Jeg er treningsnarkoman

[AnonymBruker]

Hva om du starter i det små? F.eks bestem deg for at i morgen skal du ikke trene. Kun i morgen. Du kan trene så mye du vil dagen etter og resten av neste uke hvis du bare lar vær kun èn dag. Det betyr ikke at du må sitte stille og gjøre ingenting - du kan f.eks gå en tur eller gjøre husarbeid slik at du holder deg litt i aktivitet. 

Kjenner du behovet for å trene, så si til deg selv at det er helt greit - for du skal få trene i morgen. Og hele neste uke.

Så i stedet for å gå fra å trene hver dag til 3-4 ganger i uka - som kan bli en for voldsom og brå overgang - hva med å starte med f.eks èn treningsfri dag annenhver uke? For å starte et sted med noe som er overkommelig? Også kan du den ene dagen legge inn det du ellers ikke prioriterer pga treningen - studier, kaffe med venner, tur i parken, husarbeid osv.

Anonymkode: df60d...eaa

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Treningen gir deg en "rus", og derfor har det blitt slik.  Det er en avhengighet.

Du må finne noe annet som gir deg samme følelsen av tilfredsstillelse.  Noen tyr til mat, det er ikke en god løsning, andre tyr til alkohol eller narkotika, en enda verre løsning, men du må finne noe annet som er godt for deg, noe du kan engasjere deg i.

Hva interesserer du deg for?  Hva med noe frivillighet?  Besøksvenn for Røde Kors, støttekontakt for et barn, et eller annet med musikk eller teater?

Anonymkode: 7ed35...552

Det triste er at det er kun ting innenfor fysisk aktivitet jeg interesserer meg for. Har utdannelse innenfor det, og skal også ta videre utdannelse innenfor det. Det er ikke noe annet jeg engasjerer meg i.. Selvfølgelig er Røde Kors osv viktige greier, men ikke noe jeg interesserer meg i på samme måte, slik at jeg ønsker å bruke tiden min på det Høres kanskje slemt ut, men det er dessverre sånn. Har prøvd å tenke om det er noe annet jeg kan finne på, men ingenting kan måle seg med fysisk aktivitet og bevegelse. 

Anonymkode: c9574...cf2

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det triste er at det er kun ting innenfor fysisk aktivitet jeg interesserer meg for. Har utdannelse innenfor det, og skal også ta videre utdannelse innenfor det. Det er ikke noe annet jeg engasjerer meg i.. Selvfølgelig er Røde Kors osv viktige greier, men ikke noe jeg interesserer meg i på samme måte, slik at jeg ønsker å bruke tiden min på det Høres kanskje slemt ut, men det er dessverre sånn. Har prøvd å tenke om det er noe annet jeg kan finne på, men ingenting kan måle seg med fysisk aktivitet og bevegelse. 

Anonymkode: c9574...cf2

Jeg synes ikke det høres slemt ut, vi har alle våre interesser.

Men hva med å melde deg som trener eller hjelpetrener for en fotballgruppe, håndballgruppe, turn, friidrett, eller slikt?  Da kan du engasjere deg i trening uten å måtte trene selv.

Anonymkode: 7ed35...552

[Gjest agnesb]

Kjenner meg også veldig igjen.. dro gjerne på trening bpde 1 og 2 ganger om dagen. Trente hardt og sikkert mye feil teknikk, Og jo mere resultater, jo mere «avhengig» ble jeg. 
Når jeg ser tilbake på det nå (sommeren 2014) så skjønner jeg hvor «teit» det var. Ikke at det er teit å trene eller noe sli, men fikk de sykeste målene (vektmessig, fitness, stille osv) som fo mange sikkert er gode mål. 
Men jeg som da hadde ei datter på 2, og har nå fått en sønn, så var det så feil vei for meg. 
Det finnes så mye viktigere ting, og trening skal være sunt....
Som du sier så takler nok kroppen din det, og det er ikke noe i veien med å trene, men spis ihvertfall nok. Tren riktig. Og ha glede i det!

Men når du føler psyken tar litt over, så har det på en måta gått litt lang (?). Vil jeg mene ihvertfall. 
Men prøv å få deg en ny vane? Man kan jo trene hver dag, men kutt feks ned på lengden? Vet ikke hvor lenge du trener?
Eller begynn å svømme, gå tur eller lignende, og gjør dette annenhver dag så trener du annenhver dag. 
Du trenger sikkert en ting å føle at du mestrer og har kontroll på. Det er jo ofte slik med ting man henger seg litt opp i eller MÅ gjøre. Dette gir deg en skikkelig glede, en slags rus som flere her nevner. Du må finne den gleden i andre ting  Eller lære deg at det holder å kjenne det noen ganger i uken. 
Litt feil å sammenligne, men da jeg var 14 slet jeg med spiseforstyrrleser i ganske lang tid. Hovedsaken der var nettopp fordi jeg styrte situasjonen, hadde kontroll og bestemte selv at jeg IKKE skulle spise osv.
Ikke begynn med det da <3 Men du skjønte sikkert hva jeg hintet til. 
Dette er ikke lett, men det klarer du nok! 
Var du privatist? Jobber du bed siden av? Tenkte bare om det startet da du begynte.. kanskje du fikk mere tid ellernoe slik?
Hundelufter, frivillig i frelsesarmeen eller andre organisasjoner?  hehe