Er dette virkelig en så forferdelig "straff"?

[AnonymBruker]

Syns ikke det er streng straff. Lite relevant mulig ? Hva med gammeldags husarrest ? Det har jo med det hun gjør utenfor huset å gjøre som er en plage. Men enig med de andre som sier du tar det neste gang, etter at du sier fra denne gang at det må bli konsekvenser neste gang.

Anonymkode: b8215...ef0

[NumberSix]

Her var det mye "stakkars tenåring som mister luksusartikler, dette må du finne deg i, hun er jo bare glemsk"-dulling. Her har jo du som mor først snakket med din datter mange ganger, og det er tydelig at dette ikke hjelper. Derfor er det helt på sin plass at dette nå får konsekvenser. Hun fortsetter jo å "glemme" å si fra etc. nettopp fordi dette aldri får noen konsekvenser! 

Slutt å dulle med disse tenåringene, en trettenåring er faktisk i stand til å forstå at man skal holde avtaler, og at brudd på disse vil få konsekvenser. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen

Kommer med litt svar og en oppdatering.

Først og fremst, nei, jeg er IKKE en hysterisk mamma, selv om noen sikkert tror det utifra denne tråden. Om noe så er jeg nok heller en av de som er for lite hysterisk. Grunnen til at jeg ble så engstelig i dette tilfellet var fordi informasjonen jeg satt inne med var at hun skulle være ute av huset til venninnen rundt 16:00 tiden, og at neste buss hjem (det tar ca 45 minutt med buss hjem til oss) ikke gikk før om flere timer. Jeg ba henne da som sagt om å ringe sin mormor og spørre om hun kunne dra til henne for å vente på bussen (men mormor bor også sånn at hun måtte ta en annen buss for å komme seg dit). På dette tidspunktet, når jeg trodde hun var på vei å bli sendt ut av huset fra venninnen, lovde hun å ringe mormor for så å gi meg beskjed om at hun faktisk hadde snakket med henne og var på vei dit. Og så hørte jeg ingenting mer. Det var bekmørkt ute, hun hadde ikke refleksvest, og hun hadde da IKKE ringt sin mormor, som hun hadde lovet. Det gikk nærmere en time før jeg fikk tak i henne igjen, og det var kun fordi jeg fikk tak i nummeret til venninnen hennes.
Så ja, i denne situasjonen var jeg engstelig, og muligens det noen vil kalle hysterisk, men til vanlig er det absolutt ikke sånn.

Det er heller ikke noe masing til vanlig, vi har faktisk et veldig godt forhold hvor vi finner på mye sammen (ofte fordi hun vil) og vi prater mye om ting.

Uansett. Hun kom hjem og fikk straffen sin. Det ble såklart ikke særlig godt tatt imot, og endte med gråting og suring før hun gikk på rommet sitt. Jeg lot det gå ca. en times tid før jeg gikk inn og snakket med henne. Jeg begynte enkelt med å spør om hun ville ha taco, og hun sa ja. Så spurte jeg om hun ville spise med oss og fikk til svar "jeg vet ikke". Jeg begynte da å småflire litt og sa "vet du ikke?" (dette er sånn vi er sammen, jeg lo IKKE av henne). Hun begynte også å le, så jeg satte meg på sengen hennes og sa at jeg ikke likte at vi kranglet og om vi kunne snakke om det. Det gjorde vi, jeg forklarte hvorfor jeg ble sint/engstelig og fikk henne til å se det fra min situasjon. Jeg forklarte også at jeg følte at jeg hadde hatt den samtalen med henne så mange ganger at jeg nå tenkte at om hun fikk en straff som "svir" litt så kanskje hun husket bedre i fremtiden.
Det hele endte med at hun var enig i at det var en ok straff, og hun skjønte hvorfor det ble slik denne gangen. Vi ga hverandre en klem og sa vi var glade i hverandre, spiste taco sammen hele familien og så en serie sammen som vi alle følger med på. Men straffen forblir til ut mandag, ingen mobil, nettbrett eller pc.

Så det endte godt denne gangen i hvertfall  Straffen har ikke ført til noen avstand mellom oss, og forhåpentligvis husker hun å holde avtaler og gi beskjed som lovet fremover

Anonymkode: f8c0b...c67

[absinthia]

Når mine barn har prøvd seg med slikt, gjentatte ganger, så har jeg innskrenket friheten jeg gir dem til å farte rundt for noen dager fremover. Har ikke brukt husarrest, men at jeg ikke har latt de få mulighet til å "glemme" busser eller andre transportmidler,fordi de rett og slett ikke har fått dra dit noe slik trengtes de neste dagene/uka., før de har vist at de kunne overholde andre avtaler om innetid eller regler vi har.

Jeg har derimot vært ganske raus om de ringte hjem og spurte om vi kunne gjøre en ny avtale, før de hadde brutt den opprinnelige avtalen.

Det har igrunn fungert helt greit. Litt strekking av grenser må man nesten regne med, men for å strekke grenser, så må man jo ha fått noe å strekke på.

 

[AnonymBruker]

Så bra at dere fant ut av dette sammen. Jeg er tilhenger av å gi en advarsel og så utføre "straffen" neste gang pronto.

ifølge mange av kommentarene du fikk så driver mange foreldre altfor mye med dilling av ungdommene sine! Tenåringer trenger faste grenser og konsekvenser ved brudd. Hvis de vil ha frihet, så må de også vise den verdig. Har selv flere ungdommer i hus, og med faste regler så er de blitt flott ungdom. Godt likt av venner og ikke minst skolen og gjort hva som forventes av dem der. Vet om mange unge som har slakke grenser hjemme og disse er de som er mest på fester, unngår lekselesing og skulker skolen ofte..er dette målet? Nei, synes jeg.

Anonymkode: 3fbd8...226

[AnonymBruker]

Bra dere løste det så fint. 

Akkurat det at du fikk henne til å se din side av saken, er hovedpoenget. Hun skal ikke ringe hjem bare fordi det reven regel, men fordi hun har et ansvar for seg selv og fordi hun skal vise hensyn overfor deg. Ang ansvar; hvis hun er sånn alltid, hva om det en gang skjer noe galt? Dere vil vente mange timer med å kontakte politiet, og tape tid. Og angående hensyn: I steden for at du kunne slappe av og gjør annet, ble ettermiddagen ødelagt. Det er egoistisk av 13-åringen. Du har også et liv og egne følelser, og det er det mange barn som ikke forstår, de tenker at ens eneste eksistens er som mor, men de kan jo inteoduseres for tanken på at du også har et liv når de er 13 og har bedre ting å ta deg til enn å bruke timesvis på å lokalisere henne fordi hun glemmer. Konsekvens er helt på sin plass, helst relevant som innskrenket sosialt liv i form av husarrest eller ingen Snapchat og slikt.

Anonymkode: 361ba...36a

[Hactar]

Ser det løste seg fint og dere hadde en god samtale om det. Jeg ville likevel laget en plan for en eventuell neste gang, og infomert henne om hva konsekvensen da ville bli. Da ville jeg valgt en straff med logisk sammenheng med forseelsen: Hyppigere kontakt ved neste utflukt, begrensning på utetid eller noe slikt. Synes ikke straffen du ga var for streng, bare litt på siden av hva du ønsker hun skal lære seg.

[minister-mio]

Det er jo ingen logikk i at å ta bort nettbrett vil få henne til å huske å si ifra hvor hun er. Og du virker ekstremt kontrollerende som må vite hvor hun er til en hver tid.

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en 13 år gammel datter som har en tendens til å "glemme" å gi beskjed om ting når hun er hos venner osv. F.eks som å si ifra at de drar et annet sted osv osv.
I dag var hun hos en venninne som bor et stykke unna, og siden bilen vår er på verksted måtte hun ta buss dit. Jeg fikk vite at hun bare kunne være der til klokken 16:00, fordi familien skulle i et selskap, og de eneste bussene som gikk hjem gikk klokken 16:25 og 19:36. Vi avtalte da såklart at hun skulle ta 16:25 bussen hjem. Da klokken var halv fem sendte jeg en sms hvor jeg spurte om hun var komt seg på bussen, men til svar fikk jeg "nei, jeg glemte det". Jeg ringte henne og spurte hvor hun var, og hun sa at hun fremdeles var ho venninnen, og at hun ikke viste når hun måtte dra (siden de tydeligvis ikke hadde reist enda). Hennes mormor bor ganske nærme, så jeg ga beskjed om å ringe henne og spør om hun kunne vente hos henne til neste buss kom, siden det var ganske lenge til. Hun fikk så beskjed om å ringe meg etter hun hadde snakket med henne. Det gikk litt tid uten at jeg hørte noe, så jeg prøvde å ringe henne igjen uten å få noe svar. Jeg ringte flere ganger uten noe svar, og da jeg ringte til min mor fikk jeg vite at hun ikke hadde ringt henne for å avtale noe.
Nesten en time gikk uten at jeg fikk tak i datteren min, men til slutt klarte jeg å finne nummeret til venninnen hennes og fikk snakket med henne. På dette tidspunktet hadde jeg fått tid til å bli ganske engstelig, for jeg viste jo ikke om hun hadde gått fra huset, siden hun egentlig ikke skulle få være der lenger enn til klokken 16:00, og hun hadde tross alt lovet å ringe mormor å gi beskjed med en gang. Når jeg endelig fikk tak i henne og spurt hva som skjedde fikk jeg som svar, atter en gang at hun hadde glemt det. Venninnen hun var hos skulle tydeligvis ikke dra noe sted likevell, så hun kunne få være der lenger, så hun hadde bare lagt fra seg telefonen og gått på et annet rom.

Jeg er faktisk temmelig sur. Mest fordi jeg har hatt samtalen om hvor viktig det er å gi beskjed og holde det man lover når man lager avtaler MANGE ganger, og likevell "glemmer" hun det.
Hun har tidligere ikke fått noen form for straff pga. dette, men nå føler jeg at grensen er nådd og at hun må få se at det faktisk er konsekvenser av å ikke følge regler man har fått. Hun er tross alt bare 13 år, og til vanlig er vi veldig greie foreldre hvor vi ikke har så strenge regler. Det at hun oppdaterer på hvor hun er og holder avtaler er en av de få tingene jeg "forlanger" av henne.

Jeg sa til min samboer at jeg følte en passende straff var å ta fra henne pc, nettbrett og telefon til mandag. Jeg føler selv at dette egentlig er en mild straff, men da sa han at han syntes synd på henne, og at da kom det til å bli en kjip helg for alle. Jeg mener at hun må se at det blir konsekvenser av handlingene hennes og at vi heller da får tåle en "kjip helg". I samme sekundet ringer min mor for å få en oppdatering, og når jeg da forteller hva som skjedde og sier hva jeg synes er en passende straff så sier hun "men ikke gi henne en sånn straff at du skaper avstand og slikt fra henne. Det er bedre å bare si at du blir engstelig for henne når du ikke får tak i henne". 

Er jeg virkelig SÅ slem? Selv føler jeg jo ikke at dette er noen særlig stor straff, det er jo bare snakk om å være uten elektronikk i kveld og i morgen, men utifra det min mor og samboer sier så virker det som at jeg er kjempestreng.
Hva mener dere?

PS: Jeg vet at jeg kanskje virker litt hysterisk når jeg skriver, men jeg har litt adrenalin i kroppen enda, fra å være engstelig og så sint
Det skal også nevnes at dette blir aller første gang hun faktisk får en slik form for straff, tidligere har det kun vært samtaler hvor jeg forklart hvorfor jeg har blitt sint og at sånn og slik ikke er greit.

Anonymkode: f8c0b...c67

Her er det en balansegang mellom ditt kontrollbehov og hennes selvstendighetsbehov. 

Jeg tror ikke hun glemmer, jeg tror hun tester og prøver å ta litt avstand fra en kontrollerende mamma. Hun er 13 og i ferd med å skulle stå på egne ben. Er hun ditt eldste barn? Hvordan er eventuelt eldre søsken, glemmer også de? 

Når hun er "opptatt" med venninner så blir hun og påvirket av venninnene. De kan si til henne eller gi uttrykk for at din mor kan vente, eller din mor maser hele tiden, bare ikke bry deg, har du tenkt på det? 

Nei, jeg synes ikke du skal ta fra henne muligheten til å kommunisere med omverdenen. Nett og telefon er en viktig del av unges liv. Tar du fra en på 13 år denne muligheten kan hun få kommentarer fra venninner på mandag, det ødelegger mer enn du bare forhold til venninner det går og på forhomdet til deg, for du er den urimelige og årsaken til at venninnene kommenterer eller erter henne. 

Hvordan var du selv, da du var 13 år? Da hadde du vel ikke telefonkontakt med din mor når du var på venninnebesøk? Det er noe med å prøve å se hvilken "tøyler" en selv hadde og hvilke en gir egne barn, selv om verden ser annerledes ut i dag enn da du var 13. år. 

 

Anonymkode: 7aeb3...a0b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at dere fant ut av dette sammen. Jeg er tilhenger av å gi en advarsel og så utføre "straffen" neste gang pronto.

ifølge mange av kommentarene du fikk så driver mange foreldre altfor mye med dilling av ungdommene sine! Tenåringer trenger faste grenser og konsekvenser ved brudd. Hvis de vil ha frihet, så må de også vise den verdig. Har selv flere ungdommer i hus, og med faste regler så er de blitt flott ungdom. Godt likt av venner og ikke minst skolen og gjort hva som forventes av dem der. Vet om mange unge som har slakke grenser hjemme og disse er de som er mest på fester, unngår lekselesing og skulker skolen ofte..er dette målet? Nei, synes jeg.

Anonymkode: 3fbd8...226

Jeg tror de fleste som svarer i denne tråden - ikke alle - er nærmere ungdom selv enn å ha ungdommer selv...Jeg tror de fleste brukerne her inne er såvidt i midten av 20-åra. 

Anonymkode: 10def...8b3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, mini-mio skrev:

Det er jo ingen logikk i at å ta bort nettbrett vil få henne til å huske å si ifra hvor hun er. Og du virker ekstremt kontrollerende som må vite hvor hun er til en hver tid.

Tror du må lese tråden. Her var det et barn som hadde gjort avtale med moren, og ikke holdt disse avtalene. Da er det lov å bli redd. Barn i dag har ofte mobiltelefon, og foreldrene kan fort få beskjed om det skjer forandringer. Handler ikke om å være kontrollerende, men det handler om å vite når man skal være bekymret for om det har hendt noe eller ikke. Hvis man har et barn som ikke holde avtaler så vet man jo aldri om grunne til de ikke kommer hjem er fordi det har skjedd noe eller om de har "glemt" å si i fra. Hvis man er litt strengt med gode rammer vil barnet ikke "glemme" å si i fra. Da slipper man masse bekymring, og barnet får en mye bedre frihet, og lærer om å ta ansvar for avtaler man har gjort. 

Anonymkode: 843a1...e3c

[minister-mio]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du må lese tråden. Her var det et barn som hadde gjort avtale med moren, og ikke holdt disse avtalene. Da er det lov å bli redd. Barn i dag har ofte mobiltelefon, og foreldrene kan fort få beskjed om det skjer forandringer. Handler ikke om å være kontrollerende, men det handler om å vite når man skal være bekymret for om det har hendt noe eller ikke. Hvis man har et barn som ikke holde avtaler så vet man jo aldri om grunne til de ikke kommer hjem er fordi det har skjedd noe eller om de har "glemt" å si i fra. Hvis man er litt strengt med gode rammer vil barnet ikke "glemme" å si i fra. Da slipper man masse bekymring, og barnet får en mye bedre frihet, og lærer om å ta ansvar for avtaler man har gjort. 

Anonymkode: 843a1...e3c

Jeg har lest tråden

[AnonymBruker]

Så hysterisk og kontrollerende som du virker hadde jeg også lagt vekk mobiltelefonen om jeg var datteren din. Hva trodde du hadde skjedd med henne klokken fire om ettermiddagen? Jeg skjønner ikke hvorfor du blandet deg i hvilken buss hun skulle ta. Hadde hun ikke rukket bussen kunne hun lest, hørt på musikk eller gått hjem til noen andre mens hun ventet. Hun er tretten år, du må gi slipp! La henne få klare seg selv. 

Anonymkode: 4f49d...7d7

[AnonymBruker]

23 timer siden, Maleficenta skrev:

Hva skags straff fikk du av din mor når du var på datteren din sin alder? Tipper verre enn dette. Nei syns ikke dette var noen urimelig straff

Jeg fikk ikke straffer av min mor. Jeg respekterte min mor så mye, at hvis hun snakket til meg om noen regler jeg hadde brutt, s satt jeg med bøyd hode og kjempedårlig samvittighet. 

Det er der det feiler, når det ikke hjelper med samtaler. Straff vil jo da bare skape enda større avstand. En trassig tenåring er ikke til å spøke med, og trassen fremprovoserer man ved å straffe. Det er så mye bedre hvis man heller sørger for gjensidig respekt. At datteren ikke lytter etter flere samtaler viser bare at dette har ikke mor gjort rett i tidligere år, og hvorfor tror da mor at brannslukking i tenårene vil bli mer vellykket? 

Anonymkode: 99d0a...90d

[AnonymBruker]

Ja, alle vet jo at klokken fire på ettermiddagen kan det ikke skje noe som helst. Spiller vel ikke noen rolle hvilken tid på døgnet det er. Det er ikke vanskelig, og heller ikke kontrollerende å be datteren holde avtaler, eller si fra hvis man ikke kan holde de. Det er helt normalt som voksen å holde avtaler, kan man ikke holde de så sier man i fra. Hvorfor skal man ikke lære barn dette? I den fasen datteren er nå skal mor gi frihet, men barn må også lære at det kan komme konsekvenser hvis man ikke holder avtaler. 

Jeg er drittlei av voksne mennesker som ikke holder avtaler, og er heller ikke flinke til å si i fra hvis de blir forsinket. Det er respektløst, og du skal ha en veldig god grunn for å ikke si i fra.Tydeligvis er foreldrene til noen av disse slurvete menneskene her i tråden å kommenterer. 

Foreldre kjenner sine barn best å vil etter hvert lære seg hva som skal til for at barn lytter til sine beskjeder og regler. Noen barn trenger "straff" og kjenne på konsekvenser, mens andre trenger ikke det. Trådstarter begynte med noe nytt og ble usikker, og søkte råd. Ser ut som hun kjente sitt barn, og at dette her gikk helt fint. 

 

Anonymkode: 843a1...e3c

[AnonymBruker]

Jeg tror vi nordmenn er alt for redde når det kommer til å straffe våre barn for uakseptable handlinger. Vi har blitt oppflasket av diverse " eksperter" i at vi hele tiden skal snakke og forklare våre barn i all evighet, uten å straffe. Resultatet er jo at vi får barn som gjerne er bortskjemte og når de møter den harde verden som tidlig voksne hvor de må forholde seg til sjefer, kollegaer etc og tror de skal være like godsnakkende og milde som foreldrene så får de et realt sjokk! Mesteparten av sin tid skal de leve som voksne, så hvorfor ikke forberede dem på dette og gi dem straff for uakseptable handlinger, særlig når prat ikke har ført til noen bedring,barn er stort sett ikke skjøre planter som faller bare man blåser litt på dem,så hvorfor behandler mange av oss voksne som de er skjøre planter? Masse kjærlighet, mye motstand og en god dose med kjedsomhet;)  tror jeg skaper de sunneste barna, og dermed de sunneste,mest livskraftige voksne.

Anonymkode: df67e...db2

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg ser det er flere her som har konkludert med at jeg er kontrollerende og hysterisk. Det er nesten komisk å lese det, for lenger fra sannheten er det nesten ikke mulig å komme. Av alle venninnene i vennegjengen hennes er det hun som har den mest "slacke" moren. Hun, og mange av venninnene hennes, har selv sagt at jeg er mye mindre streng enn andre foreldre.
Hun har mye frihet, får dra dit hun vil etter skolen, reise på besøk dit hun vil, reise inn til byen for å dra på shopping osv. Det eneste jeg faktisk forlanger da er at jeg skal vite hvor hun er, både for å planlegge min egen dag, men også fordi jeg vil vite at hun er i relativt trygge omgivelser. Det er ikke slik at jeg stadig ringer og maser, jeg sender somregel bare en sms og spør når hun kommer hjem f.eks. I mitt andre innlegg, som er lenger oppe på denne siden, forklarte jeg hvorfor jeg akkurat i denne situasjonen ble engstelig, og når barnet ditt på 13 år går ute i et mørkt område (jeg trodde som sagt hun var ute på grunn av informasjonen hun hadde gitt meg) i et område hvor hverken jeg eller hun er særlig godt kjent, og det ikke bor noen andre kjente i området så synes ikke jeg det er hysterisk å bli engstelig når jeg ikke hører noe fra henne på ca en time, etter at hun hadde lovet å gi lyd fra seg innen kort tid.

Jeg vil legge til at vi er tilflyttet til Askøy/Bergen fra en bitteliten kommune langt nord og ikke er helt vandt med "bylivet".

Da jeg var på hennes alder opplevde jeg aldri noen konsekvenser av å "glemme" å si ifra hvor jeg var og slike ting (i tillegg løy jeg om hvor jeg var, og endte opp som alt for ung mor). Jeg er helt enig i at 13-åringer skal få ha frihet og vet selv utmerket godt hvordan det er å være i denne alderen, men å be de holde avtaler og gi beskjed om hvor de er kan da ikke falle under å "kontrollere" de. Selv om de er 13 år er de fortsatt bare barn, og vi som foreldre har fremdeles ansvar for å sørge for at de er trygge når de ikke er hjemme.

Anonymkode: f8c0b...c67

[Gjest The Lost Dreamer]

Først og fremst vil jeg si at besteforeldre aldri er for at et barn skal få noen som helst type straff. Sånn er mine i alle fall, de er alltid slik at de mener mine foreldre er for strenge. 

Men til saken; Jeg mener du ikke er for streng mot henne. Ikke ta fra henne mobil, da dette er ganske nødvendig i grunn, men ta fra henne annet som Ipad og pc. Hun tar på ingen måte skade av det, og det blir heller ikke noe avstand mellom dere. Det eneste som skjer er at hun lærer seg at til neste gang skal hun holde avtalene sine. 

Jeg er av den mening av at hvis barn gjør noe og det liksom er et engangs tilfelle, kan man bare la det gå ved å gi dem en ''advarsel'' og liksom snakke med dem, men om ting gjentar seg gang på gang på gang er det ikke greit, og da er det greit å gi en slags ''straff''. 

Blir litt oppgitt når noen folk mener at barn ikke bør få straff for noen ting. Herregud barn må jo lære hva som er rett og galt når de gjentar de samme gale tingene om og om igjen. De tar faktisk på ingen måte skade av å få en liten ''straff'', men lærer heller av det. 

Husker forresten godt da jeg selv var 13 år. Trodde jeg var så voksen, men egentlig var jeg bare et barn, og nå ler både venner og jeg av oppførselen våres når vi var på den alderen og ser 13 åringer rundt omkring nå. 

Endret 7. februar 2016 av The Lost Dreamer

[Sheherasade]

Denne.

http://www.huffingtonpost.com/emma-jenner/modern-day-parenting-in-c_b_5552527.html

[AnonymBruker]

Vi har seks barn og jeg har ingen tro på straff og konsekvenser. Vi bruker mye tid på samtaler, positive tilbakemeldinger og ansvarliggjøring. 

Hvis man skal gå rundt å straffe hele tiden så kommer man fort inn i en ond sirkel. Og å ta fra barna muligheten til å være sosiale med venner via tlf, nettbrett o.l er urimelig.

Er dere voksne flinke til å gi beskjed hvis dere er forsinket, eller er det ok fordi dere er voksne? Barn lærer mer av hva vi voksne gjør enn hva vi sier. 

 

Anonymkode: aadb2...0d3