden, mini-mio skrev:

Den som er syk er hjemme? Er dere i kontakt med palliativt team eller kreftkoordinator i kommunen? 

Hvis ikke kontakt dem, de bør kunne svare dere. Lykke til! Send meg gjerne pm

Ja, den syke er hjemme og vi har fast besøk av kreftsykepleier. Men jeg føler ikke for å ta opp temaet foran den døende og det er i den settingen vi er. 

Jeg får prøve å nå tak i henne neste gang hun er her eller bare ta det som det kommer.

Anonymkode: 776d1...4d5

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lungekreft er vanskelig å se og å være nær når det går mot terminalfasen. Hvor fort det går er umulig å forutsi. Sykdomsforløpet er ofte en langsom kvelning. Har vært der, og dette bringer meg tankemessig tilbake, og det er og var tøft.

Prøv å snakke med noen som kjenner den sykes helsetilstand og lettere kan vurdere situasjonen enn oss som er fremmed med din situasjon.  Ofte er pasienten død innen 1 år etter diagnosen er stilt, mens de som klarer seg bedre kan leve noen år. Spredning og hvor tumoren sitter spiller inn. 

Anonymkode: 4111a...be5

uff, jeg har også vært der...  det var mye opp og ned, det samlet seg vann og slim i lungene og det hørtes ut som en fisk på vann når hun puset, husker det boblet og freste...

Men så hadde de snudd henne noen ganger på natta og fått ut slim, og dagen etter var hun kvikk igjen, og vi trodde jo mirakelet var skjedd... mens dagen etter var det på igjen. 

Siste dagen fikk vi vite det kunne gå mange timer,

mens hun lå der og pustet med stadig større intervall mellom hver innpust/utpust, det boblet i pusten.

Så kjente vi hvordan hånden hadde stivnet, hun fikk blåfarge på leppene.... 

så trakk hun siste pusten...... og så var hun borte..........

Hun så så fredelig ut der hun lå. tror man må tenke at nå får de fred, endelig.
Morfinen funker som regel ganske bra, og de kan pøse på mer morfin ved behov. De skal ikke kjenne smerter eller frykt, så de får beroligende også.... 

Jeg tror ikke det er noe gøyt å ha en hel gjeng inne med seg mens alle står rundt og venter på at vedkommende skal dø.
Jeg husker denne damen da hun var kvikk dagen etter alle trodde at nå skulle hun dø, at hun var så sliten av å ha oss der og ville jage oss ut! Nå var hun høy på morfin og kvikk og pratsom.... men på kvelden så ble hun dårligere igjen, og slik holdt hun det gående utover neste dag og......... 

 

Anonymkode: d44bd...a32

[Gjest SykkelJenny]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, den syke er hjemme og vi har fast besøk av kreftsykepleier. Men jeg føler ikke for å ta opp temaet foran den døende og det er i den settingen vi er. 

Jeg får prøve å nå tak i henne neste gang hun er her eller bare ta det som det kommer.

Anonymkode: 776d1...4d5

Ja, hør med kreftsykepleieren - ta henne til side og snakk med henne om dette slik at ikke pasienten hører det. 

Min personlige erfaring er at de vanskelig kan si noe konkret om hvor lenge pasienten vil ligge slik. Allikevel kan de fortelle om tegn på at døden nærmer seg og man kan selv se det litt utifra når pasienten ikke lenger klarer å ta til seg mat og drikke osv.