Svært ubehagelig tvangstanke

[AnonymBruker]

Jeg sliter med en sykt ubehagelig tvangstanke. 

Jeg tror den blir ekstra på nå som jeg er midt i ett brudd med kjæresten etter 8 år, og bor langt fra familie. Men nå skal jeg snart flytte hjem. 

Føles så skam av å skrive hva tanken innebærer her for det er så sykt. Samtidig vet jeg at tanker er ufarlige, men det føles ubehagelig og dette kan jeg Ikke si til noen.

Jeg kan tenke at "tenk hvis det familiemedlemmet ( f eks min far) plutslig forgriper seg på meg når jeg sover eller ikke vet det? Jeg vet selv det aldri har skjedd i realiteten men samtidig har jeg en tvangstanke om å tenke gjennom alle årene om det kan ha skjedd. Jeg klarer jo ikke å huske at det har skjedd siden jeg vet det ikke realitet. Men tanken kommer om igjen. Dette er tungt.

 

Dette er en ny tvangstanke som jeg Ikke har hatt før så jeg satser på den går over. Men hvorfor har jeg en så syk tanke?? For to år siden hadde jeg en tvangstanke om at jeg var redd jeg Ikke klare å ta være på mine 2 tantebarn og tenk hvis jeg var en slem tante. Men dette forsvant ganske fort..heldigvis

 

Andre som har hatt noe liknende? Jeg trenger noen gode ord da jeg går med en liten klump i magen pga jeg får dårlig samvittighet å tenke så sykt. 

 

Hilsen jente 25

Anonymkode: 5bd71...156

[AnonymBruker]

Ingen som har noen innspill?:)

 

Ts.

Anonymkode: 5bd71...156

[drikkerbrushverdag]

Jeg tror det er ganske vanlig å gå med tanker man vet at man ikke burde ha, mye sånn "tenk hvis"... "tenk hvis nn dør". Hvis det plager deg (noe det ser ut til at det gjør) anbefaler jeg å ta en prat med fastlege for eventuell henvisning til psykolog. 

Du er ikke unormal, og det er ikke noe galt med det du tenker. Men det kan være greit å få "trent opp" hjernen til å ikke tenke det. Blir fort selvforsterkende. 

[FrkPedersen]

Jeg hadde noe lignende for et par år siden, men da ikke om overgrep etc. Det var mer som at jeg kunne kjøre til jobb, se for meg at feks noen hadde brutt seg inn, også kjøre tilbake å sjekke.. (15min til jobb) Hadde også en periode hvor jeg trodde hunden min som var hjemme hadde det vondt, noe som også førte til at jeg kjørte hjem å sjekket ofte, helt til jeg begynte å filme hunden slik jeg fikk bekreftet at det ikke var tilfelle Jeg har dessverre ikke noen spesielt gode råd til deg.. Jeg vurderte å gå til fastlegen min slik han kunne henvise meg til noen å snakke med, men tankene avtok etterhvert. Om det var fordi jeg gang på gang innså at det jeg var redd for faktisk aldri var tilfelle vet jeg ikke, men de ble så å si borte.. Uansett så kan slike tanker tappe deg veldig for krefter og virke deprimerende i noen tilfeller. Hvis det er slik du føler det ville jeg gått til fastlegen og forklart saken. Han/hun har garantert hørt lignende mange ganger før, så ikke tenk på at du ikke vil si det til noen Du må gjøre det som er best for deg selv og som ikke ødelegger dagene dine! Lykke til

[AnonymBruker]

Takk for svar. Håper dette gir seg siden det gjore det sist jeg hadde ubehagelig tanker for 2 år siden. Tror mest det handler om dårlig samvittighet over å ha hatt slike tanker.

 

Andre som har erfaring/innspill?:)

 

Ts.

Anonymkode: 5bd71...156

[Gjest Blomsterert]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Håper dette gir seg siden det gjore det sist jeg hadde ubehagelig tanker for 2 år siden. Tror mest det handler om dårlig samvittighet over å ha hatt slike tanker.

 

Andre som har erfaring/innspill?:)

 

Ts.

Anonymkode: 5bd71...156

Ok. Dette virker kanskje rart. Men du er smart nok til å vite at tanker ikke er skumle,så da kan jeg komme med et råd. Tenk alltid tanken ut,og så tenk på noe verre! Tenk den verre tanken fullt ut også. Dette har hjulpet andre med tvangstanker.

Og til trøst for deg : mange tenker mye sykere tanker! 

[QueenOfTheSidewalk]

Tvangstanker hos meg utløses av at jeg tenker på noe som gir meg voldsomt angst, jeg avskjærer det med verre tanker som gir utløp fra angsten (Tenker at jeg slår i en gjenstand og kjenner på følelsen). Hos meg varer det bare noen sekunder. 

Lagt merke til hva du tenker rett før det skjer?

[AnonymBruker]

Ts her. Andre som har innspill/erfaringer?:) 

Anonymkode: 5bd71...156

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Andre som har innspill/erfaringer?:) 

Anonymkode: 5bd71...156

Jeg har også slike tanker. Det som hjalp meg var å tenke at det bare var tanker. Det er ikke farlig. Mange har tvangstanker om alt mulig, og det sier ikke noe om deg som person. 

Anonymkode: fe62f...62e

[AnonymBruker]

Forsøk å ikke ha dårlig samvittighet for dette da det ikke gavner deg. Hodet vårt er til tider litt merkelig og tanker bare flyter på. Det er bare en tanke. Jeg har hatt flere av dem gjennom livet og de forsvinner. Så kan de innimellom erstattes med nye. Og tro meg de jeg har hatt har jeg aldri villet dele med noen, så det er virkelig ikke tanker som hverken har rot i virkeligheten eller har noen "sannhetsgehal"t i seg.

 

Jeg tror aldri jeg får svar på hvorfor slike crazy tanker har dukket opp hos meg, så jeg leter ikke etter svar på det. Jeg bare konstanterer at jeg har hatt noen og at det er mulig de dukker opp igjen eller at andre rare tanker dukker opp

Anonymkode: 5d563...e29

[AnonymBruker]

jeg har diagnosen OCD, for et par år siden var det så ille at det så og si tok over livet mitt. 

Jeg vet ihvertfall om den sykdommen er det ikke unormalt at man får ubehagelige tanker, er som regel det som først og fremst kommer. Jo mer problematisk det føles, jo mer, og sterkere kommer tankene. Det er litt av "naturen" av det.

Så jeg kan vel si: jeg vet godt hva du mener. Nå skal jeg ikke si du har ocd, men det du forklarer er jo et ganske klassisk "symptom" på ocd. Det blir jo også gjenre forsterket eller blomstrer ved stress.

Jeg synes du skal snakke med legen din om det, hvis det er et stort problem for deg, for da trenger du noen til å hjelpe deg med å løse det. 

http://tvangslidelse.no/om_tvangslidelse/

står litt om det her. og er kontakttelefon der om du trenger veiledning. =)

Anonymkode: e11f6...01e

[AnonymBruker]

Ts her.

 

Takk for svar alle

 

Jeg håper noen tar seg tid til å lese det jeg skriver under:

 

Denne tvangstanken som jeg skrev i innlegget helt øverst kommer av at jeg i den siste tiden når det har vært en del stress pga samlivsbrudd har tenkt gjennom en episode fra barndommen:

 

Jeg vet ikke hvor liten jeg er men vil tro kanskje rundt 5 år. Jeg sovner på senga med de vanlige klærne på da det sikkert ikke var meningen at jeg skulle legge meg og sovne da. Jeg husker jeg våkner at pappa er på rommet. Minnet er da litt vagt men det egentlig fornuften min sier er at han skulle hjelpe meg med å få av klærne og ta på nattpysjen siden jeg sov på sengen og det var nok kveld da vil jeg tro. Jeg husker jeg våkner og mener at jeg da sa at jeg ville stå opp og ikke sove. Mer husker jeg Ikke.

 

Nå i ettertid vrir jeg veldig på dette og tenker de verste tanker. Hva hvis det var noe seksuelt? Jeg kjenner jeg blir kvalm av å skrive det ordet da pappa er verdens beste.  Når jeg tenker tilbake på min barndom/ungdom har jeg ingen minner som tilsier at det skal ha skjedd noe slikt opp gjennom årene.

 

Hvorfor tenker jeg gang på gang gjennom denne hendelsen?? Jeg vet innerst inne at min far ikke ønsket å vekke meg og sikkert skulle stelle meg. Men jeg må tenke gjennom det gang på gang. Jeg håper dette gir seg da det gjorde det for 2 år siden da jeg hadde en litt mildere form for tvangstanke ang noe annet. Nå i dag flirer jeg av det

Jeg føler meg gal og har dårlig samvittighet. 

 

Ts.

Anonymkode: 5bd71...156

[AnonymBruker]

Håper på svar

 

Ts. 

Anonymkode: 5bd71...156

[Sugerøret]

Er det ikke litt av lidelsen da? Å ha "forbudte" /farlige tanker ?

Min mann har i alle fall mange tanker som er "forbudte" og som han henger seg opp i

Vi kaller dem for diller. Tvang vil jo forandre seg hele tiden.Nytt "objekt" vil komme når en føler man har kontroll på den forrige

Synes du burde ta kontakt med Norsk OCD forening, Ananke - Forening for tvangslidelse

 

[AnonymBruker]

Ts her.

 

Setter så pris på alle svar ønsker gjerne flere innspill. Jeg synes det hjelper

Anonymkode: 5bd71...156

[AnonymBruker]

Ts her igjen.

 

Føler det går litt bedre med tankene nå. De kommer og går.

 

Er det noen som ønsker å dele sine tvangstanker og evt hva som hjalp?:)

Anonymkode: 5bd71...156

[AnonymBruker]

Jeg hadde tvangstanker en periode for litt siden om å kline med diverse folk, jeg kunne f.eks snakke med bestemor å få en tvangstanke om å plutselig råkline med henne. Hadde det sånn ihvertfall noen uker, kanskje måneder. Kunne få de tankene i en samtale med f.eks sjefen min, en kollega, venner, mamma. Utroooolig ubehagelig, spesielt da jeg var redd for at jeg faktisk skulle gjøre det og det er utrolig godt at det har gitt seg!! Det er vel den verste jeg har hatt.

Husker også da jeg var mindre så kunne jeg tenke at ting som døden ville skje mamma og pappa og at jeg da måtte klype i litt hud med neglene på magen for at det ikke skulle skje.

Det har alltid gått over av seg selv og etterhvert har jeg ikke tenkt på det. Er ikke alltid sånn, har bare plutselig fått perioder med det 

Anonymkode: ec96f...538

[AnonymBruker]

Og ekkle tanker om kniver, kjære meg i hånda eller kutta av en finger. Sånne ting grosser meg generalt ganske mye. Men holdt aldri på med kniver da de tankene kom. Er heller ikke glad i kniver, spesielt ikke kjøkkenkniver, av den grunn. Men det hindrer meg ikke i noe som f.eks matlaging. Bare ubehagelige tanker -.-  er ikke så plaga av tvangstanker at det er noe å ta tak i

Anonymkode: ec96f...538

[Gjest LadyAntebellum]

Den 14. februar 2016 at 18.54, AnonymBruker skrev:

Ts her.

 

Takk for svar alle

 

Jeg håper noen tar seg tid til å lese det jeg skriver under:

 

Denne tvangstanken som jeg skrev i innlegget helt øverst kommer av at jeg i den siste tiden når det har vært en del stress pga samlivsbrudd har tenkt gjennom en episode fra barndommen:

 

Jeg vet ikke hvor liten jeg er men vil tro kanskje rundt 5 år. Jeg sovner på senga med de vanlige klærne på da det sikkert ikke var meningen at jeg skulle legge meg og sovne da. Jeg husker jeg våkner at pappa er på rommet. Minnet er da litt vagt men det egentlig fornuften min sier er at han skulle hjelpe meg med å få av klærne og ta på nattpysjen siden jeg sov på sengen og det var nok kveld da vil jeg tro. Jeg husker jeg våkner og mener at jeg da sa at jeg ville stå opp og ikke sove. Mer husker jeg Ikke.

 

Nå i ettertid vrir jeg veldig på dette og tenker de verste tanker. Hva hvis det var noe seksuelt? Jeg kjenner jeg blir kvalm av å skrive det ordet da pappa er verdens beste.  Når jeg tenker tilbake på min barndom/ungdom har jeg ingen minner som tilsier at det skal ha skjedd noe slikt opp gjennom årene.

 

Hvorfor tenker jeg gang på gang gjennom denne hendelsen?? Jeg vet innerst inne at min far ikke ønsket å vekke meg og sikkert skulle stelle meg. Men jeg må tenke gjennom det gang på gang. Jeg håper dette gir seg da det gjorde det for 2 år siden da jeg hadde en litt mildere form for tvangstanke ang noe annet. Nå i dag flirer jeg av det

Jeg føler meg gal og har dårlig samvittighet. 

 

Ts.

Anonymkode: 5bd71...156

Dette høres helt ut som meg og min tvang. Ubehagelige tanker og analysering av episoder i barndommen. Jeg har vel for min del forstått min tvang ved at den prøver og "ta" meg ved og skape slike situasjoner i hodet mitt om dem jeg er aller mest glad i i livet mitt. Som om hjernen ikke godtar at jeg er glad i disse folka, og vil ødelegge for gode minner og skape scenarioer som ikke har skjedd. Når tankene mine blir ille så må jeg "gå utenfor" meg selv og fortelle meg selv at det er hjernen som gjør dette og ikke meg. 

Har gått til behandling hos dps og går på zoloft for depresjon/tvang. Behandleren min sa det så fint på en av mine første timer der:

"man kan se for seg og stå på en stasjon, det kommer mange tog, men man velger selv hvilket man vil "gå på" og hvilke man lar gå forbi. Tankene er tog, man trenger ikke ta alle men kan velge og "gå på" de tankene som er positive for oss"

[AnonymBruker]

10 timer siden, LadyAntebellum skrev:

Dette høres helt ut som meg og min tvang. Ubehagelige tanker og analysering av episoder i barndommen. Jeg har vel for min del forstått min tvang ved at den prøver og "ta" meg ved og skape slike situasjoner i hodet mitt om dem jeg er aller mest glad i i livet mitt. Som om hjernen ikke godtar at jeg er glad i disse folka, og vil ødelegge for gode minner og skape scenarioer som ikke har skjedd. Når tankene mine blir ille så må jeg "gå utenfor" meg selv og fortelle meg selv at det er hjernen som gjør dette og ikke meg. 

Har gått til behandling hos dps og går på zoloft for depresjon/tvang. Behandleren min sa det så fint på en av mine første timer der:

"man kan se for seg og stå på en stasjon, det kommer mange tog, men man velger selv hvilket man vil "gå på" og hvilke man lar gå forbi. Tankene er tog, man trenger ikke ta alle men kan velge og "gå på" de tankene som er positive for oss"

Ts her.

 

Takk for gode svar.

 

Det går litt bedre, men er en liten ting jeg fortsatt tenker på ang det minnet fra barndommen.

 

Som jeg skrev så har jeg ingen minner opp gjennom barndommen og ungdomstiden som tilsier at noe fælt skal ha skjedd.

 

Men ang episoden der jeg vet at jeg som 4-5 åring lå meg på senga og sovnet med klærne på uten å ha skiftet til pysj. Så er det akkurat nå som at jeg føler eller husker at jeg ble vasket med klut bak. Lå på magen. Vet ikke om dette er fantasi eller om jeg ble det hvis det kanskje var behov for det?

Vet hvertfall at tanken sikkert var å skifte pysj på meg. Men hvorfor henger jeg meg opp i redsel for å bli vasket bak hvis jeg ble det? Som sagt har jeg verdens beste pappa og kun gode minner fra oppveksten.

 

Jeg klarte å skyve bort disse minnene i går kveld og i mørkest, men nå når jeg skal på senvakt lurer de seg på igjen..

 

Håper på svar fra dere som har erfaring med tvangstanker

 

Ts 

Anonymkode: 5bd71...156