Hvordan komme over stor kjærlighetssorg?

[Gjest Anonymous]

Er så sinnsykt langt nede om dagen. Hvordan kommer man over at en person som er helt spesiell for en, som ikke kan byttes ut med noen, sier 'glem meg' i sinne. Og man ikke vet om man noen gang kan snakke sammen igjen. Jeg klarer ikke å legge det bak meg, opplever rett og slett stor sorg over å miste en som og var en venn

Har så lyst til å viske vekk alle minner, tenker på dette hele dagen uten å få gjort noe annet.

[Arkana]

Tving deg selv til å finne på noe. Dra ut med venner, tren, gå på shoppingtur, gjør hva som helst som holder deg opptatt slik at du ikke blir sittende å tenke på det i det uendelige. Og ta tiden til hjelp, ike sett så høye krav til deg selv om at du skal komme over det på 1-2-3. Det vil bli bedre og bedre etterhvert.

[Helena48]

Det er noe av det vanskeligste vi opplever i livet vårt. Den savnetheten etter det spesielle mennesket som er vårt alt, som gir oss oksygen og livsmot.

Men prøv så godt du kan å distansere deg fra negative tanker selv om det er utrolig sårt, tenk heller tilbake på alt som har vært til glede for dere.

Ta vare på alle de gode minner. Og finn aktiviteter som fyller hverdagen, ikke sitt inne og bare gruble. Gå ut sammen med venner, på kafe, på tur feks.

Klem fra meg!

Helena 48.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for trøst Problemet er at jeg bare fokuserer på det som kunne vært, det positive, og savner dermed enda mer. Det er helt klart for meg om dagen at jeg aldri kan treffe noen som setter sånne spor, som kan gjøre de tingene med meg som han kunne. Bare jeg tenker på det utrolig pene ansiktet gråter jeg jeg vet dette kommer til å ta så sinnsykt lang tid, og orker ikke helt å se frem til alle de tunge dagene!

[Gjest Anonymous]

hei, fikk så lyst til å trøste deg.... du er i hvertfall ikke alene om dette, og det er nesten helt for jævlig å ha kjærlighetssorg, og man tror man aldri kommer over det, og jeg har hatt verdens største kjærlighetssorg, ja hadde det i flere år jeg... til slutt ble jeg så drittlei av å tenke på ditt og datt som hadde med ham å gjøre , at jeg bestemte meg for å prøve å smile og late som om ingenting hadde hendt, og at jeg var verdens lykkeligste person... og vet du ... det fungerte.... jeg snakket samtidig masse med venninner om mitt elendige kjærlighetssliv, og vi kom frem til at det hjelper ikke noe å sture og grine over spilt melk, det som skjer, det skjer, og det er en grunn til at folk gjør det slutt...

og det finnes faktisk flere kjekke, pene, snille og gode menn her i verden, selv om det er en strofe du ikke vil høre nå, så vil du se at den strofen stemmer i fremtiden.... ja skriv den gjerne opp , heng den over senga di, og les den hver dag , eller flere dager i måneden, da vil du til slutt tro på det også!

tiden leger heldigvis alle sår, men du kan få arr, og det arret er ikke vondt, bare et merke på hva som er skjedd i livet ditt, det blir bare et minne i fremtiden, STOL på meg.

ja, livet har veldig mye godt å by på også, bare tenk deg om, tenk positive tanker, ta deg en ferietur med en eller flere gode venninner og nyt livet... ha noe å se frem til er veldig viktig!

du vil sikkert få et lykkelig liv i fremtiden! lykke til, og stor klem fra meg!

husk ! mange er glad i deg!

[Gjest Anonymous]

herregud så god du er - tusen takk

[Gjest Anonymous]

ja, jeg fikk lyst å skrive mer jeg.... den første tiden jeg hadde min største kjærlighetssorg grein jeg meg i søvn hver dag, i en uke, så ble det grining annenhver dag, hver tredje dag, en gang i uka, og så ble det en gang i mnd, og da fant jeg ut at det var bare pga. av tante rød kom på besøk, og at hormonene spilte meg et puss, DA bestemte jeg meg for at, og jeg tenkte:( jeg tenker veldig mye...) nei ikke om tante rød skal få overtaket på meg, og kroppen min er bare ekstra følsom nå... jeg godtok det, og jeg lærte meg å tenke at: jeg er bare ekstra følsom en gang i mnd, og det skal jeg takle.

Jeg grein så mye at jeg til slutt ikke hadde flere tårer igjen, og da gikk det opp et lys for meg, hva er det jeg holder på meg? spurte jeg meg selv, og jeg bestemte meg for ikke å kaste bort så mange timer på dette lenger, jeg ble rett og slett drittlei av å tenke på ham, og at jeg ikke kom noen vei....

Det hjalp også på å få ny kjæreste,,,, jeg orket ikke å forhaste meg, orket ikke å tenke på gutter, og lot tiden lege mine sår.

Jeg fikk ny kjæreste først etter to år, og selv da tenkte jeg på min eks... jeg tenkte at nå¨er jeg så heldig å finne en fin fyr, ta vare på det, og vær glad... og han gjorde meg glad, og fikk meg til å tenke i helt andre baner, heldigvis.. jeg fikk andre ting å tenke på da, enn min eks som dumpet meg, og som var historie...

selv den dag i dag tenker jeg på min eks, selv om det er 9 år siden jeg ble dumpet, men nå klarer jeg ikke å huske engang hvilke følelser jeg hadde når jeg hadde skikkelig kjærlighetssorg... og nå tror jeg at jeg er blitt en mye sterkere person etter å ha opplevd mine livs traumatiske år, og angret på at jeg ikke oppsøkte psykolog... det skulle jeg gjort.....

jeg trodde faktisk ikke det var mulig å bli gllad i noen igjen, det hadde jeg ingen som helst tro på, men der tok jeg skammelig feil, så feil kan man altså ta......

[Gjest Anonymous]

Det hjelper såå veldig å lese det du skriver. Jeg har og vurdert psykolog nå. Fungerer ikke om dagen i det hele tatt med noen ting. Sitter kun å grubler over dette om igjen og om igjen. Har gravd meg helt ned og vet ikke hvordan jeg skal komme opp igjen. Jeg hadde det jeg ville en kort stund nå, så skjedde en dum ting som ødela alt. Derfor er det ekstra vanskelig å akseptere, kverner om igjen på den tingen hele tiden

[Gjest Anonymous]

og dessuten fant jeg også ut at kjærlighetssorgen går i stadier. Da jeg ikke hadde flere tårer igjen å grine, følte jeg meg på en måte at jeg hadde kommet et skrittt videre, og at kroppen min ikke gadd å grine mer, og da så jeg et lite lys i tunnelen, og det hjalp veldig på.

I begynnelsen av min kjærlighetssorg hadde jeg virkelig ikke llyst til å leve, bare gi opp alt, men så tenkt jeg på allle de menneskene som var glad i meg, og jeg måtte skjerpe meg litt.

Jeg så svart overalt, og hadde kjempeproblemer med å komme ut av en beksvart tunnel.

Litt etter litt så jeg lys i tunnelen, og det ble heldigvis sterkere og sterkere, og igjen kunne jeg høre fuglene synge, det smakte godt med mat igjen, og jeg kunne faktisk le av en artig historie noen fortalte meg, og det var så deilig en lettelse var det...

jeg håper ikke du har det så ille som jeg hadde det, men du ser, jeg er et levende bevis på at ting har gått bra, og at man faktisk kommer over fra helvete til himmelen, bare man tar tiden til hjelp. jippiiiii!

jeg ønsker deg alt godt, og les dette flere ganger hvis det hjelper deg!

[Gjest Anonymous]

hva er den tingen da? hadde du vært utro? jeg ble dumpet pga. jeg flørtet og rotet med en annen fyr, og det gjorde jo ikke kjærlighetssorgen noe bedre, jeg dumme meg, var skyld i alt!

Men så tenkte jeg at : det var faktisk en grunn til at jeg gjorde det, jeg vet ikke hvorfor jeg var utro, helt ærlig, men jeg var ikke helt fornøyd med måten han skulle stenge meg inne på, fikk ikke lov til å gå på diskotek og sånn, når han var i militæret.

Og det skjedde når jeg var full, og da gjør som regel kroppen det den innerst inne lyster, og jeg greide ikke å stoppe

Jeg lovde meg selv i ettertid og tenkte på at vi hadde aldri fungert som et par, så sjalu og maktsyk han var, og jeg var mer frihetselskende.

Den dag i dag har jeg og min kjære hver våre hobbyer, og ingen stenger den andre inne, og det er kjempe deilig, det er sånn man bør leve! følge magefølelsen sin!

[Gjest Anonymous]

Vanskelig å forklare dere hva som har skjedd. Men jeg ventet i evigheter på å komme dit vi var, deppet noe fryktelig, så hadde vi endelig kommet dit at jeg endelig kunne være litt glad for det vi hadde igjen, nå er jeg tilbake der jeg var Er så sliten av å vente og vente, være mer lei meg enn glad etc. Vil gjerne komme over dette for min egen skyld, det er bare det at jeg ikke klarer å glemme! jeg holder på med å drømme meg bort, viss om atte dersom atte. Tenker på han hele tiden, og vil ikke lengre distrahere meg med andre ting. Klarer ikke å være blid Til gjest som skriver så mye godt, jeg tror nok jeg har det som du hadde det. Alt er mørkt.

[Gjest Anonymous]

hvorfor er det så vanskelig å forklare da? bare fortell hva det var, det er vel ingen som vet hvem du er? da er det lettere for meg å gi deg små råd også!

det er veldig lett å tenke at: viss om, dersom også videre, men det er en grunn til at ting skjer, jeg tror på skjebnen jeg, det hjelper meg mye, ting skjer for en grunn, uansett hvor mye man vrir og vender på det....

det vil nok ta tid for deg å spekulere på alt, og tiden vil nok vise deg en vei som er mye bedre å gå, du vil nok finne ut av hva du eller dere gjorde feil, og innse at det kunne ikke blitt annerledes.

[Gjest Anonymous]

Og du MÅ ikke tenke at du ikke greier å tenke på andre ting! selvfølgelig klarer du det! prøv å få tankene dine over på noe annet! vask huset, vask klær, bak en kake, ja gjør hva som helst som kan få deg på andre tanker og i bedre humør! det må du gå inn for skikkelig nå!

til slutt oppdager du at det går an å tenke på andre ting, ja snakk gjerne med noen med dine problemer, så mye at du går lei, og har lysty å spy, ta deretter frem en god film og slapp av med den, og tenk at: nå skal tankene mine BARE konsentrere seg om denne filmen, alle mine problemer er glemt.

Tankestopp er også virksomt, hver gang du tenker på ham, si stopp til deg selv, og tenk på noe annet, ganske effektivt.

[Gjest Hillary..]

Jeg vet jo ikke hva som skjedde mellom dere, men jeg synes det høres litt kynisk ut å slenge ut "glem meg", og så skal det være det siste. Hvis det i det hele tatt var seriøst mellom dere. En venn sier du. Da må det jo gå an å snakke litt igjen. Ikke for å være nær hverandre, men for å veksle noen flere ord som gjør at du ikke føler at du er nesten kasta i søpla. (men det er ikke sikkert du skal insistere på det!! Jeg bare sier hva jeg mener ville vært naturlig, tydeliggjør...) Dette virket litt rått.

Som om han flykter. Prøv å se hvem han er fra en annen synsvinkel. Kom du for nære?

[Gjest Anonymous]

kanskje han liker å se deg lide...

[Gjest Anonymous]

Til hillary og gjest over..ja dere har nok noe rett begge to..Han er litt kynisk, er ikke så snill sånn sett når han blir sint. Jeg hadde så ønsket jeg kunne fortalt alt til dere. Men det er langt og mye greier. Det verste er at uansett hvor mye jeg ber han om å svare på en eneste liten ting i mail eller mld om det er det siste han gjør for meg, så gjør ikke han det før han evnt finner det for godt. Så nå sitter jeg her igjen, og aner ikke om jeg når eller om noengang kommer til å høre noe fra han igjen

[Gjest Anonymous]

Har hatt kjærlighetssorg skikkelig en gang i mitt liv.

Jeg ble syk av det. Var helt jævelig.

Jeg husker jeg sa til venner at jeg nesten skulle ønske han var død. Det hadde vært lettere å takle. Da hadde jeg sluppet å risikere og få en telefon fra han, møte han tilfeldig osv.

Jeg har vel egentlig ingen gode råd, siden jeg selv ikke taklet det spesielt bra. Men venner er viktig nå, gå ut og finn på noe. Be han konsekvent om å holde seg unna, så du slipper å komme deg litt over han for så og få tilbakefall.

Uff, jeg føler med deg. Var vel neppe mye trøst i det her.

Men kan jo også si at jeg lærte masse av det, og er nok ikke så lett og knekke i dag. Jeg går med bena først nå, ikke hue.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Takk til deg og dere aner ikke hvor godt det er å lese det dere skriver!

Problemet mitt er ikke at han holder kontakten, men at jeg kanskje har mistet den kontakten jeg hadde med han som jeg av ulike grunner ventet lenge på og som jeg var så glad for at det er ikke sant. Og nå som sagt, aner jeg ikke om jeg noengang hører noe igjen. Fikk sint mld med bl.annet 'glem meg' og alt jeg vil ha svar på er om han vil kutte all kontakt for alltid. Kun det. Men vet ikke om jeg kommer til å få svar på det engang

[Gjest VildeS]

Hei på deg!

Har lest innleggene dine og føler med deg.

Hvorfor kan du ikke bare oppsøke han å snakke ut med han?

[Gjest Anonymous]

Hei på deg!

Har lest innleggene dine og føler med deg.

Hvorfor kan du ikke bare oppsøke han å snakke ut med han?

Takk for forslaget, men sånt går ikke med han. Veldig bestemt og rikker seg ikke viss han har bestemt seg for noe. Skulle egentlig se han før dette skjedde, mld jeg fikk var glem ***dagen, glem meg.

Nå kan jeg liksom ikke annet enn å vente, og det er jo det siste jeg trenger for min egen helse sin skyld om han mener at alt er slutt for alltid. Men jeg vet ikke! og han vil ikke svare og kanskje han gjør det, kanskje ikke. Det er til å bli sprø av :cry: