Hva er din rolle som stemor / stefar

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor forventer din mann at du skal styre med HANS barn?

Han bør virkelig fikse det selv!!!

Anonymkode: b4005...9b4

Regner med at det er firdi man er en familie og Hans barn blir en del av hjemmet. Hvis han ikke ville hatt familie og det som følger med (dedikert) så hadde han ikke hatt samboer og familie men bodd alene! Enkel logikk, om du gir det et forsøk.

Anonymkode: 0adc2...a27

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

De er vant at foreldre hjelper dem og gjør ting for de. Jeg har snakket med far og har sagt at jeg kan hjelpe, men at han må snakke med dem sånn at de vet hva er kravene og forventningene. Eller at vi gjør det sammen. Det også at vi må akseptere at de blir sure, klager og er ikke alltid fornøyd pga de må gjøre tingene selv. Han synes at det går an å gjøre det på en annen måte sånn at barna gjør det med glede. 

Hvis jeg prøver å sette ting i gang så løper de til faren med en gang.

ts

Anonymkode: 4fef4...56a

Kan godt forstå at barna løper til far! De kommer fra mor og far og vil holde seg til de. Dette er jo det mest naturlige. 

Anonymkode: b4005...9b4

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, jeg er så heldig at jeg har et enormt godt forhold til mine stebarn,. eller bonusbarn for det er det de er. Jeg og mor har samme rolle for de, når de er hos oss er det jeg som gjør det hun ville gjort, og de valgte selv å si mamma 2, da de stadig kalte meg for mamma og da ble det naturlig. Nå har vi jo kun hans barn som da jeg traff de var 10 og 11 år. De kommer like gjerne til meg og ber om råd og de tar like godt beskjeder fra meg som faren.

Nå må jeg si at når faren og jeg giftet oss var hun ( moren) forloveren min, så vi er ofte sammen, reiser på ferier sammen, feirer jul sammen med henne og hennes mann.

Anonymkode: b4280...6ef

Hvorfor i all verden er ikke flere eks-koner forlover for barnas far sin nye hustru??!

Anonymkode: b4005...9b4

[Sol-2]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor forventer din mann at du skal styre med HANS barn?

Han bør virkelig fikse det selv!!!

Anonymkode: b4005...9b4

Hvorfor skal han det? Er familie med mine og dine er EN familie, hvor man ikke skal skille mellom biologi!

Tror du virkelig at barna vil føle seg som et fullverdig medlem av familien, hvis far kun skal gjøre ting for dem og stemor skal kun fokusere på de andre. Barn trenger tilhørighet, de trenger at alle i familien bidrar, gir dem omsorg og kjærlighet. Hvis familien skulle fungere slik du beskriver, vil barna ikke klare å skape gode relasjoner til de andre i familien, som ikke har samme biologi som dem. Skal eksempelvis stemor kun gå på en kjekk kino en søndag med biobarn, selv om alle ønsker å se denne, fordi far skal kun ta seg av egne barn, men han ikke mulighet til å gå på kino denne dagen. Hvordan tror du barna vil føle seg da? Vil de virkelig oppleve at de er en familie hvor alle stiller likt?

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan godt forstå at barna løper til far! De kommer fra mor og far og vil holde seg til de. Dette er jo det mest naturlige. 

Anonymkode: b4005...9b4

Haha! Enten lo jeg nettopp av sarkastisk utsagn, eller så vet man at dette ikke alltid stemmer. Bortsett fra når det kommer til snill og slem. Om far gir mer etter, løper de til far. Jeg er stemor og barnet løper fort til meg om far krever noe. Så den går begge veier

Anonymkode: 70ca2...051

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Spesialpedagog skrev:

Hvorfor skal han det? Er familie med mine og dine er EN familie, hvor man ikke skal skille mellom biologi!

Tror du virkelig at barna vil føle seg som et fullverdig medlem av familien, hvis far kun skal gjøre ting for dem og stemor skal kun fokusere på de andre. Barn trenger tilhørighet, de trenger at alle i familien bidrar, gir dem omsorg og kjærlighet. Hvis familien skulle fungere slik du beskriver, vil barna ikke klare å skape gode relasjoner til de andre i familien, som ikke har samme biologi som dem. Skal eksempelvis stemor kun gå på en kjekk kino en søndag med biobarn, selv om alle ønsker å se denne, fordi far skal kun ta seg av egne barn, men han ikke mulighet til å gå på kino denne dagen. Hvordan tror du barna vil føle seg da? Vil de virkelig oppleve at de er en familie hvor alle stiller likt?

Verden er ikke slik at alle "stiller likt".

Jeg kjenner til et par venners familier der barnet - i eksempelet du skisserer (fars mye kjæreste og barn på kino): der har samtlige barn valgt å heller dra til mor og får henne med på kino.

Mange barn ØNSKER ikke å bounde med fars nye partner. Hvis mor og far har 50/50 (da bor de nær i samme område, vet du) og barnet ikke liker fars nye kjæreste, verken før eller nå, ja så orker ikke barnet å oppfylle drømmen til den voksne om "åh, vi er en storfamilie med mine, dine og våre". 

Nei. Blir det kjipt hos far når han har dratt andre eksterne inn i sitt hjem så ringer barnet mor: -"kom og hent meg mamma, vil ikke være her. Kan vi dra på kino?".

 

 

Anonymkode: b4005...9b4

[AnonymBruker]

Når det kommer til praktiske ting som klesvask ol. så fungerer jeg som en vanlig forelder, men sånn relasjonsmessig er jeg vel mer som en slags tante. Vi ser på hverandre som familie og de respekterer meg som voksen/omsorgsperson og jeg bryr meg om dem og følger med på at de har det bra. 

Anonymkode: 1a0ba...472

[AnonymBruker]

Jeg er bonus/stemor, annenhver uke også har vi et felles barn. Samme regler for begge barna. Vi voksne i husstanden er helt enige om dette. Begge barna må rydde, spise opp middagen sin og komme hjem til et avtalt klokkeslett. Nå kan det hende jeg gir mitt eget barn litt mer oppmerksomhet, selv om jeg ikke ønsker å synliggjøre det ovenfor samboerens barn. Samboerens barn har jo en egen mor som gir han masse oppmerksomhet, så da ville det vært feil om ikke mitt barn skulle oppleve det samme fra meg. 

Anonymkode: 00d49...36f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Verden er ikke slik at alle "stiller likt".

Jeg kjenner til et par venners familier der barnet - i eksempelet du skisserer (fars mye kjæreste og barn på kino): der har samtlige barn valgt å heller dra til mor og får henne med på kino.

Mange barn ØNSKER ikke å bounde med fars nye partner. Hvis mor og far har 50/50 (da bor de nær i samme område, vet du) og barnet ikke liker fars nye kjæreste, verken før eller nå, ja så orker ikke barnet å oppfylle drømmen til den voksne om "åh, vi er en storfamilie med mine, dine og våre". 

Nei. Blir det kjipt hos far når han har dratt andre eksterne inn i sitt hjem så ringer barnet mor: -"kom og hent meg mamma, vil ikke være her. Kan vi dra på kino?".

 

 

Anonymkode: b4005...9b4

Hadde det ikke vært mye enklere om foreldrene klarte å holde sammen da? For så sære mennesker bør da trekkes mot hverandre skulle jeg tro.... Og barna til disse "vennene" må da bli rimelig ensporede mennesker som ikke kan omgås andre enn mor og far.

Anonymkode: 9b4fb...09a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hadde det ikke vært mye enklere om foreldrene klarte å holde sammen da? For så sære mennesker bør da trekkes mot hverandre skulle jeg tro.... Og barna til disse "vennene" må da bli rimelig ensporede mennesker som ikke kan omgås andre enn mor og far.

Anonymkode: 9b4fb...09a

Det er jo ikke verre enn at barna er mye mer hos mor fordi de ikke liker fars nye partner. Alle er glade unntatt far.

Slik kan det gå når den nye ikke bor i egen bolig. 

Anonymkode: b4005...9b4

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke verre enn at barna er mye mer hos mor fordi de ikke liker fars nye partner. Alle er glade unntatt far.

Slik kan det gå når den nye ikke bor i egen bolig. 

Anonymkode: b4005...9b4

Ja, men de kan da vel være hos moren sin så mye de vil. Det kan gå slik ja, men dette er kun ett enkelt tilfelle. Hos mange andre går det overraskende greit. Men vil si at far har en jobb å gjøre her, og en ting er å ikke tvinge kjæresten sin på barna. Dersom man tar tiden til hjelp, så går det som oftest veldig greit. Feilen mange gjør er å flytte sammen etter noen uker, og forvente at barna skal like/godta det. Det er jo dømt til å mislykkes.

Anonymkode: 9b4fb...09a

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke verre enn at barna er mye mer hos mor fordi de ikke liker fars nye partner. Alle er glade unntatt far.

Slik kan det gå når den nye ikke bor i egen bolig. 

Anonymkode: b4005...9b4

Av svarene dine er det ikke vanskelig å lese seg til hva du har opplevd.. Du virker utrolig bitter! Og la meg spørre deg; hva om mor får ny samboer? 

Anonymkode: d11d9...581

[Raven Emerald]

Ryddet for spekulasjoner.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Av svarene dine er det ikke vanskelig å lese seg til hva du har opplevd.. Du virker utrolig bitter! Og la meg spørre deg; hva om mor får ny samboer? 

Anonymkode: d11d9...581

Mener å ha svart på slike spørsmål tidligere 🙂

Hvis mor får en ny kjæreste, god forbid, så bor man i hver sin bolig. Det er for barnas beste 🙂

Anonymkode: b4005...9b4

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener å ha svart på slike spørsmål tidligere 🙂

Hvis mor får en ny kjæreste, god forbid, så bor man i hver sin bolig. Det er for barnas beste 🙂

Anonymkode: b4005...9b4

Så du tenker at det er barnas beste at mor og far ikke får seg en evig partner i hus; at barnas beste er å se at de har "småkjærester" som er "liv laga" for et barndomshjem? Evig alene? Hjelpes!? Jeg er selv født av to mennesker, en far og en mor; Jeg unner dem begge så UTROLIG mye mer enn som så! Gjett om jeg, som barnet ditt, hadde vært uenig.

Anonymkode: 0adc2...a27

[AnonymBruker]

Vi er en familien på fire, mannen min, hans datter og vårt felles barn. Heldigvis har vi alle et godt forhold til datteren hans sin mor og hun ringer meg stadig vekk om det skulle være noe og jeg ringer hun. Vi var veldig opptatt av at begge barna skulle behandles likt og har like regler for dem. Datteren hans er en god del eldre og defor er det naturlig at hun hjelper til mer enn vært felles barn. 

Når hun er her er jeg "mammaen", som i at jeg vasker klær, hjelper til med lekser, lager måltider og matpakker, kjører hun rundt, osv osv. Jeg er hjemmeværende og mannen min jobber fulltid så det er helt naturlig for oss at det er sånn. 

Jeg har vært en del av livet hennes siden hun var 2 år og tror det gjør det veldig enkelt for oss alle. Hun behandler meg som hun behandler moren sin. Vi kan være uenige og ha diskusjoner og hun kan bli sur fordi jeg ber henne gjøre noe, men gjør det likevel. 

Anonymkode: d7a20...780

[AnonymBruker]

Jeg er steforelder til to barn 50/50, og er selv mamma til et barn. Mitt barn bor hos oss hele tiden utenom annenhver helg.

Samboeren min sine barn er 9 og 12 år. 9 åringene er begge jenter og i samme alder, og det byr på endel utfordringer. De kniver endel til tider, men leker også fint sammen i perioder.

Vi (jeg og mitt barn) flyttet inn til samboer og hans barn for snart 2år siden. Til ny kommune, så jeg skiftet jobb og mitt barn skole, hun går på samme skole som hans barn. Ikke i samme klasse som hans 9åring. 

Jeg bistår egentlig det meste med barna, noe som blir naturlig når vi bor sammen. Men 9åringen hans har nok vanskeligheter med å godta meg helt. Hun er mye sint og frustrert, frekk og dette spesielt mot meg. Jeg prøver å være så forståelsesfull som mulig, og jeg blir skuffet og lei meg når ting jeg gjør for henne blir bare ræva. Samboeren min og vi har pratet mye med henne og om henne sammen. Vi går også på veiledning til familievernkontoret. 

Nå vil hun bo mer hos moren sin og dette gjør meg veldig lei meg. For jeg føler at jeg er den store stygge ulven.

Da jeg valgte pappaen hennes så valgte jeg jo barna hans også....

Anonymkode: 221d5...c3f

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du tenker at det er barnas beste at mor og far ikke får seg en evig partner i hus; at barnas beste er å se at de har "småkjærester" som er "liv laga" for et barndomshjem? Evig alene? Hjelpes!? Jeg er selv født av to mennesker, en far og en mor; Jeg unner dem begge så UTROLIG mye mer enn som så! Gjett om jeg, som barnet ditt, hadde vært uenig.

Anonymkode: 0adc2...a27

Jeg hadde iallefall vært fullstendig knust som voksen om jeg fant ut at jeg var årsaken til at mor og far ble gamle alene.

Anonymkode: ce781...1a3

[Humlemora]

Så lenge det er voksne og barn som bor/er i en husstand, er det vel opplagt at de voksne må gi den omsorgen barna trenger? Dette er vel ikke noe å diskutere? Uavhengig om det er bonusmor/stemor/mor/Fostermor/barnehagetante/lærer/younameit..