Svært ubehagelig tvangstanke

[AnonymBruker]

Skulle stå i morgest*

Anonymkode: 5bd71...156

[AnonymBruker]

Jeg har hatt heelt grusomme, fæle tanker, nesten som tvangstanker, og de har vært av verre art enn dine for å si det sånn. Så fort jeg tilfeldigvis tenkte en tanke som fikk meg til å vri meg av kvalme innvendig og gjorde meg stresset, ble disse tankene stadig tilbakevendende. Og jeg innså etter hvert at siden disse tankene var så fæle og så langt ifra min tankegang som person, endte jeg rett og slett opp med å "plage" meg selv ved at de til stadighet poppet opp i hodet mitt igjen. Jeg prøvde alt jeg kunne å ikke tenke mer på det, men jo hardere jeg prøvde å ikke tenke på det, jo verre kom dem tilbake, spesielt på kveldstid. Så det er kanskje normalt til en viss grad og nesten "torturere" seg selv på den måten, må innrømme jeg ble litt letta da jeg nå ser at jeg ikke er den eneste som har hatt det sånn.

Mitt tips er å la det passere. Mine tanker ga seg etter et par måneder. Ingenting annet hjalp, som sagt gjorde bare det å prøve og ikke tenke mer på det saken verre. It will pass with time!

Angående din far høres dette veldig usannsynlig ut. Det er helt, helt normalt at man kler om barn fra vanlige klær til nattklær hvis de har sovnet, og at man da ikke prøver å vekke dem. Du må heller ikke glemme at da man sitter lenge og dveler ved ting som du gjør er det veldig, veldig lett å skape seg "falske" minner. Det må du være obs på. Jeg ville rett og slett prøvd å legge denne saken ifra meg hvis jeg var deg.

Faren min, og alle onklene mine (verdens beste, virkelig) har blitt beskyldt av stesøsteren min for overgrep. Her er det snakk om at hun har beskyldt opp i mot 15 menn i familien for overgrep. Ingen fortjener å bære en slik byrde som de ble påført, fordi hun ikke er riktig god i hodet. Jeg forteller deg dette, fordi jeg syntes faren din fortjener bedre! Du kan godt ha disse vonde tvangstankene, for dem kan du ikke kontrollere, men syntes det blir helt feil å sitte å dvele ved om du ble vasket i baken eller ikke, et minne du sier "plutselig" kom på.

Anonymkode: 06045...db9

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt heelt grusomme, fæle tanker, nesten som tvangstanker, og de har vært av verre art enn dine for å si det sånn. Så fort jeg tilfeldigvis tenkte en tanke som fikk meg til å vri meg av kvalme innvendig og gjorde meg stresset, ble disse tankene stadig tilbakevendende. Og jeg innså etter hvert at siden disse tankene var så fæle og så langt ifra min tankegang som person, endte jeg rett og slett opp med å "plage" meg selv ved at de til stadighet poppet opp i hodet mitt igjen. Jeg prøvde alt jeg kunne å ikke tenke mer på det, men jo hardere jeg prøvde å ikke tenke på det, jo verre kom dem tilbake, spesielt på kveldstid. Så det er kanskje normalt til en viss grad og nesten "torturere" seg selv på den måten, må innrømme jeg ble litt letta da jeg nå ser at jeg ikke er den eneste som har hatt det sånn.

Mitt tips er å la det passere. Mine tanker ga seg etter et par måneder. Ingenting annet hjalp, som sagt gjorde bare det å prøve og ikke tenke mer på det saken verre. It will pass with time!

Angående din far høres dette veldig usannsynlig ut. Det er helt, helt normalt at man kler om barn fra vanlige klær til nattklær hvis de har sovnet, og at man da ikke prøver å vekke dem. Du må heller ikke glemme at da man sitter lenge og dveler ved ting som du gjør er det veldig, veldig lett å skape seg "falske" minner. Det må du være obs på. Jeg ville rett og slett prøvd å legge denne saken ifra meg hvis jeg var deg.

Faren min, og alle onklene mine (verdens beste, virkelig) har blitt beskyldt av stesøsteren min for overgrep. Her er det snakk om at hun har beskyldt opp i mot 15 menn i familien for overgrep. Ingen fortjener å bære en slik byrde som de ble påført, fordi hun ikke er riktig god i hodet. Jeg forteller deg dette, fordi jeg syntes faren din fortjener bedre! Du kan godt ha disse vonde tvangstankene, for dem kan du ikke kontrollere, men syntes det blir helt feil å sitte å dvele ved om du ble vasket i baken eller ikke, et minne du sier "plutselig" kom på.

Anonymkode: 06045...db9

Tusen takk for svar

 

Jeg er helt enig med deg.

 

Jeg prøver å la tankene passere, selv om det ikke alltid er lett.

 

Jeg føler skam over æ få slike tanker og dårlig samvittighet for verdens beste pappa. Så det er derfor jeg skriver dette på forum for å lufte tankene. Sier ikke dette til noen da jeg vet det er tanker men er ubehagelig å ha slike tanker.

 

Jeg tror jeg får slike onde tanker pga stress og samlivsbrudd. Så jeg satser på de går over.

 

Igjen tusen takk for svar.

 

Ts.

Anonymkode: 5bd71...156

[AnonymBruker]

Ts her.

 

Går så mye opp og med. Tror nok det går over etterhvert. Men er så tungt når det står på. Overanslyserer noe som helt sikkert ikke er noe å bekymre seg over. 

 

Dette er tungt. Hvorfor har jeg det sånn nå? Fikk det etter bruddet med kjæresten. Også plager det meg at jeg tenker hvorfor jeg tenker slik jeg gjør. Og det at jeg tenkte akkurat samme tanke om samme hendelse en gang som ca 14 åring, men da ga det seg ganske fort.

Ønsker gjerne flere innspill/råd

 

Ts

 

Er så gla i puppan min så er så tungt dette.

Anonymkode: 5bd71...156

[Elghund]

 

Hva om.  Hvis du generelt sliter med å tenke noe stygt om foreldrene dine, fort får dårlig samvittighet.  Så bygger det seg opp stress når det uunngåelig dukker opp en og annen negativ tanke.  Og så går hjernen plutselig helt bananas akkurat i den retningen.

[Gjest The Lost Dreamer]

Uff tvangstanker irriterende. Jeg har det slik at jeg liker å dagdrømme meg bort og tenke på situasjoner som aldri vil skje i realiteten (gjerne ting jeg ønsker). Det kan være at jeg danser, synger, snakker med folk jeg ikke tør å snakke med ellers, jobbe etc. Ender ofte opp med at hvis jeg gjør en bevegelse i "dagdrømmen" så gjentar bevegelsen seg hakkete om og om igjen, uten at jeg klarer å kontrolleee det. Si jeg bøyer meg ned for å plukke opp noe, så plutselug stopper dagdrømmen min opp og jeg ser for meg selv at jeg bøyer meg ned 100 ganger (nesten som når musikk hakker og gjentar det samme ordet flere gamger). Sykt irriterende.

Innimellom ser jeg også for meg Mikke Mus som hopper over et gjerde om og om igjen, mens han vinker og smiler. Dette uten at jeg klarer å stoppe å se det for meg.

Dette har jeg slitt med i flere år. I tilleg til at jeg innimellom føler jeg MÅ skrape på alle kantene på mobilen eller MÅ skrape på panna mi mellom bryna. 

Dette er kanskje til ligen hjelp, men jeg følte for å dele det. Du skal vite at du ikke er alenenår det gjelder tvangstanker.

 

Endret 21. februar 2016 av The Lost Dreamer

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Elghund skrev:

 

Hva om.  Hvis du generelt sliter med å tenke noe stygt om foreldrene dine, fort får dårlig samvittighet.  Så bygger det seg opp stress når det uunngåelig dukker opp en og annen negativ tanke.  Og så går hjernen plutselig helt bananas akkurat i den retningen.

Ts her. Takk for svar. Ja det kan være noe i det du skriver.

Plager meg at hjernen går helt løpsk og at jeg plutslig skal plage meg selv så sykt ned en slik tanke..

Anonymkode: 5bd71...156

[AnonymBruker]

39 minutter siden, The Lost Dreamer skrev:

Uff tvangstanker irriterende. Jeg har det slik at jeg liker å dagdrømme meg bort og tenke på situasjoner som aldri vil skje i realiteten (gjerne ting jeg ønsker). Det kan være at jeg danser, synger, snakker med folk jeg ikke tør å snakke med ellers, jobbe etc. Ender ofte opp med at hvis jeg gjør en bevegelse i "dagdrømmen" så gjentar bevegelsen seg hakkete om og om igjen, uten at jeg klarer å kontrolleee det. Si jeg bøyer meg ned for å plukke opp noe, så plutselug stopper dagdrømmen min opp og jeg ser for meg selv at jeg bøyer meg ned 100 ganger (nesten som når musikk hakker og gjentar det samme ordet flere gamger). Sykt irriterende.

Innimellom ser jeg også for meg Mikke Mus som hopper over et gjerde om og om igjen, mens han vinker og smiler. Dette uten at jeg klarer å stoppe å se det for meg.

Dette har jeg slitt med i flere år. I tilleg til at jeg innimellom føler jeg MÅ skrape på alle kantene på mobilen eller MÅ skrape på panna mi mellom bryna. 

Dette er kanskje til ligen hjelp, men jeg følte for å dele det. Du skal vite at du ikke er alenenår det gjelder tvangstanker.

 

Ts her. Takk for at du deler dine tvangstanker 

 

Sender deg en god-klem

Anonymkode: 5bd71...156

[AnonymBruker]

Jeg har hatt veldig vonde tvangstanker og de dukket opp da jeg var i puberteten. Jeg tenkte på sakser og kniver og hva de kunne gjøre med ulike kroppsdeler. Det var så ille at jeg ikke kunne se åpne sakser noe sted. Var jeg i en butikk og så en åpen saks på disken, ja da måtte jeg lukke den. Tankene gikk over av seg selv, men dukket opp igjen da jeg var i tyveårene. Jeg hadde en veldig vanskelig tid, brudd med kjæreste og dødsfall. Da kom tankene tilbake med full kraft. Jeg kunne bli fysisk dårlig av tankene og faktisk kjenne bold/ jern smak i munn. 

Tankene forsvant etter hvert som jeg fikk det bedre. Har ikke hatt sånne tanker på mange, mange år. 

Anonymkode: 24075...21a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt veldig vonde tvangstanker og de dukket opp da jeg var i puberteten. Jeg tenkte på sakser og kniver og hva de kunne gjøre med ulike kroppsdeler. Det var så ille at jeg ikke kunne se åpne sakser noe sted. Var jeg i en butikk og så en åpen saks på disken, ja da måtte jeg lukke den. Tankene gikk over av seg selv, men dukket opp igjen da jeg var i tyveårene. Jeg hadde en veldig vanskelig tid, brudd med kjæreste og dødsfall. Da kom tankene tilbake med full kraft. Jeg kunne bli fysisk dårlig av tankene og faktisk kjenne bold/ jern smak i munn. 

Tankene forsvant etter hvert som jeg fikk det bedre. Har ikke hatt sånne tanker på mange, mange år. 

Anonymkode: 24075...21a

Takk for deling av dine erfaringer med tvangstanker.

 

Hørtes ubehagelig å ha slike tanker men godt å høre du har det bra nå. Krysser fingrene for at de tankene holder seg borte

 

Ts 

Anonymkode: 5bd71...156

[AnonymBruker]

Dere som sliter med dette, går dere til behandling? Det håper jeg virkelig, for dette er jo ikke normalt. Og når dere i tillegg sitter her og deler erfaringer, så blir det nesten en slags dyrking av det, noe som ikke er sunt. Et sykt sinn kan bli så forvirret at det til slutt tror at alt det surrealistiske man tenker på er sant, og kan potensielt skade andre mennesker. 

Anonymkode: 4b282...027

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dere som sliter med dette, går dere til behandling? Det håper jeg virkelig, for dette er jo ikke normalt. Og når dere i tillegg sitter her og deler erfaringer, så blir det nesten en slags dyrking av det, noe som ikke er sunt. Et sykt sinn kan bli så forvirret at det til slutt tror at alt det surrealistiske man tenker på er sant, og kan potensielt skade andre mennesker. 

Anonymkode: 4b282...027

Ts her.

Skjønner hva du mener. Og når det over lang tid og blir et problem er nok behandling det beste.

 

Jeg selv er i en stressende situasjon med brudd og slikt og føler tankene kommer da. Av erfaringer går de bort etterhvert men er jo ubehagelig nå når det står på. Jeg selv vet at de tankene jeg har ikke skader noen andre.

Det er kun tanker og betyr ikke at det skal skje eller har skjedd. Men er likevel tungt å ha tanker når de står på.

Anonymkode: 5bd71...156

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Skjønner hva du mener. Og når det over lang tid og blir et problem er nok behandling det beste.

 

Jeg selv er i en stressende situasjon med brudd og slikt og føler tankene kommer da. Av erfaringer går de bort etterhvert men er jo ubehagelig nå når det står på. Jeg selv vet at de tankene jeg har ikke skader noen andre.

Det er kun tanker og betyr ikke at det skal skje eller har skjedd. Men er likevel tungt å ha tanker når de står på.

Anonymkode: 5bd71...156

Jeg skjønner at det bare er tanker, men når de føles så virkelige for deg, kan det potensielt bli farlig for faren din. Hva om du til slutt blir overbevist om at det faktisk har skjedd, uten at det har rot i virkeligheten? Det kommer jo til å prege deg, forholdet til faren din, og i ytterste konsekvens, få fatale følger for han. 

Jeg hadde ikke tatt sjansen på å gå ubehandlet med det der over lang tid.

Anonymkode: 4b282...027

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at det bare er tanker, men når de føles så virkelige for deg, kan det potensielt bli farlig for faren din. Hva om du til slutt blir overbevist om at det faktisk har skjedd, uten at det har rot i virkeligheten? Det kommer jo til å prege deg, forholdet til faren din, og i ytterste konsekvens, få fatale følger for han. 

Jeg hadde ikke tatt sjansen på å gå ubehandlet med det der over lang tid.

Anonymkode: 4b282...027

Hvis det ikke går over skal jeg søke behandling. Skjønner jo at ikke er bra for noen å dvele med slike tanker. Har verdens beste pappa og jeg skal klare å få bort disse tankene når jeg har klart meg uten dem ellers i livet!

 

Ts.

Anonymkode: 5bd71...156

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det ikke går over skal jeg søke behandling. Skjønner jo at ikke er bra for noen å dvele med slike tanker. Har verdens beste pappa og jeg skal klare å få bort disse tankene når jeg har klart meg uten dem ellers i livet!

 

Ts.

Anonymkode: 5bd71...156

Håper du blir bedre, og at tvangstankene blir borte - med eller uten hjelp!

Anonymkode: 4b282...027

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper du blir bedre, og at tvangstankene blir borte - med eller uten hjelp!

Anonymkode: 4b282...027

Satser på det

 

Ts.

Anonymkode: 5bd71...156

[Blackbird]

Den ‎19‎.‎02‎.‎2016 at 14.03, AnonymBruker skrev:

Ts her.

 

Takk for gode svar.

 

Det går litt bedre, men er en liten ting jeg fortsatt tenker på ang det minnet fra barndommen.

 

Som jeg skrev så har jeg ingen minner opp gjennom barndommen og ungdomstiden som tilsier at noe fælt skal ha skjedd.

 

Men ang episoden der jeg vet at jeg som 4-5 åring lå meg på senga og sovnet med klærne på uten å ha skiftet til pysj. Så er det akkurat nå som at jeg føler eller husker at jeg ble vasket med klut bak. Lå på magen. Vet ikke om dette er fantasi eller om jeg ble det hvis det kanskje var behov for det?

Vet hvertfall at tanken sikkert var å skifte pysj på meg. Men hvorfor henger jeg meg opp i redsel for å bli vasket bak hvis jeg ble det? Som sagt har jeg verdens beste pappa og kun gode minner fra oppveksten.

 

Jeg klarte å skyve bort disse minnene i går kveld og i mørkest, men nå når jeg skal på senvakt lurer de seg på igjen..

 

Håper på svar fra dere som har erfaring med tvangstanker

 

Ts 

Anonymkode: 5bd71...156

Hei. Jeg har ikke lignende erfaringer konkret som deg, men jeg har da opplevd ulike ting likevel som kan relateres. Det med hukommelse fra barndommen: Med mindre det er helt klart seksuelle tilnærminger, tror jeg ikke du skal tillegge en "sovne med klærne på/bli stelt-situasjon" til dette. Jeg ble tafset på som barn og har helt klart minner om dette som noe veldig ekkelt, altfor intimt og ulovlig. Det har skapt store problemer både med kroppsbildet, selvbildet og i forhold til min seksualitet.

At du ble vasket med klut bak kan hende var "litt over din intimsone" der og da. Men ikke dermed sagt at noe annet utilbørlig skjedde enn at du ble vasket, og at du ikke likte det fordi du var begynt å bli så stor at du hadde fått intimsoner. Kanskje det å bli vasket med klut var vanlig (det var det i alle fall når jeg var liten!), bare at det pleide å foregå på badet? Kanskje var kluten kald? Kanskje var det feil at det var i senga? Mange slike ting kan spille inn på at dette føltes "feil" sånn i ettertid.

At hjernen spiller oss noen puss, er helt sikkert. Den "henger seg opp" og går litt i "loop". Irrasjonelle, psyke og fryktelige tanker kan suse gjennom hodet vårt mange ganger om dagen. Plutselig kan en se for seg et glimt av tante uten klær. Eller lillebror med avkuttet hånd. Dette er ikke fordi en ER PSYKISK SYK, men fordi hjernen er så utrolig komplisert og sammensatt av hundretusen millioner bilder og inntrykk og noen ganger stokker det seg bare litt, og en får slike glimt av SYKE ting inn i bevisstheten i våken tilstand. Altså slike RARE ting en vanligvis bare drømmer (og kanskje ikke husker etterpå engang).

Jeg tror du må avdramatisere tankene dine veldig, og frikjenne din far. Så lenge du ikke har NOEN negative følelser eller tanker ellers om han, så tror jeg du trygt kan slå fra deg _rasjonelt_, at noe overgrep har skjedd. At _hjernen din_ fortsetter å pøse på med disse tankene, må du lære deg å avlære. Eller ignorere. Tankene du har, er nok ekstra ubehagelig fordi det handler om din far, men likevel tror jeg du må kjenne på disse tankene og "rasjonalisere" de vekk. Altså lære deg å vifte de vekk som en irriterende flue. For det er ikke noe annet enn UFARLIGE tanker som sniker seg inn, og hvor stor plass de skal få lov til å ha i ditt liv, det kan du faktisk bestemme selv. Kanskje trenger du hjelp til dette, men kanskje klarer du det selv. Bare ved å skrive her og åpne deg, så er det bedre allerede. Så jeg tror at fokus og bevissthet hjelper.

Lykke til!

Endret 22. februar 2016 av Blackbird
skrivefeil

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Blackbird skrev:

Hei. Jeg har ikke lignende erfaringer konkret som deg, men jeg har da opplevd ulike ting likevel som kan relateres. Det med hukommelse fra barndommen: Med mindre det er helt klart seksuelle tilnærminger, tror jeg ikke du skal tillegge en "sovne med klærne på/bli stelt-situasjon" til dette. Jeg ble tafset på som barn og har helt klart minner om dette som noe veldig ekkelt, altfor intimt og ulovlig. Det har skapt store problemer både med kroppsbildet, selvbildet og i forhold til min seksualitet.

At du ble vasket med klut bak kan hende var "litt over din intimsone" der og da. Men ikke dermed sagt at noe annet utilbørlig skjedde enn at du ble vasket, og at du ikke likte det fordi du var begynt å bli så stor at du hadde fått intimsoner. Kanskje det å bli vasket med klut var vanlig (det var det i alle fall når jeg var liten!), bare at det pleide å foregå på badet? Kanskje var kluten kald? Kanskje var det feil at det var i senga? Mange slike ting kan spille inn på at dette føltes "feil" sånn i ettertid.

At hjernen spiller oss noen puss, er helt sikkert. Den "henger seg opp" og går litt i "loop". Irrasjonelle, psyke og fryktelige tanker kan suse gjennom hodet vårt mange ganger om dagen. Plutselig kan en se for seg et glimt av tante uten klær. Eller lillebror med avkuttet hånd. Dette er ikke fordi en ER PSYKISK SYK, men fordi hjernen er så utrolig komplisert og sammensatt av hundretusen millioner bilder og inntrykk og noen ganger stokker det seg bare litt, og en får slike glimt av SYKE ting inn i bevisstheten i våken tilstand. Altså slike RARE ting en vanligvis bare drømmer (og kanskje ikke husker etterpå engang).

Jeg tror du må avdramatisere tankene dine veldig, og frikjenne din far. Så lenge du ikke har NOEN negative følelser eller tanker ellers om han, så tror jeg du trygt kan slå fra deg _rasjonelt_, at noe overgrep har skjedd. At _hjernen din_ fortsetter å pøse på med disse tankene, må du lære deg å avlære. Eller ignorere. Tankene du har, er nok ekstra ubehagelig fordi det handler om din far, men likevel tror jeg du må kjenne på disse tankene og "rasjonalisere" de vekk. Altså lære deg å vifte de vekk som en irriterende flue. For det er ikke noe annet enn UFARLIGE tanker som sniker seg inn, og hvor stor plass de skal få lov til å ha i ditt liv, det kan du faktisk bestemme selv. Kanskje trenger du hjelp til dette, men kanskje klarer du det selv. Bare ved å skrive her og åpne deg, så er det bedre allerede. Så jeg tror at fokus og bevissthet hjelper.

Lykke til!

Tusen takk for en godt svar

 

Jeg føler nå i kveld at det går mye bedre. Jeg er ganske sikker at tankene gir seg etterhvert.

 

Mye det du skriver om den tanken jeg har fra barndommen høres fornuftig ut. Som sagt tidligere så har jeg alltid hatt ett veldig bra forhold til min far og har det fortsatt. Er nok derfor det er ekstra ubehagelig å ha den tanken. 

Men skulle dette ikke gi seg (som jeg tror det blir å gjøre) så bør jeg snakke med psykolog.

 

Ts.

Anonymkode: 5bd71...156

[SNS]

Hei!

Tvangstanker som du er inne på her TS er helt klassiske.  Mitt inntrykk er at de som er hardest rammet av dette ofte er de samme personene som har mye empati og egentlig er de som er "lengst" unna å utføre en tanke som de selv har. (eksempel: en person som har en tvangstanke om å skade andre, eller er redd for å skade andre)

Siden man ikke ønsker å tenke tanken og ofte føler seg skamfull eller får angst over tanken, så blir den jo forsterket og man er inne i en ond sirkel.

Du kan jo foreks prøve de neste 30 sekunder og IKKE tenke eller se for deg ELEFANTER så kan du se hvor lett det var.

Som flere her er inne på så kan du finne en del litteratur om dette på nettet ved å søke på "OCD". Men det finnes masse forskjellige varianter av dette, og jeg tror nok alle mennesker har litt av dette i både liten og stor grad. Men det er jo først når det "tar over" eller man bruker mye tid på det at det er et problem. 

Husk at tanke bare er en tanke, og ikke en handling.

Som du selv er inne på så er kroppen til tider mer disponert for OCD, og når man er i en stressa situasjon som du selv er inne i nå så er det typisk en utløser for slike tanker.

Jeg vet også at mange får mye større tankeaktivitet og er mer disponert for slike type tanker når de har koffein i blodet, har lavt blodsukker eller foreks dagen etter man har drukket alkohol. Dette er også ting man bør ha i bakhodet og se om man ser et mønster eller om foreks å kutte ut koffein kan dempe ubehaget. Dette er sikkert individuet, men igjen hvis du søker på "OCD og caffeine" så finner du flere historier fra folk som mener at tvangstanker blir værre med koffein i kroppen.

Det er først når du "aksepterer" tanken og ikke blir stresset av at den er tilstede at tvangstanken forsvinner. Da blir den nemlig ufarlig slik som den ble for deg sist gang.

Det er lettere sagt enn gjort, men du kommer til å komme deg igjennom det. 

God bedring

 

Endret 22. februar 2016 av SNS

[AnonymBruker]

4 minutter siden, SNS skrev:

Hei!

Tvangstanker som du er inne på her TS er helt klassiske.  Mitt inntrykk er at de som er hardest rammet av dette ofte er de samme personene som har mye empati og egentlig er de som er "lengst" unna å utføre en tanke som de selv har. (hvis vi da foreks personen har en tvangstanke om å skade andre, eller er redd for å skade andre)

Siden man ikke ønsker å tenke tanken og ofte føler seg skamfull eller får angst over tanken, så blir den jo forsterket og man er inne i en ond sirkel.

Du kan jo foreks prøve de neste 30 sekunder og IKKE tenke eller se for deg ELEFANTER så kan du se hvor lett det var.

Som flere her er inne på så kan du finne en del litteratur om dette på nettet ved å søke på "OCD". Men det finnes masse forskjellige varianter av dette, og jeg tror nok alle mennesker har litt av dette i både liten og stor grad. Men det er jo først når det "tar over" eller man bruker mye tid på det at det er et problem. 

Husk at tanke bare er en tanke, og ikke en handling.

Som du selv er inne på så er kroppen til tider mer disponert for OCD, og når man er i en stressa situasjon som du selv er inne på så er det typisk en utløser for slike tanker.

Jeg vet også at mange får mye større tankeaktivitet og er mer disponert for slike type tanker når de har koffein i blodet, har lavt blodsukker eller foreks dagen etter man har drukket alkohol. Dette er også ting man bør ha i bakhodet og se om man ser et mønster eller om foreks å kutte ut koffein kan dempe ubehaget. Dette er sikkert individuet, men igjen hvis du søker på "OCD og caffeine" så finner du flere historier fra folk som mener at tvangstanker blir værre med koffein i kroppen.

Det er først når du "aksepterer" tanken og ikke blir stresset av at den er tilstede at tvangstanken forsvinner. Da blir den nemlig ufarlig slik som den ble for deg sist gang.

Det er lettere sagt enn gjort, men du kommer til å komme deg igjennom det. 

God bedring

 

Takk for et godt svar og gode råd , SNS

Satser på at dette demper seg etterhvert. 

 

Ts.

 

 

Anonymkode: 5bd71...156